Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ ånder/spøkelser som ikke vet at de er døde..

[jessica1710]

Mange sier at noen medium hjelper spøkelser/ånder frem til lyset eller noe i den duren. Betyr det at de selv ikke klarer å gå inn i lyset?

Og en ting til:
Jeg har også hørt at noen ånder ikke vet at de er døde og derfor forblir i huset sitt og "lever" normalt som om ingenting har skjedd. Og som regel så flytter jo andre inn i huset, når åndene fortsetter å "bo" i sitt hus merker de ikke at de ikke lever lenger??? Ved å se at ingen faktisk ser dem??
Vet noen av dere noe om dette?

[nightshadow]

Jeg regner med at mange blir igjen fordi de enten; ikke vet at de er døde, tror at de må utrette noe før de kan dra, ser ikke noe "lys" (legger ikke merke til det og blir distrahert av andre ting), er usikre og eller redde for hva som venter på den andre siden, eller rett og slett ikke vil dra herfra.

mange historier forteller at "spøkelser" kun ser det de vil se. f.eks. det var en Toys R us som var hjemsøkt, mediumet forklarte at spøkelset trodde han var i sin egen hage og plukket epler eller noe hehe ^^

også er det sagt at de har et heeeelt annet tidsperspektiv enn oss. 100 år for oss kan virke som under en dag for dem. dette er jeg ikke helt sikker på, men er åpen for muligheten.

[Bearchild]

Vedrørende å "gå inn i lyset"; Kanskje åndene ikke vil gå inn i noe lys?

Hvis jeg tar med meg min tankegang når jeg dør, så tenker jeg at å gå inn i ett eller annet lys betyr den "endelige slutten". At jeg ikke kan "spøke" med familie og andre. Jeg har sikkert MASSE jeg vil meddele selv etter min død, og sikkert noen jeg ønsker å lage litt ubehag for. Så hvorfor skal jeg gå inn i "slutten" da..?
Når et medium ber en ånd gå inn i lyset, så er det jo akkurat dèt h*n gjør.. ber. Altså hverken forlanger eller kaster noen ut i det store intet.

Så kan det jo være da, at dette mediumet(?) faktisk snakker med "ånden". Og at denne vidfarne sjelen både får formidlet sine siste ønsker samt får bekreftet at beskjeder viderbringes, og da synes det er greit å reise over. Kanskje det er fryktelig slitsomt å spøke? At det føles godt å endelig få satt sluttstrek så man kan gå inn i lyset?

Ingen vet jo noesomhelst sikkert om dette, så det er lov å bruke fantasien..

Så spør du om ikke disse spøkelsene kan se oss og på den måten forstå at de er døde.
Hvorfor skal de se oss? På samme måte som vi ikke kan se dem.. Det er jo mange "forklaringer" på dette også (bare spekulasjoner, selvsagt, man kan fritt velge hva man synes virker mest riktig).
Noen snakker om "dimensjoner", at vi (som lever nå) og de ("spøkelsene") lever på forskjellige plan på en måte. At det er en slags usynlig og ugjennomsiktig vegg mellom flere verdener/ tidssoner. Men at det av og til- og kanskje på bestemte steder?- kan oppstå "hull" i disse veggene sånn at vi får et glimt av hverandre.
.. og det betyr kanskje at spøkelsene får små glimt av oss også, og tror vi er spøkelser?

En film jeg kan anbefale for å forklare ovenstående nærmere er "The others". Ikke type grøsser-film egentlig, men spøkelsesfilm med "artig vri".

[nightshadow]

hehehe det er noe jeg også tenker på! jeg vil være igjen å lage kvalm før jeg krysser over xD

jeg husker ikke helt hvor jeg leste dette, men en interessant teori ihvertfall om de forskjellige dimensjonene. det kan forklares som en vifte, når den er slått av kan man se bladene (som er vår virkelighet), når den er slått på - på middels styrke kan man skimte bladene, og dette er "spøkelsenes dimensjon, når den er skrudd på for fullt kan man ikke se bladene i det heletatt, dette er åndenes verden. så - bare fordi vi ikke kan se dem, betyr ikke at de ikke er der

det var mye bedre forklart der jeg leste det, men det duger hehe

jeg tror fullt på reinkarnasjon.... hvis jeg går inn i lyset må jeg sikkert leve enda et liv, så tror jeg vil drøye det litt i "spøkelsesverdenen" om jeg kan ^^ hehe

[Asbjørn]

Som nightshadow skriver, så er det flere grunner til at "spøkelser" ikke går inn i lyset av seg selv.
Ofte er det usikkerhet, og redsel for det ukjente som får de til å ikke gå over.

Mange ganger, er man redd for å gå inn i lyset, fordi man forbinder det med kristendommens "perleport", hvor man enten slipper inn i himmelen, eller blir sendt ned til et varmere sted...
Mange tror de har gjort noe "galt" i livet, som vil sende dem ned til det varmere stedet, og velger derfor å ikke gå inn i lyset av den grunn.
Det er her et medium kommer inn, og kan vise de hva som er reelt og hva som er fantasi, - når den avdøde blir møtt av slektninger, etc, som forteller at det ikke er farlig, så blir det lettere for den det gjelder å gå videre.

