Jeg begriper ikke hvordan du, så bestemt, kan påstå at det finnes ånder, noe du gjør når du snakker sånt om det.
Jeg syntes det blir feil å si sånt til en 15åring uansett hva din tro er.
Ja for vår tro er så farlig, den må gjemmes bort så barna for all del ikke ser den for den er så skitten. Jeg lurer på om du er like enig i dette når religiøse sier at Atheister ikke bør fortelle om sin tro til barn.
Det er mange barn og ungdommer som har synske evner og mange av dem sliter med det, de føler seg utenfor, andeledes og mange blir veldig skremnte. Holdninger som dine gjør at mange av disse barna ikke tørr å snakke om det de opplever og når de snakker om det så får de ikke hjelp, mens om de åpner seg og lærer og kontrolere det kan de få en nyttig evne som blir med dem hele livet plus at de kan bli kvitt fryst og uro over det.
Du må gjerne fortelle om din tro til de unge, men jeg forbeholder meg retten til å også fortelle om hvordan jeg tror verden er og hjelpe hvordan jeg kan. Å tro på Ånder er ikke noe skittent som skal gjemmes vekk, alt for mye vondt har kommet av slike holdninger.
Jeg var 10 år gammel når jeg oppdaget at jeg hadde evner, vel forbi å leke med min mor sin pendel. Jeg ser ikke Ånder så ofte, jeg har sett dem men det er heller andre evner jeg har mest av, uansett, det kan være en ensom vei for når man forteller sine gjevnaldrende om det så blir man sett rart på.
Jeg vil også anbefale trådstarter å lese bøker om dette temaet og sette seg inn i det, det er viktig at du lærer deg kontrol slik at du også kan få en pause når du trenger det. jeg vil også anbefale deg å være forsiktig med hvem du snakker om dette med, oppsøk heller forumer som dette enn å fortelle det til venner, noen vil nok tro deg men det kan lett bli til at man blir ledd ut eller at man blir fryktet om man snakker om slike evner til gjevnaldrende.
Jeg lurer på om det går ann å lære seg til å se ånder?
Jeg er sykt nygjerrig og jeg tror virkelig på dette.
Jeg bor i er ganske nytt hus men jeg tror noen kanskje bor der.. Noen janger faller ting ned fra hyller eller dører åpner seg.
Jeg får kald vind på meg noen ganger og. Det hender jeg ser skygger som beveger seg fort forbi meg men jeg tror det bare er synsbedrag.
Ja man kan lære seg til å se Ånder. Se på det på denne måten, noen er kjempe talenter med piano, de lærer fort og har en intuitiv forståelse av notene, men alle kan lære, det er det samme med paranormale evner, noen har talent og disse evnene kommer enten man vil eller ikke, men alle kan lære, evene er en del av alle menneskers føde gaver.
Det er ikke alltid at noen har bodd i et hus som så dødd om man opplever ting der. For det første kan det være ikke menneskelige Ånder som bare har slått seg ned der, eller det kan vare at en Ånd har en tilknytning til en ting i huset, noen av personene i huset eller av andre grunner har blitt bundet til stedet, og ikke alle Ånder er stedbundne. Det er også ikke så uvanelig når ting faller ned og ting åpner og lukker seg og man har annen slik aktivitet og det bor en tenåring, spesielt en pike i huset at det er jenta selv som er årsaken, hele Energisystemet ditt er i bevegelse for tiden, det kan affektere omgivelsene.
Jeg er 13år men kan evnene utvikle seg så sent?
Jeg blir glad for svar.
Kjære deg barn de færreste utvikler evner så unge som deg. Det er mange som utvikler evner når de er 20, 30, 50, 80, 90, noen har evner som manifisterer av seg selv, noen ganger når folk er svært unge, noen ganger er man født med det, andre utvikler evner enten naturlig eller via egen insats når man er mye eldere. Ta for eksempel Lilli Bendriss en av Norges mest berømnte og dyktige samaner og mediumer, hun var 42 når hun først begynte å oppdage og utvikle sine evner. Ikke bekymre deg, evner er noe vi alle har, det gelder bare å være åpen for dem og utvikle dem, samme hvilken alder du er.
Ellers så støtter jeg rådene om å lære å meditere, det er godt for oss enten man skal utvikle evner eller ikke, og det er ikke vanskelig, noen minutter med meditasjon om dagen forfrisker sinnet og lærer oss å fokusere på en helt ny måte.
