Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ ånder/spøkelser som ikke vet at de er døde..

[nightshadow]

Jeg har vondt for å tro at noen blir værende av frykt for at dommen venter på den andre siden av lyset. Dette høres ut som enda et uttrykk for "la-oss-gi-kristendommen-skylda-for-alt" trenden

[/quote]

før da jeg ikke visste bedre var jeg dritredd for hva som ville skje med meg om jeg skulle dø, er egentlig en stor del av grunnen til hvorfor jeg fortsatt er her. jeg hadde fint glidd inn i denne katogorien av folk som velger å ikke gå inn i lyset. og jeg er vel normal, oppvokst i et vanlig "kristent" hjem, aldri satt meg inn i noe (sånn som folk flest), alt jeg visste var at; dør man går man enten til himmelen eller helvete ellers så skjer det ingenting.... derfor tror jeg det er sinnsykt mange som har denne frykten...

men som sagt....... GLAD jeg vet bedre nå

[Arven]

Jeg skjønner at mange kan være redd for dommen før de dør, der er jeg enig. Men jeg trodde ikke de tok med seg den følelsen og redslen over på den andre siden.
der skal det, etter det jeg har skjønt, være fred, harmoni og kjærlighet og jeg trodde de som går over kjenner den kjærligheten med en gang.

[Lilja]

Jeg skjønner at mange kan være redd for dommen før de dør, der er jeg enig. Men jeg trodde ikke de tok med seg den følelsen og redslen over på den andre siden.
der skal det, etter det jeg har skjønt, være fred, harmoni og kjærlighet og jeg trodde de som går over kjenner den kjærligheten med en gang.

Egentlig tror jeg vi er enige, men at vi tenker litt forskjellig

Jeg tror også at det på den andre siden er ren kjærlighet.
Det jeg tenker, er at ikke alle nødvendigvis går over, men av en eller annen grunn velger å bli hengende igjen "midt i mellom" (i mangel på bedre ord) etter sin død, altså at det finnes en mellomstasjon mellom dette livet og lyset/den andre siden.

Jammen ikke lett å sette ord på dette her en sen sommerkveld

Natta!


Mvh Lilja

[Multatuli]

Som nightshadow skriver, så er det flere grunner til at "spøkelser" ikke går inn i lyset av seg selv.
Ofte er det usikkerhet, og redsel for det ukjente som får de til å ikke gå over.

Mange ganger, er man redd for å gå inn i lyset, fordi man forbinder det med kristendommens "perleport", hvor man enten slipper inn i himmelen, eller blir sendt ned til et varmere sted...
Mange tror de har gjort noe "galt" i livet, som vil sende dem ned til det varmere stedet, og velger derfor å ikke gå inn i lyset av den grunn.
Det er her et medium kommer inn, og kan vise de hva som er reelt og hva som er fantasi, - når den avdøde blir møtt av slektninger, etc, som forteller at det ikke er farlig, så blir det lettere for den det gjelder å gå videre.

Merk at de aller fleste som dør, går over i lyset av seg selv, somregel i løpet av den første måneden etter dødsfallet.

Tiden slik vi kjenner den i den fysiske verden, forandrer seg i det åndelige, - ref bibelens utsagn; 1000 år = 1 dag, og 1 dag = 1000 år...

Dermed vil man ofte ikke forstå at man er død , fordi man ikke oppdaget at det gikk galt.
ELLER at det som skjedde - skjedde så fort at man ikke merket det hele, før man var "ute av kroppen for godt". Og bevisstheten ( ånden) til vedkommende, lever videre, og tankeprosessen tilpasser virkeligheten for å forstå omgivelsene...
Dermed blir man værende, fordi man tror alt er normalt.

Mediumet kommer gjerne med ledende spørsmål ; "Er du tørst ? - Hva var det siste du drakk og når var det ?"
"Når var du sist på toalettet? " osv.
Etterhvert går det da somregel opp et lite lys for disse, at her er noe som ikke stemmer....

Og da blir det lettere å overbevise de at de bør ta turen inn i lyset.

De fleste går over av seg selv, men endel har ting de skal passe på, ting de er redd for, osv.
Derfor ....

A

Hallo Asbjørn,

Er alt dette noe du vet? Hvem har fortalt deg dette? Ånder? Bare lurer jeg.

[Asbjørn]

Hallo Asbjørn,

Er alt dette noe du vet? Hvem har fortalt deg dette? Ånder? Bare lurer jeg.

er et svar litt lenger opp i tråden :
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 69#p473869

A