Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Barndomsminner og andre minner!

[Upadiel]

Hei dere, det er en ting som gjør meg litt forundret. Når jeg tenker tilbake på barndomsminner, så ser jeg alltid megselv. Jeg ser ikke ting ut av mine øyne, men jeg ser liksom hele "scenen" med meg involert i bildet. En teori jeg har er at mye av det jeg husker er fra bilder, så det kan være at jeg rett og slett husker de utifra bildene. Men den teorien er jo litt tynn, i og med at det er flere minner jeg ikke har bilder av jeg husker på den måten.

Tenker ikke med en gang det trenger å være noe paranormalt med det, men jeg lurer egentlig bare på om dere også opplever det samme, og om dere vet noe om det?

[jeditrond]

Jeg har opplevd "visjoner" av meg selv hvor jeg er tredje person så og si som observerer en hendelse jeg deltar i. Så det kan være det funker på minner på samme måten, har ikke tenkt på det sånn før

[Aunet]

Oi, akuratt det samme tenkte jeg på her om dagen. Har akuratt samme teori også.
Vet ikke hvorfor det er sånn jeg.

[Svartepus]

Jeg trodde det var helt vanlig å se seg selv i tredjeperson når man husker tilbake. Tror jeg stort sett bestandig gjør det.

[Arven]

Jeg også

[Lilja]

Og jeg

Det er det samme når jeg drømmer, ser meg selv i 3. person da også.

[Upadiel]

Hmm, kanskje det er vanligere enn jeg trodde.

Det eneste er bare at jeg syntes det er så RART. Jeg mener, vi burde jo egentlig ikke huske det på den måten, siden vi ikke SÅ det på den måten.

For å få spurt på en annen måte... "lette" og glade minner ser jeg i 3. person, mens minner som virkelig har brent seg fast ser jeg ut gjennom mine egne øyne. Eksmepelvis en gymtime forleden, hvor jeg åpnet døra bare for å se en fotball komme rasende rett mot meg. Jeg så alt i slow motion, og rakk å sette meg i huk rett før den smalt HARDT inn i døra bak meg. Og fremdeles ser jeg ballen komme rasende, og ikke meg selv. Så kanskje det har seg sånn at hjernen rett og slett lagrer lette minner på en annen måte enn minner som virkelig skremmer og gir inntrykk?

[Lilja]

Kanskje det er forskjell på gamle og nye minner? For meg, ihvertfall, er det ingen forskjell på gode og dårlige barndomsminner, jeg ser meg selv utenfra uansett. Men tenker at det kan ha noe med det å gjøre at jeg ser barnet jeg en gang var, eller noe?

Dersom jeg tenker på noe som skjedde tidligere i dag, ser jeg det ikke utenfra.

Kan det ha noe med forskjellen på hvordan ting lagres i korttidsminnet framfor i hukommelsen ellers?

Tenker bare høyt nå, og håper noen har noe mer konkret å komme med...

[Upadiel]

Lilja, tenker høyt selv, det er egentlig bare noe jeg ligger og tenker på midt på svarte nattan mens jeg ikke får sove. Men det facinerer meg, egentlig. Håper vi kommer til bunns i det!

[Vinterstjerne]

Det ser ut som at det er ganske vanlig å minnes seg selv som 3`dje person.
Jeg gjør akkurat det samme.
Minnene mine spilles som en film, og jeg ser meg selv. Ansiktsutrykk og mimikk er med i minnene.
Noe som strengt talt er litt rart, iom at jeg aldri så mine egne ansiktsutrykk..
Så rart i grunn.
Det kan jo rett og slett være falske minner!!

[Bearchild]

Jeg har det ikke sånn. Det jeg husker ser jeg fra eget ståsted- kan ikke huske at jeg har sett meg selv "utenifra". Men så er ikke "husken" min helt i vater for tiden, kanskje jeg har opplevd det..?
Men da har det isåfall vært unntaksvis. Jeg husker veldig langt tilbake. Gjerne småglimt som trigges av forskjellige ting, spesielt lukt. Et minne jeg har fra før jeg fylte ett år dukket opp en gang jeg kjente en malinglukt.
Jeg fikk "bilder" fra et sted jeg ikke kjente igjen, sett fra en rar vinkel. Som om jeg satt på et gulv i et fremmed hus. Samtidig kjentes det kjent, og etterhvert la jeg merke til et bilde som stod på gulvet som jeg dro kjensel på. Etterhvert la jeg merke til flere detaljer som jeg ikke klarte å plassere, det var faktisk veldig forvirrende..

Men maleriet jeg så på gulvet visste jeg hang i stua til pappa. Jeg spurte han om dette "synet" og fortalte alle tingene jeg hadde sett.. når han fikk tenkt seg om viste det seg å være fra en opp-pussing i gamlehuset, maleriet stod på gulvet fordi veggene ble malt. Han husket ganske nøyaktig tidspunkt og fastslo at jeg ikke var mange månedene gammel.

Grunnen til at alt så så rart og ukjent ut var jo fordi jeg "så" dette med "babykroppen" min fra teppet på gulvet.
Og jeg tror som sagt alle mine tidlige minner oppleves sånn. Fra mitt ståsted.