Meditasjon og andre selvutviklingsmetoder ⇒ Foreningen for høysensitive mennesker i Norge

[Ihlia]

Hei Nephandi
Er så glad for det du skriver her. Det er helt på sin plass !! Ble dypt fortvilet over den diskusjonen som utspant seg her på forsommeren....følte meg dønn misforstått og var frustrert en lang stund.
Og jeg har også kommet fram til, at å bli betegnet som New Ager er helt i orden og antageligvis riktig når det gjelder meg. Man (bør) lære så lenge man lever....

Alt godt til deg..
fra Ihlia

[Nephandi]

Jeg er glad du likte posten min. Jeg blir sint når jeg ser fordommer, og spesielt når det er fordommer uten rot i virkeligheten. Selfølgelig finnes det blærer blandt høysensitive, og blandt New Agere, og blandt alle andre, men det er ikke noe større andel blærer blandt hlysensitive enn blandt alle andre.

[ludoburgero]

Jeg er litt uenig i at fordommer har noen virkning med mindre man treffer spikeren på hodet.
Ellers er det jo bare til å le av de feilaktige fordommene og ikke vie dem noe tid eller krefter.

Fordommer er litt 80-talls å rope ut. Alle har fordommer.

Noen er litt mer gjennomsiktige enn andre, og noen er mer feige enn andre for å prøve noe nytt. Noen er ukritiske, mens andre er mer selektive eller skeptiske. Noen er faktisk litt kyniske, andre er bare dumsnille og jatter med alt som går på to til fire bein. Det er forskjeller på folk, og alle kategoriserer, generaliserer og forhåndsdømmer. Vi trenger ikke dyrke det frem eller vise stor aksept for det, men det er en bragd å kunne forstå det og vedkjenne det, slik at man ikke lengre blir sur fordi andre tar feil om ens egen sannhet. Dersom sannheten ikke tåler spørsmål, er det heller ingen sannhet. Det er en litt flau måte å vise usikkerhet på hvis man reagerer med sinne over at noen stiller spørsmål eller setter et kritisk søkelys over noe man selv er veldig entusiastisk over.

[Nephandi]

Vi har alle fordommer ja, men det er forskell på å ha noen fordommer og å rulle seg gladelig i dem og rakke ned på andre, at alle har fordommer bør ikke være et skjold man kan gjemme seg bak når man handler på fordommene sine. Og foresten å være i mot fordommer går ikke av moten, spesielt siden det ikke er blitt noe mer av dem i samfunnet siden 80 tallet.

Stol på meg jeg har blitt mobbet mye opp igjennom, jeg er også både bifil og overvektig og det er ikke bare når fordommer treffer spikeren på hodet at de gjør vondt. Når man for eksempel blir fortalt nok ganger at fordi man er overvektig så er man stygg, lat og en taper så må man kjempe for å ikke begynne å tro på det. Ord har makt, inklusive makt til å såre noe veldig, så kanskje man bør tenke seg litt om før man utaler seg negativt om en hel gruppe med mennesker.

Nå var det ikke spørsmål Atmi og til en mindre grad du stilte da, det var statements om hvor forferdelige høysensitive var, spesielt hvis man har en forening, og hvordan man da tror man er bedere enn andre. Hvis du fant noen spørsmål i Atmi's lille hats bombe så pek de gjerne ut for meg. Dette er ikke snakk om å sette søkelys på noe som helst, men å dømme en gruppe nord og ned fordi denne grupper føler behov for å ha en støttegruppe noe Atmi på en eller annen måte tolker som overlegenhet.

[ludoburgero]

Nephandi:

Jeg hadde lyst å trykke "liker" på innlegget ditt, men jeg er stort sett bare veldig enig i halvparten av det du skriver, for jeg har en del innvendinger.

