Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Din historie :D

[Siimen]

Kjenpe gode historier dere har. Nifse og spennende
Ønsker enda flere ! og viss det er noe dere lurer på, så er jeg sikker på at noen av leserne kan hjelpe, eller jeg

[AltErMulig]

Har skrevet dette som eget forum link også,
Men den kan bli med her syntes jeg
Jeg og en kompis var på en kirkegård i fredrikstad , å filmet litt med kamera for morroskyld
imens vi prøvde å tilkalle ånder.
Dette er hva som skjedde.
Video link kommer under

01:27 noe som dukker opp fort foran kamera som en liten røyksky veldig fort og forsvinner, kan være armen min som beveger seg foran kamera er ikke sikker

01:34 samme igjen dukker opp på kamera som etter 01:27

Her kommer det skummleste. Nå dukker opp energi kule , (mest sannsynlig ånd)

05:09 Jeg strekker armen min framover og spørr er det noen her?
så ser jeg en energi kule flyr fort nedenifra kamera og opp forsvinner på et sekund
men ser den forsvinner oppover kamera en liten lysene prikk.

(mest sannsynlig ånd)05:18 til 05:23 skru opp lyden, Jeg syntes jeg hører en manne stemme snakke til meg 05:56 noe dukker opp igjen, kan være armen min

06:10 både jeg å kompisen begynner og få vondt i ryggen å det prikker i hele kroppen

(mest sannsynlig ånd) 08:48 Vi skal til å dra, Jeg takker for oss og sier, Jeg setter pris på atter du har prøvd å komunisere med meg. Da kommer den samme lille lys kula, den flyr sidelengs forbi kamera, å forsvinner på 1 sekund...

Så her er linken, Husk å følge med på tidspunktene

http://www.youtube.com/watch?v=RE6apoD_pcM

[Siimen]

Flere som vil dele historier?

[Arven]

Mange spennende historier her ! Her er mine :
En kald januarkveld for noen år siden gikk jeg tur med bikkja mi. Det lå et tynt lag med skaresnø over landskapet og på himmelen hang en fantasktisk fullmåne. Det var så flott for landskapet ble opplyst og badet i sølv. Veien fra meg går igjennom et boligfelt og så skjærer den igjennom to store jorder og går opp til skogkanten og følger denne. Jeg hadde akkurat gått forbi det siste huset da jeg la merke til en gammel dame som gikk ca 150 meter forran meg. Hun hadde brun kåpe og noe på hodet som minnet om et skaut. Hun bar noe jeg ikke så hva var og gikk med sakte, litt slitne skritt. Jeg liker å gå å lufte tankene på sånne turer, så jeg tenkte at jeg snart ville ta henne igjen og fordi jeg ikke hadde lyst til å snakke med noen, stoppet jeg opp og ventet for å gi henne et forsprang. Jeg snudde hodet et øyeblikk for å se meg tilbake om det kom noen etter oss og da jeg snudde hodet igjen, var damen borte !
Det er flate store jorder på begge sider av veien og ingen steder å gjemme seg og hun kunne umulig ha rukket opp til skogen på de sekundene jeg hadde blikket vendt bort.

De neste opplevelsene hadde jeg da jeg passet huset for faren min mens de var på ferie.
Første opplevelsen skjedde en tidlig sommermorgen. Jeg og bikkja hadde vært nede etter avisen også hadde vi tatt en liten lufte tur rundt i hagen før jeg gikk inn for å hente kaffe. Ytterdøra sto åpen og da jeg kom inn i kjøkkengangen hørte jeg noen som gikk inne i stua. Tydelige sko mot tregulvet. Jeg ble litt skjelven for jeg tenkte at det kunne være tyver eller noe, men jeg mannet meg opp og gikk inn igjennom kjøkkenet mot stua. Idet jeg nærmer meg hører jeg at vedkommende går igjennom stua og videre inn i "finstua" Gammelt hus dette her. Jeg følger etter og like før jeg runder hjørnet og kan se hele stua forsvinner skrittene opp trappa fra stua og opp i 2 etg. Hørte tydelig tunge skritt i den gamle trappa. På toppen av trappa er det en liten gang og tre dører. Den ene er låst og fører til en bod, de to andre er tunge gamle dører som smeller i klinka når man trykker de ned. Skrittene gikk opp og på avsatsen ble det stille. Jeg ventet å se noen der da jeg rundet svingen i trappa, for ingen hadde åpnet en av dørene der oppe, det ville jeg hørt. Jeg var ganske engstelig men på toppen av trappa, var det ingen...

