Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Mister "virkeligheten"

[FFlower]

Da jeg var yngre opplevde jeg dette mye hyppigere enn nå, men jeg lurer på hva er greia?

Det hender jeg får den følelsen av at "jeg gjør ikke dette nå", "dette skjer ikke nå" og jeg blir helt rar inni meg og får en intens følelse av at hvor jeg er, det jeg gjør, der og da ikke stemmer, altså om jeg går til skolen kan jeg plutselig få følelsen av at "jeg går egentlig ikke til skolen nå" og omgivelsene blir liksom litt dust og jeg føler meg ikke helt tilstedeværende.

Noen fler som opplever dette, eller kan fortelle meg hva det kan være? Det oppstår bare i noen sekunder, typ 5-10 sekunder.

[nergalrofocale]

det kan hende du ''vandrer'' mellom verdener psykisk til tider..?
har selv hatt endel av dette når jeg var yngre og kunne til tider være veldig forvirrende =)

[Asbjørn]

Mange mener at vi lever i parallelle verdener, at vi faktisk er tilstede i flere slike verdener samtidig.
Men at vi samtidig har forskjellige ting å gjøre på, - vi lever altså ikke identisk i disse forskjellige verdnene...

Det som kansje kan skje, er at bevisstheten ( ånden ) på en måte er flere steder samtidig, og man får situasjoner som er forskjellige , men samtidige... dette kan virke som en "feil" i dimensjonsbarrierene, eller at man kansje har en egen evne til å se over dimensjonsgapene ...

Vitenskapen er heller ikke enig i antall dimensjoner, noen snakker om 7, noen 9, noen 11, noen 21, osv...

Søk på google ; for mer info....
http://www.google.no/search?hl=en&q=multiple+dimensions
prøv gjerne andre søkeord, også på norsk...

A

[FFlower]

Tusen takk for svar!

[Slettet_The Wolf]

Jeg føler det også slik, ganske ofte. Det er akkurat som at "det ikke skjer" eller at jeg ikke er tilstede. Ting føles ikke virkelig. Når jeg opplever dette, kan jeg ha litt problemer med å holde konsentrasjonen i "virkeligheten".

Det virkelighetene, kan på en måte føles som en drøm.. Vanskelig å forklare

[Arven]

Jeg skjønner hva du mener for jge har det også sånn. Ikke så ofte nå som det var før, men jeg faller ut innimellom. Takker også for svar for jeg har stusset på hva dette kan være

[Moonstone]

Klare, filosofiske øyeblikk hvor alt virker absurd og at man tenker "Hvordan kan jeg være? Hva er her og hva er der? Hvordan kan NOE finnes? Finnes jeg,er dette ekte?"
Jeg får en del slike opplevelser, og da virker alt fremmed og absurd. Det skjer kanskje fra 10 sekunder til 1-2 minutter,også går det over.
Akuratt som små "huller" i dagsbevisstheten, hvor man får en slags annen bevissthet av klarhet.

[Moondancer]

Herlig å høre at dette er normalt (for freaks like us i hvertfall )

[Asbjørn]

Jeg har en sjelden gang situasjoner hvor jeg oppdager at bakgrunnen plutselig "feiler" . . .
Ikke hele , men en liten bit av bakgrunnen blir på en måte gjennomsiktig, - jeg ser på en måte noe annet akkurat der...
Kantene er ikke firkantet og rette slik som i bildet, - men mer bølgete på en måte...
Idet jeg da ser på det, - så er alt normalt igjen...


Jeg har hørt at dette KAN være en synsforstyrrelse, men dette skjer en sjelden gang, kansje en gang i året ?
Har opplevet det inne også, - med det varer bare i brøkdelen av et sekund...
- og egentlig ikke nok tid til å legge merke til hva som er i det feltet som endrer seg...

Hvis det ikke er en synsforstyrrelse, kan det være glimt inn i en annen dimensjon, det kan være at lyspartiklene ikke blir "målt og derfor går over til bølgeform" ( kvanteteori ), eller kansje jeg ser inn i en annen tidsalder ?

Hva som skjer, vet jeg ikke, - og straks jeg blir obs på forstyrrelsen, er den borte....

A

[Moondancer]

Mulig det er en synsforstyrrelse like mye som du faktisk ser inn i en annen dimensjon.

Likesom psykose er det samme som at du faktisk ser ånder og hører stemmer.

Skjønner?

[Prismia]

Jeg har det sånn i blant men litt annerledes. Jeg føler at jeg er ikke meg lenger, jeg står liksom plutselig ved siden av meg selv og ser på hva jeg gjør. Og den personen jeg ser på er ikke meg men en fremmed, men det er jo meg! Jeg blir alltid forvirret da, for hvem er jeg da? Dette varer bare i noen sekunder, men føles lenge.

[Moondancer]

I know! Den følelsen har jeg også ofte! Jeg er jo ikke meg, hvem var jeg før, det er HVERTFALL ikke meg.... Føler meg fremmed i meg selv liksom...

[Vilma]

Jeg har og opplevd dette endel ganger. Hadde helt glemt det faktisk, er mange år siden sist. Merkelig følelse. Husker en gang, jeg gikk tur med noen venner, og plutselig ble alt så fjernt, som om jeg var langt borte, hørte de snakke, og var jo til stede og, men ja... akkurat slik du beskriver i det første innlegget. Surrealistisk rett og slett

Så spennende det du opplever, Asbjørn! Spennende dette med flere dimensjoner. Tv serien "fringe" tar jo for seg dette med flere universer, og de får det jo til å høres ganske troverdig ut og

[ludoburgero]

Fint å lese noe man kjenner seg selv igjen i...

Jeg tror vi snakker om samme type opplevelse, men noen ganger føles det mer slik for meg:
Et øyeblikk av spontan og intens oppmerksomhet på hvor jeg er, hva jeg gjør, og hvem jeg er.

Det er som om jeg ser meg selv utenfra
Ikke helt ulikt en ut-av-kroppen-opplevelse.
Tankene mine blir forsterket... det er som om de overstyrer noe annet i meg...
kan det hende det er det vi kaller alertness på engelsk? Årvåkenhet..?

Eller kanskje en type bliss?

[Slettet_The Wolf]

En tanke slår meg, hvis jeg hadde gått til legen og fortalt om alt jeg opplever ville jeg blitt erklært gal.. Tror det gjelder flere enn meg