Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ hva er døden?

[Ghosty]

hei, hei

jeg lurer på et rart spøsrmål: Er døden en skrekksak som skjer med folk da live etter mange år slutter?

blir det opplevd som mareritt?

[Tassen]

eneste måten å finne ut av hva døden er, er ved å dø selv. men hvorfor være redd for døden når den kommer til slutt uansett?

[Ghosty]

Takk, men jeg lurer på om jeg bør være redd for døden.

tenk om man dør i dag, i morgen... what ever?

[Asbjørn]

Om du bør eller ikke bør være redd for døden er et vanskelig spørsmål.

Jeg tror at om du dør for tidlig, vil endel oppgaver du hadde på planen for dette livet, måtte gjøres om igjen, og med tilsvarende erfaringer du har fått med deg i dette livet.
Av naturlige grunner ( utviklingen i verden) kan du ikke få en kopi av det livet du har nå, men de samme opplevelser / erfaringer vil nok bli resultatet.

Jeg tror på reinkarnasjon, noe som gjør at jeg av den grunn ikke er redd døden, men samtidig er jeg redd for å dø for tidlig, - altså at jeg må "ta klassetrinnet om igjen"...
Det blir jo bortkastet tid...

Jeg har hørt at endel eldre ikke er redd for å dø, noen vet tilogmed at nå er det like før de skal dø, og forbereder slekt og venner på at nå er det bare dager igjen.
Testamente, og fordeling av jordisk gods klargjøres, og planen for hva som skal til hvem fortelles til pårørende. Selvfølgelig bestemmes også slike ting uten at man vet man skal dø, men det mer påtagelig når det nærmer seg.

Om man skal dø tidlig ifølge skjebnen / livsplanen, så dør man tidlig.
Men man kan somsagt dø for tidlig, og det blir jo litt feil, spesielt om det er flere ting man skulle gjennomføre i dette livet.

Om man for eksempel forsøker å avslutte en pine / plage / konkurs / eller hva man skal kalle det ved å ta sitt eget liv, vil man etter min tro, måtte gjennomføre det hele en gang til, inntill man klarer å fullføre oppgaven.

Jeg tror nemlig at poenget med å være her i dette livet, er å lære, hjelpe andre å lære, og utvikle
seg åndelig.

"Jammen, noen tror jo ikke på det ene eller det andre" - synes jeg at jeg hører ;
Vel,- sett fra et åndelig synspunkt, skal disse oppleve og lære akkurat den instillingen, for på den måten å lære hvordan det er å ikke ha en tro, og hvordan man håndterer situasjoner i en slik situasjon.

Bare noen tanker fra


A

[Ghosty]

Takk

[Arven]

Nei, jeg syns ikke du skal være redd for døden. Jeg har opplevd en NDO og det fantes ikke frykt eller bekymring/redsel for det som skulle komme eller som ventet meg på den andre siden. Bare en ubeskrivelig fred, harmoni og kjærlighet.
Jeg har fulgt mange mennesker inn i døden. Pasienter og yngre familiemedlemmer- venner. Hos disse kom døden saktere som et resultet av sykdom og/eller alder og det er enkelte faser som går igjen hos alle.
Å vite at en skal miste livet setter igang en sorg prossess og det kommer til uttrykk gjennom sinne, angst og å legge skyld for det som skal skje, men for alle kommer det en tid da en innfinner seg med døden. Aksepterer at livet snart er over. Og i de siste timene er det ikke redsel og frykt som dominerer. Bare fred. Mange gir også uttrykk for at de ser sine kjære som har gått før dem så jeg tror at de blir hentet og fulgt over til den andre siden.
Døden er slutten på dette livet men ikke på vår eksistens. Den er en overgang til det åndelige, hvor vi forlater kroppen vi har bodd i og vender tilbake dit vi kom fra.

[Lilja]

Det var fine ord, Arven!

Ghosty:
Jeg var så heldig å få oppleve livet mellom livene under en regresjon, og ble med det kvitt min tidligere dødsangst! Det er så deilig å være der Og det er ingenting å være redd for,
spør du meg.

Som Arven sier, virker det som om de fleste eldre kommer til et punkt i livet hvor de føler seg "ferdige", og klare for å gi slipp på livet her. Ingen av de gamle jeg har kjent og mistet har vært redde for å dø.

Men jeg har stått på dødsleiet til en som mistet livet pga kreft alt for ung.
For han var nok selve prosessen et mareritt, og han kjempet veldig imot det han visste skulle komme. Den redselen jeg så i øynene hans kommer jeg til å bære med meg resten av mitt liv! Men idet han slapp taket, kunne man kjenne i hele rommet hvordan roen bare senket seg.
En vakker avslutning på en fæl opplevelse.

Det var helt tydelig at det ikke var døden som var fæl for ham,
men tanken på å skulle gi slipp på livet sitt.

[Tyrell]

Ikke still så vanskelige spørsmål da Ghosty , husk du er bare en ape!

Redd for døden?, jeg er mer redd for å leve og hva slags elendighet jeg kan oppleve mens jeg lever...

Ja du bør være redd for det man ikke vet noe om, det er en naturlig reaksjon, men det er bare en følelse og forteller egentlig ingenting...

Ikke vær redd ape, du kommer nok til himmelen du og hvis det er et slikt sted...

[Ghosty]

Takk alle sammen.