Dagen etter satt jeg i stua og leste da bikkja plutserlig kom fykende inn fra vaskerommet, forbi meg og inn under sofa`n. Like etter lød det et voldsomt brak fra vaskerommet, som om noen hadde stablet masse stoler på hverandre og så revet dem ned, og jeg skvatt opp og ventet å finne et salig kaos der ute, men på vaskerommet var det ryddig og pent og sola skinte inn gjennom ruta...

Den siste skjedde på natta. Jeg våknet av at jeg måtte på toalettet og ble liggende litt å summe meg. Da, og dette er den skumleste opplevelsen jeg har hatt, da hørte jeg en kjent lyd ute i gangen. Det er sånn gammelt blankmalt tregulv der og jeg hørte den lyden som lages når små barn tar på seg voksne sko og går å subbe-klakker med dem. Ble helt kald og lurte en stund på om jeg skulle tørre å se. Men det er skummelt å la være også, så jeg listet meg bort til døråpningen og tittet forsiktig ut. Utenfor soverommet er en avlang gang med takvindu, en trapp ned og to dører. Den ene i enden går inn til et soverom til og var lukket. Stor hvit dør. og på venstre side er døra inn til doen. Der, rett utenfor døra til det andre soverommet sto det noe. En ganske liten, kanskje 150 cm høy, tåkete skikkelse. Jeg så ingen trekk og skikkelsen så ut til å være av sammenpresset grå røyk, for den var "ullen" i kantene liksom. Nedover mot der bena skulle vært ble skikkelsen mer og mer utydelig. Den avtegnet seg tydelig mot den hvite døra og med både en vegglampe på og sommenatt ute, så jeg den helt tydelig.
Jeg listet meg tilbake til senga og ble liggende lenge og lure på hva jeg hadde sett. Etter en stund sto jeg opp igjen, hadde fremdeles et ærend, og denne gangen var gangen tom og stille. Hunden som pleide å ligge forran døra til soverommet, lå nede og ville ikke opp til sin faste plass med det første.

[lillesmurf]

Her var det mye spennende og jeg har ett par historier jeg og..

Jeg har opplevd mye og har opplevd ting både her og der. Men det mest intense stedet var mitt tidligere hjem.
Vi flyttet inn lykkelige over å ha fått vårt eget sted og bo men fort forsto jeg at vi ikke var alene der.
Barna våres som da var 5 og 6 ville aldri gå i kjelleren alene.
Jeg følte til stadighet at noen fulgte etter meg.
Lys skrudde seg av og på som det ville, og pærene gikk kontinuerlig.
Vannet skrudde seg på om natten og mye annet rart skjedde.

Jeg våknet daglig opp med hodepine og følte meg trettere enn jeg var da jeg la meg. Mangelen på ro og god søvn gikk utover humøret og stemningen i huset,både på store og små.

Den værste opplevelsen jeg hadde var en kveld jeg og min samboer hadde gått til sengs. Vi tullet, tøyset og lo og var i ett vanvittig godt humør. Men som om noen knipset i fingrene, så ble jeg utrolig trist,jeg hadde så vondt inne i kroppen og opplevde en sorg som er vanskelig og beskrive.( Det nærmeste må ha vært da jeg mistet mamman min) Jeg gråt høylytt og var helt fra meg, og det ga seg ikke. Jeg sovnet av utmattelse etter en stund og våknet opp normal neste dag. Min samboer fortalte etter noen år at det hadde hengt en skygge over meg den natten.

Da vi fikk minstejenta ble ting mer intest.
Vi fikk aldri fred på soverommet,bleier ble kastet mot oss,vi opplevde berørelse av noen vi ikke så og aktiviteten ble uhyre høy. Mitt sønn opplevde mye av dette og fortalte til stadighet at vi ikke var alene. Veslejenta ble vekket til stadighet og det lå en tung energi i hele soverommet vårt. Ikke lenge etter tok samme rom fyr og senga til jenta mi var totalt nedbrent. Jeg velger nå å tro at de var der for å beskytte oss. Vi bodde borte under reperasjonen av brannen, men da vi flyttet hjem var aktiviteten fortsatt der. Det skjedde fortsatt en del ting men det føltes ut som om det var mer skøyeraktig. Vi valgte til slutt å flytte og bor nå på det fredligste sted.

