Healing og annen alternativ medisin ⇒ Hei. Noen som vil snakke om mine opplevelser?

[Freetheslaves]

(LESER DU HELE TEKSTEN OG SVARER MEG BLIR JEG VELDIG GLA)

Hei alle sammen.
Jeg bestemte meg for og lage en litt lang post i håp om at noen ville lese den og kanskje hjelpe meg videre, evaluere historien min, og kanskje gi meg tips.


Var ikke helt sikker hvor på forumet denne ville passe inn.
EDIT: Skulle kanskje hatt denne under ''åndelige sanser'' forumet kanskje..

Denne posten er om Meg selv under utvikkling til en spirituellt vesen.


Jeg utvikler meg veldig fort.
Og jeg skjønner hva som skjer, men finner ikke ut så mye mer rundt det.

Jeg har alltid vært en spesiell person. Ikke på noen negativ måte, men jeg har bestandig (siden jeg var liten gutt) trivdes best i mitt eget selskap.

Min mor fortalte meg at jeg ikke likte at folk ga meg klem og kos.
At jeg kunne være utendørs i mange mange timer og leke for meg selv. (Min fantasi værden var veldig morsom)


Så tidlig som på barneskolen opplevde jeg ''unormale'' ting, som andre rundt meg ikke hadde opplevd (som dem per i dag sier de ikke enda har opplevd)
Ting som meget spesielle drømmer jeg kunne drømme videre på hver dag, Ofte og hyppige søvnparalyser, Lucid dreaming.

Jeg var en person som ble intrisert i universet og leste bøker om det, mens andre barn på den alderen spillte fotball.
Jeg trodde bestandig på Romvesner, var redd for værdens undergang, og likte og skremme andre om det.

Da jeg var barn, føltes realiteten som et PARADIS! jeg satte pris på alt, og alle opplevelser jeg hadde i hværdagen var veldig kraftig og magisk (som en fantastisk fantasi verden der alt var mulig)






Det har vært noe rart med meg hele tiden.
Det virker som jeg vekker oppmerksomhet som jeg ikke vil ha.
Ofte i negativ form.
Folk ser på meg, i øynene selv om jeg er med andre folk som de heller kunne sett på.
(jeg er ikke paranoid i høy grad!)
Jeg fikk bestandig skjylden for andres hærværk og fantestreker, og jeg fikk daglig gjennomgå mobbing.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor at allt vondt ble forbundet med meg, og hvordan jeg kunne få så mye oppmersomhet.
Men jeg antar at det kan være energien min som hele tiden har vekket negative reaksjoner.


I tenårene hadde jeg problemer med og gjøre skole arbeid, og gledet meg heller til og komme hjem, og dra ut på actionfyllte eventyr eller og spille et eventyrspill (noe jeg var ekstremt god på og leve meg inn i)

Jeg droppet ut av skolen på grunn av Dataspill og hundrevis av timer på internet der jeg leste konspirasjons teorier om 2012, aliens og lignende ting.

Jeg trodde så kraftig på det en stund at jeg begynnte og omforme livet mitt i den retning der disse teoriene ville vært korrekte.


Årene går, jeg var ikke engasjert i det vanelige samfunn.
Jeg følte at det tok fra meg de gledene jeg hadde, og valgte derfor og gjøre den STORE forandringen.
Jeg droppe samfunnet.
Og heller begynnte og studere hvordan det fungerer, hva som skjer bak kulissene, og hvor utrolig korrupt politikerene virkelig er. Hvor mye dritt som foregår som vi ikke legger merke til når vi er med i samfunnet.
Rett og slett fordi vi ikke har ''TID'' til og finne det ut.

Jeg tenker veldig veldig mye.
Og har av erfaring kommet fram til, og motbevise:

''Ikke tenk for mye, du kan bli gal''

Den er jeg veldig u-enig i.
Tenk så mye du kan, så skal du få se hvor gale de andre er.



Jeg hadde perioder der jeg filosoferte mye, hadde konflikt løsninger med meg selv, der jeg filosoferte meg fram til bedre måter og kjøre samfunnet på, hvordan alle kan leve i fred, og få slutt på penge hysteriet.


