Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Schrödingers katt: liv etter livet?

[Asbjørn]

Schrödingers katt: liv etter livet?

Kan noen av oss ha levd før? Programleder Hanne Kari Fossum tar oss med til Eric, som begynte å snakke om sitt tidligere liv allerede som toåring. Så detaljert, at foreldrene kan finne en død person som passer til beskrivelsen.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/736611/
Programmet er kun tilgjengelig i Norge.


SE programmet, og så kan vi diskutere....

A

[Bearchild]

Så bra, jeg rakk ikke få med meg den på TV i natt..

Jeg tenker vel egentlig at dette er noe "alle vet" uten at vi enda vet hvordan eller hvorfor. Og så håper jeg det blir forsket "skikkelig" på og ikke bare arkivert i store skuffer som en raritet. Jeg vil vel anta motargumentene dreier seg om instruerte unger og tilfeldigheter.. men det får da være måte på tilfeldigheter!

Èn ting jeg reagerte på var at det var så mange sykehjemsarbeidere/ leger som kunne fortelle om diverse opplevelser rundt et dødsleie. Jeg kjenner fler som jobber på sykehjem/ gamlehjem og jeg har spurt om de har hatt noen slags opplevelser. Har vel tenkt at de som jobber på steder der folk stadig dør skulle ha noe å fortelle.. men den gang ei. Tvert imot har jeg fått inntrykk av de "ler det bort" når man spør. Kanskje de opparbeider seg en slags immunitet, hva vet jeg?

Uansett vil det vel ta enda fler tiår før man kanskje forstår noe av dette, men det er ihvertfall positivt at man er godt i gang med innsamling av materiale og forskning på området!

[Asbjørn]

Dette er ting som har vært akseptert "på troens" basis i åresvis.

Tvert imot har jeg fått inntrykk av de "ler det bort" når man spør. Kanskje de opparbeider seg en slags immunitet, hva vet jeg?

At du har snakket med mange, betyr ikke at det ikke har skjedd, - men kan også indikere at de anser det som "fantasier" , " surr fra en surrete gamling" , osv.

Vi har og det at noen kansje HAR opplevet ting, men det strider med deres logikk, så de bortforklarer det, og sier det ikke har skjedd. ( en slags immunitet?)

Men når dette kommer fra NRK, kan det iallfall for meg indikere at vitenskapen etterhvert kansje begynner å se at det er for mange tilfeller - worldwide - til å kunne avskrives som ren fantasi.

Jeg la merke til at også folk som forventet at "alt går i svart og blir tomt" - også opplevde å bli møtt av avdøde slektninger / venner....

Så...

Det jeg så i programmet bekrefter iallfall for meg at reinkarnasjon er en reell sak,
og åpner man den døra, er det plutselig mange andre dører som heller ikke er låst lengre...

A

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg kjenner fler som jobber på sykehjem/ gamlehjem og jeg har spurt om de har hatt noen slags opplevelser. Har vel tenkt at de som jobber på steder der folk stadig dør skulle ha noe å fortelle.. men den gang ei.

Jeg kjenner et par stk som jobber på "akutten" og som ambulanse-persnal
Og de kan...(selv om de ikke er no' særlig troende) bekrefte om flere personer som kan fortelle om hva de "så" når ambulansepersonLet bedrev med igjenoppliving av seg selv..

Ville bare neve det..

[Arven]

Det jeg så i programmet bekrefter iallfall for meg at reinkarnasjon er en reell sak,
og åpner man den døra, er det plutselig mange andre dører som heller ikke er låst lengre...

