Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Selvmord = Helvete?

[Ankh]

Atmi: Har hørt dette bl.a hos gruppa som møtes på unique i drammen hver søndag klokken 1800.
Er ikke min personlige oppfattelse, men sier bare at jeg har hørt den vinklingen. Personlig så mener jeg at når menneskene nå engang har fått evnen til å vurdere/synse om eget liv er verdt å leve, uansett om det gjelder smerter, sykdom, lei av livet, motgang, mistrivsel, savn, sorg eller tusen andre årsaker så er det et valg folk tar.

En annen tanke er jo at man har fått et liv som i utgangspunktet burde vært vakkert og en utrolig fin gave, og så ender det for endel i ruiner og sorg. Tråkker personen som ender slik feil, eller jager samfunnet personen til et slikt valg?

[Arven]

Det er vel en blanding av årsaker som presser folk ut over kanten

[Nephandi]

Jeg tror også på at vi går inn i hvert liv med noen erfaringer vi skal gjøre og oppleve på godt og vondt. Ut i fra den tanken så er det vel ikke helt utenkelig at selvmordet kan være en slik erfaring. At det var meningen fra begynnelsen av at akkurat dette livet skulle ende slik ?

Well som jeg har sagt så tror jeg ikke på dette på skjebene og ideen om at det eneste som skjer er det som er meningen at skal skje, men jeg skal ikke presse mitt syn på andre så jeg har vel alerede sagt hva jeg synes om akkurat den saken lenger opp i tråden. Hvis man tror på en skjebene så er det nok en mulighet for at det er som du sier her ja.

Egentlig synes jeg hele diskusjonen om selvmord med denne vinklingen, som også er tatt opp før ved flere anledninger i forumet, er smakløs. Jeg er overhodet ikke for noen sensur, og jeg anser meg selv som veldig liberal og åpen, og mener at absolutt alt kan diskuteres - men jeg merker at jeg tenker at effekten av å sette enkelte vinklinger på totalt irrelevante sider ved en sak kan ødelegge årvåkenhet og fokus på mer viktige sider ved noe så alvorlig som dette tema.

Jeg ser ikke noe smakløst i å diskutere noe som helst som finnes i vår verden, og spørsmålet rundt selvmord er faktisk et som er viktig for mange Åndelige retninger så jeg ser ikke noe som helst galt i å diskutere det, jeg tror heller ikke at man blir mindre årvåken av å diskutere temaet, derimkot tror jeg at hvis man behandler det som et tabu at da kan man bli mindre årvåken.

I grunn synes jeg det eneste som er viktig å ta opp i forbindelse med spørsmål om selvmord, er hvordan vi kan forebygge dette og heller bidra til at ingen ønsker slike løsninger.
Ta vare på hverandre. Det blir slik jeg ser det forkastelig å tenke på eventuelle etterliv eller andre aspekter ved temaet. Hvorfor bryr man seg med slikt? Er det noen som planlegger?

Jeg har en diagnose med høy selvmordsprosent, det betyr at det faktisk er en ganske stor sjanse for at folk jeg kjenner med samme diagnose på et eller annet tidspungt vil velge den utveien, jeg synes faktisk at siden jeg ser verden med Åndelige øyne at det er interesant å diskutere hva selvmord gjør med etterlivet. Det er definitivt viktig å diskutere hvordan selvmord kan averges, men jeg ser ingenting galt i å diskutere det Åndelige rundt det og hvis du synes en slik debatt er så usmakelig, hvorfor poster du da på denne tråden?

Kanskje ikke blant noen, men jeg tror for eksempel at lettpåvirkelige (slik som barn og unge) kan ta skade av "ikke klare retningslinjer". Det er jo en grunn til at man for eksempel ikke skal bruke ironi når man snakker til små barn. Jeg tror også at mange av de som går med selvmordstanker selv er enten unge mennesker eller iallefall i en forvirret og frustrert tilstand.

Det er ingen grunn til å ikke bruke ironi til små barn så sant de faktisk forstår hva du snakker om. Jeg tror heller ikke at noen som går med selvmordstanker vil ta skade av å lese denne tråden, det er ingen her som sier ja selvmord er en flott ting, slapp av det er ingen grunn til å kalle inn moralpolitiet.

Blir litt av det samme for meg som å spekulere i om kanskje dataspill kan ha gjort Breivik til den han er. Noe irrelevant over det hele, som får altfor mye fokus. Blir feil, sånn jeg ser det.