Det er trist å høre at du har blitt mobbet, men jeg synes du skal være stolt over å ha den legningen du har. Selv er jeg stolt over å være heterofil, og jeg fleiper litt med at jeg er misunnelig på de bifile som har "dobbelt" så mange å velge mellom. Det måtte jo vært storartet!
Kjenner selv både bifile og lesbiske, og uten at jeg forsøker å være generaliserende så er iallefall noen av disse de triveligste mennesker jeg har møtt på. Når sant skal sies så har jeg selv også blitt mye mobbet, det gikk som oftest i at jeg var sykelig tynn, at jeg hadde skjeve øyne, at jeg kom fra en fattig familie, at jeg hadde stygge homoklær og en ganske mye annet om hva slags taper og nerd og hvor svak jeg var. Jeg slet også mye med det da det pågikk, men når jeg ser tilbake på det nå så er det mer som å betrakte som hvor svake mennesker blir i flokk og ikke minst hvordan folk bygger opp en falsk styrke som de uheldigvis klarer å leve på gjennom livet til de eventuelt får seg en ordentlig smell.

Det gjør meg ingenting nå, og jeg bærer ikke nag. Jeg tenker heller ikke at de alle får som fortjent, for det gjør de ikke. Virkeligheten fungerer ikke sånn at den er så jævla magisk at alt er karma og det der. Alt har sine årsaker og konsekvenser, javisst, men til syvende og sist er det hvordan man bearbeider sår og takler omgivelsene som betyr noe. Ja, faktisk det eneste!

Nemlig der skurrer det litt for meg. Du sier at når man blir fortalt det mange ganger nok, så rammes man og blir nødt til å kjempe. Jeg er ikke uenig, og du har rett, men det stopper bare ikke der - det er det som er min innvending. Saken er at når folk er så slemme at de gjør sånt så bidrar de til at folk er slemme mot seg selv. Et sympatisk menneske tar seg til det, mens et mer... la oss kalle det "nøytralt menneske", tar tilbake. Et prakteksemplar av et menneske i mine øyne derimot, tar verken tilbake eller tar det til seg - men fordøyer det istedenfor og konfronterer vedkommende med å argumentere for seg nøyaktig hvorfor han/hun sier det han/hun gjør mot seg. Når du tar hevn ved å få folk til å tenke over sin egen usikkerhet, så kveler du problemet ved rota. Ingen vil bli avslørt i å måtte svare for seg når de gjør ting de gjør av sosial usikkerhet. Det er et legitimt slag under beltestedet.

"Hvorfor plager du meg egentlig?"

Selv om jeg ble mobbet mye, så begynte jeg også å mobbe noen på ungdomsskolen.
En liten periode var det et fint avbrekk fra å bli mobbet selv, det å ta det ut på noen andre.
Dagen skulle komme der jeg fikk servert en kommentar fra en jente jeg syntes var pen, da hun kom bort til meg og sa rett ut: "Hvorfor plager du ham? Du er jo like stor taper selv!"

Det satte meg helt på plass, og jeg endte opp som kamerat med han jeg drev å mobbet.
Stoltheten min har nok aldri blitt satt mer på prøve enn det der, uansett om det var slemt av henne å likestille oss i en nedlatende tone. Uansett fikk jeg som fortjent.

Ord har makt som du sier, og jeg mente heller ikke å ta Atmi i forsvar her, for Atmi kan svare for seg selv om hva h*n mener her. Poenget mitt er iallefall at fordommer bare er litt mindre utviklede spørsmål, en slags primitiv måte å få bekreftelser for sin egen sannhet på.

Jeg sa dette med 80-tallet i en spøkete tone, men likevel med en seriøs undertone jeg ønsker skal være der. For jeg mener at noen ord, som f.eks. rasisme, blir svært ofte misbrukt.
Det er litt tankeløs resitering av andre... bare "videresnakk" og mange fengende ord.
"Frihet" er også et ord som er svært godt misbrukt. "Misbrukt" også.


