Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Selvmord = Helvete?

[Nephandi]

Jeg tror ikke på noen livsplan, som jeg så før så blir jo egentlig det bare slaveri og hva er da egentlig poenget? Hvis vi ikke har fri vilje i livet og alt er forutbestemnt for oss, hva er da poenget med å leve, da er vi jo bare dukker. Jeg tror at hvis noen tar selvmord kan det kanskje sette dem tilbake på sjelens utviklings vei, ikke fordi de tar selvmord og ikke pent adlyder det skjebenen har sagt, men fordi de som tar selvmord ofte er i en så stor personelig krise at jeg tror den forvilelsen kan merke sjelen og at det kan ta flere liv før dette leges.

[Asbjørn]

Jeg tror ikke på noen livsplan, som jeg så før så blir jo egentlig det bare slaveri og hva er da egentlig poenget? Hvis vi ikke har fri vilje i livet og alt er forutbestemnt for oss, hva er da poenget med å leve, da er vi jo bare dukker.

En livsplan som sådan er det ikke, - det jeg tror, - for da er det bare tut og kjør....

Derimot tror jeg det er mer at vi setter opp noen oppgaver for livet, og hvor vi har valgmuligheter til å velge å ta de på oss eller ikke, - mens resten av livet er basert på mer eller mindre tilfeldigheter.
Av og til legges ting til rette for at visse situasjoner skal oppstå, dvs våre Guider / Hjelpere griper inn... Men et viktig poeng er at vi med vår frie vilje allerede har valgt å gjennomføre en eller flere oppgaver i løpet av livet. Men da er den frie vilje brukt FØR vi gikk inn i livet...

Det er likevel et utall av valgmuligheter, hvor vår frie vilje tar valg hele veien.

Så sammenligne livet med et skoleår, vi har noen timer vi er pliktige til å gå på skolen, og når vi har friminutt / ferdig for dagen, så kan vi (nesten) gjøre hva vi vil....

vanskelig å forklare hva jeg mener med få ord, men...

Tror dere skjønner hva jeg forsøker å forklare, da ?

A

[ludoburgero]

Leser (eller, leste... Ble litt drøyt) boka "Klarsynt" av Sylvia Browne. Det var nettopp etter å ha lest at "de som begår selvmord av selvmedlidenhet havner ikke i åndeverdenen, der alt er bra", jeg ble litt satt ut.



Sorry meg, men det syntes jeg blir for dumt.

Enig med deg i det du skriver.

Det jeg tror vi lettest kan konkludere med er nok heller at de som sliter såpass mye at de velger selvmord som en løsning; det er at de allerede befinner seg i Helvete, og at de vil slippe fri derfra.
En annen side av saken er nok at Helvete er nok det som best kan beskrive hvordan det er å være etterlatte og pårørende av et selvmordsoffer. Jeg kaller det offer fordi det i mange tilfeller dreier seg om skjebner som er så overstyrt av depresjonene sine at det nok knapt føles som et bevisst valg heller. Jeg vet også at det er et skjørt emne, og derfor vil jeg heller ikke være for snar med å stemple selvmordsoffere som stakkarslige. I tidligere diskusjoner har jeg sagt at det var en egoistisk handling å begå selvmord, spesielt med tanke på de etterlatte, og det mener jeg likefullt - men det kan høres veldig krast og brutalt ut. Meningen med dette er ikke å betynge dem ytterligere med skyld, for det de trenger er medmennesker. Omsorg og forståelse.

Noen ganger kan dette også igjen bikke over i så mye medlidenhet at de synes mer synd på seg selv, og "rettferdiggjør" tankene deres om selvmord enda mer. Det er tynn og farlig is å bevege seg inn på. Så det er nok derfor mennesker som er i denne vanskelige situasjonen bør bli tatt vare på med "tvang", og få proffesjonell hjelp. Det å snakke med noen er godt, men en kan ikke gå inn halvhjertet for noe sånt. Det er krevende og kan sluke andre mennesker og tappe dem for energi - men det må til, og selvoppofrelse vil jeg nesten si kan være nødvendig i kanskje alle tilfeller der en skal forstå hvor langt nede et annet menneske er for å vurdere det å avslutte sitt eget liv. Ofte er det jo nettopp det at de ikke føler seg forstått eller veldig alene som i utgangspunktet kan utløse disse idéene?

