Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Å drømme at man flyr

[Slettet_Lilije]

Jeg har mange ganger drømt at jeg flyr. Jeg kan fly over folk, plasser og jeg føler meg veldig fri. Foreksempel så kan jeg løpe bortover en vei og føle at beina letter fra bakken og jeg kan sveve/fly i den retningen jeg vil. Når jeg våkner så føler jeg meg helt innesperret i meg selv. Som om at jeg blir sprø av å ikke "komme meg ut" og fly avgårde.. Det er en sånn følelse som om jeg er fanget i meg selv. Kjenner noen seg igjen? Som om jeg nettopp var på en astralreise og vet at jeg kan fly, men det er fysisk umulig i kroppen min. Noen som har tanker ang. dette? Jeg trenger jo ikke å fly for å føle meg fri, men det føles så.. herlig : )

[ludoburgero]

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.
I noen innlegg for flere år siden her inne skrev jeg litt om dette.

Det som fascinerer meg er at folk flest(?) - iallefall veldig mange - drømmer iløpet av livet sitt at de kan fly. I en periode for kanskje rundt 5-6 år siden så gikk jeg ofte med en intens følelse om at jeg faktisk hadde kunnet fly før, i et slags tidligere liv eller noe sånt. Det var en veldig sterk følelse som lå i meg som på en måte var "minner". Der føltes det ut som du beskriver nå, å være litt fanget fordi jeg "visste at jeg egentlig er i stand til å flyve". Bare med kroppen, tross gravitasjonen og slippe taket for å sveve.

Gudene vet hvorfor vi har disse felles og universale drømmene om at vi kan fly.
Det får meg til å undre... om vi mennesker noen gang har hatt denne evnen. I Atlantis?

[marius'en]

Har hatt samme drømmen jeg og, flere ganger i løpet av livet. Snodige og ikke minst fascinerende saker... Er en så utrolig følelse av frihet som dere nevner. Kansje en har vært fjærkledd i tidligere liv? hehe.
Å fly som fuglen har vel vært en etterlengtet følelse for svært mange mennesker så lenge vi har eksistert trur jeg. Hadde jeg hatt tid og penger kunne jeg tenkt meg å oppleve denne typen drømmer gjennom f.eks. å starte med mikrofly. Blir lissom det nærmeste en kommer.

[Slettet_Lilije]

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.
I noen innlegg for flere år siden her inne skrev jeg litt om dette.

Det som fascinerer meg er at folk flest(?) - iallefall veldig mange - drømmer iløpet av livet sitt at de kan fly. I en periode for kanskje rundt 5-6 år siden så gikk jeg ofte med en intens følelse om at jeg faktisk hadde kunnet fly før, i et slags tidligere liv eller noe sånt. Det var en veldig sterk følelse som lå i meg som på en måte var "minner". Der føltes det ut som du beskriver nå, å være litt fanget fordi jeg "visste at jeg egentlig er i stand til å flyve". Bare med kroppen, tross gravitasjonen og slippe taket for å sveve.

Gudene vet hvorfor vi har disse felles og universale drømmene om at vi kan fly.
Det får meg til å undre... om vi mennesker noen gang har hatt denne evnen. I Atlantis?

Ja! Samme her. Nesten som om jeg allerede har gjort det, men ikke kan gjøre det her! Det kan jo hende at vi kjenner igjen følelsen fra når vi er 'på den andre siden'. Når vi er fri fra kroppen på en måte. Det er en slik deilig følelse - i alle fall i mange av drømmene mine. I en drøm jeg hadde for en stund siden, så var det natt ute. Jeg fløy over en fjære som jeg liker meg godt i og der så jeg en venninne gå. Hun virket så trist og alene, så jeg fløy over henne og lo for å gjøre henne blidere. Men jeg vet ikke om hun så meg. Av og til lurer jeg på om det faktisk skjedde.. : ) At jeg besøkte henne der. Men samtidig så var det en slags følelse av frykt som lurte under overflaten. Som om jeg var redd for at 'feil folk' skulle se meg. Hm.. Men jeg valgte å overse frykten.

Samme greia har jeg hatt med undervannsdrømmer. En gang drømte jeg at jeg var en havfrue. Det var nesten bedre enn å fly. For jeg kjente vannet mot huden, men jeg kunne puste. Det var en av de beste drømmene jeg har hatt.

Atlantis ja.. Minner meg på at jeg må lese meg mer opp om emnet

[Slettet_Lilije]

Har hatt samme drømmen jeg og, flere ganger i løpet av livet. Snodige og ikke minst fascinerende saker... Er en så utrolig følelse av frihet som dere nevner. Kansje en har vært fjærkledd i tidligere liv? hehe.
Å fly som fuglen har vel vært en etterlengtet følelse for svært mange mennesker så lenge vi har eksistert trur jeg. Hadde jeg hatt tid og penger kunne jeg tenkt meg å oppleve denne typen drømmer gjennom f.eks. å starte med mikrofly. Blir lissom det nærmeste en kommer.

