Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ YNGSTE SYNSKE

[ppp]

Jeg håper dere tar dere tid for å lese dette. Jeg er en tenåring som har det ganske så tungt.

ER JEG UNORMAL?
Hele livet har merkelige ting hent med meg. Når jeg var 5 år fikk jeg slike syke drømmer. Der død, mord og elendighet var fokuset. Jeg skjønte igrunn aldri poenget med disse drømmene. Jeg var 5 år og alt som igrunn skal foregå i hodet til en 5 åring er jo lek, lek mat og masse oppmerksomhet. Ikke slike ting jeg opplevde. Jeg stod opp HVER natt og HYL gråt. Dette ble da vanskelig for hele familien min. Når jeg forklarte dem om drømmene mine fikk de gåsehud alle samens. Jeg ba da til Gud, jeg er var ikke kristen men foreldrene mine har alltid vært veldig kristne. Men jeg ble det fullt etter dette. Jeg gråt, hele kroppen min var iskald men jeg svettet og jeg skalv, jeg var helt ute av meg... I det min mor ba til Gud samens med meg husket jeg følgende "kjære Gud? hvorfor alle drømmene? hun er bare 5 år. vær så snill, la drømmene ta en slutt" Og alt tok en stopp. Neste dag stod jeg opp tankene mine var at jeg hadde drømt om fisker som snakket. 1 drømmen jeg NOEN GANG har drømt som var useriøs. Jeg kunne ikke annet enn å le, for jeg var overlykkelig.

KUNNE SE HAN BEVEGE SEG PÅ KLASSEBILDET:
Men så kom det tilbake i en alder av 8-9 jeg så at det var en gutt på klassebildet mitt som bevegde seg. Som han ville bort fra klassebildet. Dette høres kanskje litt rart ut men jeg husker det så godt. Jeg sa ifra til pappaen min. Han ble redd, jeg kunne se det på han. Han truet meg med at han ville ringe bestefaren min om jeg ikke sluttet. Jeg gråt og gråt. Ikke vet jeg hvorfor? Men det var noe med han som fikk meg til å gråte. Han ville ikke slutte å se på meg. Noen år senere fikk jeg vite at han hadde en VELDIG tøff barndom... Hadde det forferdelig faktisk, og han ville bort. Jeg tror grunnen for han så på meg på det bildet var fordi jeg var hans eneste venn... Og det at han kanskje ville si ifra til meg på den måten? Ikke vet jeg.

SANN DRØMT:
10-11 år ble jeg sann drømt. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Jeg bare ble det. Men aldri noe koselig, det var triste ting og elendighet. En dag drømte jeg at mammas bestevenn kommer til å dø.. Jeg sa det til henne... Uten jeg visste hva som var galt med han. Hun sa ingenting hun bare så på meg skikkelig strengt og trekte seg unna. Noen uker etterpå ringte tlf. Jeg visste det var dårlige nyheter. Hvorfor? Fordi jeg begynte å få slike vibber som jeg aldri har hatt tidligere. Jeg så hun var på vei imot tlf så jeg reiste meg rask opp før hun faktisk rakk og komme borti. I det jeg tar i røret visste jeg at det var til henne. Jeg ville bare utsette beskjeden litt. Til og med det kun var noen minutter. En dame sier i en helt vanlig stemme "Er moren din hjemme?" Jeg drøyer tiden, men vet jeg ikke kan drøye den masse lengre. Jeg sier hun skal komme bort. I det hun får beskjeden knekker hun samens. For bestevennen hennes hadde nemlig dødd... Jeg husker det øyeblikket så godt. Hun bare knakk samens av tårer. Jeg sprang ned i kjelleren og alle mine tårer fosset også ut. Den dagen forstod jeg da at det måtte være noe med meg. Men mamma sa hele tiden det bare var tilfeldig, så jeg fortsatte å tro på at det bare var tilfeldigheter.