Å dømme noen for å komme til Helvete for å slite med et helvete, er like råttent og uærlig som skremselspropaganda for alt annet. Det er i mine øyne sidestilt med misbruk av religion som et maktverktøy der gudsfrykt er sentralt, bruk av frykt i politikkens verden for å få borgere til å akseptere urett og vedtak som frarøver dem frihet, og skremselspropaganda mot narkotika og for trafikksikkerhet. For hvis man behandler folk på et undertrykkende vis mentalt sett, oppfører seg belærende og fordummende som om de var barn som måtte ha inn ting med overveldende elementer av følelser i ting (både frykt og propaganda er det), så vil de operere deretter.

Vi mennesker er dessverre svake kollektivt sett. Vi er flokkdyr. Men også individer.
Derfor må vi etterstrebe å behandle hverandre som nettopp individer, med respekt for det at det finnes forskjeller på oss og at vi er utstyrt med en intelligens. Dette er ikke ensbetydende med å være ekskluderende. Ingen sa det var lett - det å bry seg om andre skal komme naturlig, det skal ikke være påtatt, men i et samfunn der vi oppdras til å bry oss mest om oss selv blir det dessverre vanskeligere og vanskeligere å se noe annet enn en kollektiv grøt. Da blir det "JEG mot dem", og det er kanskje verre enn "oss mot dem"-mentalitet fordi det i det minste inneholder et snev av samhold... og med dette i betraktning kan vi alle føle oss veldig alene, og da er kanskje veien for oss også farlig nær til selvmordsvurderinger.

Et tankespill fra meg, som jeg håper kan inspirere til litt mer kritisk tenkning før man bruker overdrivelser og egne overbevisninger for å misjonere skremsel mot folk som kanskje aller mest trenger en klem og et oppriktig menneske som faktisk lytter til hva de har å si.

I disse tider, etter sommerens hendelser, tror jeg det er viktig å tenke på at vi ikke ytterligere distanserer oss fra mennesker som tydelig har problemer. Det er ikke alltid bare selvmord det resulterer i. Hjelper det å ønske at det ikoniserte monsteret fra media nå havner i Helvete?
Nei, det er disse spekulative vinklingene og ikke-saksorienterte såkalte "nyhetene" som nettopp bidrar til at allerede latent syke folk sender frierbrev og lignende. Husk at hvis vi hadde etterstrebet objektivitet og mer bruk av kritisk sans, så hadde vi heller ikke gjort folk helt idiot i hodet sitt. Hadde vi ikke behandlet voksne mennesker som barnehagebarn (vel, det er ille nok at vi behandler barnehagebarn som dumme også, for den saks skyld), hadde vi heller ikke hatt voksne mennesker som oppførte seg som noen.

Og hvordan vet Sylvia Brown dette? Har hun vært på sykkeltur i Helvete selv?

[Nephandi]

Derimot tror jeg det er mer at vi setter opp noen oppgaver for livet, og hvor vi har valgmuligheter til å velge å ta de på oss eller ikke, - mens resten av livet er basert på mer eller mindre tilfeldigheter.
Av og til legges ting til rette for at visse situasjoner skal oppstå, dvs våre Guider / Hjelpere griper inn... Men et viktig poeng er at vi med vår frie vilje allerede har valgt å gjennomføre en eller flere oppgaver i løpet av livet. Men da er den frie vilje brukt FØR vi gikk inn i livet...

Jeg er enig i en del av hva du sier her, men jeg mener at vi fremdeles har full fri vilje mens vi lever, det er kanskje ting som er mer sansynelig å skje, men hvis vi nekter å utføre disse oppgavene så er det våre valg. Hva nå enn min sjel har bestemnt seg for blir noe annet enn hva jeg i denne konfigurasjonen av sjel, kropp og sind bestemmer å gjøre og det er mitt liv så jeg har full mulighet til å velge veien jeg går selv om hjelpere kanskje dytter i en bestemnt retning så kan jeg gå en annen.