Nå var det ikke spørsmål Atmi og til en mindre grad du stilte da, det var statements om hvor forferdelige høysensitive var, spesielt hvis man har en forening, og hvordan man da tror man er bedere enn andre. Hvis du fant noen spørsmål i Atmi's lille hats bombe så pek de gjerne ut for meg. Dette er ikke snakk om å sette søkelys på noe som helst, men å dømme en gruppe nord og ned fordi denne grupper føler behov for å ha en støttegruppe noe Atmi på en eller annen måte tolker som overlegenhet.[/quote]

[Svartepus]

Jeg er ihvertfall helt uenig i at fordommer bare har virkning så lenge de treffer spikeren på hodet.
Hvis jeg ble fortalt opp gjennom barndommen at mørkhudede var noe dritt som ikke var verdt noe som helst, ville mine ervervede fordommer være ganske så jævlige og antakelig ha en sterk virkning selv ingen mørkhudede i min vei passer inn i betegnelsen. Det er faktisk ikke alltid at stygge ord kun har virkning når de stemmer. Misforståelser og urettferdighet er noe de fleste misliker sterkt og de fleste vil reagere om de mener noen tar feil, uansett om det gjelder seg selv eller noen man bryr seg om.

Jeg har også opplevd å bli mobbet og fått høre de utroligste meninger om meg som person, helt uten rot i virkeligheten. På en måte hadde de fordommer mot meg fordi de ikke kjente meg (eller giddet å bli kjent med meg). Det var nettopp fordi ordene til mobberne var så langt unna sannheten at jeg ble så såret. Det er vondt å se seg selv i øynene og innrømme sine egne feil, men det er fankern meg enda vondere å møte fordommer som er helt uten basis i sannheten.
Men for all del, når jeg ble eldre og mer sikker på meg selv sa jeg ifra om hva jeg mente om drittpraten deres. At jeg ble såret av det. Jeg spurte også hvorfor de gjorde det siden jeg aldri gjorde dem noe eller ga dem noen grunn til å slenge dritt til meg. Alle har bedt om unnskyldning, men de hadde ingen grunner for hvorfor de hadde mobbet meg. De hadde bare ikke tenkt over det liksom. Eller så spøkte de bare... Det er ikke alltid man kan finne grunnen til fordommene sine, men en typisk grunn er at man lar seg rive med av andres meninger og fordommer.

Fordommer rammer også ofte hele grupper, og da er det enda større sjanse for at de bommer totalt på den berømte spikeren. Verken homofile, mørkhudede, venstrehendte, husmødre eller høysensitive er en ensartet gruppe.
Vi har vel alle fordommer i større eller mindre grad, men det er likevel ingen unnskyldning for å fortsette med det.

[Nephandi]

Jeg er stolt av å være meg, det å være bifil er en del av å være meg. Jeg trenger dog ikke mange å velge i for jeg har en kjæreste som jeg elsker og som jeg har vert sammen med i 13 år så jeg er dekket.

Nå var det ikke min sexuelle legning jeg er blitt mest mobbet for, det er mer utsendet og det at jeg som Asperger ikke oppfører meg som alle andre, og faktisk er det værre fordommer mot overvektige enn det er mot bifile og homosexuelle, blandt annet fordi det er fordommer som ingen ser, det blir som oftest regnet som greit å mobbe overvektige, mens selv om mange gjør det alikevel så blir det ikke regnet som fullt så greit å gå etter homosexuelle, iallefall i Norge.

Mitt poeng var imidlertid ikke å fortelle om stakkars meg men mer si at ord kan såre, jeg kan bli fortalt mange ganger av min kjære at jeg er pen, men flokken med unger som hele tiden sa at de ikke kunne forstå at min kusine var i slekt med meg for hun var så pen og jeg var så stygg henger fremdeles i ørene og sårer nå mange år senere.

Nå er jeg ikke enig i at man enten tar igjen eller tar det inn over seg, jeg er meget fysisk sterk for en kvinne og jeg veier en god del kilo, fikk jeg tak i de som mobbet meg på skolen så fikk de som fortjent og det var ingen karma involvert, men alikevel så sårer ordene deres selv nå etter mange år. For å være ærlig så har jeg også prøvd hele den der snakk med mobberen, spørr hvorfor de gjør det, og det har ikke fungert, det ble stort sett bare svart med latter og mer mobbing, det er ikke alltid å snakke om det løser mobbing.