Så drømte jeg drømmer at min mor kommer til å dø i en bilulykke. Litt senere innrømte hun til meg at hun nesten var i en. Hun sa det var en ulykke at hun holdt på å kræsje. Det var en lastebil inn i bildet. Men innerst inne så visste jeg at det var selvmord som egentlig var planen men hun hadde ikke "gøts" til å gjøre det.

VÅT OM NATTEN:
Så om natten våknet jeg opp av store vannsirkler rundt meg i sengen. Det var vått. Først trodde jeg at det var tiss, helt til jeg luktet på det. Det luktet rent vann. Og det rare var at det var i en sirkel på madrassen. Under meg også. Dette hente da 3 dager etter hverandre og akkurat når klokken slo 3. Foreldrene mine var vitner og hadde ingen naturlige forklaringer på dette.. Noen som har opplevd lignende?

SYNSKE I FAMILIEN:
Jeg har en synsk en i familien. Hun hadde aldri møtt meg. Men hun visste hvem jeg var allerede. Hun sa "du må ikke være en redd. dette er en gave som en gitt til deg fra ovenifra"

SÅ DØDE MENNESKER , PRØVER Å KONTAKTE MEG I DUSJEN:
13 år var jeg da jeg så mitt første døde menneske. Det var en mann, kledd i svart. Han var vell stelt og pen. Han var ikke veldig høy men han var fra gammelt av. Han var ikke fra vår tid. Det kunne jeg se bare på klærne. Han var i kjeller døren. Han sa ingenting jeg kunne så vitt se han klart. Det var kun en skikkelse. Jeg holdt på å tørne jeg. For jeg vart så redd. Jeg sprang opp trappen og i det jeg skulle det så kjente jeg noe tok tak i meg. Ikke fysisk men jeg kunne kjenne noen prøvde å trekke meg med seg ned. Etter den episoden tørte jeg så vitt være nede... Det er en mann som prøver å kontakte meg. Det mest ubehagelige er at han alltid gjør det når jeg befinner meg i dusjen. Han sier ingenting han bare er der, står der. Prøver å ta kontakt med meg.

Etter alle disse "problemene" så fikk jeg mange psykiske problemer. Foreldrene mine ble skilte noe som påvirket meg veldig. Jeg fikk spiseforstyrrelse, jeg ble innlagt en del ganger pga underenering. Men det kom seg, når jeg nådde 15 år ble det slutt på absolutt alt.

Sommer 2009(?) - 2010(?) KVELERTAK
er litt uklart... Men den sommeren så fikk jeg plutselig mye pusteproblemer. Jeg skjønte etter hvert at det var noen åndelige som prøvde å skade meg. De holdt fingrene sine mot strupehalsen min og presset. De ville ikke slippe meg. En dag fikk jeg ikke puste i det hele tatt så jeg ropte på min far "PAPPA PAPPA PAPPA!!! HJELP ME!!" Han sprang ned fra loftet alt han maktet og i det han kom i rommet stoppet det helt.

Jeg skjønte fra den dagen at jeg måtte forklare pappa og mamma om mine så kalte "venner" at det var en mann... Men jeg følte det var en kvinne som plaget meg. For hun hadde ikke så mye makt som en mann har. Og en kvinne hadde jeg rett i. Om natten rett før hun tok på meg så kjente jeg en tung varm parfymelukt i luften. Jeg klarte ikke sette fingeren på hva det var men noe var det... Lignende roser? Veldig sterk...

Noen måneder så var jeg hele 15 år og pappa syns det var på tide å fortelle sannheten til meg. Mannen jeg så bodde her før. Og damen var pappas bestemor. Hun døde akkurat samme plass der jeg har kjent disse kveler takene og duftene... Jeg ble over lykkelig for en stund trodde jeg at jeg gikk gal. Så jeg fikk litt av bekreftelse.

SÅ MITT POENG ER NÅ
Jeg har ikke forklart dere halvparten en gang... Men jeg trenger hjelp. Er det flere der ute som meg? Jeg har vært hos medium psykolog hun sier jeg er noen av de yngste synske personene hun noen gang har møtt... Jeg vil gjerne snakke ut med noen om problemene mine....... Tusen takk på forhånd...