Ja la oss begrave hodene våre godt ned i sanden. Nå tror ikke jeg at det er dataspill som gjorde Breivik til den han er, men skal man ikke kunne diskutere det, skal man løpe fra hvert eneste vanskelige tema fordi å snakke om noe som er mørkt og tragisk er usmakelig, nei sier jeg, det mer ting snakkes om det mer finner man ut av og det mer man vet om et tragisk felt desto bedere kan man hindre at det skjer eller hjelpe de i en vanekelig situasjon, det eneste som er groteskt det er om et tema blir tiet ihjel.

[Arven]

Jeg er enig i at det viktig å kunne snakke om alt ! Mangel på åpenhet og kommunikasjoner den største trusselen for finnes.

[ludoburgero]

Jeg har en diagnose med høy selvmordsprosent, det betyr at det faktisk er en ganske stor sjanse for at folk jeg kjenner med samme diagnose på et eller annet tidspungt vil velge den utveien, jeg synes faktisk at siden jeg ser verden med Åndelige øyne at det er interesant å diskutere hva selvmord gjør med etterlivet. Det er definitivt viktig å diskutere hvordan selvmord kan averges, men jeg ser ingenting galt i å diskutere det Åndelige rundt det og hvis du synes en slik debatt er så usmakelig, hvorfor poster du da på denne tråden?

Nei, Nephandi... nå putter du ord i munnen på meg igjen, som du har gjort noen ganger i tidligere diskusjoner. Eller så leser du ting som ikke er der.

For å korrigere: Jeg har IKKE sagt at debatten i seg selv er usmakelig i det hele tatt.
Det jeg sier er vinklingen. Temaet er viktig - JA. Det engasjerer også.

Hvor sentralt er "karma" i spørsmålet om selvmord i forhold til alt annet?

slapp av det er ingen grunn til å kalle inn moralpolitiet.

Akkurat nå som jeg skulle trykke på politiknappen...

Ja la oss begrave hodene våre godt ned i sanden. Nå tror ikke jeg at det er dataspill som gjorde Breivik til den han er, men skal man ikke kunne diskutere det, skal man løpe fra hvert eneste vanskelige tema fordi å snakke om noe som er mørkt og tragisk er usmakelig, nei sier jeg, det mer ting snakkes om det mer finner man ut av og det mer man vet om et tragisk felt desto bedere kan man hindre at det skjer eller hjelpe de i en vanekelig situasjon, det eneste som er groteskt det er om et tema blir tiet ihjel.

Nei, dette blir bare kverulering, slik jeg ser det.
Så hvis jeg for eksempel skal anmelde en film jeg ser på kino så bør folk ha forståelse for at jeg rapporterer om sidemannens briller og popcorntygging, kanskje litt om hostingen og harkingen til han på bakerste rad. Og hvis de synes det mangler vesentlig fokus på filmen, så er det "å løpe fra hver eneste filmanmeldelse"?

Ingen har snakket noe som helst om å løpe fra noe her.
Du kverulerer.

[Nephandi]

Nei, Nephandi... nå putter du ord i munnen på meg igjen, som du har gjort noen ganger i tidligere diskusjoner. Eller så leser du ting som ikke er der.

For å korrigere: Jeg har IKKE sagt at debatten i seg selv er usmakelig i det hele tatt.
Det jeg sier er vinklingen. Temaet er viktig - JA. Det engasjerer også.

Hvis jeg har misforstått deg så beklager jeg det.

Hvor sentralt er "karma" i spørsmålet om selvmord i forhold til alt annet?

Vel for meg personelig som ser det Åndelige som en ekstremnt viktig del av livet og verden generelt, faktisk ganske sentralt og jeg regner med at det er fler enn meg som tenker slik.

Akkurat nå som jeg skulle trykke på politiknappen...

Sen slik knapp kunne være kjekk å ha du.

Nei, dette blir bare kverulering, slik jeg ser det.
Så hvis jeg for eksempel skal anmelde en film jeg ser på kino så bør folk ha forståelse for at jeg rapporterer om sidemannens briller og popcorntygging, kanskje litt om hostingen og harkingen til han på bakerste rad. Og hvis de synes det mangler vesentlig fokus på filmen, så er det "å løpe fra hver eneste filmanmeldelse"?

Dette er bullshit, du sier at temaet rundt selvmord og etterliv er usmakelig og ikke bør snakkes om, jeg sier at å ha en slik holdning er å begrave hodet i sanden, det er ikke å kverulere det er å si det rett ut som det er.