Det er mange ord som blir misbrukt, men jeg mener fremdeles fordommer er en negativ ting. Har jeg mine egene fordommer, ja selfølgelig, men jeg kjemper mot dem. Rasimse blir ofte misbrukt ja, enkelte ser rasisme i alt, men det som faktisk er rasisme mener jeg er en negativ ting. Ord kan miste sin mening hvis for mye dilldall henges på begrepet, men kjærnen forblir alikevel sann, å fordømme andre, en hel gruppe uten å vite noe om dem bare bassert på egen frykt eller hat er negativt, det er ikke spørsmål, når man har fordommer har man alerede kommet til en konklusjon.

[ludoburgero]

Ja, det er klart man tar det mer personlig selv enn den som mobber.
For dem kan det være blott glemt og de husker ikke et glimt av den gangen de sa noen ord som for deg ble strukket ut i en smertefull repeat, foreviget og forankret i den der vonde følelsen i magen.

Løgner er selvsagt løgner, og de kan noen ganger være så fjerne at de ikke treffer spikeren på hodet, men om jeg får lov å understreke at jeg også mener usikkerheten er det mest avgjørende da - så står jeg likevel fast på at fordommer bare er sårende når de treffer spikeren på hodet.
For noen som er forvirret over hva "alle andre synes om dem", så kan omtrent hva som helst være sårende. Hva som gjelder er å være i kontroll over sitt eget sinn og skjønne at folk har forskjellige meninger om så mangt, og at også disse meningene endrer seg over tid. Vi blir noen erfaringer rikere, og plutselig mener vi det omvendte. I tilfeller hvor noen mobber noen så er det dessverre en viktig del av oppveksten der noen tar en snarvei til å styrke seg selv ved å tære på andres usikkerhet. Den som kommer sterkest utav det er ikke alltid lett å si, for noen ganger er det mobberen selv som sliter mest - enten når mobbingen pågår, eller senere i livet. Det som gjelder for alle er at det ikke er lett å være menneske og finne sin posisjon når man vet at man er alene og får kjenne på det, blant andre som ikke integrerer deg men som heller gir etter i feighet og er med på enten å mobbe aktivt eller å passivt ikke forsvare den som blir mobbet.

Grupper er forsåvidt grupper. En er bare i en gruppe når en selv velger det.
Og hva slags gruppe er vi da? Gruppen med outsidere? Gruppen med nordmenn, de som bor i Norge? Gruppen med paranormalmedlemmer? Gruppen av en vennegjeng? Gruppen av selgere i en bedrift? Det finnes så mange grupperinger og kategoriseringer, men de er jo alle bare virtuelle! Det dreier seg jo bare om felles interesser eller gjøremål, og så samles man om de.

Hvordan kan noen stemple grupper uten å "vite nok om de" egentlig?
Jeg hører det snakkes mye om fordommer og dette om å stemple grupper...
Ja, jeg vet alvorligheten av det også, men vi trenger ikke "gå dit" til at vi snakker om Hitler og forfølgelse av folk. Det blir noe annet enn å ha en formening om noe, men jeg mener likevel at det ikke ER MULIG I DET HELE TATT å "vite nok om en gruppe", for uansett hva en sier vil det bli kategoriserende og generaliserende. U AN SETT. En gruppe er fremdeles full av individer, og om man dømmer dem etter fellestrekk i dybde eller bare på avstand, så er det likefullt fremdeles generaliserende. En kan simpelthen ikke noe annet enn å utvise fordommer når man snakker om grupper. Så det hele er egentlig bare retorisk, og jeg tror ikke folk tenker så mye gjennom dette.

Optimalt dømmer man folk etter å ha erfart dem, individuelt. En kan ikke dømme en gruppe uten at det blir generalisering, som sagt, og generalisering kan også være positivt ment.
Spade er spade.

