Magi og Okkult Praksis ⇒ Karma i Praksis

[Nephandi]

Hva er det som har ledet dem dit, da? Hadde ikke vedkommende et mål og en mening med at han gikk akkurat der han gikk, tror du? Det trenger ikke bety at det har noen målrettet og direkte mening; at han fikk taksteinen i hodet var et resultat av nettopp det vi ville kalt en tilfeldighet. Årsakene her er ikke direkte relatert mellom takarbeideren og den uheldige taksteinskadde.

La oss sy fyren var ute for å kjøpe melk og brød, selvfølgelig kan man si at handlingen ledet til at han fikk takstein i hodet, men jeg kaller noe tilfeldigheter når det ikke er noen plan eller inteligens bak et årsaks viknings fohold. Hvis jeg kaster en stein på deg er det ikke tilfeldigheter, jeg bruker min vilje og kropp til å kaste en stein, om en bil kjører forbi og en stein sprutes opp på deg er dette tilfeldigheter fordi det ikke ligger noen vilje bak. Nå greit av og til kan det være en vilje bak noe som skjer som ikke ikke med en gang ser eller forstår, men dette tror ikke jeg gjelder alt som skjer.

Poenget er at det finnes så mye i mellom her som fører til disse såkalte tilfeldighetene.
Det trenger ikke finnes noen som helst intensjon fra takarbeiderens side om å skade vedkommende, men det skjer - og det er eksakt det jeg mener: hvorfor gir dette da grunnlag til å tro på karma....................? Karma er ønsketenkning først og fremst. Foreldrene våre forteller oss at kjeltringer får som fortjent, og at det alltid ender godt for snille barn, og sammen med dem har de i ryggen Donald Duck & Co. og alle andre påvirkningskilder som sprer god moral på en gjennomført naiv måte for at folk skal tro at alt er så jævla rettferdig.

Dette er jeg helt enig i.

Vil en ha noe gjort, hvorfor bare GJØR en det ikke? Skal en måtte gå en hel haug med kryptisk omveier og koke skilpadder med rosmarin og tenne opp to tusen kroner i stearinlys for å kaste forbannelser over noen? Hva skjedde med å ta affære? Sånn sett er "karma" og idéene om denslags en fattig trøst forbeholdt lite handlingskraftige personer.

Er ikke en forbannelse å ta affære da, hvorfor er dette mindre å gjøre noe enn å bruke fysisk vold? magi er handling, det er bare at man da bruker et sett med talenter istedenfor et annet.

Det er det jeg mener med at den ikke kan spores til én slags entitet eller intelligens, men at det finnes noe der - spredt utover hele eteren - det tror jeg nesten det må gjøre.
Uansett trenger det ikke dreie seg om noe spennende og "overnaturlig".
Alt tilhører naturen, ingenting er heller paranormalt - dette er alt bare definisjoner vi bruker på ting vi sidestiller med vår virkelighetsoppfatning og det den grenser seg til, sammen med "tilfeldigheter" og andre ting vi ikke forstår hele omfanget og mekanismene av.

Intelligensen er jo det samme som Gud på mange måter. Kristne velger å spore alt dette til Gud.
Noen har sin egen tolkning av det, andre personifiserer Gud - mens noen lar være.
Det finnes så mange tolkninger, og vi må vel bare enes om at enten er de alle riktige (på individuelt plan) eller så er de alle feil, eller så er summen av alt det alle tror det mest riktige?

Jeg tror rett og slett ikke på en skjebene som styrer alt, hva vill være poenget med å leve livet og ta valg hvis alt ble styrt av en eller annen Gudommelig makt eller inteligens?

Isåfall, er Gud ikke allmektig?
Om så var tilfelle ville iallefall aldri det la seg forene med idéen om tilfeldigheter, eller så er det bare vi ukristne som ikke er så flinke til å se sammenhenger? Det trigger mange spørsmål hos meg hvis vi først skal begynne å snakke om så dype ting som forutbestemthet eller kaos.

Jeg tror ikke noen Guder er allmektige, men jeg tror at De er så mektige i forhold til mennesker at de fra vårt ståsted like gjerne kunne ha vert det.

Men da er ikke vi heller styrte av Gud eller kosmiske krefter eller skjebnen, da?
Vi er i hundre prosent kontroll hele tiden? Eller dreier det seg bare om påvirkning og håndteringen av disse påvirkningene? Jeg tror sistnevnte er mest rett, for hvis ikke kunne jo ingen fått det som de ville og alle ville følet seg fanget av "sin egen" skjebne, som jo før eller siden ville ført oss alle til et overordnet mål. Eller... vent... er det kanskje det som er døden?

