Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Blir omringet av barn over alt.

[Purka]

Jeg har alltid satt pris på barn, og barn har alltid satt pris på meg.
Men nå begynner det å bli nærmest skremmende.
Hvor enn jeg setter mine bein, ender jeg opp med ett eller flere barn som bare skal stå eller sitte ved siden av meg!
La meg nevne 3 episoder de siste 6 ukene:

!. Jeg sitter en solskinnsdag på en liten bar like ved Galgeberg. Setter meg godt til rette utenfor, for å nyrte solen og et deilig glass vin.
Da dukker en liten gutt opp. Han er ca 8 år og stiller seg rett forran meg der jeg sitter. Han er bare en meter unna meg, og smiler blidt med melkehvite tenner. Litt forfjamset smiler jeg tilbake til dette yndige barnet.
-Hei, sier gutten og smiler barnlig.
-Hei , svarer jeg litt berørt. Han studerer meg fra topp til tå og smiler pent igjen. -Nå må jeg gå , sier han plutselig og tusler videre.
Jeg blir sittende og stirre nedi vinglasset , og lurer på hva som går av meg, eller for såvidt guttungen.

Ep.2 Atter en dag utenfor puben med et iskaldt glass hvitvin. Iført naturligvis en av mine mange pene kjoler.
Plutselig dukker det opp to små piker. Den ene 5 og den andre 6.
Hei! sier de tillitsfullt og står plassert rett ved siden av hverandre , nok engang kun en meter ifra meg, og står bare der og smiler og titter på meg.
Jeg synes det begynner å bli skummelt med disse små menneskene som omringer meg, og sier fort; Så dere er ute og gårtur i dette fine været.
-ja,(smil )
En lang taushet, og jentene står der enda og bare beundrer meg. Andre gjester som sitter innenfor vinduet har nå lagt merke til dette.
Heldigvis kommer en kvinne gående nedi gata, og jeg spør henne om hun er jentenes mor. Hun bekrefter at en av dem er hennes. Jentene smiler og vinker farvel til meg. Jeg blir naturligvis sittende lamslått igjen.

ep3 Igår var jeg på stranden, og badet litt og solte meg. Ca 2 timer etter min ankomst, dukket det opp en mor med en gutt på 4,5 år og ei jente på vel 10 år. De skulle sette seg ca 50 m bortenfor meg. men idet gutten fikk se meg, nektet han plent å gå videre og pekte på meg og sa at der skulle han sitte. søsteren forsøkte tappert å overtale den trassige lille om å komme med bort til deres mor. men gutten tok helt av. han satte seg med tung bakende 2 m fra teppet mitt, og begynte straks å snakke til meg og sa litt skuffet: De jugde for meg, de sa atte det ikke er skjell her....men det er jo det.
-åja masser av dem sa jeg og gav ham tre fine skjell. Han lyste opp som en sol. Løp nå til mamma og vis dem ,sa jeg. Men gutten ristet på hodet. du ser jeg har det greit her jeg. Og jeg kan løpe fort jeg, !
Vel for å gjøre en lang historie kort. Hele den strandturen var han hos sin mor max 10 minutter, og resten rundt meg. jeg undret meg over dette, og tittet på guttens store øyne der han satt. Det jeg så var en sjel. Ikke av de yngste, men en som har levd før.
Og slik var det da igår. Enten var det jeg eller barnets mor som måtte gå, for gutten nektet å gi slipp på meg.
Det gjorde meg både litt redd og svært forundret.

Hva er det som gjør at barna er på meg som blod-igler. Hvor enn jeg går , så er de rundt meg, forran meg og til og med helt oppi fanget på meg. Synes dette begynner å bli ubehagelig.

[Arven]

Hva tror du selv da ?

[Jeppski]

Hvis du er lei av det, bare si til barna at de skal gå.