A

Slik er det for meg også. Veldig spennende program !
Det mest spennende for min del var dette at reinkarnerte barn ofte bærer merker eller missdannelser.
Min mor døde for 11 år siden, 57 år gammel, av kreft. Mange år tidligere, da vi ungene var små pleide hun hver sommer å dra en uke til noen barndomsvenninner på husmorferie. På en av disse turene slo hun benet når hun skulle inn på toget og lilletåen på venstre benet ble hardt skadet. Etter dette var neglen på den tåen helt ødelagt. Den ble tykk og sto opp nærmest loddrett.
Min lille niese, som nå er 3 år har samme "skade" på samme tå, på samme ben. Hun er veldig lik mamma og jeg syns det var et pussig sammentreff første gang jeg oppdaget dette, og jeg kjenner at det er ennå mer pussig nå etter å ha sett programmet.

Jeg jobber på sykehjem og har fulgt mange inn i døden og jeg har opplevd at flere snakker om at de ser sine kjære før de dør. Mange går på tunge smertestillende og er ikke våkne den siste tiden så det kan forklare hvorfor ikke alle har opplevd dette.
Vi har hatt en dame hvor vi stadig måtte avbryte stellet fordi hun fikk inn mentale telefonsamtaler fra sin avdøde søster. Det var helt reelt for henne og det var ingen tvil om at hun hadde samtaler med noen. Hun snakket ut i luften og hadde pauser og ble av og til avbrutt av den andre når hun sa noe, akkurat som når man sitter og overhører noen som faktisk snakker i telefonen.
En annen dame lå å ropte på mannen fordi "han har lovt i komme tilbake". Ikke lenge før hun døde, smilte hun og kunne fortelle at nå var han der.
Når jeg sitter hos dødende pasienter er ikke uvanelig at de ser på noe bak meg eller på siden av meg, smiler varmt og sier hei.
For en dame var det helt forferdelig. Hun hadde hatt en fryktelig streng far som straffet ungene med vold og de siste timene hun levde skrek hun i redsel fordi han sto og ventet på henne og hun var vettskremt for at han skulle være sint. Rett før hun døde ble hun helt rolig og smilte, heldigvis. Det var godt å se !
Jeg stelte mormor den siste tiden også og hun fortale et par dager før hun døde at "de" hadde kommet tidlig om morgenen for å hente henne, men hun hadde sagt at de fikk vente litt for hun ikke riktig klar ennå. Hun var irritert fordi hun opplevde at de maste. :mozilla_smile:

[ludoburgero]

Jeg synes dette er interessant selv, for all del, men jeg vil gjerne bite hånda som mater meg litt.
For hvorfor gidder vi å bry oss så mye med dette? Helt ærlig, fra bunnen av?

Er det fordi vi plages med eksistensielle spørsmål og kanskje alle (latent eller mer åpenlyst) har et snev av dødsangst og/eller frykt for det ukjente som eventuelt er etter livet?

Det synes jeg er et ganske rimelig spørsmål å stille seg selv.

Når det kommer til at sjelen/bevisstheten (kall det det som passer deg) kan være separat fra det fysiske legemet er jeg ikke i tvil i det hele tatt. Det tilsier ikke dermed at det er noe liv etter døden.
Selv ikke ved nær-døden-opplevelser eller hvor noen har vært erklært død. Jeg sier ikke dette for å kverulere, men for å ikke ta noen absolutte konklusjoner. Det kan hende at sjelen/bevisstheten har forlatt kroppen i det øyeblikket man har dødd, men det betyr ikke at det trenger å være sånn i evighet etterpå bare for det. Eller i en times tid engang, for den saks skyld.

Selv husker jeg ikke noe fra før jeg ble født, og iallefall ikke fra før jeg var delvis egg og sæd i to forskjellige kropper som enda ikke hadde møtt hverandre. Iallefall heller ikke før de i det hele tatt var påtenkt av sine tippoldeforeldre. Ikke fra når vi var encellede skapninger i havet heller.

Reinkarnasjon kan også for all del eksistere, og jeg heller mot tanken, men hver gang jeg begynner å stille meg selv spørsmålet om hvorfor jeg gjør som jeg gjør, tenker som jeg tenker, føler som jeg føler - så kommer jeg alltid frem til at alt sammen er basert på en rekke mønster som gjentas... og ikke minst at det hele bunner i en søken etter en trygg tilværelse hvor man føler sikkerhet over sin identitet og kobler det til opphav og omgivelsene.

