Magi og Okkult Praksis ⇒ Ofringer

[Slettet_The Wolf]

Hei!

Jeg lurer rett og slett på om det er noen av dere som ofrer? Til naturen og/eller av religiøse grunner.

I så fall hva ofrer dere, hvorfor og hvordan gjør dere det?

Til dere som ikke driver med dette; hva tenker dere om det?

[zind]

Hmmm.... et spørsmål som dukket opp i hodet mitt er; hva kan man gi (ofre til) gudene som de ikke har fra før?

Hadde vært spennende å høre tanker fra de som praktiserer dette. Jeg kjenner jeg umiddelbart får en del tanker om at jeg ikke helt skjønner hvorfor man gjør det, annet enn kanskje å komme på "godfot" og innynde seg hos demoner? Kan man ikke gi noe energetisk i stedet? Nå mener jeg ikke å være innsnevra her, jeg vet lite om dette og trenger hjelp til å forstå hva det egentlig skal være godt for?

[Lilja]

Jeg kjenner også at jeg er litt fordomsfull og sneversynt rundt dette.
Antakelig fordi behovet for offer til de guder man måtte ha for meg henger sammen med en frykt for at det går en ille hvis en ikke blidgjør maktene. Og dette henger igjen sammen med et verdensbilde hvor mennesket er avhengig av gudenes godlynne, og at utgangspunktet er at man må tilbe, hedre og ære mer enn hva man klarer ved bare å tro og respektere.

Og dette blir bare helt feil for meg På akkurat samme grunnlag som at jeg ikke klarer å tro på en kristen Gud som dømmer folk til evig pine dersom de ikke tror nok.

Og sånn som å ofre til naturen/ Moder Jord for å få god avling, f.eks. Jeg klarer bare ikke å se logikken i det. Fattige familier som ofrer maten sin i stedet for å spise den selv, i håp om at neste års avling skal bli bedre. Hvorfor skulle naturen kreve noe sånt?

Jeg heller mot å tro at dette er noe menneskene har funnet opp, ikke de høyere makter!

Men jeg ser fram til å bli mer opplyst rundt dette, for jeg liker ikke å ha sånne fordommer

[Moonstone]

Ideen med ofring er jo å få Gudene på sin side, manipulere naturkreftene, gjøre dem fornøyde slik at de kan hjelpe oss med hva enn vi måtte trenge, mer regn til avlingene, mer penger, mer hell osv.
Jeg kan ikke se at dette hjelper disse mekanismene i det hele tatt annet enn at vi gir de større naturkreftene respekt ved å gjøre det.

Jeg pleier for eks å hedre, tale setninger og gjøre bevegelser for å ære naturkreftene, planetene osv, men aldri ofringer av noe slag..

[Slettet_The Wolf]

Jeg tenker jo også litt slik som dere sier, at det er for å tilfredsstille gudene.

Men, jeg har også hørt om folk som ofrer til naturen (?). For naturen sin del (og kanskje også for karma?).

Har hørt om særlig paganister som ofrer for å "hjelpe" naturen. Gi tilbake litt av alt vi har tatt eller viser at en bryr seg. Vi tar mye fra naturen og gir sjeldent tilbake. Menneskeheten tror at de eier den.

Bare tanker jeg har om det da

Moonstone, lyst å dele noen setninger eller bevegelser..?

[Heksepusen]

Jeg gjør jo begge deler jeg da, det og offre til naturen er like mer som en takk til alle kreften den har og alt den har gjort for deg.

[Upadiel]

Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg tenker om det.

Inne noe negativt, bortsett fra, som tidligere nevnt, når familier som ikke har noen ting ofter det lille av mat de har. Jeg syntes at man skal alltid tenke på seg selv og sin egen families overlevelse i første rekke , når det gjelder det her.

Men for oss, som har i overflod, syntes jeg at man kan ofte noe nå og da. Så klart, ikke noe som forsøpler eller som er i veien, og heller ikke kaste en epleskrott og ha det som ofring på samvittigheten. Selv om det kanskje ikke er de vi tror som får gaven, så kan det jo være at en liten rev eller et eller annet kommer over brødet vi la ut, eller en kråke plukker opp perlene.

Det at man kan gi noe som takk syntes jeg er en fin ting, symbolsk. Det viser at vi er takknemmelige for det vi har fått.

Nå vet ikke jeg, syntes i alle fall det kommer helt an på situasjonen.

[Flawelli]

hei

jeg ofrer som takk jeg. Salt, krydder eller sprit. Brenner det eller heller det ut i elva.
Mange relgioner bruker røkelsespinner og røkelse på den måten. Tobakk også, har fort for å glemme den biten siden jeg ikke røyker sjøl.

og for min egen del er det rett og slett en måte og vise takknemlighet på. Om noen vil vri det negativt så deres problem ikke mitt. En thaibuddhist lærte meg følgende ;"Om du irriterer deg over noe du mener andre gjør feil, så er det ditt problem. Det er du som lar deg irritere. Du har din veg å gå, andre har sin. Ikke gjør din veg lenger ved og gå andres." Lettere sagt en gjort, men jeg har falt for akkurat den måten og tenke på.

