Har brukt cd'en til Iris Hall, den som heter "The Secret Garden" noen ganger. Det er en guidet meditasjon hvor man skaper seg sitt helt eget sted, hvor meningen er at man skal kunne møte sine hjelpere eller andre fra åndeverdenen.
Jeg har liksom aldri "fått til" dette skikkelig, men jeg har da i det minste fått skapt meg mitt eget lille fristed, selv om jeg til nå har vært svært så alene der
For å forklare litt, så er greia at man skal gå opp en bakke, og på toppen av den lille åsen man kommer opp på står det et stort tre. Og under det treet skal det altså vente noen på deg når du kommer.Jeg lå i senga i går kveld og fikk ikke sove, så jeg tok meg en tur inn i hagen min, egentlig mest for avspenningens skyld.
Når jeg kommer opp bakken, i forventning om å finne åsen tom, så er det plutselig tre mennesker der! Jeg ble så satt ut at jeg holdt på å komme helt utav det, men fikk hentet meg inn igjen på et vis.
Når jeg kommer nærmere, ser jeg at det er mine besteforeldre som står der, og i gresset litt bortenfor sitter en vakker gutt på en ti-tolv år. Plutselig går det opp for meg at denne gutten er det barnet vi ventet på før jeg ble gravid med eldstejenta, men som jeg mistet etter tre måneder. (Jeg har, merkelig nok, alltid vært sikker på at det var en gutt vi mistet)
Han var så fin!! Tårene renner når jeg forteller dette nå, dette er den sterkeste opplevelsen jeg har hatt av denne typen noen gang!
Jeg fikk ikke hilse på han, han satt der litt på avstand, men der og da var det helt greit.
Jeg fikk derimot en god klem av min bestemor, en klem som fylte meg med kjærlighet og sinnsro, og en følelse av at hun og bestefar alltid er her.
Dette kan selvsagt ha vært en drøm, eller tankespinn på vei inn i drømmeland, men det føltes så virkelig. Og jeg hadde bare lyst til å dele dette med dere...
Lilja