Merk at de aller fleste som dør, går over i lyset av seg selv, somregel i løpet av den første måneden etter dødsfallet.

Tiden slik vi kjenner den i den fysiske verden, forandrer seg i det åndelige, - ref bibelens utsagn; 1000 år = 1 dag, og 1 dag = 1000 år...

Dermed vil man ofte ikke forstå at man er død , fordi man ikke oppdaget at det gikk galt.
ELLER at det som skjedde - skjedde så fort at man ikke merket det hele, før man var "ute av kroppen for godt". Og bevisstheten ( ånden) til vedkommende, lever videre, og tankeprosessen tilpasser virkeligheten for å forstå omgivelsene...
Dermed blir man værende, fordi man tror alt er normalt.

Mediumet kommer gjerne med ledende spørsmål ; "Er du tørst ? - Hva var det siste du drakk og når var det ?"
"Når var du sist på toalettet? " osv.
Etterhvert går det da somregel opp et lite lys for disse, at her er noe som ikke stemmer....

Og da blir det lettere å overbevise de at de bør ta turen inn i lyset.

Ingen slike saker er like, - de er like forskjellige som folks tanker og ideer...

De fleste går over av seg selv, men endel har ting de skal passe på, ting de er redd for, osv.
Derfor ....

A

[nightshadow]

hadde tenkt å nevne det med relgion, og frykten for å bli "straffet" i helvete...
synd det med relgion, først ødelegger det livet ditt, også skal det ødelegge livet ditt etter døden også....!? usj.... glad jeg vet bedre

[jessica1710]

Grunnen til jeg spurte om ikke åndene merker at de er døde er fordi at alle har jo familier og da tenker at hvis de snakker med en i familien og ikke får noe svar nettopp fordi de verken ser eller hører dem,eller når de ser at familien er i sorg hvis den nettopp har dødd. Er ikke det liksom klare tegn på at du er død?
Asbjørn, mener du at de spøkelsene som døde for foreksempel 40 år siden og har gått og vandret i så mange år, har det egentlig gått 1 dag for dem??

[Asbjørn]

Asbjørn, mener du at de spøkelsene som døde for foreksempel 40 år siden og har gått og vandret i så mange år, har det egentlig gått 1 dag for dem??

Vanskelig å si, fordi tiden er annerledes når man kommer over.
Det kan like gjerne oppleves som 400 år, som 4 timer...
De er ikke i synk med vår tidslinje, - og noen mener at alt egentlig skjer i ett og samme "nå", alt skjer samtidig.
Men likevel opplever vi tiden som en gåtur bortover veien, vi kan se bakover, men kan ikke gå bakover.
Det vi snakker om her er dimensjoner, - og vi kan forklare intill 4 av de med logikken, ( den 4 dimensjon er tid ) :
Sjekk denne videoen, den vil gi deg litt info .

Istedet for å skrive alle detaljene en gang til, sjekk denne linken :
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 63&t=20138

Grunnen til jeg spurte om ikke åndene merker at de er døde er fordi at alle har jo familier og da tenker at hvis de snakker med en i familien og ikke får noe svar nettopp fordi de verken ser eller hører dem,eller når de ser at familien er i sorg hvis den nettopp har dødd. Er ikke det liksom klare tegn på at du er død?

Dersom vi var sikre på at de fulgte tidslinjen i sin nye tilværelse, så er jeg enig.
Men ting tyder på at de er i et tidsmessig tomrom, uten tid slik vi kjenner tiden.
Noe som egentlig tegner et utall av mulige måter å tolke omgivelsene på.
Eller kansje det virker som om det kommer svar, men at ting går i sirkel, slik at de opplever det samme gang på gang ?

Selv folk med NDO opplevelser - som kommer tilbake, kan snakke om ting de har opplevet som ville ta minst ei uke for oss å oppleve, har disse opplevet mens de var borte i kansje 5 minutt...
Så dette går begge veier - sett fra vårt tids perspektiv.

A

[jessica1710]

Dette her var altfor komplisert for meg, skjønte ikke noen ting med dimensjoner men takk for at du gadd å svare :mozilla_smile:

[Asbjørn]

Jepp, vet dette er vanskelig å forstå, -det strider mot logikken vår, fordi vi er i 3 dimensjoner.
lengde, bredde og høyde. Og så har vi tiden som den 4 dimensjon.

I de 3 dimensjonene -er vi frie til å forflytte oss, som å gå inn og ut av rom, opp bakker, ned i kjellere osv.
Men tiden kan vi ikke gjøre noe med, den beveger seg i en retning hele tiden.

Men samtidig KAN VI se forskjeller når det gjelder tid, det er når man reiser med noe som går fort, fly, eller raketter.
Altså at bevegelse i de 3 dimensjoner kan påvirke hvor fort tiden går.
Så tiden henger sammen med de 3 dimensjonene våre.

Høyere dimensjoner, tror jeg medfører at tiden er som en lang linje, som en lang tynn pinne.