[ludoburgero]

Fordommer er negativt, det er det vel ingen tvil om, men fordommer gjør det likevel mest synd på den som har disse. Det vitner jo bare om mangel av dybdesyn og forståelse.
Erfaringene mangler men markeringsbehovet er der.

Sier ikke dette mest om den? En kan aldri beskrive en gruppe uten å generalisere likevel.

Det er forsåvidt kjernepoenget mitt her. Jeg vil heller kalle fordommer for en uting, men det er ikke vits å legge mer i det enn som så at jeg bare sier det som jeg mener det. For jeg forsvarer jo ikke det å ha fordommer bare fordi jeg sier at alle har det. Når jeg sier at de ikke kan såre heller uten at man tar det til seg, så er ikke det heller ment slemt. Jeg bagatelliserer ikke, og jeg vet hvor vondt det kan være å bli kritisert både for ting som stemmer og ikke stemmer. Men for min egen del iallefall så har det dreid seg om at jeg ikke har vært helt i vater om mitt ståsted dersom jeg har latt meg ramme av kritikk som ikke engang har rot i virkeligheten.

Hvis man ikke lar seg knekkes av det, bør man ta skylda for mye av det en har opplevd selv hvis en kan gjøre noe med det og bearbeide det. For det mener jeg helt seriøst er første steget til å ta kontroll over sitt eget sinn til det fulle, selv om ingen klarer det kanskje hundre prosent.
Selvklandring trenger ikke være så fælt, for det er stor forskjell på selvforakt og det å ta ansvar over sitt eget liv og måten man reagerer på. Alle kan være stakkarslige iblant, og alle kan trenge omsorg, det er også helt menneskelig og jeg synes man kan tillate seg det. Men om man lar seg knekkes av det andre sier uten at man er tøff nok til å ta det opp med dem, så fortjener man jo heller ikke noe bedre. Mobbing har sine tilfeldige ofrer. Man er ikke spesielt utvalgt for å væres slem mot. Ondskapen kjenner ingen grenser; det er bare usikkerhet satt i system som får utløp på en eller annen fiksering, om det er feit ræv, bred nese eller skjev rygg - gudene vet hva noen får for seg, og hva flere enes om, før de går løs på et menneske og bygger sin egen selvtillit på noe så miserabelt som å stjele fra andres selvbilde... men sånn er den brutale virkeligheten, og det er lite å gjøre med det med mindre man blir bevisst på at folk bare er sånn.

Erkjennelsesbehovet er stort for kanskje de aller fleste av oss, og vi skal alle finne vår posisjon her i livet. Det er egoet, det, og det er det som gjør at vi overlever.

Hvis en skal få slutt på kampen man sliter med fra fortiden må man ta kampen med seg selv.
Som sagt så kan det være at mobberne knapt husker noe selv av at de mobbet noen. Det viser hvor mye det betydde for dem. Mennesker er bare slik i flokk.

Det trenger derimot ikke være sånt.

[Svartepus]

Kanskje mobberne merker at man er høysensitiv og dermed tar ting lettere til seg? Kanskje man blir et lett bytte når man lar seg overvelde av følelser. Eller kanskje er mobbere høysensitive og dermed lettere fanger opp hvem som er lettest (og morsomst) å mobbe?

Nei, nå tror jeg min trøtte og mojitoinnsausede hjerne tar litt av. Tenking er oppskrytt.

[ludoburgero]

Jeg tror ikke det er så spesielt nei, tror nok mer det er primitiv menneskelig atferd.
Flokk, flokk og atter flokk.

Kos deg med mojitoen du!

[Nephandi]

Jeg kan ikke være enig i at fordommer ikke er sårende om de ikke treffer spikeren på hodet, det er kanskje slik du føler det, men det er mange av oss som blir såret av stygge ord og fordommer selv om dette er ren løgn. Ja man burde forsøke å ikke ta seg nær av ting, men det betyr ikke at det er helt lett å bare ignorere det.