Ingen har snakket noe som helst om å løpe fra noe her.
Du kverulerer.

Virkelig, jeg synes da så visselig at du sa at temaet var usmakelig og groteskt og dermed ikke burde snakkes om. Hver gang noen er uenige med deg så beskylder du folk for å kverrulere, kanskje du heller burde se litt på deg selv når det gjelder dette.

[Atmi]

Så hyggelig å oppleve at du virkelig viser en genuin interesse for mine 5 cents. Noen ganger hender det at folk på forum gjør alt de kan for å kverulere og vri på det andre har sagt.

Nei men så intereant da at du mener at dine egene poster egentlig før ignoreres, jeg er igrunn enig i den, jeg hadde bare ikke forventet den graden av selvinsikt fra deg.

Det er noe som forundrer meg når jeg ser måten du responderer på det jeg sier. På hvilket tidspunkt skadet jeg deg på noen måte, fornærmet deg eller behandlet deg nedlatende? For noe må jeg jo ha gjort ettersom du har dette tydelige behovet for å dunke meg.

Hvis du har et problem syns jeg kanskje du bør ta det et annet sted enn her i tråden. Ok?

[Atmi]

Atmi: Har hørt dette bl.a hos gruppa som møtes på unique i drammen hver søndag klokken 1800.
Er ikke min personlige oppfattelse, men sier bare at jeg har hørt den vinklingen. Personlig så mener jeg at når menneskene nå engang har fått evnen til å vurdere/synse om eget liv er verdt å leve, uansett om det gjelder smerter, sykdom, lei av livet, motgang, mistrivsel, savn, sorg eller tusen andre årsaker så er det et valg folk tar.

En annen tanke er jo at man har fått et liv som i utgangspunktet burde vært vakkert og en utrolig fin gave, og så ender det for endel i ruiner og sorg. Tråkker personen som ender slik feil, eller jager samfunnet personen til et slikt valg?

Ja si det Ankh - det er slike ting jeg nesten ikke bør tenke på for jeg får røde øyne og begynner å røyke ut ørene Personlig syns jeg det er alt for mye mobbing i samfunnet. Mener nå ikke akkura mobbing på skole og arbeidsplass slik vi vanligvis tenker - selv om det er akkurat like viktig.

Men det store problemet slik jeg ser det, er den lovlige mobbingen. Hvor en enkeltperson blir hengt ut i media, for hele landet, ja for hele verden - og forsvarsalen fra mobberne er "når de har valgt å ha en slik stilling, må de bare tåle kosekevnsene - de får godt betalt" - det gir meg nesten magesår av avmaktsfølelse. Jeg klarer ikke forstå hvordan det går ann å tro at noen mennesker, avhengig av yrke, har mindre rett til menneskelige følelser og reaksjone enn andre. Hvorfor skal noen måtte tåle det vi vet at vi ikke hadde tål selv. Betyr et at de som mobber føler seg mindre verd, ressurssvake eller annet?

Jeg tror at omliggende faktorer kan bli så håpløse at med mindre alt annet er på plass, så kan det føre folk ut i selvmord. Når det gjelder om det fører til negative ting i etterlivet eller annet - så har jeg ikke noen mening om det. Men det jeg merker meg, det er at svært mange som hevder å ha info om den andre siden, hevder at å ta selvmord ikke fører noe godt med seg - og ettersom jeg aldri har hatt slike opplevelser, og da heller ikke mottatt slik informasjon, så mener jeg at jeg ikke kan påta meg å påstå at de tar feil. For hva om de ikke gjør det? Livet er faktisk ikke rettferdig, og jeg syns ikke jeg kan hevde en sannhet basert på hva som er mest rettferdig. Hadde det vært slik, ja da hadde ikke Yssen hatt mulighet til å starte en så massiv hetsekampanje av sin leder for noe år siden.

Puh - blir så engasjert at jeg blir nesten sliten av å tenke på dette her ))

[Atmi]

Kanskje ikke blant noen, men jeg tror for eksempel at lettpåvirkelige (slik som barn og unge) kan ta skade av "ikke klare retningslinjer". Det er jo en grunn til at man for eksempel ikke skal bruke ironi når man snakker til små barn. Jeg tror også at mange av de som går med selvmordstanker selv er enten unge mennesker eller iallefall i en forvirret og frustrert tilstand.