Jeg bærer mye preg av dette i ettertid, og jeg føler det er noe som har skjedd med meg hele livet men at det har eksplodert den siste tiden.




I disse dager

De siste 3-4 åra, har jeg blitt mer tolerant, jeg har utvikklet et nytt syn på allt.
Jeg føler at jeg er noe mer enn det skolen lærte meg.
At jeg går i en ''fredelig'' rettning.


Jeg har også lagt merke til at jeg er ekstremt god på og tolke situasjoner.
Jeg merker med en gang om noen er i dålig humør.
Jeg merker på folk hvis dem ikke har det bra.

Jeg føler at jeg hele tiden må hjelpe folk til og forstå at og gjemme problemer ikke vil hjelpe, og at hvis de hører på meg og mine tips om hvordan de kan komme over et problem, vil de få det bedre.

Men ofte virker jeg innpåsliten.


Jeg kan også føle at personer rundt meg som er ute etter og kvervulere, psyke ned noen, eller og kjøre et skitten psykisk spill.
Jeg føler meg innestengt og ukonfortabel rundt slike personer, at det blir litt tungt og puste rundt dem.

Føles som om de prøver og ta fra meg noe.


Jeg kan komme hjem en dag, se på en person hjemme, og si med en gang: ''Du har det ikke helt bra i dag du eller?''... . . Nei..


Føler at jeg kan gå litt inn i psyken på en person, og kjenne på hvordan han har det.
Sette meg inn i hans situasjon, og derifra komme med raske løsninger som jeg vil fortelle vedkommede.




Siste Året


Helt sudden.
Kjempe forandring.
Min mor blir litt skremt av at jeg er blitt HELT forandret!

Jeg har fått nye intresser som unge folk i disse dager ikke har for mye av...

Jeg går ut i naturen, jeg syns alt rundt meg er så vakkert.
Jeg fisker mye, er mer opptatt av hva jeg pakker i meg.
Jeg tar ikke lengre paracet eller annet piss som staten lurer i folk, og lar heller meg selv lide.
Jeg føler jeg må ditche samfunnet.
Skaffe mer ''trygg'' mat som ikke er pakket full av e-stoffer og kreftfremkallende middler.


Jeg Har også fått en del Negative/positive symptomer som jeg tidligre ikke hadde, eller hadde i en svakere grad.


(jeg har taklet livet veldig bra og bærer ikke så mye preg av mobbing og lignende)
Likevel har jeg Emosjonelle svigninger som aldrig før.
Fra og plutselig bli deppa, til plutselig bli gla. Helt uten grunn.
Jeg sover dålig, og har forskrudd døgnrytme.

Jeg får rare ''tokter'' der jeg kobler ut, og bare sturer på en flekk på vekken.. som om jeg er hypnotisert. Går plutselig inn i en slags transe.
og kommer ut igjen etterpå.
Ikke noe spesielt skjer, men det bare føles godt og koble litt ut.
Mærker at kontrasten rundt meg, altså fargen på tilværelsen blir litt mer ''Orange'' og sløv.

Kan det være at jeg går inn i en slags ''State'' der jeg kan vidreutvikkler healing eller klarsyn?




Jeg er ikke helt sikker på hva jeg kan og vil meget gjærne høre litt meninger her.

Grunnen til denne posten, skal dere høre:

En klarsynt person var hjemme til meg og far og hjalp far med noe for 1 år siden.
Da jeg kom inn hjemme og såg det var en ny person i huset så hilste jeg pent.
Den klarsynte personen hilste ikke tilbake, men hadde låst fast øynene på meg.
Han var HELT SVART i øya. Var skummelt.
Jeg kjennte at rommet var varmt, og at gulvet var varmere en noen gang.
Han så på meg i 10 sekunder, så ble han seg selv, og hilste tilbake.

Han var veldig hypp på og snakke med meg og spurte mange mange ganger om han kunne være så snill og få snakke med meg.

