Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
Ånder og spøkelser, hjemsøkte steder, åndelig aktivitet generelt. Husk kun omtale av steder hvor det er tillatt for almennheten !
Moderatorer:Asbjørn, mod hjem
Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
Jeg er en jente på 15 år, og jeg ser ånder. Jeg har lest noen innlegg her om mammaer som har barn som også kan dette. Første gang jeg så en ånd, var i 2. klasse og jeg ble livredd og spurta ut av huset. I flere år hadde jeg en mann som gikk i huset mitt, men han var aldri ved meg så jeg tenkte aldri på det. Da jeg begynte i sjuende klasse ble det værre. Han sto i døråpningen min og stirra på meg helt til jeg sovna om kvelden. Jeg ble vant til dette etterhvert og følte egentlig ingen redsel for denne mannen. Så ble han plutselig borte, og var borte i et par måneder. Så kom han tilbake. Første gang jeg så han etter dette, kunne jeg se han som en helt svart skikkelse. Han fortsatte å stå i døråpningen hver dag resten av 8.klasse. I sommerferien til 9. var han borte et par måneder igjen. Men når han kom tilbake igjen da, ble ting bare værre og værre for meg.
Han begynte å gå inn på rommet mitt, og jeg våkna om nettene av at jeg kjente kald luft komme mot meg. Jeg følte meg overvåket, og jeg visste at han sto rett bak meg og stirret på meg. Dette var utrolig ubehagelig. Han berørte også armen min en natt jeg lå på sofaen. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg aldri fortalte dette til foreldrene mine? Jeg var redd. Redd for at de ikke ville tro på meg.
Men nå skal jeg ikke fortelle alle opplevelsene så nøye. Men bestemte meg til slutt for å si det til foreldrene mine etter at jeg hadde vært hos en venninne hvor jeg så bestefaren til venninna mi sin skikkelse. Han døde for akkurat ett år siden den dagen jeg så han. Pappa mente jeg hadde sett for mye på tv, men mamma fortalte meg at hun også hadde sett mannen. Vi fikk fjerna han med husrens.
I etterkant har jeg sett mye rart. Jeg har sett folk blir kjørt på av tog, og blitt misshandlet av kjæresten. Jeg har hatt en hel familie hjemme hos meg. Det har kommet et slemt gjenferd til huset, og jeg fikk pusteproblemer så jeg ikke fikk puste. Jeg hadde en gammel mann her som hadde utrolig vondt i ryggen, og dette kjente jeg også selv. Og en som døde av overdose. Jeg får følelsene de har, får vite hvordan de har dødd og hvordan de har hatt det før de døde. Jeg ser hvordan de ser ut og har også begynt å tegne de jeg ser. Men nå skal jeg ikke fortelle mer, trengte bare å få det ut
Sjamanistisk konfirmasjon 2025 - En meningsfull reise inn i voksenlivet.
I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen. En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund. Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.
Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge. Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud. Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom. Les mer her
Har du sett på serien "synske barn" som går på FEM ?
Se vekk fra all "action" og fancy bilder, men legg merke til hvordan deltagerene lærer å ta kontroll på livet sitt.
Dersom det er ånder som plager, skal du be de om å forsvinne vekk fraq dewg, - at du ikke vil ha de der.
Etterhvert bør du og lære å føre ånder over til lyset...
Hus, ånder er ikke annet enn folk flest, men at kroppen er borte.
Jeg syns du må få hjelp til å lære hvordan du kan kontrolere dette. Og siden du har så klare opplevelser, så må du regne med at det er meningen at du skal bruke dine evner for å hjelpe disse åndene over. De merker at du kan oppfatte de, og da kommer nok stadig flere til.. så selv om du er veldig ung, og burde slippe foreløpig, så bør du nok oppsøke kunnskap sånn at du klarer og beskytte deg, og lærer hvordan du skal håndtere dette! :mozilla_smile:
Jeg hadde samme problem som deg for omtrent 2 år siden. Så jeg begynte å søke litt på internett og forsto raskt at kunne en del flere ting enn jeg først var klar over. Ting som jeg
trodde var helt normalt, innbilning eller at det rett og slett var noe i veien med synet mitt.