[zind]

https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 18&t=18167

Tror jeg fikk sagt det meste i denne tråden. Den handler ikke direkte om man kommer til helvete av å ta livet sitt, men inkluderer det også da den handler om karma etter selvmord

Men kort og godt, at man kommer til helvete etter å kutta snora tror jeg fint lite på!

[Atmi]

Hvorfor skal man ikke kunne være ienig inenfor det paranormale? Man kan være uenig i alle andre felt. Nå en ting er å si at noen ikke har opplevd det de sier de har opplevd, noe helt annet er å si at man tror de tolker opplevesene feil eller at de kanskje har fått dem på grunn av egen frykt og fordommer. Bare fordi noen hevder å ha fått informasjon på en paranormal måte betyr ikke at man behøver å ta det som god fisk.

Jeg kan ikke besvare hvorfor man ikke kan være uenig innenfor det paranormale. Jeg har aldri sagt det, jeg har sagt at jeg ikke syns man kan være uenig i andres opplevelser. Om det er paranormale opplevelser eller andre opplevelser, utgjør ingen forskjell.

Selvfølgelig kan man være uenig, selv om man tror på kanalisering betyr ikke det at man tror på alle kanaliseringer eller alle påståtte kanaliseringer, å tro på et felt betyr ikke at man blankt tror på alt av det.

Helt enig i du, det var derfor jeg sa "tror på en person som for eksempel kanaliserer".

Vi kan være uenig i tolkningene hans, vi kan være uenig i hvordan ting ble skrevet ned, vi kan mene at han tok feil og så videre, man kan absolutt være uenig med noen selv om man ikke var der når de hadde opplevelsen.

Med mindre vi hadde samme opplevelse så mener jeg at vi overhode ikke har noe grunnlag til å si oss enige eller uenige. Vi trenger ikke tro på det som blir sagt, men det er noe annet.

Så du mener at hvis man tror på en religion eller et felt så må man bare tro på alt av det. jeg kunne ikke vert mer uenig, selv om man tror på et felt betyr ikke det at man ikke lenger kan bruke hodet og tenke selv og forkaste de elementene man ikke tror på, og da sier jeg ikke forkaste det som virker urretferdig, men det som virker å være usant ut i fra egene øyne.

I utgangspunktet så mener jeg at hvis man tror på en religion så må man tro på den religionen. Man trenger selvfølgelig ikke forholde seg til hva alle andre mener om religionen. Men hvis vi for eksempel tror på Jesus som verdens frelser og hans mange bragder så blir det litt merkelig om man sier at " ja, jeg tror på jesus, jeg tror på at han helberedet men jeg er uenig i at han ble hengt på korset for det ville vært så urettferdig, stakkars mann var jo snill jo."

[Nephandi]

Jeg kan ikke besvare hvorfor man ikke kan være uenig innenfor det paranormale. Jeg har aldri sagt det, jeg har sagt at jeg ikke syns man kan være uenig i andres opplevelser. Om det er paranormale opplevelser eller andre opplevelser, utgjør ingen forskjell.

Tja man kan være uenig i om noen har faktisk hatt en gitt opplevelse eller om de lyver for ekempel, og man kan være uenig i hvordan de presanterer den og grunnen til opplevelsen og klunklusjonene de trekker av den og så videre.

Helt enig i du, det var derfor jeg sa "tror på en person som for eksempel kanaliserer".

Jeg mener fortsatt at om man generelt tror på en person så kan man fremdeles bruke hode og kan faktisk være uenig i noe av det personen sier selv om man generelt tror på dette mediet.

Med mindre vi hadde samme opplevelse så mener jeg at vi overhode ikke har noe grunnlag til å si oss enige eller uenige. Vi trenger ikke tro på det som blir sagt, men det er noe annet.

Som jeg sa over, det er vanskelig å vite hva en person har og ikke har opplevd, men man kan mene en person lyver, mene de tar feil, mene de tolker ting feil og så videre, man kan faktisk sette spørsmålstegn ved andre sine opplevelser.