Jeg var litt freaka ut så jeg sa unnskyld og dro ut igjen.


Denne klarsynte hadde da etterpå sagt til min far:
''Din sønn, kan bli mye rart skal jeg si deg''
''Jeg har veldig lyst til og snakke med han''





Og der tror jeg jeg avslutter.
Har masse ''unormale opplevelser'' og snakke om.
Men i stedet for og gå i detaljer, så sier jeg bare ''Unormale opplevelser''

[Nephandi]

Det kan godt hende du utvikler healing evner, jeg tror at dette er noe vi alle har og som er noe som kan spontant utvikle seg hos folk når vi trenger det, selv om jeg tror noen har mer talent enn andre. Imidlertid, og jeg håper ikke du tar dette på feil måte men har du noen sinne oppsøkt en psykolog, jeg skal være helt ærlig og si at det er mye i posten din som gjør meg bekymret. Jeg har selv psykiske problemer, jeg har Aspergers syndrom og angst og jeg kjenner ganske mange med slike problemer og ut i fra måten du skiver på så vil jeg virkelig anbefale deg å gå til legen.

Jeg sier ikke at du er gal, men fra måten du skriver på virker det på meg som om det kanskje er en del ting som ikke helt henger sammen. Jeg sier heller ikke at observasjonene dine er feil, men jeg vil alikevel anbefale deg å få deg sjekket ut av en lege. Jeg håper ikke dette er fornærmende sagt, det er bare mine tanker om det etter å ha lest posten din.

[Freetheslaves]

Det kan godt hende du utvikler healing evner, jeg tror at dette er noe vi alle har og som er noe som kan spontant utvikle seg hos folk når vi trenger det, selv om jeg tror noen har mer talent enn andre. Imidlertid, og jeg håper ikke du tar dette på feil måte men har du noen sinne oppsøkt en psykolog, jeg skal være helt ærlig og si at det er mye i posten din som gjør meg bekymret. Jeg har selv psykiske problemer, jeg har Aspergers syndrom og angst og jeg kjenner ganske mange med slike problemer og ut i fra måten du skiver på så vil jeg virkelig anbefale deg å gå til legen.

Jeg sier ikke at du er gal, men fra måten du skriver på virker det på meg som om det kanskje er en del ting som ikke helt henger sammen. Jeg sier heller ikke at observasjonene dine er feil, men jeg vil alikevel anbefale deg å få deg sjekket ut av en lege. Jeg håper ikke dette er fornærmende sagt, det er bare mine tanker om det etter å ha lest posten din.

Var til psykolog etter noen episoder.
Snakket med han, og han mente at jeg var såppas godt igang med selvterapi at jeg trengte antageligvis ikke hjelp da jeg var klar over mine problemer og allerede var igang med og ''bekjempe de''

Dette var angst.
Noe jeg ikke bære så mye preg av lengre, da jeg takler sosiale begivenheter bra, og snakker også bra med nye folk. Selv om jeg foretrekker og være alene, er angsten beseiret.

Psykologen ringte meg opp i ettertid for en snakk og vi ble enige om at jeg hadde det bra og at det ikke var nødvendig med hjelp.


Om jeg skulle hatt noen seriøste psykiske problemer budre disse ha kommet i den værste tiden jeg hadde.

Men som sagt, den er beseiret og jeg har det veldig bra.
Men jeg velger og fortsette og gå den veien jeg startet.

[Lilja]

Hei, og velkommen til oss!

Vi skal være forsiktige med å stille diagnoser (ref. regelverket), men Nephandi har helt rett i at når man opplever og oppfatter ting "utenfor boksen" er det alltid lurt med et legebesøk først for å utelukke eventuelle fysiske og psykiske plager før man begynner å snuse på de paranormale forklaringene.

Når det er sagt, kan det du forteller vitne om bl.a empatiske evner. (Bruk søkefunksjonen øverst på siden og søk på "empat" så vil du få opp en del info). Det virker som om du har en svært godt utviklet evne til å føle andres sinnsstemninger, og det kan være fryktelig slitsomt å "ta inn" disse signalene fra folk rundt seg til enhver tid.