Tja jeg har ikke planer om å noen sinne dø. Når det er sagt jeg tror det er Krefter som kan påvirke oss og verden rundt oss, men jeg mener at vår frie vilje står over dette og at det også er veldig mange dagligdagse ting som skjer som ikke er påvirket av noe som helst.

[ludoburgero]

La oss sy fyren var ute for å kjøpe melk og brød, selvfølgelig kan man si at handlingen ledet til at han fikk takstein i hodet, men jeg kaller noe tilfeldigheter når det ikke er noen plan eller inteligens bak et årsaks viknings fohold. Hvis jeg kaster en stein på deg er det ikke tilfeldigheter, jeg bruker min vilje og kropp til å kaste en stein, om en bil kjører forbi og en stein sprutes opp på deg er dette tilfeldigheter fordi det ikke ligger noen vilje bak. Nå greit av og til kan det være en vilje bak noe som skjer som ikke ikke med en gang ser eller forstår, men dette tror ikke jeg gjelder alt som skjer.

Tja... sett fra et "tilnærmet perfekt objektivt perspektiv" så er det vel egentlig bare tilfeldigheter at du bruker din vilje og kropp til å kaste en stein på meg også, dersom vi anser intensjoner for å være personlig motiverte? Og da finnes det jo heller ingen "mening" bak det.
For, la oss si det sånt, at jeg mener jeg er ufortjent å få den steinen kastet etter meg; da har vi allerede bare "50 prosent grunnlag" for at det var en mening med dette, og den delen av grunnlaget hviler på deg og din intensjon - som igjen er preget av øyeblikket og summen av tanker og eventuelle handlinger som har ledet deg til å ta affære.

Bilføreren som kjørte kan også ha hatt en intensjon om å sprute stein på meg, forresten.
Jeg skjønner eksempelet ditt og poenget ditt, men poenget mitt er igjen at det finnes mange bevis på at ingenting egentlig har en mening utover det vi tillegger det selv. Og selv da må det til en god del tolkning for at noe skal få den ønskede mening. Jeg kunne likegjerne sagt at ingenting har noen mening eller at alt har en mening (everything happens for a reason) - men det spiller da vitterlig ingen rolle, så at vi i det hele tatt diskuterer ting som dette... det gir iallefall ingen mening... for vi er alle rammet av våre subjektive vurderinger og betraktninger, og det er ingenting vi kan gjøre med det - så med dette i bakhodet finnes det ingen grunn for krig over uenighet, men snarere rom for diskusjon.

Er ikke en forbannelse å ta affære da, hvorfor er dette mindre å gjøre noe enn å bruke fysisk vold? magi er handling, det er bare at man da bruker et sett med talenter istedenfor et annet.

Nei, det er å skape seg forestillinger og ønske seg ting.
Omtrent som å be. Jeg vil ikke si det er en handling utover det å tenke. Mangelfullt til de grader.
Nesten litt som å gjøre arbeid ikke halvveis en gang.

Hvis jeg vil koke grøt gjør jeg følgende fremfor å øve meg på pyrokinese:
Finner frem gryta, skrur på plata. Voila.

Jeg tror rett og slett ikke på en skjebene som styrer alt, hva vill være poenget med å leve livet og ta valg hvis alt ble styrt av en eller annen Gudommelig makt eller inteligens?

Illusjonen av fri vilje ville isåfall bidratt til at alle subjektive vurderinger i sin tur kunne bidra som et massivt orakel som, istedenfor å være samlet, alle var adskilte - inntil alt kollektivt samles inn i siste instans og "orakelet" (Gud, eventuelt andre valgfrie syndebukker) fikk utnyttet oss til sitt fulle potensiale til syvende og sist... men igjen; hva dette skulle vært vits med når "altet"/"orakelet" allerede vet alt, allmektige greier, og styrer alt... det hadde heller ikke hatt noe poeng slik jeg ser det. Så, jeg tror heller ikke nødvendigvis at det er slik.

Men på den annen side: hva om valgene vi tar legger retningslinjer for fremtidige forutbestemte liv, og at det er en større mening bak det hele - for eksempel at en "uvitende intelligens" nærer seg på alt dette vi gjør, gjort i regi av en "annen vitende intelligens"? F.eks. Gud og Satan. Osv.