Når sant skal sies, så har jeg opplevd mye forskjellig de siste 20 årene. Det tok meg lang tid til å finne forskjell på fantasi og virkelighet. Jeg har akseptert evnene jeg har, men må fortsatt innrømme at jeg ikke er like begeistret for de:)

Huff,det ble ett langt innlegg,sorry

[Prismia]

Jeg er helt sikker på at jeg ikke bodde alene i min forrige leilighet, og har opplevd ting andre plasser og. Jeg har skrevet om det her: https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =1&t=22979 Det er veldig mye tekst så skal for deres del ikke lime det inn her, hehe. Jeg har skrevet om mer under hovedinnlegget og.

[SpookyMe]

Okå. Jeg har noe jeg vil fortelle som jeg ikke har fortalt til noen før. Er redd for at de vil tro jeg er sprø.

Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg eller hvorfor det skjer, men kanskje jeg får svar her?

Etter jeg har ligget i ro en liten stund, å jeg reiser meg opp og trekker pusten feider liksom synet mitt bort, og det blir sort i noen hundredeler. Når jeg får synet tilbake ligger jeg enten på gulvet, stirrende opp i taket eller i sofaen tyggende på en av putene. En gang datt jeg faktisk mens jeg gikk og våkner litt etter med å se søsteren min som var i rommet stirrende forskremt på meg. Jeg har kræsja med en komode også. Det er skikkelig creepy altså! Er det noen som vet hva det er?

Dette skjer med meg og av og til, men den merkeligste gangen var da jeg var på en går. Jeg satt på huk og så på høner i ca. en halv time - 1 time. Når jeg skulle reise meg opp igjen datt jeg liksom mot veggen mens jeg forsatt stod og så blir liksom alt svart, og etter 2 1/2 timer våkner jeg liggende på betonggulvet med nakken oppå en betongkant. Husker jeg blødde veldig mye av det.

[Arven]

Dette er blodtryksfall og er ikke uvanlig. Ubehagelig men ikke farlig bortsett fra slagskader man kan få i fallet. Ved blodtrykksfall får hjernen for lite blod ( oksygen) og man besvimer. Dette er kroppens eget forsvar for ved å sørge for at kroppen faller sammen vil blodet lettere forsyne hodet igjen og balansen er gjenopprettet. Alle kan besvime fra tid til annen av mange ulike grunner. Men hvis dette er noe du opplever ofte, eller som du skriver, blir borte lenge (mer enn et par-tre minutter), så skal du kontakte lege og få en utredning for mulig sykdom, for det er ikke normalt.

[jorgenr]

Okå. Jeg har noe jeg vil fortelle som jeg ikke har fortalt til noen før. Er redd for at de vil tro jeg er sprø.

Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg eller hvorfor det skjer, men kanskje jeg får svar her?

Etter jeg har ligget i ro en liten stund, å jeg reiser meg opp og trekker pusten feider liksom synet mitt bort, og det blir sort i noen hundredeler. Når jeg får synet tilbake ligger jeg enten på gulvet, stirrende opp i taket eller i sofaen tyggende på en av putene. En gang datt jeg faktisk mens jeg gikk og våkner litt etter med å se søsteren min som var i rommet stirrende forskremt på meg. Jeg har kræsja med en komode også. Det er skikkelig creepy altså! Er det noen som vet hva det er?

Detta hørtes kjent ut, unntatt det med å våkne på andre plasser da.

Jeg har også den "tilstanden av og til". Har snakket med en lege, og han sa at jeg hadde min egen måte å reagere på en spesiell ting. Den måten var at det var noe inni hodet mitt som presset på en nerve, når jeg så/opplevde det ene tingen (kan være hva som helst, for meg er det blod, brukne bein og slike ting). Det som skjedde når det ble press på nerven var at jeg kaldsvettet, mistet synet HELT, nedsatt hørsel, og kvalme. Jeg husker godt en hendelse da dette skjedde, jeg var på skolen, og plutselig fikk jeg denne nevnte tilstanden. Jeg satt helt fremst i klasserommet, mistet synet, hørselen og ble kjempe svett og kald. Læreren vi hadde var en mann med veldig mørk og høy stemme. Kunne ikke høre EN ENESTE ting han sa. Ikke noe! Akkurat som jeg skulle ha hatt på meg øreplugger å hørselsvern med teip og hele pakka. Tror nok ikke det du beskriver er paranormalt, heller noe psykisk, mentalt, uten at det skal høres for frekt ut

[jorgenr]

Min historie er ikke akkurat "skummel", men heller litt "hva faen?"

