Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Selvmord = Helvete?

[Upadiel]

Dette er er skjørt emne så jeg skal ikke si så mye på det. Men det er en ting jeg har lagt merke til, og det er at det finnes de der ute som skal ha det til at dersom du tar ditt eget liv, blir du sendt til Helvete e.l.
Leser (eller, leste... Ble litt drøyt) boka "Klarsynt" av Sylvia Browne. Det var nettopp etter å ha lest at "de som begår selvmord av selvmedlidenhet havner ikke i åndeverdenen, der alt er bra", jeg ble litt satt ut.



Sorry meg, men det syntes jeg blir for dumt. De som tar sitt eget liv er som regel i dyyype depresjoner, og trenger virkelig hjelp. La oss si det finnes et slikt sted, hvor alle sår leges osv. Hvorfor skal ikke disse menneskene havne der? Det er jo nettop det de trenger! Hvis livet fortsetter på "den andre siden", skal de som tar sitt eget liv lide enda mer? Hvordan kan noen i det hele tatt påstå noe slikt. Jeg ser ikke begrunnelsen (Annet enn at "de er utakknemlige for den gaven Gud gav dem, og dermed fortjener de ikke yaddayadda..", og det er en veeeldig vag begrunelse) for å mene det. Det er ingen som ønsker et liv hvor indre demoner tar over, det er bare helt grusomt når de ikke ser andre utveier. Og så skal de havne i helvete......?

[Lilja]

Jeg tror ikke noe på at det finnes noe helvete, og langt mindre at det sitter noen og dømmer den ene opp og den andre ned etter eget forgodtbefinnende.
Jeg har valgt å tro på at vi er her for å lære, og at vi får våre erfaringer av en grunn, og en helvete-teori passer ikke inn i den troen

(Det er forsåvidt mye som ikke passer inn, og jeg diskuterer mye med meg selv uten å bli helt enig med meg, men jeg tror ihvertfall ikke på noe helvete...)


Lilja

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg mener vi mennesker har fått livet i gave, med restriksjoner. (oppgaver som man SKAL igjenom)
Hvis man selv avbryter livet, og oppgavene ikke er fullført, så vil du igjen tildelt et liknende liv, slik at oppgavene du mangler blir fullført..

Helvete: Var ikke det en søppelplass utenfor Betlehem, eller Jerusalem?


Happe....

[Upadiel]

Takk for svar, dere.

Skal ærlig innrømme at jeg ikke tror det finnes noe helvete heller, og når jeg sier det mener jeg det som en metaforisk betegnelse på et sted hvor ondsinnede mennesker osv. havner. For i alt det jeg er usikker på, er det en ting jeg vet; Ghandi og Hitler bor ikke på samme plass. Det nekter jeg å tro.

Edit: Grunnen til at jeg grubler på dette er en film jeg nylig så, grusom, og at jeg hørte på noen Jehovas Vitner i døra i en ti minutters tid. Planter mange spørsmål i en 17-årings usikre hjerne, for å si det sånn...

[Asbjørn]

http://no.wikipedia.org/wiki/Gehenna_%2 ... rusalem%29

Gehenna (Dal utenfor Jerusalem)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gehenna (gresk: geènna) er navnet på en dal utenfor Jerusalem.

Ordet stammer fra det hebraiske Ge-Hinnom eller Ge ben Hinnom: Hinnomdalen, eller Ben-Hinnomdalen. I denne dalen ofret Israel barna sine til guden Molok i følge Det gamle testamentet (Jer 32,35). Som følge av dette ble dalen gjort om til en søppelfylling som konstant ble holdt brennende for å hindre at den spredte sykdom. Også likene av kriminelle ble kastet på ilden.

I det nye testamentet blir ordet derfor brukt om streng dom (derav oversettelsen helvete), men hvor mye det har til felles med allmenne oppfattelser av et helvete er omdiskutert.

Jeg mener selv at om vi skal lete etter et "helvete" trenger vi ikke gå noe sted, vi har det her på jorden, - se på krig, nød, sult, naturkatastrofer, osv. Bare fantasien setter grenser.

Når det gjelder det åndelige derimot, - så tror jeg vi er her på jord for å lære.
med andre ord at vi har fått utlevert visse "livsoppgaver" - hvor noen av disse kan være veldig tunge å bære.

Men dersom man skulker unna, må man ta skoleåret om igjen, - for å få med seg lærdommen.
dvs at jeg tror vi må igjennom samme leksa en gang til, og den kan "være et rent helvete" - om vi skal bruke slike ord.

Den som vurderer selvmord, - er jo på en måte i sitt eget lille helvete, og om man "stikker av" - vil man enda en gang komme i tilsvarende situasjon - altså et "eget lite helvete" på nytt..