Det er grunnen til jeg sier dette. Friske mennesker vil generelt ta skade av lite, uansett hvor ille det kan være å eksponeres for noe eller diskutere noe. Alle kan likevel være i en mer sårbar periode i livet sitt selv om de ellers også kan være friske. Så det er også en ting jeg tror kan tas med i betraktningen. Ikke noe forsøk på å kneble debatten, men oppriktig ment så er det også slik at jeg står fast ved at det er noe grotesk og forkastelig ved å spekulere i om selvmord kan ha noe med karma å gjøre eller om man kommer til Helvete eller ikke.

Blir litt av det samme for meg som å spekulere i om kanskje dataspill kan ha gjort Breivik til den han er. Noe irrelevant over det hele, som får altfor mye fokus. Blir feil, sånn jeg ser det.

Noen ganger blir jeg så forelsket i tankene dine at jeg har lyst å ha deg som kollega. Ut fra min mening og mine holdninger, har du en stor evne til å sette deg inn i menneskesinnets mange rariteter og er flink til å tenke to ting på en gang.

Selv om jeg ikke er helt enig i dette med Breivik. Jeg tror nok han hadde vært gal uansett, men jeg tror at dataspill og intense, marginale nettdebatter gjort store, kan ha stor påvirkning på noen mennesker, og dessverre være det som får begeret til å bikke over.

[Ankh]

Har familiemedlemmer som har tatt livet sitt og nære bekjente som har vært ganske så nær, og venner som har forsøkt men mer som et rop om hjelp. Møtte en dame for en tid siden som hadde opplevd at 13 av hennes venner hadde tatt livet sitt uavhengig av hverandre. Jeg mener at de som tror at man havner i helvete for å ta livet sitt ser det på en kristenreligiøs vinkling, dvs at man sviker gud og gaven man har fått fra gud som kalles livet. Ved å ta en så flott gave og ødelegge den, sviker man gud og kansekvensen er en snøfattig vinter fremover. Av de jeg kjente som har tatt livet sitt, og de andre jeg vet om, så har de fleste tatt livet sitt på grunn av en smertefull sykdom. Synes ikke man skal presse folk til å leve i et smertehelvete i åresvis, og skjønner meget godt de som velger den utveien. Andre har ulike diagnoser, bl.a bipolar 2, schizofreni osv og sliter med sitt knyttet til det.

Sett i et større bilde så er det jo et evig spørsmål hva som gjør livet verdt å leve. Hva er lykke. Hvem kan bestemme hvilket liv som er verdt å leve. Tidlig opp, vasse i snø til en times ståplass på et tog fyllt med svette folk, før man i halvsøvne sliter seg frem i snøføyka til en jobb man hater men som man allikevel må stå overtid til man stuper, og så er det hjem og stresse før man slukner foran TVen, klar for en ny dag. En av de beste bøkene som har beskrevet hva jeg mener, er denne: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st= ... cid=207248 Den setter ord på de tanker jeg har om dette temaet.

[Inzide]

Jeg mener vi mennesker har fått livet i gave, med restriksjoner. (oppgaver som man SKAL igjenom)
Hvis man selv avbryter livet, og oppgavene ikke er fullført, så vil du igjen tildelt et liknende liv, slik at oppgavene du mangler blir fullført..

Helvete: Var ikke det en søppelplass utenfor Betlehem, eller Jerusalem?


Happe....

Dette høres veldig religiøst ut for min del.. Iløpet av et menneskeliv, hvem har autoriteten til å si at noe mangler?

Jeg observerer hva du mener forsåvidt.. Hvor kommer restriksjonene fra? hvem sier at dette er ok regler?

Er det noen spesiell gud dette kommer fra?

[Asbjørn]

Jeg mener vi mennesker har fått livet i gave, med restriksjoner. (oppgaver som man SKAL igjenom)
Hvis man selv avbryter livet, og oppgavene ikke er fullført, så vil du igjen tildelt et liknende liv, slik at oppgavene du mangler blir fullført..

Helvete: Var ikke det en søppelplass utenfor Betlehem, eller Jerusalem?


Happe....

Dette høres veldig religiøst ut for min del.. Iløpet av et menneskeliv, hvem har autoriteten til å si at noe mangler?

Jeg observerer hva du mener forsåvidt.. Hvor kommer restriksjonene fra? hvem sier at dette er ok regler?

Er det noen spesiell gud dette kommer fra?

Personlig mener jeg at :
Det som er grunnlaget for denne tanken, er at din egen sjel er den som legger opp til disse erfaringene.