Der jeg bodde før hadde vi kjellerstue i kjelleren. I den stuen var det et rimelig tungt bord, altså av den typen der bordplaten er separert fra føttene på bordet. Man kan altså ta av bordplaten bare ved et løft. Bordet veier rundt 40 kilo vil jeg tro, grunnet den tykke og store bordplata.

Men uansett, under bordet er det en matte og det er ingenting i rundt som kan flytte, komme i kontakt med bordet for å få det til å flytte seg. Husk, bordet er veldig tungt.

Jeg kom jeg tidlig fra skolen, mine søsken var enten i barnehage eller skole, samt at mine foreldre var på jobb. Jeg gikk ned på rommet mitt, (man må igjennom kjellerstua for å komme dit) og la merke til at bordet var flyttet! Jeg var den siste som dro den morgenen, så det var ingen som hadde flyttet bordet. Det rare var at bordplaten var urørt, altså, hvis man tar tak i bordplata for å flytte bordet, løfter du bare bordplata. Men bordet sto på skrå, jeg vil si rundt 45 grader i forhold til den vanlige stillingen den står i. Det som var ENDA eklere, var at matten under bordet ikke hadde flyttet på seg. Logisk hvis man ikke løfter et bord, men skyver det, at matten under blir med ikke sant?

Men matten lå helt urørt, mens bordet var flyttet 45 grader. Min fars hus (Der dette skjedde) er et hus der man ser skygger, hører sitt eget navn bli ropt når man er hjemme alene, ting flytter seg, lamper blir kastet vannrett ut av veggen og slike ting. Går rykter om at den tidligere eieren hadde drevet med Ouija-bord også.

[SpookyMe]

Har alltid følt at det er noen i huset til søsteren min.. Er veldig ukomfortabel der..

[Kandi]

Kan vel fortelle litt om mine historier, hehe.

Jeg er veldig overtroisk, nesten litt for mye. Men da har det aldri gått inn på det paranormale da jeg aldri hadde opplevd noe før jeg flyttet for meg selv med ei venninne.

Vi bodde i en sokkelleilighet, ganske hjemmekoselig. Det var jo stor stas og flytte hjemmenfra som 16 åringer. (Vi gikk på landbruksskole)
Det begynte egentlig med engang flyttet inn hit, det meste foregikk selvsagt på mitt rom.
Ved det første tenkte jeg at jeg bare innbilte meg ting, siden det var et nytt hus og det var ingen mor som kunne passe på meg, hehe.
Alt fra pusting i nakken/ansiktet mens jeg sov og hvite skikkelser som svevde rundt i rommet, ja det som er ganske vanlig. Tenkte ikke noe mye over dette, var ikke noe som skulle skremme meg før det begynte virkelig og hende ting i dette huset.

Har ikke tenkt og gå inn konkret og detaljert om hva som skjedde i huset, da dette vil bli som et film manus.
Men litt av det som hendte var vel at vi våknet til at fjernkontrollen var i ovnen våres, samt at ovnen var slått på. (stekeovnen)
Mange ganger vi gikk inn på kjøkkenet og det var farlig varmt inn der fordi ovnen våres har stått på, også stekeplatene. (Vi laget aldri mat der, vi spiste som regel ferdig mat eller junk food)
Mikron hadde også sitt eget liv, der den slo seg av og på.
TV kunne finne på og skru opp volumet om vi så på tvn, eller skru ned.
Skifte kanaler var det også utrolig flink til og gjøre.

Ting dukket opp på forskjellige plasser, kunne f.eks finne skoene våre i kommoden i stua.

Men vi hadde også et par sterke hendelser...
Kjæresten til venninna mi trudde aldri på oss når vi sa det spøkte her, han flirte og bare gjorde narr av oss. Da han selv ikke tror på spøkelser eller gjenferd.

Det var en periode vi hadde fått nok av gjenferdene, iallefall på rommet mitt, det ble så ille at jeg ikke turte og sove innpå rommet mitt. så jeg sov innpå rommet til venninna mi med kjæresten hannes.
Dette var ikke så alt for sent på natten, da han skulle gå på do. Han kom tilbake og spurte om vi hadde glemt og slukket lyse på vaskerommet.
Kan vel ikke si at vi husket om vi slo det av eller på. men han gikk iallefall for og skru det av.
Han kom tilbake innpå rommet, likbleik, hårene på kroppen hannes hadde reist seg..
Vi spurte da hva som hadde hendt, og han forklarte at når han skulle gå til vaskerommet, tok han en titt innpå rommet mitt. Der så han ei dame satt i sengen min og så ut mot vinduet.