Jeg er jo bare en ape

Jeg spør mye fordi jeg er en nygrerri ape

[Arven]

En nysgjerrig ape er bra !! Den dagen vi ikke evner å kjenne nysgjerrighet da er det tid for bekymring

[Ghosty]

Møter man zombier da man er død?
eller det å da være skjedelig, for live er jo evigvarende, så etter døden så kommer det jo ikke flere død.¨

Men er det sant at man på begynelsen ser et sterkt lys?
og at man i døden går igjenom flere faser?

[ludoburgero]

Døden - hva jeg tror, kort fortalt:

Først er man død, så blir en født, så lever en, og så dør man igjen.
Livet er noe som defineres ut ifra, minimum, elektriske impulser i hjernen og organiske, mekaniske funksjoner i blant annet blodpumpen, samt vekst. Det florerer og det myldrer av impulser.
Når døden inntreffer forsvinner dette i variabel grad; både umiddelbart og over tid.

Det umiddelbare som skjer oppleves nok til en viss grad som plutselig.
Tap av legemet vil merkes, mens bevisstheten (som er definert ut ifra kanskje sjelen, men definitivt iallefall elektriske signaler og nerver i hjernen) vil fortsette i en viss tid etter døden inntreffer. Dette er kanskje også hovedårsaker til at enkelte har opplevd såkalte "nær-døden-opplevelser" og ut-av-kroppen-opplevelser. Det "psykiske" om man kan kalle det det, eller det "sjelelige", eller "bevisstheten", virker som å operere på egenhånd.

For meg er dette et slags bevis på at legeme og sjel kan fungere separat, dersom sjelen først defineres som en del - eller hele - bevisstheten. Dette er imidlertid, for meg, ikke noe bevis på at et liv etter døden eksisterer, men det kan gi en liten indikasjon på at det er slik eller i det minste gir en opplevelse av døden selv - strukket utover kun det rent fysiske.

Myter sier at kroppen mister sine berømte 21 gram da sjelen forlater kroppen, når døden inntreffer.

Hva vet vi om dette? Er det vitenskapelig bevist? 21 gram er knapt målbart, for sånn sett så kan vi jo variere ett kilo til og fra alt etter om vi nettopp har spist, nettopp har vært på do, har drukket mer vann enn til vanlig, nettopp kastet opp, nettopp har bitt negler, plukket nese, gjort avkall på den lange hippie-frisyren hos frisøren for en time siden - eller for den saks skyld pepret det med kjemikaler for å holde det oppe som et pinnsvin.

Tilbake til døden, så tror jeg nok mest at det utarter seg slik:
Livet er bare en pause fra døden. Reinkarnasjon kan skje, fordi energi er alt, og alt er energi.

Det bytter bare form. Vi snakker om forskjellige frekvenser å vibrere på, og for de "uinnvidde"; det er ikke så mye mer til det enn å tenke på at alt har et opphav, og sannsynligvis ett og samme. Jeg vet slett ikke noe om "forskjellige vibrasjonsfrekvenser" annet enn at det høres spennende og logisk ut, og når jeg tenker rent fundamentalt over det; slik at vi alle må stamme fra et sted, og at ALT dette må komme fra samme kilde, så resonnerer det med fin, fin gjenklang som minner om sannhet i mitt hjerte.

Tatt dette i betraktning; en dag dør vi, så blir alt svart, så husker vi ingenting som helst av det som har skjedd. Vi fødes på ny i en annen kropp. Eller, hva faen... "vi"?! Det er ikke noe vi, men det er sjelen vår - den vi alle deles - det felles opphavet. Dette gjør at døden blir en avslutning på livet, og dette betyr igjen at vi virkelig må kose oss og fylle det med glede og de tingene som betyr mest for oss. For meg er det andre mennesker og de små tingene;

En kaffe, for eksempel, mens man tenker på de store tingene.

Bon apetitt! Lev livet, det er ikke bortkastet og forgjeves - for det er følelsene og opplevelsene våre som betyr noe når alt kommer til alt. Det er det vi har for oss selv, men som vi alle likevel har å måtte ta til takke med. Derfor må vi ha det godt og gjøre det godt for hverandre.

Fred og kjærlighet, så får døden bare komme - da kan man jo dø med et smil rundt munnen heller.

[jeditrond]

Møter man zombier da man er død?
eller det å da være skjedelig, for live er jo evigvarende, så etter døden så kommer det jo ikke flere død.¨

Men er det sant at man på begynelsen ser et sterkt lys?
og at man i døden går igjenom flere faser?

Ingen zombier på den andre siden, de finnes kun her i den fysiske eksistensen Ta det med ro, du dør flere ganger fordi du blir gjenfødt flere ganger, så når man dør havner man i en annen dimensjon og lader opp til neste runde rundt sola

[ludoburgero]

Du finner zombier blant de som leser VG, ser på realityprogrammer og kjøper de tingene andre har kjøpt bare fordi de skal ha de samme tingene. Dette er mennesker det ikke går an å diskutere med. De får sine "egne meninger" ved å lytte til frykten i kroppen sin og skjelvingene de får når de hører velkjente strofer og setninger bli gjentatt av folk de har tiltro til; ofte venner som roper høyest eller fra nettopp VG. Zombiene oppfatter deg som vanskelig hvis du sier noe som bryter med disse "egne meningene" deres. De blir veldig skeptiske til deg for at du skiller deg ut.

De ønsker at du også blir en zombie og prøver å bite deg i nakken.