Kanskje det! Det kan jo hende at vi har villet prøve ut litt av hvert Hehe.

Ah, jeg har levd ut mine 'nesten-flyve-drømmer' med å kjøre vannskuter. Det er veldig befriende, bortsett fra at man får vann i øynene : )

[marius'en]

Har hatt samme drømmen jeg og, flere ganger i løpet av livet. Snodige og ikke minst fascinerende saker... Er en så utrolig følelse av frihet som dere nevner. Kansje en har vært fjærkledd i tidligere liv? hehe.
Å fly som fuglen har vel vært en etterlengtet følelse for svært mange mennesker så lenge vi har eksistert trur jeg. Hadde jeg hatt tid og penger kunne jeg tenkt meg å oppleve denne typen drømmer gjennom f.eks. å starte med mikrofly. Blir lissom det nærmeste en kommer.

Kanskje det! Det kan jo hende at vi har villet prøve ut litt av hvert Hehe.

Ah, jeg har levd ut mine 'nesten-flyve-drømmer' med å kjøre vannskuter. Det er veldig befriende, bortsett fra at man får vann i øynene : )

Hehe. Ja, kan tenke meg det er gøy. Ikke testet ut det selv. Er mye en skulle testet ut, men de mest ekstreme sakene må vi nok beholde i drømmene våres. Men det går kanskje ann å bli med en tur med 2-seters microfly som passasjer eller noe. Absolutt en artig tanke.

[ludoburgero]

Ja! Samme her. Nesten som om jeg allerede har gjort det, men ikke kan gjøre det her! Det kan jo hende at vi kjenner igjen følelsen fra når vi er 'på den andre siden'. Når vi er fri fra kroppen på en måte. Det er en slik deilig følelse - i alle fall i mange av drømmene mine. I en drøm jeg hadde for en stund siden, så var det natt ute. Jeg fløy over en fjære som jeg liker meg godt i og der så jeg en venninne gå. Hun virket så trist og alene, så jeg fløy over henne og lo for å gjøre henne blidere. Men jeg vet ikke om hun så meg. Av og til lurer jeg på om det faktisk skjedde.. : ) At jeg besøkte henne der. Men samtidig så var det en slags følelse av frykt som lurte under overflaten. Som om jeg var redd for at 'feil folk' skulle se meg. Hm.. Men jeg valgte å overse frykten.

Kanskje du har rett i det, at det er som når vi er på "den andre siden"...

Interessant å høre om møtet ditt med venninna di i drømmen. Det virker litt gjenkjennelig å ha den følelsen av å ville oppmuntre "ubetinget" av hva slags humør den andre er i. Det må være en slags frihetsdrøm - bare det å være så selvstendig og sikker at du klarer å bevare humøret og ville spre det. Den følelsen av frykt/"skam" (skam høres litt dramatisk ut å bruke her, men du skjønner sikkert hva jeg mener) er også noe som har gått igjen i mange av mine drømmer der jeg blir oppmerksom på hvordan andre opplever meg i drømmen, og den er alltid litt subtil, altså som du sier at den lurer litt under overflaten. Jeg tror dette kan være vår egen underbevissthet som skaper et slags filter der vi påminnes om at vi fremdeles tilhører den fysiske verden der slike "regler" er mer gjeldende, men som da selvfølgelig samtidig også blir en påminner om at vi faktisk kan gi blaffen i dette når vi drømmer Drømmer kan være veldig befriende...

Jeg tror helt ærlig at vi vokser på sånne drømmer som handler om å løsrive seg, fly, forsone seg, tilgivelse, møte avdøde venner/slektninger, krangle/konfrontere... og kanskje alt dette reflekterer over hva vi egentlig har behov for å uttrykke oss om på "denne siden"...

Angående flyvedrømmer...

Selv husker jeg spesielt godt en drøm der jeg fløy over flere enger som var adskilte med steingjerder, hvor jeg kom til en stor åpen slette med et litt spesielt tre. Landskapet var nydelig, men det var bare "standard norsk natur" - bare at jeg kunne iaktta det med fugleperspektiv. Bokstavelig talt.
Jeg var ganske ung da jeg drømte dette, husker ikke helt når, men jeg var et barn. Senere kjørte vi til Kristiansand, hele familien, for å ta danskebåten. Da kikket jeg ut vinduet til venstre for meg og så nøyaktig samme "sekvens" med enger og steingjerder parallelt med veien. Det var et ganske annerledes deja vu!

