LOLNephandi skrev:De er faktisk mer lik spøkelser. I Slaviske vampyr legender så er det lite som markerer noe skille om hvor vanelige spøkelser slutter og vampyrer begynner. Og i de gamle Slaviske legendene, men mindre man snakket om en levende vampyr, som i et menneske man mente enten var vampyr nå i livet eller ville bli det etter døden så de hadde vampyriske trekk, så er det veldig skjelden at vampyrer ble sett på som fysiske vesener, man trodde ikke at de fysisk gravde seg ut av gravene sine, men at sjelene deres kom og lette etter folk, og spesielt da slektningers livskraft.De er udøde og mest like zombier de slaviske
Vampyrer er på jakt etter livskraft eller som zombier "braaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaiiiiiiiiiinz "
Europeiske vampyrer er orginalt mest lik zombier i måten og oppføre seg på.
Det er noen historier om fysiske manifestasjoner av vampyrer, blandt annet en enkefrue som sa at den døde mannen hennes kom til henne som vampyr, men denne vampyren ville ikke ha livskraften hennes, han spurte etter skoene sine.
Dette over igjen er også et eksempel på at de Slaviske vampyr mytene ofte er nærmere spøkelser enn det man ser på som erketypisk vampyrer nå for tiden, en avdød slektning som dukket opp og bad om en høyt skattet gjenstand for eksempel. Og vampyrer oppførte seg ofte mer som det vi i det alternative miljøet i dag kaller klebe Ånder.
Jeg vet ikke om zombier er det jeg vil sammenligne laviske vampyrer med, veldig ofte så fungerte ting, og fungerer ting fremdeles siden dette er noe mange på landsbygda i for eksempel Romania fremdeles tror på. Et medlem av en familie døde, de ble begravet men en av reglene rundt hvordan håndtere de døde ble ikke fulgt, eller av og til ble alle reglene fulgt og det var et mysterie hvorfor de ble vampyrer. Uansett en stund etter dødfallet begynte gjerne en slektning å drømme om den avdøde, eller man så dem gå over tunet, eller så dem i øyekroken, mange fortalte at de opplevde press på brystet og så ble disse gradvis svakere til de også døde og så begynte andre familemedlemmer å se begge de avdøde og av og til naboer også og det ble en epedimi av det. Ofte ved slike tilfeller så dro da folk fra landsbyen ut til kirkegården og gravde opp det mistenkelige liket og fant da ofte at det ikke hadde dekomposert og at hår og negler hadde vokst samnt at liket ofte hadde blod i munviken eller at det var blod i kisten, og dette ikke fordi de hadde gravd seg opp fysisk, dette var symptomer på at sjalen deres vandret og stjal livskraft elelr blod fra folk. Når man så oppdaget et vampyr lik så hadde man jo en del valg, den klassiske saken med å slå en trestaur igjennom hjertet på dem var for eksempel ikke en måte å drepe vampyren på men en måte å spikre sjelen deres til kroppen.
Denne metoden foresten ser man ofte andre steder også, mange myr kropper man har funnet for eksempel og folk i gamle graver var spikret til jorden med staurer, dette fordi man trodde det hindret dem i å bli spøkelser fordi det fetret sjelen til kroppen.
Nå en populær metide å bli kvitt en vampyr på var å brenne likets hjerte og så lage en drikk av asken, dette skulle da kurere de som var blitt syke av vampyr angrep, men både brenning, staking halshugging og andre kreative metoder ble brukt, og blir faktisk enkelte steder fremdeles brukt for å bli kvitt mistenkte vampyrer.
Når de Slaviske vampyrlegendene etter vert spredde seg via sin popularitet til England og andre deler av Europa så var vampyren ofte mer fysisk, men selv der så var vampyrer mest sett på som spøkelser. Det er interesant å merke seg at de fleste kulturer har legender om jordbundene Ånder som livnærer seg av menneskelig livskraft.
Det er mange forskellige Asiatiske vampyrer, og ikke alle av dem er farlige. Ta for eksempel det Buddistiske gaki, gaki kan oversettes med de sultene døde. Ifølge legendene så var gaki grådige menn og kvinner som rasket til seg på andre sin bekostning i livet og de ble da straffet med å bli gaki. En gaki er et vesen som ser ut som et menneske men med veldig store øye og en veldig liten munn og hals som de aldri får nok mat igjennom, nå gakien har da noe de er sulten på, ofte noe ekkelt som avfall eller lik, og så går de og er konstant sultene. Nå med mindre en gaki er sulten på noe i menneske kroppen som lever eller blod for eksempel så er de ikke farlige og er mer tragiske figurer. Mange Buddist templer selv i dag setter ut mat til gakiene for å hjelpe dem.Aisatiakse vampyrer er ute etter mye rart... alt fra kjøtt til foster
I grunn ganske creepy demoner der.
Gakiene er selvfølgelig bare en av de Asiatiske vampyr legendene, det er temmelig mange forskellige vesener i de mytene som kan ses på som en varianet av vampyrer.
Blod blir ofte sett på som holder av livskraften så ja i noen myter drikker faktisk vampyren blod, men ofte er blod da en metafor i slike legender for livskraft ikke motsatt at livskraft er en metafor for blod, og det er livskraften de udøde er etter ikke det fysiske som holder den.pointet er ofte livskraft eller sjela eller hva en vil kalle det
i de fleste relgioner er denne livskfrata knyttet opp mot blod og sex
Sånn har det blitt at de farligste udøde og demonene også er knytta opp mot de
prøvde og spørre en buddhust om vampyrer og spøkelser....
første gangen fikk jeg kjeft for en skal ikke snakke om sånt, men litt etter litt har det kommet fram. Nå er vennen min thaibuddhist så det er farga av kultur også.
Når det kommer til blod så er vell faktisk skandianvia et av stedene hvor blod står sterkt symbolsk.
Skal se om jeg får tid og skrive mere men jeg må beine avgårde her så det blei et litt i hurten og sturten svar
sorry
F