Håper du har noen du kan snakke med om alt dette som foregår inni og rundt deg? For uansett hva som er grunnen til at du føler som du gjør, er det fryktelig tungt å stå alene med det...

Mvh Lilja

[Freetheslaves]

Hei, og velkommen til oss!

Vi skal være forsiktige med å stille diagnoser (ref. regelverket), men Nephandi har helt rett i at når man opplever og oppfatter ting "utenfor boksen" er det alltid lurt med et legebesøk først for å utelukke eventuelle fysiske og psykiske plager før man begynner å snuse på de paranormale forklaringene.

Når det er sagt, kan det du forteller vitne om bl.a empatiske evner. (Bruk søkefunksjonen øverst på siden og søk på "empat" så vil du få opp en del info). Det virker som om du har en svært godt utviklet evne til å føle andres sinnsstemninger, og det kan være fryktelig slitsomt å "ta inn" disse signalene fra folk rundt seg til enhver tid.

Håper du har noen du kan snakke med om alt dette som foregår inni og rundt deg? For uansett hva som er grunnen til at du føler som du gjør, er det fryktelig tungt å stå alene med det...

Mvh Lilja

empat ja, kanskje det

Jeg har folk og snakke med, og lignende ting skjer med folk rundt meg også.
De kommer ofte til meg for og fortelle at de føler de forandrer seg, og liker og snakke om ting utensom samfunnet.

Ser ut som flere våkner opp.



Fant dette:
''You are a Judge Empath, one who is a "truthsayer". You can tell truth from lies, good from evil. You do not tolerate wrong doing. You are a defender of the good and the innocent. You are kind and merciful but do not play foolish games.''

Dette er bare 100% meg!! takk.

[Lilja]

Ser ut som flere våkner opp.

Ja, akkurat det er det vel liten tvil om Det er spennende tider vi er inne i!

[Nephandi]

Bruker du noen metoder for å beskytte deg? Hvis du har empatiske eller andre synske evner så er det viktig at du lærer deg å beskytte deg slik at du ikke tar inn en masse negativ energi og også slik at du kan lære deg til å ta inn ting når du ønsker dem, men at du også kan dempe det ned når du ikke har lyst til å ta ting inn, det er veldig viktig for følsomme mennesker å ta vare på oss selv, ofte så blir vi så opphengt i andre at vi glemmer våre egene følelser. Jeg anbefaler deg å lære deg noen gode beskyttelses og jordnings teknikker.

En enkel beskyttelsess teknikk er å se for deg at kraftig, hvitt lys kommer inn igjennom toppen av hodet ditt, at dette lyset fyller kroppen din og driver ut all negativitet. Nå du føler at lyset har fylt hele deg kan du se for deg at lyset lager en hinne rundt deg som både holder lyset inne i kroppen din og også hindrer at negativitet kommer inn.

En god metode for å jorde deg er å se for deg at røtter vokser i fra føttene dine og ned i jordens indre. Du kan bruke denne metoden hvis alt føles veldig kaotisk, se for deg at du er et digert, stødig tre som har kontakt med bakken og som ikke noe kan bevege på, etter en stund burde det gi deg ro og klarhet.

[kråke]

Jeg må si jeg synes det var en interessant post å lese, kanskje også fordi jeg følte at jeg kjente meg igjen i noen av de tingene du skrev.

(LESER DU HELE TEKSTEN OG SVARER MEG BLIR JEG VELDIG GLA)

Hei alle sammen.
Jeg bestemte meg for og lage en litt lang post i håp om at noen ville lese den og kanskje hjelpe meg videre, evaluere historien min, og kanskje gi meg tips.

Var ikke helt sikker hvor på forumet denne ville passe inn.
EDIT: Skulle kanskje hatt denne under ''åndelige sanser'' forumet kanskje..

Denne posten er om Meg selv under utvikkling til en spirituellt vesen.

Jeg utvikler meg veldig fort.
Og jeg skjønner hva som skjer, men finner ikke ut så mye mer rundt det.