Kan hende jeg hadde sett denne strekningen før, eller det kan være jeg hadde sanndrømt, men uansett var det veldig rart og sitte der i baksete og se noe fra siden som jeg hadde fløyet gjennom. Jeg er fremdeles den dag idag ikke det spor i tvil om at dette var nøyaktig samme stedet jeg hadde drømt om tidligere. Selvfølgelig er det mye natur som ligner, men det var spesielt høydeforskjellene på gjerdene og gresslettene - og det avgjørende var treet!

Samme greia har jeg hatt med undervannsdrømmer. En gang drømte jeg at jeg var en havfrue. Det var nesten bedre enn å fly. For jeg kjente vannet mot huden, men jeg kunne puste. Det var en av de beste drømmene jeg har hatt.

Atlantis ja.. Minner meg på at jeg må lese meg mer opp om emnet

Nesten så jeg blir litt misunnelig!
Jeg har nemlig aldri hatt en slik undervannsdrøm, for alt jeg kan huske. Og jeg ville vel husket det, for det høres veldig spesielt ut. Synes jeg som vannmann burde få oppleve det en gang

Atlantis har jeg ikke lest mye om selv, men et medlem her på forumet kontaktet meg for noen år siden på PM og skrev mye interessant om Atlantis. Uten at jeg hadde "forespurt" det, men det var i forbindelse med en annen diskusjon hvor hun fikk følelsen av at jeg visste noe om Atlantis og sivilisasjonen der. Det var noen ganske spennende og lærerike meldinger som trigget mer interesse for Atlantis. Etter det har jeg sett noen dokumentarer og lest litt mer. Tenk hvis det virkelig er sånn at vi før hadde en superavansert sivilisasjon her!

Det ville forklart mye, men det blir jo ikke ansett for å være ordentlig vitenskap, så det vil nok alltid være mer eller mindre rammet av å ha et slags eventyrstatus.

[Slettet_Lilije]

Har hatt samme drømmen jeg og, flere ganger i løpet av livet. Snodige og ikke minst fascinerende saker... Er en så utrolig følelse av frihet som dere nevner. Kansje en har vært fjærkledd i tidligere liv? hehe.
Å fly som fuglen har vel vært en etterlengtet følelse for svært mange mennesker så lenge vi har eksistert trur jeg. Hadde jeg hatt tid og penger kunne jeg tenkt meg å oppleve denne typen drømmer gjennom f.eks. å starte med mikrofly. Blir lissom det nærmeste en kommer.

Kanskje det! Det kan jo hende at vi har villet prøve ut litt av hvert Hehe.

Ah, jeg har levd ut mine 'nesten-flyve-drømmer' med å kjøre vannskuter. Det er veldig befriende, bortsett fra at man får vann i øynene : )

Hehe. Ja, kan tenke meg det er gøy. Ikke testet ut det selv. Er mye en skulle testet ut, men de mest ekstreme sakene må vi nok beholde i drømmene våres. Men det går kanskje ann å bli med en tur med 2-seters microfly som passasjer eller noe. Absolutt en artig tanke.

Du får følge drømmen (ønsket) din (ditt.. haha) !

[Slettet_Lilije]

Ja! Samme her. Nesten som om jeg allerede har gjort det, men ikke kan gjøre det her! Det kan jo hende at vi kjenner igjen følelsen fra når vi er 'på den andre siden'. Når vi er fri fra kroppen på en måte. Det er en slik deilig følelse - i alle fall i mange av drømmene mine. I en drøm jeg hadde for en stund siden, så var det natt ute. Jeg fløy over en fjære som jeg liker meg godt i og der så jeg en venninne gå. Hun virket så trist og alene, så jeg fløy over henne og lo for å gjøre henne blidere. Men jeg vet ikke om hun så meg. Av og til lurer jeg på om det faktisk skjedde.. : ) At jeg besøkte henne der. Men samtidig så var det en slags følelse av frykt som lurte under overflaten. Som om jeg var redd for at 'feil folk' skulle se meg. Hm.. Men jeg valgte å overse frykten.

Kanskje du har rett i det, at det er som når vi er på "den andre siden"...

Interessant å høre om møtet ditt med venninna di i drømmen. Det virker litt gjenkjennelig å ha den følelsen av å ville oppmuntre "ubetinget" av hva slags humør den andre er i. Det må være en slags frihetsdrøm - bare det å være så selvstendig og sikker at du klarer å bevare humøret og ville spre det. Den følelsen av frykt/"skam" (skam høres litt dramatisk ut å bruke her, men du skjønner sikkert hva jeg mener) er også noe som har gått igjen i mange av mine drømmer der jeg blir oppmerksom på hvordan andre opplever meg i drømmen, og den er alltid litt subtil, altså som du sier at den lurer litt under overflaten. Jeg tror dette kan være vår egen underbevissthet som skaper et slags filter der vi påminnes om at vi fremdeles tilhører den fysiske verden der slike "regler" er mer gjeldende, men som da selvfølgelig samtidig også blir en påminner om at vi faktisk kan gi blaffen i dette når vi drømmer Drømmer kan være veldig befriende...

