Først og kjapt, litt bakgrunnsinformasjon for spørsmålet mitt:
Jeg jobber innimellom på en kafé som satser på økologisk og lokal mat. Det er et kjempefint engasjement, synes jeg, og selv om det blir noe spesielt for folk og lokasjonen vår ikke er helt tipp-topp - så har vi definitivt mye av den beste maten en kan få tak i. Dette også fordi alt er laget fra bunnen av. Nå skal jeg ikke drive reklame her, men poenget er at sjefen har en forkjærlighet for det paranormale, det alternative, og er opptatt av kost som er gunstig for helsen.
Dette har også ledet henne til å investere i noe utstyr vi har på kaféen vår.
Om det har noe for seg eller er "svindel", det tør jeg ikke avgjøre, men jeg har smakt forskjellen på vanlig vann og vann som er behandlet i en maskin vi har koblet til vasken som ioniserer det eller noe slikt. Det er et filtreringssystem som skal rette opp i PHen på vannet ved hjelp av noen krystaller, om jeg har forstått det riktig. Heftige saker, en kan stille inn på selve kranen hvor "rent" vannet skal være, og det skal visstnok være temperert også til "akkurat sånn kroppen din vil ha det".
Idag var imidlertid han fyren som har installert utstyret hos oss innom.
Vi sto og pratet litt... eller, han pratet... og først overtalte han meg til å prøve forskjellen på et "vanlig glass vann" fra springen uten filteret, og deretter det som var behandlet. Vel, jeg må si at vannet som var behandlet - med veldig kritisk vurdering - smakte usammenlignbart mye bedre. Det smakte renere og glidde bedre, det føltes lettere og var ikke en anelse surt engang. Det fantes ikke spor av surhet. Det gjorde det derimot med det vanlige vannet.
MEN! Så kommer den fiffige saken her, da...
Han tar frem et glinsende kort fra lommeboken med noen krystaller inni.
Akkurat som et slags kredittkort. Det var rett og slett laminerte, merkelige blinkende krystaller av noe slag. Det skinte sterkt, og det var ikke noen form for elektronikk i det, tror jeg.
Han begynner å fortelle meg om den ene dagen da de satt rundt et bort og han tok frem denne gizmoen (som han kalte den selv), og behandlet vinen sin med det. Så fikk han de andre til å smake på vinglasset hans, samt sine egne vinglass. Akkurat samme vinen.
Det var visst en utrolig merkbar forskjell på samme vin etter behandlingen.
Eneste han gjorde var å holde dette "kredittkortet" rundt glasset og føre det rundt en liten stund.
Jeg spør så hva det var med det kortet da, og da sier han at han slettet celleinformasjonen i vinen. "Celleinformasjonen er lagret i vinen. Du vet, sprøytemidler og slikt som er blitt brukt på for eksempel grønnsaker. Det er svært få mengder igjen etter man har vasket det av, men celleinformasjonen har likevel lagret at det har blitt brukt sprøytemidler en gang, selv om det aller meste er borte etter vask. Det samme gjelder druene som er blitt brukt i vinen. Dette kortet sletter rett og slett celleinformasjonen, og det smaker faktisk bedre!"
Selv om jeg har stått og lyttet med respekt til denne mannen nå, så sier jeg likevel ærlig og bent frem at: "Jeg er opptatt av det alternative selv, men dette ble veldig søkt for meg."
Da forklarte han videre at Starbucks i Seattle hadde etter utallige laboratorieforsøk blitt så imponert over dette at de ville installere disse kortene permanent i kaffekvernerne sine...
Er det noen av dere som har kjennskap til dette?
Kan det være noe hold i det han fyren her sa?
Jeg må vel legge til at han var bergenser...
Dessuten må det vel føles ganske rotløst for hans del å gå med dette kortet i lommeboka si hele tiden?
Fyren har jo ikke DNA?
:mozilla_smile: 