Det virker som om du klamrer deg litt til spenningen...
Men jeg gjør ikke opp noen bastant mening om dette, dermed basta
(se vekk ifra den selvmotsigende måten å ordlegge seg på - merk deg den!)
Fra spøk til alvor:
Ellers må jeg jo si at dette med halen til kometen kan jo være spennende bare i og for seg.
For det kan jo medføre en del "destabilisering" av atomer, hvis jeg forsto det riktig?
Uansett så finnes det jo så mye annet rart å bekymre seg for enn akkurat "utenforstående trusler", for eksempel slik menneskene behandler hverandre og hvordan maktmennesker misbruker makten sin. Jeg er mer bekymret for fremtiden med tanke på overvåkning og manipulasjon av menneskesinnet ved hjelp av høyteknologiske hjelpemidler. "De paranoide" for ti-tjue-og-tredve år siden hadde jo tross alt rett. Overvåkningssamfunnet er kommet for å bli.
Det som jeg også lurer litt på, er om det er tilfellet hva jeg hørte fra en jeg kom i snakk med for noen måneder siden... kanskje noen kan bekrefte dette? For han sa at Aldous Huxley (forfatteren av "A Brave New World") sa at broren hans var nettopp en slik en som jobbet for myndighetene med sosialdarwinistisk agenda. Akkurat det er jo litt urovekkende at idéer som oppstår blir så infløkt sammensveiset med fiksjon, at de utfyller hverandre og blir en selvoppfyllende profeti der menneskets grådighet og kontrollbehov dyrkes frem som en slags forestilling om den ultimate lykke. Vi har jo til alle tider fra barneårene hatt leketøy som har gått ut på nettopp det å herske og styre, har vi ikke?
Tenk alt fra TV-spill til "cowboy og indianer", hvor alt skal dreie seg om erobring, makt, kontroll og ikke minst grådighet. Slaveri og grådighet, dominans, om man skal tøye det litt langt...
Det er blitt synonymt med at intelligent = kjedelig, der matematikk og avansert tenkning er for autister eller nerder, de utstøtte. Kunstnerisk, er man det, så er man en taper... også en outsider, der man kanskje attpåtil har seksuelle avvik, kanskje litt følsom, kanskje litt homo..?
Det er så mye der ute som skal polarisere seg til akkurat det å dominere, drepe, erobre, profittere, manipulere... all underholdning skal være konkurranse... alt skal handle om prestisje, kropp, skjønnhet, styrke, rikdom - og elendighet skal brukes... selvnedverdigelse, mangel på selvrespekt, sosiale eksperimenter... reality-underholdning... alle tabuer skal brytes... alt skal settes på prøve... det skal banes ren og ny vei for en ny type etikkløs moralisme, der reglene som settes skal settes av de som har makt til det. Nye rettigheter påprakkes, udemokratiske virkemidler tas i bruk, bryter tvert med grunnlover, og attpåtil er de så frekke at de taler med dobbel tung og kaller det presist (paradoksalt nok): "Frihet" og "Demokrati"...
Når skal dette tyranniet stoppe?
Folk er utsatt for intrikat psykologi som er så kompleks at de ville aldri fatte den om de ikke tillot seg kjenne etter, samtidig som de trakk seg litt unna og fikk det på avstand...
Fallgropen ved å leve i et strømlinjeformet samfunn, spør du meg.
Det er lett å si at vi alle på en måte er dyr fanget i et system, men det er lettere å rettferdiggjøre det med "alle godene vi har, og alle måtene det gagner oss på".
Så siviliserte vi er, hva? Vi tør ikke tenke på konsekvensene av dette når vi nå sitter på randen av kollaps. Vi har fått en liten forsmak på finanskrise, vi har fått en forsmak på naturkatastrofer av massiv skala, og vi har fått en aldri så liten smaksprøve på frarøvingen av privatlivet, friheten og de rettighetene vi har utarbeidet sammen gjennom så mange år...
...men rettigheter finnes ikke i naturen, fra bunnen av!
Vi glemmer at vi har stått sammen om dette og kjempet en gang.
Gamle velder har måttet forgå for at vi atter en gang skulle gjenvinne makten - Folket.
Nå er det kanskje på tide å plugge ut den deilige nummenhets-følelsen sin, og kanskje tenke mer for seg selv og sine. Hva er det beste å gjøre "I TILFELLE" en global katastrofe skulle skje?
Og hva er den mest reelle trusselen? Et samfunn tuftet på samlivsbrudd, grådighet og lån langt over hodet, voldsestetikk, en psykiatri som tilsier at over 90% av verdens befolkning er psykiske syke for å pushe medisiner, et rettssystem som ikke er villige til å granske sine egne (SEPO), Arbeiderpartiet som i sin tid hadde eget overvåkningsprogram - for innbyggernes beste, men ulovlig likevel, en hel haug med tikkende bomber, avansert psykologi og hypnotiske teknikker tilgjengelige for hvem som helst via internett, en hel haug med fanatikere av religiøs karakter, en hel haug med fanatikere av ideologisk karakter, et korrumpert maktapparat som kun tenker på imperialisme og geopolitiske tiltak og massiv krigføring mot de som er kritiske til det, andre maktapparater som knebler sitt eget folk og avskjærer dem totalt fra all ytring, et lite land her i nord som elsker brunost og syttende mai - men som har sin egen våpenfabrikk på Kongsberg som er med på å fore det store krigsmaskineriet til NATO for å drepe spedbarn og skolebarn...
...eller kanskje bare lille kometen ELENIN?
Selv om jeg skulle ønske sistnevnte var en redning noen ganger...
Helt seriøst. Det går til helvete uansett om man ikke gjør noe snart.
Kan vi ikke bare kose oss, glemme oss vekk litt, glemme at vi er lurt til å være fiender av mennesker med sære interesser som olje og penger og et sykelig kontrollbehov?
Burde vi ikke ha det fint våre siste år her på jord heller?
Og er det så ille om snart hele forestillingen er over for oss alle?
Vi slipper i det minste å bekymre oss for å være etterlatte som sørger over de vi har mistet. For hvis vi alle mister hverandre på en gang, så er det vel ikke så ille? Eller tenker vi for mye på hva vi enda ikke har oppnådd? Hva med å bare oppnå det her og nå heller?
Trenger man noe annet enn hverandre?
Hei, Elenin! Kom hit en tur! Streif gjerne innom på en kaffe!
Jeg spanderer!