Så om livet er tøfft, og man ikke ser en utvei, - er det måter å få hjelp på.
Det kan være å snakke med en lege, en utdannet prest ,
( mange snakker ut fra sin tro, og har ikke lært om psykologi etc , samt hvordan folk kan reagere på hva som blir sagt),
eller andre personer man kan tillate seg å stole på.
At det er en tøff vei å gå, det vet jeg. Men klarer man å gå den tøffe veien,- vil man senere i livet dra nytte av den erfaring man fikk i de tøffe stundene.
Det er nettopp når depresjonen er svært tung, man trenger hjelp videre.

Så jeg anbefaler å ikke vurdere selvmord, fordi det finnes muligheter, bare man tar seg tid til å vurdere andre veier til å få hjelp..

A

[Nephandi]

Jeg tror at hvis noen dør veldig brått, med masse smerte masse psykisk smerte eller på andre veldig traumatiske måter at det er en større sjanse for at disse personene blir hengende igjen som spøkelser. Jeg sier ikke at alle gjør det, men jeg tror at det er større sansynelighet for at kvinnes som ble skutt av samboeren sin ikke vil finne veien til den andre siden på vanelig måte enn at den 80 år gamle kvinnen som dør med mannen sin, barn og barnebarn rundt seg vil det. På samme måte mener jeg at siden de fleste som tar selvmord lider så psykisk at det er større sansynelighet for at de bli hengende igjen enn med mange andre typer dødsfall. Men dette er ikke en straff, dette handler om at sjelen og sinnet er traumatisert og ikke finner rett vei. Ironisk sett tror jeg at det er mange som ikke finner veien til den ande siden skikkelig fordi de hele livet har blitt fortalt om at etter at de dør vil de bli straffet med helvetet, jeg tror mange blir hengende igjen grunnet frykt. Jeg tror også at de som blir hengende igjen hvis de selv ønsker det kan hjelpes over i lyset.

Jeg tror også at når noe dramatisk skjer, som et selvmord så er det større sansynelighet for at det blir etterlatt energiavtrykk. Dette er de spøkelsene som man ser gjøre det samme igjen og igjen og igjen som om de er i en loop. Jeg tror ikke disse er mer enn energiavtrykk så selv om det finnes et avtrykk etter noen så tror jeg ikke det betyr at selene deres ikke er i lyset, det er det samme som at i din favoritt stol så finnes det kanskje et avtrykk etter din bakende, det er det samme men i energiformat.

Jeg tror ikke at folk som begår selvmord blir straffet på noen måte. Dette kommer fra Kristendommen og ideen om at livene våres ikke er våre de er Gud sine, derfor er det en stor synd å ta livet av oss selv fordi vi skal tjene Gud til Han er ferdige med oss. Det er derfor mange kristene ikke mener folk bør buke prevansjon også, for det første så skal man ha sex bare for å forsøke å få flere barn, men også fordi man skal ta i mot alle barn som Gud vil gi deg. Faktisk i iktig gamle dager så ble leger uglesett og det var store restriksjoner for hva leger hadde lov til å gjøe fordi hvis en person var syk skulle det være opp til Gud om personen levde eller døde. Det er ingen grunn til å tro, hvis man ikke er dogmatisk troende Kristen, at man kommer til helvete om man tar sitt eget liv. Jeg tror ikke det Åndelige handler om straff.

[jeditrond]

Som andre her har sagt før meg så finnes det ikke noe helvete i åndeverdenen, men ved selvmord før man er ferdig med livsoppgaven sin, må man som Asbjørn er inne på, gå klassetrinnet om igjen. Dvs. at man når man kommer over til den andre siden ikke venter særlig lenge før man blir født igjen for å bli ferdig med livsoppgaven man ikke gjorde seg ferdig med.

[Nephandi]

Der er vel ikke jeg helt enig jeg da, jeg tror ikke på noen skjebene eller at vi har en livsoppgave som vi må gjøre, jeg tror vi skaper vår egen skjebene, men jeg tror at hvis man har hatt et veldig ille liv at man ofte får muligheten til et ligende liv for å leve det om igjen og denne gangen leve et liv man kan gjøre til et bra et.

Nå er ikke alle selvmord fordi man har hatt et dålig liv heller da, for eksempel er det noen som tar liv av seg på grunn av sykdom, eller fordi de ikke kan leve uten en person son har dødd, noen tar livet av seg for gamle prisipper om ære, det skjer ikke så ofte i for eksemel Japan lenger, men det skjer fremdeles, det er mange grunner til at folk tar livet av seg.