Jeg begynte med selvutvikling (begynte å meditere osv..) for å få kontroll på disse tingene. Egentlig ville jeg bare lære meg og "holde ting ute", men alt ble bare sterkere. En annen ting som skjedde var at jeg vokste fra vennene mine.... Jeg ble mye mer moden mentalt for raskt. Det har jo endt med at jeg sitter her og føler meg litt alene. Det er omtrent ingen av vennene mine som har noe interesse av det alternative og de som har det vet så lite. Du kjenner kanskje følelsen av at folk ikke forstår deg? Jeg ønsker bare å møte folk på min alder både fysisk og mentalt.
Heldigvis har jeg lært hvordan jeg kan ta en pause fra det "åndelige livet".
Jeg opplevde kun redsel da jeg var ganske liten, for jeg forsto raskt at åndene ikke ville meg noe vondt. Det er det veldig viktig at du husker. De gjør deg ingenting. Men ja, de kan være slitsomme. De kan trekke energi. Vi hadde 2 stykker som holdt til der jeg bodde før og jeg ba dem rett og slett om å holde seg unna meg. Jeg ble utrolig lei. Det hjalp, men de var fortsatt i huset.
Der jeg bor nå ha jeg opplevd at det har vært folk på rommet mitt noen ganger, men de har hatt en tilknytning til meg.. De var der for meg og da synes jeg det er greit.
Kort sagt, er det eneste jeg kan råde deg til er å gjøre det du føler er best og ikke være redd
Jeg har aldri sett ånder, og har heller aldri opplevd noe jeg vil karakterisere som overnaturlig. Men jeg er nysgjerrig på fenomenet, og lurer i sammenheng med de historiene som her blir fortalt om det virkelig er slik at man kan treffe på så mange forskjellige ånder på et og samme sted? Har sett det flere steder, at det virker som om det til stadighet kommer nye ånder til, mens andre forsvinner. Hva er grunnen til det?
Jeg lurer på om det går ann å lære seg til å se ånder?
Jeg er sykt nygjerrig og jeg tror virkelig på dette.
Jeg bor i er ganske nytt hus men jeg tror noen kanskje bor der.. Noen janger faller ting ned fra hyller eller dører åpner seg.
Jeg får kald vind på meg noen ganger og. Det hender jeg ser skygger som beveger seg fort forbi meg men jeg tror det bare er synsbedrag.
Jeg er 13år men kan evnene utvikle seg så sent?
Jeg blir glad for svar. :D
Vanligvis er barn mer "åpen" for det paranormale...
Alle kan lære seg å "se" uansett hvor gammel de er.
Begynn med å lære deg å meditere - slapp av og konsentrer deg om å puste. Ikke tenk på noe, prøv bare å pust og slappe av. Det er en grei måte å begynne på. Kanskje hører du ting mens du sitter der.....
Selv mener jeg at det er viktig å være litt skeptisk, altså ikke tro på alt du hører. Jeg utelukker ikke ting, men jeg tror ikke før jeg ser det eller vet at det er sant på andre måter.
Men, jeg må bare si det igjen, jeg skrev det lengre opp; det kan hende at dere blir raskere "voksen" i hodet hvis dere begynner med personeligutvikling når dere er så unge. Det er ikke noe galt med det, men dere kan fort føle dere litt misforstått og alene blant de som er på deres alder.
Dette er altså bare min erfaring, ALLE er forskjellige. Det finnes derfor ikke noe fastit svar på hvordan ting bør gjøres. Det beste er vel å gjøre det DU føler er rett.
Når jeg var ca 4 våknet jeg også med deseblod mitt på natten. Jeg hadde stoppet blødningen og la meg i mamma og pappa sin seng. Jeg så mange skygger og slikt og jeg likte ikke sove der. Når jeg våknet neste morgen var sengen full i blod.
jeg kan ikke tenke meg hvordan det er for deg, men jeg selv ser lyse
ringer formet som en kropp som vandrer rundt meg.
Blir det for intens ville jeg foreslå å fortelle disse tingene du ser om å
stoppe, skrik det ut !
Jeg hadde samme problem som deg for omtrent 2 år siden. Så jeg begynte å søke litt på internett og forsto raskt at kunne en del flere ting enn jeg først var klar over. Ting som jeg
trodde var helt normalt, innbilning eller at det rett og slett var noe i veien med synet mitt.