Jeg har alltid vært en spesiell person. Ikke på noen negativ måte, men jeg har bestandig (siden jeg var liten gutt) trivdes best i mitt eget selskap.

Min mor fortalte meg at jeg ikke likte at folk ga meg klem og kos.
At jeg kunne være utendørs i mange mange timer og leke for meg selv. (Min fantasi værden var veldig morsom)

Kanskje dette var pga at du er empat, og at det føltes bedre å være alene istedenfor å ta inn over seg energien til andre.

Så tidlig som på barneskolen opplevde jeg ''unormale'' ting, som andre rundt meg ikke hadde opplevd (som dem per i dag sier de ikke enda har opplevd)
Ting som meget spesielle drømmer jeg kunne drømme videre på hver dag, Ofte og hyppige søvnparalyser, Lucid dreaming.

Jeg var en person som ble intrisert i universet og leste bøker om det, mens andre barn på den alderen spillte fotball.
Jeg trodde bestandig på Romvesner, var redd for værdens undergang, og likte og skremme andre om det.

Da jeg var barn, føltes realiteten som et PARADIS! jeg satte pris på alt, og alle opplevelser jeg hadde i hværdagen var veldig kraftig og magisk (som en fantastisk fantasi verden der alt var mulig)

Det har vært noe rart med meg hele tiden.
Det virker som jeg vekker oppmerksomhet som jeg ikke vil ha.
Ofte i negativ form.
Folk ser på meg, i øynene selv om jeg er med andre folk som de heller kunne sett på.
(jeg er ikke paranoid i høy grad!)
Jeg fikk bestandig skjylden for andres hærværk og fantestreker, og jeg fikk daglig gjennomgå mobbing.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor at allt vondt ble forbundet med meg, og hvordan jeg kunne få så mye oppmersomhet.
Men jeg antar at det kan være energien min som hele tiden har vekket negative reaksjoner.

Vet ikke, men det kan kanskje hende at grunnen til mobbingen var at du skilte deg ut og likte å være alene. Unger kan være slemme, og ofte er det de som skiller seg ut som blir mobbet...
Bare det første jeg tenkte da jeg leste det.

I tenårene hadde jeg problemer med og gjøre skole arbeid, og gledet meg heller til og komme hjem, og dra ut på actionfyllte eventyr eller og spille et eventyrspill (noe jeg var ekstremt god på og leve meg inn i)

Jeg droppet ut av skolen på grunn av Dataspill og hundrevis av timer på internet der jeg leste konspirasjons teorier om 2012, aliens og lignende ting.

Jeg trodde så kraftig på det en stund at jeg begynnte og omforme livet mitt i den retning der disse teoriene ville vært korrekte.

Årene går, jeg var ikke engasjert i det vanelige samfunn.
Jeg følte at det tok fra meg de gledene jeg hadde, og valgte derfor og gjøre den STORE forandringen.
Jeg droppe samfunnet.
Og heller begynnte og studere hvordan det fungerer, hva som skjer bak kulissene, og hvor utrolig korrupt politikerene virkelig er. Hvor mye dritt som foregår som vi ikke legger merke til når vi er med i samfunnet.
Rett og slett fordi vi ikke har ''TID'' til og finne det ut.

Jeg tenker veldig veldig mye.
Og har av erfaring kommet fram til, og motbevise:

''Ikke tenk for mye, du kan bli gal''

Den er jeg veldig u-enig i.
Tenk så mye du kan, så skal du få se hvor gale de andre er.

Enig, jeg syns det er litt frustrerende med personer som virker å kun leve et rutine-liv og som aldri tenker utenfor boksen. Folk som aldri interesserer seg for det ukjente og mysteriene i universet..

Jeg hadde perioder der jeg filosoferte mye, hadde konflikt løsninger med meg selv, der jeg filosoferte meg fram til bedre måter og kjøre samfunnet på, hvordan alle kan leve i fred, og få slutt på penge hysteriet.

Jeg bærer mye preg av dette i ettertid, og jeg føler det er noe som har skjedd med meg hele livet men at det har eksplodert den siste tiden.