[Ankh]

Mange mener at livet er forutbestemt, slik at hvis man skulel dødd når man var 80 år men tar livet sitt når man er 30 år så har man mistet 50 år. Det neste livet må man da leve de 50 årene man tapte, for å gå i null, og da kan man dø "plutselig og uforståelig" som 50 åring.

[Nephandi]

Jeg tror ikke at livet er forutbestemnt, det ville jo bety at det ikke spiller noen rolle hva man gjør, man blir spilt som dukker i et dukketeater uansett, hva ville være poenget, hvis det finnes vesener mektige nok til å lage en skjebene, å lage en verden og vesener i den som ikke kan gjøre noe annet enn å danse etter et script. Nei jeg tror at vi har fri vilje og at vi ikke har et satt andtall år å leve, at vi lager vår egen skjebene mens vi lever livet.

[Gjest]

takk, ikke bare vær i liv- men lev

[Atmi]

Jeg syns det blir litt feil å si meg enig eller uenig i andres opplevelser. Nå er det slik at noen mennesker hevder å ha informasjon etter uko eller kanaliseringer og lignende. En del av disse uttaler at det ikke er idyllisk på den andre siden for dem som har tatt sitt eget liv.

Vi kan selvfølgelig ha egen tro, basert på opplevelser eller tanker rundt hvordan vi mener ting bør være. Men hvis vi velger å tro på en retning, det være seg religiøst, eller en person som for eksempel kanaliserer - så kan vi ikke si oss uenig i en kanalisering. Vi kan ikke være uenig i en annen persons opplevelse. Vi kan si at vi ikke tror på deres opplevelse, men ikke uenig. Det er den andre som har opplevd dette og vi kan ikke være enig eller uenig i det - vi kan kun høre hva de har og si - deretter kan vi velge om vi tror på det eller ikke tror på det. Dersom vi ikke tror på det, da forholder vi oss ikke til det - vi er ikke uenige, fordi det er noe som vi ikke tror har hold i virkeligheten, og noe som ikke er kan vi ikke være enige eller uenige om.

Jeg syns dette er litt viktig. Det blir sånn håpløs diskusjon hvis vi skal begynne å være uenig med Mattheus i hva han sa i bibelen - det er ikke mulig å være uenig i hva han opplevde. Vi trenger ikke tro på det, men vi kan selvfølgelig ikke værken enes eller være uenig, for vi var ikke der, vi kan ikke vurdere det. Altså, vi kan heller ikke si oss uenig.

Selvfølgelig har vi lov å ha vår egen mening og tro -for all del. Men hvis vi velger å tro på en uko, så må vi ta den som den er - eller la være å tro på den. Og hvis vi velger å tro på den, da må vi nesten bare ta inn over oss de tingene vi føler er urettferdig også.

[Atmi]

Mange mener at livet er forutbestemt, slik at hvis man skulel dødd når man var 80 år men tar livet sitt når man er 30 år så har man mistet 50 år. Det neste livet må man da leve de 50 årene man tapte, for å gå i null, og da kan man dø "plutselig og uforståelig" som 50 åring.

Ny vri, det har jeg aldri hørt om før. Interessant tanke, har du noen steder du har lest om dette eller slik - som du kan anbefale?

Kjekt å lese litt om, kjenne litt etter om det kjennes helt på tur, eller ikke.

[Asbjørn]

Mange mener at livet er forutbestemt, slik at hvis man skulel dødd når man var 80 år men tar livet sitt når man er 30 år så har man mistet 50 år. Det neste livet må man da leve de 50 årene man tapte, for å gå i null, og da kan man dø "plutselig og uforståelig" som 50 åring.

Jeg er ikke helt enig , etter min oppfatning er det den livsoppgaven som "ble for tung" som må taes opp igjen.
Og dette telles ikke i år, - men i oppgave(r), slik jeg har forstått det.

Jeg tror man har en viss plan for livet, - eller skal vi si at man har et visst antall opplevelser / utfordringer for å lære i livet.

Slik jeg tenker, så er det omtrent som dette :
-Noen skal dø veldig ung, - ikke for å lære selv, men for at andre skal få en opplevelse / erfaring.
-Noen har en spesiell oppgave i livet, - kansje være på et visst gatehjørne for å stoppe en person fra å bli påkjørt en viss dato...
- Noen har mange forskjellige oppgaver / opplevelser å gå igjennom i livet, mange små og noen få store, - for andre er det omvendt...
- Om man bruker selvmord for å "hoppe av" en oppgave, - vil denne oppgaven komme igjen i et senere liv - fordi man ikke "fikk det pensumet med seg"
( og å oppleve samme tunge situasjon igjen, bare fordi man hoppet av, det er vel kansje det vi kan sammenligne med et helvete, - i og med at man må gjøre det hele en gang til )

Jeg tror ikke tid er det viktige her, - om man ikke får med seg alle planlagte oppgaver, vil de komme igjen senere, - i et senere liv.
For den åndelige siden gjelder ikke tid slik vi som mennesker kjenner den.... så når man gjør en oppgave, - spiller mindre rolle... men den skal gjennomføres på ett eller annet tidspunkt.