Vi hadde også et medium på besøk, som sa at han så en kvinne på rommet mitt. hun var ikke ond, hun var kun der for å passe på den som sov på rommet.
Det var også en mann i huset, som absolutt ikke likte at vi var der, han oppholdt seg i stuen og kjøkkenet.

Han kunne ikke fjerne de, men vi lærte og leve med de. Alt gikk bedre etterhvert, vi ble så vant til det at vi ikke la merke til det lengre.

Er utrolig mye mere som jeg har opplevd der, men har tenkt til og avslutte nå.
Vi bor der ikke lenger, var kun for et år

[staroda]

Dette skjedde med ein venninne.Ho bor ved eit ganske gammelt hus hvor ingen bor der.Før bodde det ein gammel dame som var døv der.Ein gong når venninnen min sov så hørte ho pipe lyder fra det huset.Ho blei ganske redd så ho løp opp til moren sin og moren hørte det og.

Eg husker at broren min og ein som heiter Daniel(venn av broren min)var ved det huset når han var rundt 10 tror eg.Det var mørkt og Daniel sende SMS til broren min at han måtte komme.Dei drev og løp rundt der og eg tror dei ringte på og da kom det eit lys på i det huset og dei løp heim.


Det er ein som eg før var sammen med sin bestefar som bodde i det huset og sammen med ein fra Kina tror eg.

Vennina mi og eg har og vert der og ein gong så var det eine vinduet knust,ho såg ein dame i vinduet og gresset var klipt(det er ofte ganske høgt gress der)

og vi veit at det er INGEN som bor der!

[Siimen]

flere som har historier på hjerte å dele?:)
vi gleder oss til i lese dem

[Embla75]

Hei.
Alle har vel egentlig sin historie, men alle oppfatter ting ulikt.
Denne historien jeg skal prøve å fortelle, skjedde med meg og hele min familie.
Vi hadde nett kjøpt et hus og vi flyttet dit i oktober 2008. Jeg hadde ikke vært på visningen, så valget mitt var å stole på mannen min, så noen atmosfære ang huset hadde jeg ikke fått. Verken negativ eller positiv.
Alle var glade og gledet seg veldig, for endelig skulle vi få noe eget. Den dagen jeg fikk nøkkelen i hånda, og jeg gikk inn, reiste nakkehårene seg. Det skulle vise seg, at alle mine barn, som flyttet inn uka etter hadde den samme reaksjonen, som det jeg hadde.
Jeg klarte nesten ikke å oppholde meg i huset. Huset påvirket meg så mye at jeg lå faktisk på sykehus fra 2009-2011. Og i 2012 klappet jeg helt sammen og flytta.
Tidlig på våren 22012, så var jeg og min datter hjemme alene, hun står i gangen, og jeg sitter i stolen i stua. Plutselig så raser et plast lokk i veggen, så gikk fiskestangen. Jeg snur meg og ser datteren min hyler av skrekk, og snellen til fiskestangen løfter seg opp i luften, og i voldsom fart fyker denne i veggen.
Hundene våre ble totalt rabiat, og klarte nesten ikke å roe min datter. Hundene måtte jeg få ut av huset, for å roe dem. Vi prøvde å få huset renset, etter dette, for dette er bare en av mange historier i dette huset. Men denne gangen kostet det meg alt, barna ville ikke bo der lenger, så de fikk bo hos min mor, til jeg kom meg ut av huset. Det kostet meg nesten min familie, og nesten mitt liv.
Jeg visste med en gang hva som foregikk i dette huset, før jeg satte foten inn i det. I dag angrer jeg av hele mitt hjerte at jeg ikke fulgte intuisjon min der og da. Jeg sa hele tiden huset var en portal, og ting ikke var på noen omstendigheter normalt. Det viste seg i ettertid at det jeg hadde mistanker om var sant. To personer har vært der å prøvd å rense huset, men ingen til i dag har klart å rense det.
Så man kan tro det en vil, men stol på intuisjon din, ringer det bjeller så sjekk ting ut.
Fra å sitte i rullestol i mange år, så når jeg kom meg bort derfra, fikk jeg familien og helsa tilbake.