Man snakker om kropp , ånd og sjel...
Kroppen- den er jo grei, det er den fysiske kroppen du har.
Ånden - det er personligheten din, - det som gjør at akkurat DU er deg, og ingen andre...
- Ånden har bolig i kroppen, og styrer den.
Sjelen - som er overordnet ånden ( og derfor også kroppen ) er evig i vår forstand, og er den som ønsker forskjellige erfaringer. Ånden er en del av sjelen, - men sjelen er den overordnede her.

Det er sjelen som legger opp hvilke ting man skal lære i løpet av livet, og legger opp til noen spesielle ting man skal oppleve. Ånden gjennomfører dette, med kroppen som verktøy.
Om man gir opp ( ånden vil ikke mer ) så velger sjelen å sette samme oppgave inn i et nytt liv.

Dette kommer ikke fra noen spesiell gud, - heller en altværende energi som omhandler alt som er.
Det er den samme gud som alle trosretninger snakker om, men mennesker har laget egne tolkninger som tilpasses ens egen tro, og moral....

A

[Nephandi]

Det er noe som forundrer meg når jeg ser måten du responderer på det jeg sier. På hvilket tidspunkt skadet jeg deg på noen måte, fornærmet deg eller behandlet deg nedlatende? For noe må jeg jo ha gjort ettersom du har dette tydelige behovet for å dunke meg.

Hvis du har et problem syns jeg kanskje du bør ta det et annet sted enn her i tråden. Ok?

Jeg tror ikke jeg trenger å svare her, ja jeg gir svar på tiltale, men hvis du leser dine egene poster så ser du at det å spille uskyldig offer ikke helt fungerer, når du oppfører deg arrogant og nedlatende så behandles du på samme måte av meg, enkelt og greit.

Men det store problemet slik jeg ser det, er den lovlige mobbingen. Hvor en enkeltperson blir hengt ut i media, for hele landet, ja for hele verden - og forsvarsalen fra mobberne er "når de har valgt å ha en slik stilling, må de bare tåle kosekevnsene - de får godt betalt" - det gir meg nesten magesår av avmaktsfølelse. Jeg klarer ikke forstå hvordan det går ann å tro at noen mennesker, avhengig av yrke, har mindre rett til menneskelige følelser og reaksjone enn andre. Hvorfor skal noen måtte tåle det vi vet at vi ikke hadde tål selv. Betyr et at de som mobber føler seg mindre verd, ressurssvake eller annet?

Dette er jeg helt enig i, det er blitt kultur i å mobbe for eksempel politikere, ikke angripe deres politiske meninger, for det er greit nok, men deres person, som å gjøre narr av om en snakker med en talefeil, er kort, tykk eller hva det nå måtte være og dette mener jeg er ukultur og burde ikke godtas.

Jeg tror at omliggende faktorer kan bli så håpløse at med mindre alt annet er på plass, så kan det føre folk ut i selvmord. Når det gjelder om det fører til negative ting i etterlivet eller annet - så har jeg ikke noen mening om det. Men det jeg merker meg, det er at svært mange som hevder å ha info om den andre siden, hevder at å ta selvmord ikke fører noe godt med seg - og ettersom jeg aldri har hatt slike opplevelser, og da heller ikke mottatt slik informasjon, så mener jeg at jeg ikke kan påta meg å påstå at de tar feil. For hva om de ikke gjør det? Livet er faktisk ikke rettferdig, og jeg syns ikke jeg kan hevde en sannhet basert på hva som er mest rettferdig. Hadde det vært slik, ja da hadde ikke Yssen hatt mulighet til å starte en så massiv hetsekampanje av sin leder for noe år siden.

Det er veldig mange som hevder veldig mye, problemet er at de geier som oftest ikke å presentere noe hvorfor og hvordan, det er ikke snakk om livet er rettferdig eller ikke, men om logikk, hvorfor skulle noen straffes i etterlivet for å ha tatt selvmord? Skal man tro på dette så bør man jo ha en formening om hvorfor og ikke bare gå etter jammen mange sier jo at, for det er ikke et så veldig gjenomtenkt ståsted på temaet.

Selv om jeg ikke er helt enig i dette med Breivik. Jeg tror nok han hadde vært gal uansett, men jeg tror at dataspill og intense, marginale nettdebatter gjort store, kan ha stor påvirkning på noen mennesker, og dessverre være det som får begeret til å bikke over.

Det meste kan få begeret til å renne over, alle har sine triggere, men jeg mener at i denne saken så er dataspill en lett syndebukk siden det er noe som fremdeles virker veldig skremmende på mange, jeg tror ikke det er dataspill som fikk Breivik til å vippe over kanten, men for all del man kan ta debatten om det.