Flawelli

[Slettet_The Wolf]

Jeg tenker jo at det å ofre mat ved å legge det i naturen er for at dyrene skal ta nytte av det.

Flawelli, det er en fin tanke

[jeditrond]

Jeg ofrer heller ikke, men som buddhist har jeg min vei og gå og dere andre deres egne veier og gå. Det plager ikke meg om noen ofrer eller ikke følger de våknes lære, det er jo tross alt mer enn én vei til opplysning

[Astarte]

Jeg ofrer i forbindelse med ritualer. Men jeg ofrer ikke for å oppnå noe. Jeg ofrer i en symbolsk handling som betyr at jeg overgir alt mitt i hendene på Moderen. For å vise at jeg erkjenner at ingenting er egentlig mitt, men at alt skal tilbake til Gudinnen. Jeg er en del av altet og altet en del av meg.

Når jeg ofrer salt og brød symboliserer det for meg livet, veksten, grøden og naturens gaver til menneskene.

Jeg vet ikke om dette var et svar?

[Moonstone]

Men, jeg har også hørt om folk som ofrer til naturen (?). For naturen sin del (og kanskje også for karma?)
Moonstone, lyst å dele noen setninger eller bevegelser..?

Å ofre til "Gudene" er jo å ofre til naturen, siden de gamle gudene er peronifiseringer av naturkrefter.

Vel, jeg hedrer de klassiske 7 planetariske energiene hver dag. Står mot Øst hver morgen ved soloppgang med armene til siden, står som en Ankh.
Deretter holder jeg armene opp og sier ut navnet på planeten som styrer dagen, for eks Mars som styrer Tirsdag, sier jeg respekterer og ærer han, og ber om at "under skal bli som over", altså å dra Mars energier ned til meg slik at jeg kan dra dra nytte av dem.
Jeg pleier å bruke en spesiell Talismann når jeg ønsker å dra energi ovenfra og ned.
Før og etter dette gjør jeg et mystiker-tegn jeg ikke vil eller kan røpe, siden jeg har avlagt en ed om ikke å røpe det

[Lilja]

Jeg ofrer i forbindelse med ritualer. Men jeg ofrer ikke for å oppnå noe. Jeg ofrer i en symbolsk handling som betyr at jeg overgir alt mitt i hendene på Moderen. For å vise at jeg erkjenner at ingenting er egentlig mitt, men at alt skal tilbake til Gudinnen. Jeg er en del av altet og altet en del av meg.

Når jeg ofrer salt og brød symboliserer det for meg livet, veksten, grøden og naturens gaver til menneskene.

Jeg vet ikke om dette var et svar?

Syns det var et fint svar, jeg! Og fine tanker Og denne måten å ofre på er jo noe helt annet enn når man ofrer på grunnlag av frykt og/eller håp om egen vinning. Her blir offeret en symbolsk handling for noe større, og intensjonen er viktigere enn offeret i seg selv? Eller er jeg heeelt på jordet?

[Astarte]

Nei, jeg syns du tar det helt på kornet. For hva skal vel Moderen med salt og brød? Hun har nok tilgang til det Hun trenger

Det er nettopp det symbolske i det som blir essensen, tenker jeg. Intensjonen man legger i det. Ikke for å oppnå noe spesielt for egen vinning. Men det er mulig jeg er veldig annerledes her da. Her også

Mine ritualer er i bunn og grunn en form for meditasjon og jeg har fokus på selvransakelse og refleksjon. Dermed blir det, for meg, en naturlig del å ofre for å symbolisere at jeg underkaster meg de kreftene jeg dyrker. Og å feire at jeg er en del av Altet sammen med alle jeg vandrer sammen med nå, og som jeg har vadret sammen med før. For meg er det viktig å få lov til å tro at vi alle henger sammen, og at ingen egentlig blir borte.

Hvordan andre gjør dette, og deres intensjoner blander jeg meg aldri oppi egentlig. Et av mine livsmotto omhandler jo også at alle skal ha rett til å valge sin vei å gå.

[Slettet_The Wolf]

Nei, jeg syns du tar det helt på kornet. For hva skal vel Moderen med salt og brød? Hun har nok tilgang til det Hun trenger

Det er nettopp det symbolske i det som blir essensen, tenker jeg. Intensjonen man legger i det. Ikke for å oppnå noe spesielt for egen vinning. Men det er mulig jeg er veldig annerledes her da. Her også

Mine ritualer er i bunn og grunn en form for meditasjon og jeg har fokus på selvransakelse og refleksjon. Dermed blir det, for meg, en naturlig del å ofre for å symbolisere at jeg underkaster meg de kreftene jeg dyrker. Og å feire at jeg er en del av Altet sammen med alle jeg vandrer sammen med nå, og som jeg har vadret sammen med før. For meg er det viktig å få lov til å tro at vi alle henger sammen, og at ingen egentlig blir borte.

Hvordan andre gjør dette, og deres intensjoner blander jeg meg aldri oppi egentlig. Et av mine livsmotto omhandler jo også at alle skal ha rett til å valge sin vei å gå.

Det høres egentlig ut som en veldig fin måte å gjøre ofringer på Jeg tror ikke du er alene om å gjøre det på den måten.