Jeg ser døde (skikkelser), jeg føler energi, klarer å kjenne en person uten videre, jeg er sanndrømt... Noen som er i samme båt?

[Asbjørn]

Du er ikke alene, det er mange som har det slik, faktisk over hele verden.
PÅ google finner du mange forskjellige saker om dette :
http://www.google.no/search?hl=no&sourc ... e-s%C3%B8k
Legg spesielt merke til serien Synske barn som går på FEM.
Slike evner er noe som ofte men ikke alltid forekommer mer i noen familier, - kasnsje fordi man i disse familiene er mer åpne for slike ting.

Mange barn vet mer om dette inntil de kommer opp i ca 3 års alder, da begyenr det å dabbe av, - ikke minst fordi andre sier ting som "slutt og tull" - "kutt ut det dumme greiene der" - "nå fantaserer du igjen" osv.
Og når man kommer til skolealder forsvinner det for de fleste, ikke minst fordi det er så masse annet som opptar en.
Men for endel mennesker så vil slike evner fortsette å være tilstede oppigjennom oppvekst, og opp i voksen alder.

Paranormal.no er nettopp en webside for disse mennesker som opplever ting som andre avfeier som tull og fanteri, vi som opplever tingene ikke en eller to ganger, - men på jevnlig basis, vet at dette ikke er fantasier, tilfeldige hendelser, osv.
Jeg vil ikke påstå at jeg er synsk, men ofte vet jeg ting jeg ikke har forutsetning for å vite.
( men jeg kan ikke si " skal vi se.... Svaret er ..." til det er det for ustabilt...)
Likevel har dette fulgt meg og også mange jeg kjenner, på slike måter at en etterhvert skjønner at logisk sett kan ikke dette være tilfeldigheter, det kan ikke bare være fantasi.

Jeg anbefaler deg å skaffe deg litt mer informasjon, - gå på biblioteket, - og sjekk hvilke bøker som er tilgjengelig.
Det første skritt til å få det bedre, er å vite hva det egentlig er snakk om, når man får slike opplevelser. De fleste spøkelser er ikke farligere enn folk du treffer på gata i storbyen.
Men, det finnes alltid de som ikke er helt beregnelige, de som er ute etter å lure en, osv, - også blant spøkelsene...
Derfor er det greit å vite hva vi snakker om når slike ting dukker opp.

De fleste biblioteker har etterhvert tilbud om å la folk søke etter bøker via internett, og også bestille bøker for lån.

Les litt rundt på paranormal, og få litt info her, og ikke minst tips om hvilke søkeord du skal bruke for å finne de rette bøkene.
Dersom du er slik jeg tror du er, - vil du merke det når du har de rette tipsene og
bøkene i sikte...

mvh Asbjørn

[OnlyOne]

Jeg håper dere tar dere tid for å lese dette. Jeg er en tenåring som har det ganske så tungt.

ER JEG UNORMAL?
Hele livet har merkelige ting hent med meg. Når jeg var 5 år fikk jeg slike syke drømmer. Der død, mord og elendighet var fokuset. Jeg skjønte igrunn aldri poenget med disse drømmene. Jeg var 5 år og alt som igrunn skal foregå i hodet til en 5 åring er jo lek, lek mat og masse oppmerksomhet. Ikke slike ting jeg opplevde. Jeg stod opp HVER natt og HYL gråt. Dette ble da vanskelig for hele familien min. Når jeg forklarte dem om drømmene mine fikk de gåsehud alle samens. Jeg ba da til Gud, jeg er var ikke kristen men foreldrene mine har alltid vært veldig kristne. Men jeg ble det fullt etter dette. Jeg gråt, hele kroppen min var iskald men jeg svettet og jeg skalv, jeg var helt ute av meg... I det min mor ba til Gud samens med meg husket jeg følgende "kjære Gud? hvorfor alle drømmene? hun er bare 5 år. vær så snill, la drømmene ta en slutt" Og alt tok en stopp. Neste dag stod jeg opp tankene mine var at jeg hadde drømt om fisker som snakket. 1 drømmen jeg NOEN GANG har drømt som var useriøs. Jeg kunne ikke annet enn å le, for jeg var overlykkelig.