Og når vi ser på den fra den ene enden, virker den kortere, og om vi ser på den rett fra siden, kan vi ikke avgjøre hvor lang den er, fordi vi ikke ser lengden....

Vanskelig å forklare dette egentlig og enda værre og forstå.

Vitenskapen har og flere meninger om hvor mange dimensjoner det egentlig finnes, noen mener at det er de 3 vi kjenner, noen mener 9, noen 10, noen 11 og noen 23 dimensjoner.
Selv vitenskapsfolk er altså ikke enige...
Og når de ikke forstår det, - er det ikke enklere for oss

Stadig like forvirret ? velkommen i klubben

A

[jessica1710]

Hehe dette var enklere å forstå Takk igjen!

[Multatuli]

Som nightshadow skriver, så er det flere grunner til at "spøkelser" ikke går inn i lyset av seg selv.
Ofte er det usikkerhet, og redsel for det ukjente som får de til å ikke gå over.

Mange ganger, er man redd for å gå inn i lyset, fordi man forbinder det med kristendommens "perleport", hvor man enten slipper inn i himmelen, eller blir sendt ned til et varmere sted...
Mange tror de har gjort noe "galt" i livet, som vil sende dem ned til det varmere stedet, og velger derfor å ikke gå inn i lyset av den grunn.
Det er her et medium kommer inn, og kan vise de hva som er reelt og hva som er fantasi, - når den avdøde blir møtt av slektninger, etc, som forteller at det ikke er farlig, så blir det lettere for den det gjelder å gå videre.

Merk at de aller fleste som dør, går over i lyset av seg selv, somregel i løpet av den første måneden etter dødsfallet.

Tiden slik vi kjenner den i den fysiske verden, forandrer seg i det åndelige, - ref bibelens utsagn; 1000 år = 1 dag, og 1 dag = 1000 år...

Dermed vil man ofte ikke forstå at man er død , fordi man ikke oppdaget at det gikk galt.
ELLER at det som skjedde - skjedde så fort at man ikke merket det hele, før man var "ute av kroppen for godt". Og bevisstheten ( ånden) til vedkommende, lever videre, og tankeprosessen tilpasser virkeligheten for å forstå omgivelsene...
Dermed blir man værende, fordi man tror alt er normalt.

Mediumet kommer gjerne med ledende spørsmål ; "Er du tørst ? - Hva var det siste du drakk og når var det ?"
"Når var du sist på toalettet? " osv.
Etterhvert går det da somregel opp et lite lys for disse, at her er noe som ikke stemmer....

Og da blir det lettere å overbevise de at de bør ta turen inn i lyset.

Ingen slike saker er like, - de er like forskjellige som folks tanker og ideer...

De fleste går over av seg selv, men endel har ting de skal passe på, ting de er redd for, osv.
Derfor ....

A

Hvordan vet du alt dette da???

[Asbjørn]

Hvordan vet du alt dette da???

VET det ikke, men anser det som mer sannsynlig enn mange andre forklaringer ; fordi :
Det er informasjon samlet inn fra alle kanter i ganske mange år, både selv, og via andre....

A

[Arven]

Jeg har vondt for å tro at noen blir værende av frykt for at dommen venter på den andre siden av lyset. Dette høres ut som enda et uttrykk for "la-oss-gi-kristendommen-skylda-for-alt" trenden.
Alt det jeg har lest og hørt om nær døden opplevelser og kontakt med den andre siden sier det samme,- at lyset gir en følelse av varme, kjærlighet, tilhørighet og fred. Ikke frykt.
Jeg tror Bearchild er inne på noe her jeg

Vedrørende å "gå inn i lyset"; Kanskje åndene ikke vil gå inn i noe lys?

Hvis jeg tar med meg min tankegang når jeg dør, så tenker jeg at å gå inn i ett eller annet lys betyr den "endelige slutten". At jeg ikke kan "spøke" med familie og andre. Jeg har sikkert MASSE jeg vil meddele selv etter min død, og sikkert noen jeg ønsker å lage litt ubehag for. Så hvorfor skal jeg gå inn i "slutten" da..?

[Lilja]

Jeg har vondt for å tro at noen blir værende av frykt for at dommen venter på den andre siden av lyset. Dette høres ut som enda et uttrykk for "la-oss-gi-kristendommen-skylda-for-alt" trenden.

Men hva med disse som faktisk er ekstremt religiøse, da? Som har levd et liv i frykt for dommen som de "vet" kommer når de dør? Jeg tror at en del av disse tar med seg denne frykten.

Har selv vært med og hjulpet en mann over. Han hadde gjort grusomme ting, sett fra vårt ståsted, mens han levde, og var veldig redd for å måtte stå til rette for dette på den andre siden. Og dette uten noen sterk religion i bunn, såvidt jeg vet. Han var redd for å
møte de han hadde skadet, folk han kjente, og stå til ansvar ovenfor dem.
Jeg tror ikke akkurat redselen for å møte en Gud han var opplært til å frykte gjennom et langt liv
hadde vært noe lettere for han, stakkars.