Jeg tror nok også aksept for det paranormale er en grunn som dere sier. At man ikke lenger behøver å "holde igjen" fordi det nå er mer godtatt. Men dette alene er ikke nok.. jeg kjenner mange som så gjerne vil tro- og alltid har trodd- på det "overnaturlige", men som aldri har opplevd å se eller høre noe som helst. Ihvertfall ikke i den grad at de har klart å pinpointe en "paranormal opplevelse". Hvis dette er noe som ligger latent i oss alle, hvorfor skal det da oppleves som umulig for enkelte å hente fram disse primitive instinktene,- hvis det er det det er?
Hvorfor kicker overlevelsesinstrinktene inn hos noen under en natur katastrofe men ikke hos alle? Fordi vi ikke er roboter, det finnes ikke noen på bryter, insta paranormale evner. Evenene ligger begravet dypt inne i oss, for noen er det nok å gi slipp på hemninger for å de skal komme frem, for andre er det nok å tenge dem, andre må jobbe for dem. Og i tilegg ikke alle vil bli flinke til de samme tingene, ikke alle ha talent for å eksempel se auraer, jeg tror alle kan lære det, men noen vil det gå tregt for, ikke fordi potensialet for evene ikke ligger der, men fordi de har talenter på andre ting. I tilegg så er det en del som jobber for å utvikle paranormale evner som har blokkeringer i sitt eget sinn som holder dem tilbake, alt i fra at de sammenligner seg med andre og har en oppfatning av hvordan ting burde være til gamle traimer. Det er ikke så enkelt som en på knapp, det betyr ikke at dette ikke er gamle instrinker som er begravet i oss alle.
Eller for å si det på en annen måte, vi kan alle føle kjærlighet, faktisk så ligger sinstrinktet til romantisk kjærlighet i genene våre, det er vitenskapelig bevist, men det er alikevel en del folk som bare ikke greier å skaffe seg et fungerende kjærlighets forhold, er det fordi de ikke har disse instinktene? Eller er det kanskje andre blokkeringer og problemer de har som står i veien?
.. eller er det noe som våkner til live på et visst punkt i livet, og man må ta tak i og holde det fast der og da, ellers forsvinner det for alltid..?
Jeg tror ikke det forsvinner for alltid, men hvis man ikke tar tak i det så vil man jo ikke utvikle det, og du vet hva de sier, use it or loose it. Jeg tror at hvis man ikke tar tak i evene og gjør noe med dem når de først dukker opp så vil det kreve mer arbeid å utvikle dem senere. Skjønt noen fortsetter å ha evner de ikke en gang vil ha resten av livet uten å gjøre noe med det, noe som får meg til å lure på hvor enormnt potensiale de må ha hvis de bare utnyttet det.
Jeg har fått inntrykk av at dette (altså paranormale "evner") er noe som gjerne "blomstrer opp" i tenårene. Kanskje grunnen til at man hører om og ser mer til dette er fordi det ikke lenger er tabu, at de som får opplevelser tør å si det høyt, og at det av den grunn virker som at det er mer av det nå enn før.
Man kan få evner på et hvilket som helst tidspungt i livet, det er en boom i tenårene, men evner kan oppstå, enten spontant eller via at man utvikler dem når som helst. Jeg var 10 år gammel når jeg begynte å jobbe med dette, skjønt jeg hadde brukt min mor sin pendel lenge før dette. Det er også et boom rundt 30 årene, men som sagt det kan skje når som helst.
Jeg synes uansett at forumet vårt er flott i så måte! At folk, unge som gamle, spør om og ikke blir latterliggjort for sine "rare egenskaper"..!
Det har du helt rett i
vet ikke hvem det er, og vil gjerne vite det.