Jeg begynte med selvutvikling (begynte å meditere osv..) for å få kontroll på disse tingene. Egentlig ville jeg bare lære meg og "holde ting ute", men alt ble bare sterkere. En annen ting som skjedde var at jeg vokste fra vennene mine.... Jeg ble mye mer moden mentalt for raskt. Det har jo endt med at jeg sitter her og føler meg litt alene. Det er omtrent ingen av vennene mine som har noe interesse av det alternative og de som har det vet så lite. Du kjenner kanskje følelsen av at folk ikke forstår deg? Jeg ønsker bare å møte folk på min alder både fysisk og mentalt.
Heldigvis har jeg lært hvordan jeg kan ta en pause fra det "åndelige livet".
Jeg opplevde kun redsel da jeg var ganske liten, for jeg forsto raskt at åndene ikke ville meg noe vondt. Det er det veldig viktig at du husker. De gjør deg ingenting. Men ja, de kan være slitsomme. De kan trekke energi. Vi hadde 2 stykker som holdt til der jeg bodde før og jeg ba dem rett og slett om å holde seg unna meg. Jeg ble utrolig lei. Det hjalp, men de var fortsatt i huset.
Der jeg bor nå ha jeg opplevd at det har vært folk på rommet mitt noen ganger, men de har hatt en tilknytning til meg.. De var der for meg og da synes jeg det er greit.
Kort sagt, er det eneste jeg kan råde deg til er å gjøre det du føler er best og ikke være redd
Hvis du ønsker noen å snakke med så er jeg ledig
- The wolf
Det samma skjedde til meg og en venn og, Vi begynte først å se ånder i fjor vinter, da vi var 13, begge ble mye mer moden enn resten av klassen, og det er vi fortsatt... Men vi har lært oss å leve med disse åndene, så når vi ser dem blir vi glad, på en måte
mina27 skrev:Jeg lurer på om det går ann å lære seg til å se ånder?
Jeg er sykt nygjerrig og jeg tror virkelig på dette.
Jeg bor i er ganske nytt hus men jeg tror noen kanskje bor der.. Noen janger faller ting ned fra hyller eller dører åpner seg.
Jeg får kald vind på meg noen ganger og. Det hender jeg ser skygger som beveger seg fort forbi meg men jeg tror det bare er synsbedrag.
Jeg er 13år men kan evnene utvikle seg så sent?
Jeg blir glad for svar.
Ja, Evnen kan utvikle seg så sent:P Den gjorde det til meg når jeg var 13, jeg trodde ikke på noe av det der før jeg fikk se dem, Så nå lever jeg med ånder
mina27 skrev:Jeg lurer på om det går ann å lære seg til å se ånder?
Jeg er sykt nygjerrig og jeg tror virkelig på dette.
Jeg bor i er ganske nytt hus men jeg tror noen kanskje bor der.. Noen janger faller ting ned fra hyller eller dører åpner seg.
Jeg får kald vind på meg noen ganger og. Det hender jeg ser skygger som beveger seg fort forbi meg men jeg tror det bare er synsbedrag.
Jeg er 13år men kan evnene utvikle seg så sent?
Jeg blir glad for svar.
Ja, Evnen kan utvikle seg så sent:P Den gjorde det til meg når jeg var 13, jeg trodde ikke på noe av det der før jeg fikk se dem, Så nå lever jeg med ånder
Evner kan utvikle seg / dukke opp hele livet.
Selv har jeg liksom ikke vært særlig "aktiv" før jeg var godt voksen, altså over 30....
For noen skal det spesielle situasjoner i livet til før man "våkner" - andre har det med seg hele livet, - det er altså ingen fasit på når man kan oppleve slike evner.
Men jeg må samtidig gjøre dere obs på at fantasien også kan ha en finger ( eller en hel arm ) med i dette, og fantasien kan ofte gjøre at man tror det er noe mer, - når det faktisk ikke er annet enn f.ex normale lyder, - man vet bare ikke hvor de kommer fra ....
Klart det er spennende med ånder, og evner, - og når fantasien får lov å være med - det er da det virkelig kan utløse følelser - som både glede og eller frykt.
Derfor er det veldig viktig å finne ut om fantasien har en finger med i spillet, om ting kansje kan ha en annen forklaring. For i de fleste tilfeller hvor det er noe som skjer,- har det somregel en fornuftig / vitenskaplig forklaring. Men ikke alltid...
Derfor - vær skeptisk, vær undersøkende,- finn ut om det kan være andre årsaker enn det paranormale.
Ok,- det tar nok vekk litt av spenningen, men det vil og forsterke de ekte opplevelsene !