[Nephandi]

Personlig mener jeg at :
Det som er grunnlaget for denne tanken, er at din egen sjel er den som legger opp til disse erfaringene.

Man snakker om kropp , ånd og sjel...
Kroppen- den er jo grei, det er den fysiske kroppen du har.
Ånden - det er personligheten din, - det som gjør at akkurat DU er deg, og ingen andre...
- Ånden har bolig i kroppen, og styrer den.
Sjelen - som er overordnet ånden ( og derfor også kroppen ) er evig i vår forstand, og er den som ønsker forskjellige erfaringer. Ånden er en del av sjelen, - men sjelen er den overordnede her.

Det er sjelen som legger opp hvilke ting man skal lære i løpet av livet, og legger opp til noen spesielle ting man skal oppleve. Ånden gjennomfører dette, med kroppen som verktøy.
Om man gir opp ( ånden vil ikke mer ) så velger sjelen å sette samme oppgave inn i et nytt liv.

Dette kommer ikke fra noen spesiell gud, - heller en altværende energi som omhandler alt som er.
Det er den samme gud som alle trosretninger snakker om, men mennesker har laget egne tolkninger som tilpasses ens egen tro, og moral....

Blir ikke dette litt å sette selen over kroppen og sinnet? Jeg mener at begge deler er like viktig, men hvis det er overordnet sjelen sine ønsker som gjelder og ikke kroppen og sinnet sine da mener jeg at ting blir ubalansert.

Men ja synspungtet er religiøst, men nå ser jeg heller ikke noe galt med å ha et religiøst synspungt på noe, og i tilegg å ha et religiøst synspungt betyr ikke nødvendigvis at man følger en spesifikk Guddom eller en spesifikk dogme, det er like mye religion de Åndelige oppfattningene, praksisen og troen man tolker og kommer frem til for seg selv.

[Atmi]

Jeg tror ikke jeg trenger å svare her, ja jeg gir svar på tiltale, men hvis du leser dine egene poster så ser du at det å spille uskyldig offer ikke helt fungerer, når du oppfører deg arrogant og nedlatende så behandles du på samme måte av meg, enkelt og greit.

.

Hvis du ser på spørsmålet mitt i stede for å fortsette i samme tone, så vil du kanskje se at jeg spør om dette - så jeg hadde satt pris på at du i stede for å kjefte videre, heller viste meg hvor jeg har vært arrogant og nedlatende mot deg. Jeg setter lite pris på påstander tatt ut av løse luften.

Det er veldig mange som hevder veldig mye, problemet er at de geier som oftest ikke å presentere noe hvorfor og hvordan, det er ikke snakk om livet er rettferdig eller ikke, men om logikk, hvorfor skulle noen straffes i etterlivet for å ha tatt selvmord? Skal man tro på dette så bør man jo ha en formening om hvorfor og ikke bare gå etter jammen mange sier jo at, for det er ikke et så veldig gjenomtenkt ståsted på temaet.

Jeg har vel strengt tatt ikke hørt noen ha en formening med bakgrunn i at "jamen, mange sier jo at..." så det er vanskelig å mene noe om dette. De gangene jeg har hørt noen hevde dette, så er det somregel med bakgrunn i erfaringer de sier å ha hatt eller på bakgrunn av at noen de tror på har uttalt dette. Personlig har jeg som sagt ingen formening, men ser ingen grunn til å hevde at de som sier seg å ha opplevd dette fortalt, lyver.

Jeg mener forøvrig at livet er svært urettferdig. I norge har vi alle alt vi kan ønske oss og litt til, det er kun opp til egne valg, likevel er diskusjonen høylytt omkring kritikk og klager. I andre land er de heldige hvis de har en spiseskje ris - det er absolutt urettferdig i mine øyne. Det er også urettferdig at jeg er frisk mens venninna mi er sengeliggende - jeg kan ikke se at hun har gjort noe for å fortjene det. Likevel er det nå slik. I tillegg er det urettferdig at jeg blir feit av å spise brød, mens andre kan spise hva de vil uten at det gjør noe. Det er også urettferdig at noen jobber full stilling og tjener 250000 mens andre jobber like mye og tjener hundre ganger mer.

Det er mange ting som er svært urettferdig, i hvertfall hvis vi skal måle ut fra erfaringer og gjerninger. Men hvorfor det er slik, nei det vet jeg ikke.