I disse dager

De siste 3-4 åra, har jeg blitt mer tolerant, jeg har utvikklet et nytt syn på allt.
Jeg føler at jeg er noe mer enn det skolen lærte meg.
At jeg går i en ''fredelig'' rettning.

Jeg har også lagt merke til at jeg er ekstremt god på og tolke situasjoner.
Jeg merker med en gang om noen er i dålig humør.
Jeg merker på folk hvis dem ikke har det bra.

Jeg føler at jeg hele tiden må hjelpe folk til og forstå at og gjemme problemer ikke vil hjelpe, og at hvis de hører på meg og mine tips om hvordan de kan komme over et problem, vil de få det bedre.

Utfra det jeg har lært om empater, så virker dette som om du er en empat med det "typiske" følelsen av å ønske å hjelpe. Virker som du har sterke empatevner, utifra det du beskriver..

Men ofte virker jeg innpåsliten.

Jeg kan også føle at personer rundt meg som er ute etter og kvervulere, psyke ned noen, eller og kjøre et skitten psykisk spill.
Jeg føler meg innestengt og ukonfortabel rundt slike personer, at det blir litt tungt og puste rundt dem.

Føles som om de prøver og ta fra meg noe.

Såkalte energityver, eller energivampyrer? eller hva det nå kalles...

Jeg kan komme hjem en dag, se på en person hjemme, og si med en gang: ''Du har det ikke helt bra i dag du eller?''... . . Nei..

Føler at jeg kan gå litt inn i psyken på en person, og kjenne på hvordan han har det.
Sette meg inn i hans situasjon, og derifra komme med raske løsninger som jeg vil fortelle vedkommede.

Kanskje du har telepatiske evner også? Ikke vet jeg.. men det blir vel noe for deg å utforske

Siste Året

Helt sudden.
Kjempe forandring.
Min mor blir litt skremt av at jeg er blitt HELT forandret!

Jeg har fått nye intresser som unge folk i disse dager ikke har for mye av...

Jeg går ut i naturen, jeg syns alt rundt meg er så vakkert.
Jeg fisker mye, er mer opptatt av hva jeg pakker i meg.
Jeg tar ikke lengre paracet eller annet piss som staten lurer i folk, og lar heller meg selv lide.
Jeg føler jeg må ditche samfunnet.
Skaffe mer ''trygg'' mat som ikke er pakket full av e-stoffer og kreftfremkallende middler.

Høres bra ut Naturen har jeg hørt, er veldig rensende for de med empatevner og andre sensitive personer..

Jeg Har også fått en del Negative/positive symptomer som jeg tidligre ikke hadde, eller hadde i en svakere grad.

(jeg har taklet livet veldig bra og bærer ikke så mye preg av mobbing og lignende)
Likevel har jeg Emosjonelle svigninger som aldrig før.
Fra og plutselig bli deppa, til plutselig bli gla. Helt uten grunn.
Jeg sover dålig, og har forskrudd døgnrytme.

Lurer på om dette med døgnrytmeforstyrrelser er et symptom på tidens spirituelle utviklinger... Har ihvertfall også helt forskrudd døgnrytme... Er til å bli sprø av! Det med å bli deppa og plutselig glad og sånn, kan kanskje være at du plukker opp følelser fra et sted... kan hende du tenkte på noe eller noen også plutselig plukker du opp noe fra dem. Kan være fortid eller nåtid, eller en sang et eller annet som har en forbindelse med noen. Man kan plukke opp følelser fra alt mulig nesten...

Jeg får rare ''tokter'' der jeg kobler ut, og bare sturer på en flekk på vekken.. som om jeg er hypnotisert. Går plutselig inn i en slags transe.
og kommer ut igjen etterpå.
Ikke noe spesielt skjer, men det bare føles godt og koble litt ut.
Mærker at kontrasten rundt meg, altså fargen på tilværelsen blir litt mer ''Orange'' og sløv.

Kan det være at jeg går inn i en slags ''State'' der jeg kan vidreutvikkler healing eller klarsyn?