[Purka]

hadde ventet meg litt mer seriøse svar her inne på forumet.
Nå skal det sies at jeg selv er mor til to, og forguder barn, men disse hendelsene dette året har fått meg til å lure på om det kan være noe spesiellt disse barna plukker opp fra meg, siden de skal helt oppi meg av ingen forklarlig grunn. Alle barna er meg også totalt fremmed.
Du sier så enkelt at jeg bare kan be dem gå. vel jeg har forsøkt det, selvfølgelig på en hyggelig måte, og det har ikke fungert. Og det dukker stadig opp flere barn hvor enn jeg går.
Personlig føles dette rett og slett paranormalt, og litt scary faktisk. Er det ingen her inne som har en mulig forklaring på den merkelige oppførselen til disse barna.Hva er det disse unge sjelene søker i oss voksne? Og hvorfor en fremmed kvinne som meg? Jeg har ikke gjort noe som bevisst kunne invitere barna i min retning. Er det ingen her på forumet som kan litt ekstra om barnesjelen og hva den søker? Jeg er mor, men ikke ekspert. Dette gjelder nemlig barer vilt fremmede barn. Alle familiens barn har en normal interresse for meg, ikke mer.

[Arven]

Barn oppfatter jo det paranormale lettere enn oss voksne så hvis du har evner, en 6 sans så merket de kanskje det og ble tiltrukket det. Kanskje disse barna har eldre sjeler enn de andre du vanligvis møter og tiltrekkes det paranormale mer enn "yngre" barn. Eller så kan det kanskje tenkes at du ikke var alene, men hadde med deg noen fra den andre siden og at det var denne andre barna ble fassinert av.

[zind]

Jeg har opplevd noe av det samme faktisk, ikke så ille at de kommer bort, men at barn kikker fryktelig på meg, slik at andre også har kommentert hvordan "barn liker meg". En av forklaringene slik jeg har tenkt er at jeg ser snill ut, har litt babyface og kan se temmelig uskyldig ut. Hva tenker du om den tolkningen, om det kan være noe så enkelt at det har med utseende å gjøre? Måten disse barna faktisk tilnærmer seg og snakker med deg virker det nok som det er noe mer, at de tiltrekkes av energien din. Og jeg har stor tro på at både barn og dyr, kanskje ikke bevisst, kjenner igjen god energi og tiltrekkes av den. Vet ikke hvordan du har det med dyr, men hunder har en tendens til å hoppe opp i fanget på meg eller igler seg innpå og nekter å flytte seg. Kanskje de bare plukker opp hvor glad jeg er i dyr, hunder er i allefall litt lettere å be om å flytte seg enn små barn

Jeg tror simpelthen du har en god energi, en ren energi som gjør at barna føler seg trygg og vel rundt deg. Det høres ut som et veldig positivt tegn. Kanskje kan du sette opp et slags energiskjold som verner det litt fra det når du ikke ønsker den type oppmerksomhet? Eller så er det kanskje et tegn til deg om at du bør være mer i nærheten av barn, kanskje til og med jobbe med dem? Nå spyr jeg ut alt jeg kommer på her, men kanskje noe av det kan gi noe mening, ofte vil man jo kjenne igjen sannheten i dypet av sjelen

[nightshadow]

Enig med zind at det er energien din.
jeg har opplevd det en del ganger før, møter jeg barn blir jeg et barn selv. tror de merker at jeg er en person som er "likanes" hehehhee ^^

men nå for tiden er jeg aldri rundt barn. det er isåfall svært sjeldent. men på butikken for litt siden var det en småbarnsfamilie med en liten gutt på kanskje 3-4 år som slang slengkyss til meg og løp rundt å smilte å lo ^^ det var så søtt hehe

[Athea]

Hei Purka
Kan være at at en del av din livsoppgave innebærer å veilede barn, hjelpe dem på en eller annen måte.

[Purka]

Føler meg iallefall litt klokere nå etter flere gode innlegg fra dere fra forumet. Takker og bukker for interessante tolkninger