Fra åndelig synspunkt skjer også alt i samme "nuh" - alt skjer samtidig, alt skal skje, og alt har skjedd allerede... ( 1000 år = 1 dag, og 1 dag = 1000 år )

Så helvete etter et selvmord, er at man må igjennom det samme en gang til, - og velger man igjen selvmord, så gjentaes det, - inntil man har gjennomført oppgaven / erfaringen.

Og helvete- det er her på jord, - se bare på hvor mye vondt det finnes på jorden, - krig, sult, misbruk av mennesker, - misbruk av rusmidler, undertrykking, katastrofer, og slik kan vi fortsette listen.
De fleste av oss har en eller annen gang opplevet situasjoner som om de skulle vært plukket rett ut fra glansbildet av helvete - om ikke fysisk, så følelsesmessig....

Så alt i alt, tror jeg ikke vi skal måle erfaringene i år, men i erfaringer / opplevelser, osv.

Om livsplanen ikke blir fullført - pågrunn av en ulykke, eller andre omstendigheter, må resten av planen taes igjen.
Helvetet er når man må gjøre samme oppgave ørten ganger....


A

[Nephandi]

Jeg syns det blir litt feil å si meg enig eller uenig i andres opplevelser. Nå er det slik at noen mennesker hevder å ha informasjon etter uko eller kanaliseringer og lignende. En del av disse uttaler at det ikke er idyllisk på den andre siden for dem som har tatt sitt eget liv.

Hvorfor skal man ikke kunne være ienig inenfor det paranormale? Man kan være uenig i alle andre felt. Nå en ting er å si at noen ikke har opplevd det de sier de har opplevd, noe helt annet er å si at man tror de tolker opplevesene feil eller at de kanskje har fått dem på grunn av egen frykt og fordommer. Bare fordi noen hevder å ha fått informasjon på en paranormal måte betyr ikke at man behøver å ta det som god fisk.

Vi kan selvfølgelig ha egen tro, basert på opplevelser eller tanker rundt hvordan vi mener ting bør være. Men hvis vi velger å tro på en retning, det være seg religiøst, eller en person som for eksempel kanaliserer - så kan vi ikke si oss uenig i en kanalisering. Vi kan ikke være uenig i en annen persons opplevelse. Vi kan si at vi ikke tror på deres opplevelse, men ikke uenig. Det er den andre som har opplevd dette og vi kan ikke være enig eller uenig i det - vi kan kun høre hva de har og si - deretter kan vi velge om vi tror på det eller ikke tror på det. Dersom vi ikke tror på det, da forholder vi oss ikke til det - vi er ikke uenige, fordi det er noe som vi ikke tror har hold i virkeligheten, og noe som ikke er kan vi ikke være enige eller uenige om.

Selvfølgelig kan man være uenig, selv om man tror på kanalisering betyr ikke det at man tror på alle kanaliseringer eller alle påståtte kanaliseringer, å tro på et felt betyr ikke at man blankt tror på alt av det.

Jeg syns dette er litt viktig. Det blir sånn håpløs diskusjon hvis vi skal begynne å være uenig med Mattheus i hva han sa i bibelen - det er ikke mulig å være uenig i hva han opplevde. Vi trenger ikke tro på det, men vi kan selvfølgelig ikke værken enes eller være uenig, for vi var ikke der, vi kan ikke vurdere det. Altså, vi kan heller ikke si oss uenig.

Vi kan være uenig i tolkningene hans, vi kan være uenig i hvordan ting ble skrevet ned, vi kan mene at han tok feil og så videre, man kan absolutt være uenig med noen selv om man ikke var der når de hadde opplevelsen.

Selvfølgelig har vi lov å ha vår egen mening og tro -for all del. Men hvis vi velger å tro på en uko, så må vi ta den som den er - eller la være å tro på den. Og hvis vi velger å tro på den, da må vi nesten bare ta inn over oss de tingene vi føler er urettferdig også.

Så du mener at hvis man tror på en religion eller et felt så må man bare tro på alt av det. jeg kunne ikke vert mer uenig, selv om man tror på et felt betyr ikke det at man ikke lenger kan bruke hodet og tenke selv og forkaste de elementene man ikke tror på, og da sier jeg ikke forkaste det som virker urretferdig, men det som virker å være usant ut i fra egene øyne.