Hehe... satt akkurat og gjorde det samme... tror ikke det er et så uvanlig fenomen. Bruker å kalle det for å få *stirr* ... at man bare sitter som i en slags transe og stirrer på noe...
Jeg bruker i tillegg å få en behagelig avslappende følelse samtidig.
Jeg tror rett og slett at det skjer når hjernen kommer inn i en annen tilstand... som f.eks thetabølger.. Kanskje det er en slags meditativ tilstand. Det med orange fargen kjenner jeg også igjen. Kommer når man stirrer lenge...

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg kan og vil meget gjærne høre litt meninger her.

Grunnen til denne posten, skal dere høre:

En klarsynt person var hjemme til meg og far og hjalp far med noe for 1 år siden.
Da jeg kom inn hjemme og såg det var en ny person i huset så hilste jeg pent.
Den klarsynte personen hilste ikke tilbake, men hadde låst fast øynene på meg.
Han var HELT SVART i øya. Var skummelt.
Jeg kjennte at rommet var varmt, og at gulvet var varmere en noen gang.
Han så på meg i 10 sekunder, så ble han seg selv, og hilste tilbake.

Han var veldig hypp på og snakke med meg og spurte mange mange ganger om han kunne være så snill og få snakke med meg.

Jeg var litt freaka ut så jeg sa unnskyld og dro ut igjen.

Denne klarsynte hadde da etterpå sagt til min far:
''Din sønn, kan bli mye rart skal jeg si deg''
''Jeg har veldig lyst til og snakke med han''

Jeg tror ikke du skal være redd for han fyren. Han merket nok bare dine evner... og derfor han ble interessert i å snakke med deg. Det med øynene tror jeg kan være fordi pupillene hans utvidet seg kanskje? Når man synes at noe er interessant, så utvider pupillene seg. Det med varmen vet jeg ikke... kanskje det var fordi du synes at det var ubehagelig? At du fikk en fysisk reaksjon ala rødming fordi du ble redd? Det er nå de forklaringene jeg kan komme på iallefall. Det kan selvfølgelig være andre forklaringer, dette er bare forslag.

Og der tror jeg jeg avslutter.
Har masse ''unormale opplevelser'' og snakke om.
Men i stedet for og gå i detaljer, så sier jeg bare ''Unormale opplevelser''

Takk for at du delte med oss
Syns det er fint å lese poster som man kan kjenne seg igjen i, så vet man
at man ikke er alene om ting...
Håper du forteller mer om ting etter som du finner ut av de

[Kiara]

Velkommen hit inn! Jeg syns du fikk alle gode svarene her fra de andre, så jeg vil bare tilføye at du absolutt skulle prøve å få en prat med han som ville prate med deg! Kanskje han har mye nyttig som kan hjelpe deg..

[Freetheslaves]

Takk for praten alle sammen. Var hyggelig og snakke litt mer åpent.

Takk for responsen kråke.
Var bra og få litt mere meninger og erfaringer rundt dette:)

Jeg googlet Empath og kom over denne siden: http://mysilentecho.com

Der var mye spennende, og jeg kjenner meg veldig igjen på veldig mye :mozilla_wink:


føler at jeg ofte driver et psykologisk spill eller samtale når jeg snakker med noen, der det som kommer ut av munnen min tenker jeg ikke mye på, mens jeg heller fokuserer på hvordan personen reagerer og hvordan jeg kan snu samtalen for og påvirke personen uten at han merker det.
Er god og identifisere andre når de snakker.
Finner feil i dem, og er veldig god på og ferske folk som overdriver, og folk som tror de er så svære og skryter, så ser jeg på personen at han tror han er mye bedre en han er, eller at han lyver eller overdriver, noe som andre kanskje ville trodd på.

Når jeg har en samtale, er jeg mer opptatt og studere personen jeg snakker med, for og tolke han på en ''bedre'' måte. Legger merke til ting jeg ikke kan noe for at jeg legger merke til.
Dette ofte noe andre ikke liker at jeg gjør.

litt vanskelig og forklare men. Som om at jeg sier en ting, men mener noe annet, og dem oppfatter det som ''noe annet'' på en måte.