[Nephandi]

Tja... sett fra et "tilnærmet perfekt objektivt perspektiv" så er det vel egentlig bare tilfeldigheter at du bruker din vilje og kropp til å kaste en stein på meg også, dersom vi anser intensjoner for å være personlig motiverte? Og da finnes det jo heller ingen "mening" bak det.

Det er jeg ikke enig i, hvis jeg vil skade deg og kaster stein på deg så ligger det vilje og mening bak, men hvis jeg ikke sikrer en takstein godt nok og du tilfeldigvis får den i hodet ligger det ingen vilje bak det så det blir en tilfeldighet.

For, la oss si det sånt, at jeg mener jeg er ufortjent å få den steinen kastet etter meg; da har vi allerede bare "50 prosent grunnlag" for at det var en mening med dette, og den delen av grunnlaget hviler på deg og din intensjon - som igjen er preget av øyeblikket og summen av tanker og eventuelle handlinger som har ledet deg til å ta affære.

Det behøver ikke å være dypere, høyere meninger bak ting, det jeg mener er hva som gjør noe til en tilfeldighet er mangelen på vilje bak det som skjer, den viljen kan være øyeblikkelig eller primitiv, men en som kaster stein på andre utøver vilje, bare et uhell med en takstein utøver ingen vilje, så sant det er ikke er andre krefter som utøver sin vilje på hendelsen.

Bilføreren som kjørte kan også ha hatt en intensjon om å sprute stein på meg, forresten.

Og hvis så da er du ikke utsatt for en tilfeldighet men heller for viljen til en drittsekk.

Jeg skjønner eksempelet ditt og poenget ditt, men poenget mitt er igjen at det finnes mange bevis på at ingenting egentlig har en mening utover det vi tillegger det selv. Og selv da må det til en god del tolkning for at noe skal få den ønskede mening. Jeg kunne likegjerne sagt at ingenting har noen mening eller at alt har en mening (everything happens for a reason) - men det spiller da vitterlig ingen rolle, så at vi i det hele tatt diskuterer ting som dette... det gir iallefall ingen mening... for vi er alle rammet av våre subjektive vurderinger og betraktninger, og det er ingenting vi kan gjøre med det - så med dette i bakhodet finnes det ingen grunn for krig over uenighet, men snarere rom for diskusjon.

Joda, men som sagt jeg mener mening ligger i vilje og i tolkninger. Noen kan finne mening i tilfeldigheter, da er det observatøren sin vilje som skaper mening, andre ganger forårsakes noe av vilje, enten en menneskelig vilje eller noe annet, men er det ingen vilje bak en handling da er den meningsløs, om noe ikke forårsakes av vilje eller blir tilagt mening med vilje så er det bare en tilfeldighet.

Nei, det er å skape seg forestillinger og ønske seg ting.
Omtrent som å be. Jeg vil ikke si det er en handling utover det å tenke. Mangelfullt til de grader.
Nesten litt som å gjøre arbeid ikke halvveis en gang.

Her er jeg ikke enig. Jeg tror på magi, jeg tror at magi er ekte, derfor er det stor forskjell på en magisk handling og å bare tenke på det. Å gjøre en magisk handling er å handle, det er bare at man bruker Åndelige metoder for å handle isteden for fysiske.

Hvis jeg vil koke grøt gjør jeg følgende fremfor å øve meg på pyrokinese:
Finner frem gryta, skrur på plata. Voila.

Selvfølgelig hvis du vil koke grøst, med mindre du er ekstremnt flink i hva nå enn kinese du praktiserer så er det ikkeraktisk å bruke det til å lage grøt, så du bruker en kjele. Men for meg som ikke kan sloss så er det faktisk mer praktisk å for eksempel forbanne noen eller dra til noen, ikke kan jeg settes i fengsel for det heller. For mange ting så er magi den mest praktiske tingen å gjøre og da er faktisk det å handle.

Men på den annen side: hva om valgene vi tar legger retningslinjer for fremtidige forutbestemte liv, og at det er en større mening bak det hele - for eksempel at en "uvitende intelligens" nærer seg på alt dette vi gjør, gjort i regi av en "annen vitende intelligens"? F.eks. Gud og Satan. Osv.

Jeg ser ikke bort i fra at det finnes en form for plan og at vi kanskje ledes i en etning eller annen, men jeg mener at vi har fri vilje og kan gå av denne veien lagt opp for oss hvis vi ønsker det, iallefall hvis vi vet om planen så kan vi gjøre det stikk motsatte av hva som er planlagt.