I utgangspunktet så mener jeg at hvis man tror på en religion så må man tro på den religionen. Man trenger selvfølgelig ikke forholde seg til hva alle andre mener om religionen. Men hvis vi for eksempel tror på Jesus som verdens frelser og hans mange bragder så blir det litt merkelig om man sier at " ja, jeg tror på jesus, jeg tror på at han helberedet men jeg er uenig i at han ble hengt på korset for det ville vært så urettferdig, stakkars mann var jo snill jo.

Det er ikke snakk om snill eller ikke. Men en ting er for eksempel å tro at det fantes en mann ved navn Jesus, at Han var en dyktig healer og hadde en fornuftig og opplyst lære, men det behøver ikke å bety at man tror at Han kom til uten at moren Hans noen sinne hadde hatt sex, man kan til og med tro at Han er en Halvgud og fremdels regne det som mer sansynelig at det er i Ånden og at Josef faktisk var Hans genertiske far. Man kan tro på historiene om Jesus men for eksempel se på Maria Magdalena, veldig mye indikerer at hun var Jesus sin elev eller til og med Hans kone men at hennes viktighet i historien senere ble tonet ned når Bibelen ble skrevet. Nå jeg mener at å være medlem av en religion betyr ikke at man må sjekke ut inteligensen ved døren, man kan faktisk vurdere mytologien selv og faktisk sette spørsmålstegn med det som virker å skurre. Noe av grunnen til at mange religioner stagnerer er netopp å grunn av at folk ikke stiller spørsmål ved noen ting.

[Atmi]

Nephandi , det er helt greit at du mener det. Jeg har ikke så mye mer å si enn hva jeg sa i første innlegget mitt jeg.

Det er ikke snakk om snill eller ikke. Men en ting er for eksempel å tro at det fantes en mann ved navn Jesus, at Han var en dyktig healer og hadde en fornuftig og opplyst lære, men det behøver ikke å bety at man tror at Han kom til uten at moren Hans noen sinne hadde hatt sex

Syns det er helt greit å stille spørsmål ved tolkning av noe vi vet er tolket. Men hvis Maria står fremfor deg og sier hun ikke har hatt sex, så syns jeg det er direkte uhøflig og svært ufin om man svarer "nei det er jeg uenig i". (det syns jeg også hvis marias beste venninne forteller deg at Maria ikke har hatt sex - man kan gjerne tenke eller si at man ikke helt tror på det, men å si man er uenig??)

Men igjen - holder meg til det første innlegget mitt jeg, har forklart godt nok hva jeg mener der.

[Nephandi]

Syns det er helt greit å stille spørsmål ved tolkning av noe vi vet er tolket. Men hvis Maria står fremfor deg og sier hun ikke har hatt sex, så syns jeg det er direkte uhøflig og svært ufin om man svarer "nei det er jeg uenig i". (det syns jeg også hvis marias beste venninne forteller deg at Maria ikke har hatt sex - man kan gjerne tenke eller si at man ikke helt tror på det, men å si man er uenig??)

Hvis en 2000 år gammel kvinne plutselig stod forran meg å fortalte om sitt ikke eksisterende sex liv så skulle jeg heller tro på hva nå enn hun sa. Imidlertid hvis noen jeg kjenner forteller om sin tro så ser jeg ikke noe som helst uhøfelig å si at man er uenig, det er ikke uhøfelig å være uenig med andre, man trenger ikke være nikkedukker alle sammen og sitte og smile og si ja og ha, man kan faktisk debatere temaer og ja faktisk være uenig med hverandre og det er på ingen måte uhøfelig.

[Atmi]

Hvis en 2000 år gammel kvinne plutselig stod forran meg å fortalte om sitt ikke eksisterende sex liv så skulle jeg heller tro på hva nå enn hun sa. Imidlertid hvis noen jeg kjenner forteller om sin tro så ser jeg ikke noe som helst uhøfelig å si at man er uenig, det er ikke uhøfelig å være uenig med andre, man trenger ikke være nikkedukker alle sammen og sitte og smile og si ja og ha, man kan faktisk debatere temaer og ja faktisk være uenig med hverandre og det er på ingen måte uhøfelig.

Så hyggelig å oppleve at du virkelig viser en genuin interesse for mine 5 cents. Noen ganger hender det at folk på forum gjør alt de kan for å kverulere og vri på det andre har sagt.