Grupper er en stor del av mennesker sin identitet, vi er flokk dyr. Jeg er Anja, Okkultisten, Anja medlem av min familie, Anja rollespilleren og så videre og så videre, vi er mer enn identiteten grupper gir, men grupper er også med på å forme vår identitet.

Det at man aldri kan vite alt om en gruppe er ikke noe forsvar for å angripe folk og tilskrive en hel gruppe negative egenskaper, alle svarte er dumme, alle overvektige er late, allehekser er onde aller høyfølsomme er blærete og så videre. Om man vil vite mer om en gruppe så får man lese opp om dem eller spørre ikke andta at ens egative ideer om grupper stemmer og stemple alle i denne gruppen bare fordi de tilhører den aktuelle gruppen. I tilegg så er mye av problemet at folk flest ikke ser individer i en gruppe, de ser bare gruppen. Og igjen, ja alle har fordommer, men det er ikke en god unskyldning for å ikke forsøke å forstå mer eller for å rakke ned på noen, det er veldig lett å gjemme seg bak en påstand om at jamen alle gjør jo sånn og slik.

Personelig så driter jeg i hvem det er synd på, jeg mener at folk skal la andre folk få gå i fred og ikke slenge dritt om andre fordi man selv ikke forstår den andre personen eller gruppen de tilhører.

Jeg håoer du mener at man bør ta ansvar selv for det som har skjedd med en opp igjennom livet, ikke skyld, det er ikke min skyld at jeg har blitt mobbet for vekten min, det er ikke noens skyld at de blir mobbet, det er mobberens skyld, men en hver person har ansvar for sitt eget liv og for å gjøre noe bra ut av kortene man får i livet, bra og dårlige. For eksempel det er ikke noen som er blitt voldtatt sin skyld at de er voldtatt, det er voldtektsmannen sin skyld, men det er de som er blitt voldtatt sitt ansvar om de vil forbli et offer eller om de vil gå videre med livet sitt. Selvklandring og ansvar er IKKE samme ting, det ene er å klandre seg selv for hva som har skjedd, det andre er å akkseptere hva som har skjedd å ta styringen i sitt eget liv.

Nei om man ikke greier å ta igjen med noen som mobber en så fortjener man ikke det man får, jeg mener ikke å være slem men jeg mener at en slik den sterkestes rett holdning er forkastelig. Man bør forsøke å gi folk redskapene til å takle ting, men det er aldri noen som fortjener det fordi de tar seg nær av det og ikke greier å ta igjen, aldri, det er aldri den som mobbes sin skyld, aldri.

[Nephandi]

Kos deg med mojitoen du!

Helt urelatert men hva er en mojito?

[Isan]

Selvklandring og ansvar er IKKE samme ting, det ene er å klandre seg selv for hva som har skjedd, det andre er å akkseptere hva som har skjedd å ta styringen i sitt eget liv.

Dette er veldig riktig, og veldig bra sagt - og veldig viktig!

[Nephandi]

Takker for komplimenten. For meg er det med ansvar veldig viktig, det å ta ansvar for eget liv samme hva som har skjedd i det. Forloveden min har noen venner og så ble han presantert for en veninne av dem, hun var nedtrykket, nervøs, livet hennes vaklet rundt. Vennene til min forlovede fortalte at veninnen deres hadde blitt voldtatt. Å sa min forlovede, skjedde det nylig? Nei sa vennene hans, det skjedde for 20 år siden.

Nå den kvinnen var aldri skyld i sin voldtekt, noe forferdelig skjedde med henne og det var han som gjorde det sin skyld, men hun hadde latt det ta over livet sitt, istedenfor å ta ansvar for seg selv så hadde hun deligert seg til ovver og latt livet sitt gå rett vest.

Vi kan ikke alltid kontrolere hva andre gjør mot oss, og det er ikke vår skyld, men vi kan kontrolere hvordan vi reagerer på vonde hendelser, om vi vil la dem knekke oss eller om vi vil skape et godt liv for oss selv.