Jeg tror helt ærlig at vi vokser på sånne drømmer som handler om å løsrive seg, fly, forsone seg, tilgivelse, møte avdøde venner/slektninger, krangle/konfrontere... og kanskje alt dette reflekterer over hva vi egentlig har behov for å uttrykke oss om på "denne siden"...

Angående flyvedrømmer...

Selv husker jeg spesielt godt en drøm der jeg fløy over flere enger som var adskilte med steingjerder, hvor jeg kom til en stor åpen slette med et litt spesielt tre. Landskapet var nydelig, men det var bare "standard norsk natur" - bare at jeg kunne iaktta det med fugleperspektiv. Bokstavelig talt.
Jeg var ganske ung da jeg drømte dette, husker ikke helt når, men jeg var et barn. Senere kjørte vi til Kristiansand, hele familien, for å ta danskebåten. Da kikket jeg ut vinduet til venstre for meg og så nøyaktig samme "sekvens" med enger og steingjerder parallelt med veien. Det var et ganske annerledes deja vu!

Kan hende jeg hadde sett denne strekningen før, eller det kan være jeg hadde sanndrømt, men uansett var det veldig rart og sitte der i baksete og se noe fra siden som jeg hadde fløyet gjennom. Jeg er fremdeles den dag idag ikke det spor i tvil om at dette var nøyaktig samme stedet jeg hadde drømt om tidligere. Selvfølgelig er det mye natur som ligner, men det var spesielt høydeforskjellene på gjerdene og gresslettene - og det avgjørende var treet!

Samme greia har jeg hatt med undervannsdrømmer. En gang drømte jeg at jeg var en havfrue. Det var nesten bedre enn å fly. For jeg kjente vannet mot huden, men jeg kunne puste. Det var en av de beste drømmene jeg har hatt.

Atlantis ja.. Minner meg på at jeg må lese meg mer opp om emnet

Nesten så jeg blir litt misunnelig!
Jeg har nemlig aldri hatt en slik undervannsdrøm, for alt jeg kan huske. Og jeg ville vel husket det, for det høres veldig spesielt ut. Synes jeg som vannmann burde få oppleve det en gang

Atlantis har jeg ikke lest mye om selv, men et medlem her på forumet kontaktet meg for noen år siden på PM og skrev mye interessant om Atlantis. Uten at jeg hadde "forespurt" det, men det var i forbindelse med en annen diskusjon hvor hun fikk følelsen av at jeg visste noe om Atlantis og sivilisasjonen der. Det var noen ganske spennende og lærerike meldinger som trigget mer interesse for Atlantis. Etter det har jeg sett noen dokumentarer og lest litt mer. Tenk hvis det virkelig er sånn at vi før hadde en superavansert sivilisasjon her!

Det ville forklart mye, men det blir jo ikke ansett for å være ordentlig vitenskap, så det vil nok alltid være mer eller mindre rammet av å ha et slags eventyrstatus.

Ja, jeg er enig med deg. Det høres veldig sannsynlig ut! Jeg prøver alltid å tyde drømmene mine. Ikke etter noen bok eller hva andre sier, men hva jeg føler selv. Jeg har ikke opplevd å kjenne meg igjen på et sted. Bare at jeg ofte får dejavu.. Også tror jeg at jeg har drømt om kattene mine før jeg fikk dem. Fikk dejavu da jeg så dem leke på gulvet.. Så fikk jeg en veldig god følelse.. Som om underbevisstheten min sa at det er en grunn for at jeg har dem : ) Vakre vesner. Det må være spennende å oppleve noe sånt. Kanskje den plassen betyr noe for deg? Noe du har opplevd før? Kanskje i et tidligere liv? ; )

Hehe, jeg er fisk selv, så det passer meg godt med undervannsdrømmer. Men jeg har hatt veldig symbolske undervannsdrømmer som ikke kan være noe annet enn budskap på hva mennesker ødelegger her på jorda. Jeg var en sel som svømte fra et paradis for å hente mat og når jeg kom tilbake, så var alt ødelagt. Kaldt vann og store trålere. Huff. Men paradis-drømmene er fantastiske. Skulle gjerne ha svømt rundt som en havfrue igjen : )

Ang. Atlantis: Så spennende! Ja, det er virkelig interessant