Ha en fin kveld videre - Snart jul og greier

[Nephandi]

Så hyggelig å oppleve at du virkelig viser en genuin interesse for mine 5 cents. Noen ganger hender det at folk på forum gjør alt de kan for å kverulere og vri på det andre har sagt.

Nei men så intereant da at du mener at dine egene poster egentlig før ignoreres, jeg er igrunn enig i den, jeg hadde bare ikke forventet den graden av selvinsikt fra deg.

[Arven]

Jeg tror også på at vi går inn i hvert liv med noen erfaringer vi skal gjøre og oppleve på godt og vondt. Ut i fra den tanken så er det vel ikke helt utenkelig at selvmordet kan være en slik erfaring. At det var meningen fra begynnelsen av at akkurat dette livet skulle ende slik ?
Uansett så tror jeg ikke på at det venter noen straff for de som velger å ende sitt eget liv. Syns Nephandi sa det så fint over her, at

Jeg tror at hvis noen tar selvmord kan det kanskje sette dem tilbake på sjelens utviklings vei, ikke fordi de tar selvmord og ikke pent adlyder det skjebenen har sagt, men fordi de som tar selvmord ofte er i en så stor personelig krise at jeg tror den forvilelsen kan merke sjelen og at det kan ta flere liv før dette leges.

[ludoburgero]

Egentlig synes jeg hele diskusjonen om selvmord med denne vinklingen, som også er tatt opp før ved flere anledninger i forumet, er smakløs. Jeg er overhodet ikke for noen sensur, og jeg anser meg selv som veldig liberal og åpen, og mener at absolutt alt kan diskuteres - men jeg merker at jeg tenker at effekten av å sette enkelte vinklinger på totalt irrelevante sider ved en sak kan ødelegge årvåkenhet og fokus på mer viktige sider ved noe så alvorlig som dette tema.

I grunn synes jeg det eneste som er viktig å ta opp i forbindelse med spørsmål om selvmord, er hvordan vi kan forebygge dette og heller bidra til at ingen ønsker slike løsninger.
Ta vare på hverandre. Det blir slik jeg ser det forkastelig å tenke på eventuelle etterliv eller andre aspekter ved temaet. Hvorfor bryr man seg med slikt? Er det noen som planlegger?

[Arven]

Jeg skjønner hva du mener Ludo men jeg tror ikke en slik vinkling som denne tråden har mot temet er med på å ødelegge årvåkenhet og fokus i forhold til alvoret i det. Tror nok folk greier å se begge sider og ikke la den ene vinklingen viske ut den andre. Tragedien og alvoret i at noen velger å ta sitt eget liv blir ikke mindre fordi om man i denne tråden fokuserer og tenker høyt om hva som evt skjer etterpå, sett i lys av troen på at vi fortsetter og hvilke konsekvenser en slik handling evt vil ha i forhold til dette.

[ludoburgero]

Kanskje ikke blant noen, men jeg tror for eksempel at lettpåvirkelige (slik som barn og unge) kan ta skade av "ikke klare retningslinjer". Det er jo en grunn til at man for eksempel ikke skal bruke ironi når man snakker til små barn. Jeg tror også at mange av de som går med selvmordstanker selv er enten unge mennesker eller iallefall i en forvirret og frustrert tilstand.

Det er grunnen til jeg sier dette. Friske mennesker vil generelt ta skade av lite, uansett hvor ille det kan være å eksponeres for noe eller diskutere noe. Alle kan likevel være i en mer sårbar periode i livet sitt selv om de ellers også kan være friske. Så det er også en ting jeg tror kan tas med i betraktningen. Ikke noe forsøk på å kneble debatten, men oppriktig ment så er det også slik at jeg står fast ved at det er noe grotesk og forkastelig ved å spekulere i om selvmord kan ha noe med karma å gjøre eller om man kommer til Helvete eller ikke.

Blir litt av det samme for meg som å spekulere i om kanskje dataspill kan ha gjort Breivik til den han er. Noe irrelevant over det hele, som får altfor mye fokus. Blir feil, sånn jeg ser det.