KUNNE SE HAN BEVEGE SEG PÅ KLASSEBILDET:
Men så kom det tilbake i en alder av 8-9 jeg så at det var en gutt på klassebildet mitt som bevegde seg. Som han ville bort fra klassebildet. Dette høres kanskje litt rart ut men jeg husker det så godt. Jeg sa ifra til pappaen min. Han ble redd, jeg kunne se det på han. Han truet meg med at han ville ringe bestefaren min om jeg ikke sluttet. Jeg gråt og gråt. Ikke vet jeg hvorfor? Men det var noe med han som fikk meg til å gråte. Han ville ikke slutte å se på meg. Noen år senere fikk jeg vite at han hadde en VELDIG tøff barndom... Hadde det forferdelig faktisk, og han ville bort. Jeg tror grunnen for han så på meg på det bildet var fordi jeg var hans eneste venn... Og det at han kanskje ville si ifra til meg på den måten? Ikke vet jeg.

SANN DRØMT:
10-11 år ble jeg sann drømt. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Jeg bare ble det. Men aldri noe koselig, det var triste ting og elendighet. En dag drømte jeg at mammas bestevenn kommer til å dø.. Jeg sa det til henne... Uten jeg visste hva som var galt med han. Hun sa ingenting hun bare så på meg skikkelig strengt og trekte seg unna. Noen uker etterpå ringte tlf. Jeg visste det var dårlige nyheter. Hvorfor? Fordi jeg begynte å få slike vibber som jeg aldri har hatt tidligere. Jeg så hun var på vei imot tlf så jeg reiste meg rask opp før hun faktisk rakk og komme borti. I det jeg tar i røret visste jeg at det var til henne. Jeg ville bare utsette beskjeden litt. Til og med det kun var noen minutter. En dame sier i en helt vanlig stemme "Er moren din hjemme?" Jeg drøyer tiden, men vet jeg ikke kan drøye den masse lengre. Jeg sier hun skal komme bort. I det hun får beskjeden knekker hun samens. For bestevennen hennes hadde nemlig dødd... Jeg husker det øyeblikket så godt. Hun bare knakk samens av tårer. Jeg sprang ned i kjelleren og alle mine tårer fosset også ut. Den dagen forstod jeg da at det måtte være noe med meg. Men mamma sa hele tiden det bare var tilfeldig, så jeg fortsatte å tro på at det bare var tilfeldigheter.

Så drømte jeg drømmer at min mor kommer til å dø i en bilulykke. Litt senere innrømte hun til meg at hun nesten var i en. Hun sa det var en ulykke at hun holdt på å kræsje. Det var en lastebil inn i bildet. Men innerst inne så visste jeg at det var selvmord som egentlig var planen men hun hadde ikke "gøts" til å gjøre det.

VÅT OM NATTEN:
Så om natten våknet jeg opp av store vannsirkler rundt meg i sengen. Det var vått. Først trodde jeg at det var tiss, helt til jeg luktet på det. Det luktet rent vann. Og det rare var at det var i en sirkel på madrassen. Under meg også. Dette hente da 3 dager etter hverandre og akkurat når klokken slo 3. Foreldrene mine var vitner og hadde ingen naturlige forklaringer på dette.. Noen som har opplevd lignende?