[Nephandi]

Bare for å leke litt djevelens advokat her, er du sikker på at du har rett i det du leser ut av folk nå du snakker med dem? Har du fått noen form for bekreftelse. Jeg sier ikke at du tar feil for det finnes mange som er empatiske, men det finnes også en hviss fae i å henge seg så mye opp i det man føler og tror om en person at man kanskje dømmer dem urettferdig eller trekker de feile konklusjonene. Jeg hater å være den store stygge ulven her men jeg følte at spørsmålet måtte stilles.

Oh og hvor er manerene mine, jeg har helt glemnt å si velkommen til forumet, jeg håper du vil like deg her hos oss.

[Freetheslaves]

Hei igjen.
Det varierer litt, men stort sett tar stemmer det.
Kommer noen og snakker til meg, og er i dålig humør, så hører jeg det på tonen og måten de snakker på med en gang, og da blir jeg også fort i dålig humør og vil ''hevne'' meg litt med og være dålig humør jeg også.

Lykkes skjeldent med og hjelpe folk til og bli gla når de mener de har grunn til og være grinete.

vet egentlig ikke helt hva jeg skal si.
Klarer ikke og skape noe bilde av det jeg føler og gjør sånn konkret egentlig.

Men kan snakke med noen, og jeg tenker på noe, så bare avbryter jeg og sier: ''Skulle ikke du i kjøleskapet og hent brus?'' så får jeg ofte slike svar: ''Jo, d var sant, hvordan viste du det?''

Når jeg snakker til folk, så føler jeg at de er enige i meg, og hvis de er uenige, så snakker jeg litt til, så blir de enige etterhvert.


Jeg ser på folk veldig ofte når de kommer med unnskyldninger, at de har en mye mye mye dåligere grunn en unnskyldningen fortalte.
Foreksempel en kollega som vil jeg skal ta ekstra for han fordi han har så vondt.
Ser han i øynene, og ser med en gang at jeg ikke kommer til og bli noe fornøyd med samtalen, ser derfor bort, tenker på noe annet, samtidig som jeg kommuniserer med han og svarer.
Når han er dratt, tenker jeg tilbake på samtalen igjen. Klarer ikke og få den ut av tankene. kan tenke på en samtale hele tiden i mange mange timer i løpet av en dag.
Den var negativ for meg fordi en person nettop PRØVDE og lure meg, jeg spiller med og later som jeg lar meg lure. Men jeg VET at det var bare overdriving og delvis løgn.


hva mer kan jeg si... hmmm.

Jeg er ikke en kar som er flink til og føle sympati EGENTLIG, eller..
Hvis noen blir kjempetrist og gråter, synes jeg det blir akward og velger og være litt stille, i stede for og trøste.
Blir litt stille en stund, gir personen et par minutter, åsså snakker jeg til den og prøver og få fram et smil igjen med og gjøre eller og si noe bra.
men jeg føler meg veldig ukonfortabel men folk som gråter eller er sinte, jeg føler jeg blir litt påvirket og kanskje derfor velger og bli stille og trekke meg litt unna slik at jeg ikke skal falle pladask jeg også.

Jeg blir veldig påvirket av sinne.
Hvis noen oppfører seg negativt rundt meg, blir jeg like negativ selv og kan fort være med på og lage litt dålig stemning, selv om jeg i utgangspunktet var blid.



ANOTHER STORY!!:
Dette er en ting som skjer mye i d siste.
Hvis jeg ser noen viser enorm glede, kjempe masse glede, (foreksempel et reality serie der en person vinner en stor gevinst og gråter)
Blir jeg så glade på demmers vegne at jeg får et rykk i kroppen sånn fort (snufs liksom) og blir våt i øynene, har det store gliset. Helt u-kontrolert.
Slik har jeg aldrig vært. Har snufset en gang tidligre, og det var da jeg så titanic for første gang da jeg va 13-14 år.