SYNSKE I FAMILIEN:
Jeg har en synsk en i familien. Hun hadde aldri møtt meg. Men hun visste hvem jeg var allerede. Hun sa "du må ikke være en redd. dette er en gave som en gitt til deg fra ovenifra"

SÅ DØDE MENNESKER , PRØVER Å KONTAKTE MEG I DUSJEN:
13 år var jeg da jeg så mitt første døde menneske. Det var en mann, kledd i svart. Han var vell stelt og pen. Han var ikke veldig høy men han var fra gammelt av. Han var ikke fra vår tid. Det kunne jeg se bare på klærne. Han var i kjeller døren. Han sa ingenting jeg kunne så vitt se han klart. Det var kun en skikkelse. Jeg holdt på å tørne jeg. For jeg vart så redd. Jeg sprang opp trappen og i det jeg skulle det så kjente jeg noe tok tak i meg. Ikke fysisk men jeg kunne kjenne noen prøvde å trekke meg med seg ned. Etter den episoden tørte jeg så vitt være nede... Det er en mann som prøver å kontakte meg. Det mest ubehagelige er at han alltid gjør det når jeg befinner meg i dusjen. Han sier ingenting han bare er der, står der. Prøver å ta kontakt med meg.

Etter alle disse "problemene" så fikk jeg mange psykiske problemer. Foreldrene mine ble skilte noe som påvirket meg veldig. Jeg fikk spiseforstyrrelse, jeg ble innlagt en del ganger pga underenering. Men det kom seg, når jeg nådde 15 år ble det slutt på absolutt alt.

Sommer 2009(?) - 2010(?) KVELERTAK
er litt uklart... Men den sommeren så fikk jeg plutselig mye pusteproblemer. Jeg skjønte etter hvert at det var noen åndelige som prøvde å skade meg. De holdt fingrene sine mot strupehalsen min og presset. De ville ikke slippe meg. En dag fikk jeg ikke puste i det hele tatt så jeg ropte på min far "PAPPA PAPPA PAPPA!!! HJELP ME!!" Han sprang ned fra loftet alt han maktet og i det han kom i rommet stoppet det helt.

Jeg skjønte fra den dagen at jeg måtte forklare pappa og mamma om mine så kalte "venner" at det var en mann... Men jeg følte det var en kvinne som plaget meg. For hun hadde ikke så mye makt som en mann har. Og en kvinne hadde jeg rett i. Om natten rett før hun tok på meg så kjente jeg en tung varm parfymelukt i luften. Jeg klarte ikke sette fingeren på hva det var men noe var det... Lignende roser? Veldig sterk...

Noen måneder så var jeg hele 15 år og pappa syns det var på tide å fortelle sannheten til meg. Mannen jeg så bodde her før. Og damen var pappas bestemor. Hun døde akkurat samme plass der jeg har kjent disse kveler takene og duftene... Jeg ble over lykkelig for en stund trodde jeg at jeg gikk gal. Så jeg fikk litt av bekreftelse.

SÅ MITT POENG ER NÅ
Jeg har ikke forklart dere halvparten en gang... Men jeg trenger hjelp. Er det flere der ute som meg? Jeg har vært hos medium psykolog hun sier jeg er noen av de yngste synske personene hun noen gang har møtt... Jeg vil gjerne snakke ut med noen om problemene mine....... Tusen takk på forhånd...

Jeg ser døde (skikkelser), jeg føler energi, klarer å kjenne en person uten videre, jeg er sanndrømt... Noen som er i samme båt?

-Jada... mange som er i samme båt som også trenger hjelp..
Som meg. Og deg.
Jeg får også nesten hele tiden "deja vu" blikker
Men det er jo ganske vanlig at man trenger hjelp.
Jeg fikk jo hjelp selv om INGEN vet at jeg er synsk (ikke så utvilket)..
Altså; "Synske Barn" på kanal FEM hver torsdag (IDAG ) klokken 22:00
Der lærte jeg litt etter litt hvordan jeg skal klare meg
Jeg er jo kanskje mange år yngre enn deg, jeg er jo bare 12-15 (er noob, teller ikke
hvor gammel jeg er)

Håper jeg var til hjelps!
BTW: Vet du hva telekinese er?
HVIS DU VET: Kan du skrive hit om telekinese og de greiene..?