Jeg synes livet i seg selv kan være vanskelig nok noen ganger. Når det ikke er vanskelig er det i det minste utfordrende å holde på et smil, føle en god flyt av glede og lykke.
Så hvorfor ikke konsentrere seg om dette livet og menneskene rundt seg mens de faktisk er her heller?

[ludoburgero]

Eller mens du selv er her for den saks skyld, og for å inkludere deg også.

Fremtiden er for våre barn og alle de som kommer etter det igjen. Den er ikke vår for all tid, uansett hvor godt vi trives her. Vi er alle speilbilder av hverandre og har samme opphav.
Vi er ett, og kanskje vi bare er en del av utviklingen selv. Som at et tre er et tre og at en snegle er en snegle? Kanskje vi alle er det samlede produkt av et stort regnestykke som oppsto av seg selv eller alltid har vært der og grublet over seg selv?

Kanskje vi utspiller den største komedien som noensinne har skjedd i hele universet som rase?

[Tyrell]

Schrödingers katt: liv etter livet? var en intressant dokumentar som behandlet temaet seriøst.

Det som var intressant for min egen del var historier om avdøde familiemedlemer som kom tilbake i drømmer og fortalte at "de hadde det bra, ikke vær bekymret, alt er fint", - noe jeg selv har opplevd.

Kan forøvrig nevne at det kommer flere Schrödingers katt program som tar for seg det paranormale:

NRK1, torsdag 19.5.2011 kl. 19.45
Schrödingers katt: telepati

NRK1, torsdag 2.6.2011 kl. 19.30
Schrödingers katt: Døden tur-retur

[Bearchild]

Godt å få "bekreftet" det de snakket om på programmet av andre som kjenner til/ jobber med døende.
De jeg har snakket med er nok sånne typer som bortforklarer hendelser med medisinbruk og "rør" fra syke mennesker. Litt synd tenker jeg.. både for dem selv og for de som blir jattet med når de får disse synene. På en annen side er vel opplevelsen viktigst for den døende selv.

En annen ting som var litt pussig var dette de sa om avstander. At de reinkarnerte (nesten?) alltid var fra samme land og i kort avstand fra der de bodde i det forrige livet. Hvordan har det seg da at de som var med på det regresjons-programmet på TV tidligere nesten utelukkende reiste utenlands? Selv om man reiser "flere liv" tilbake skulle man jo tro at man holdt seg på et mye mindre område..? Eller gjaldt disse korte avstandene kun når man forulykket i ung alder?

[Tyrell]

Jeg synes regresjon virker som en veldig useriøs metode for å gå tilbake til noe som påstås å være tidligere liv, hvordan kan en terapeut være så sikker på at det er et tidligere liv han har kontakt med og ikke dypere lag av menneskesinnet?

Hvis teraputen kommer med ledende spørsmål så vil man vel også få det svaret man ønsker, dette er ihvertfall et problem innen hypnose.

Menneskesinnet er såpass komplisert og et mysterium i seg selv uten at det nødvendigvis bør være snakk om noe så spennende som et tidligere liv man kommer i kontakt med.

Jeg synes ihvertfall man bør være kritisk til slike metoder som konkluderer med at dette er bevis på tidligere liv.

[Me1991]

Veldig bra dokumentar! La merke til en detalj som de glemte å ta med. Hvis jeg husker riktig sa sønnen at moren Jennifer var hans datter. Nysgjerrig som jeg er, søkte jeg opp dette. Det stemmer at han hadde en datte som het Jennifer, men hun døde i 1993.

[Bearchild]

Jeg synes regresjon virker som en veldig useriøs metode for å gå tilbake til noe som påstås å være tidligere liv, hvordan kan en terapeut være så sikker på at det er et tidligere liv han har kontakt med og ikke dypere lag av menneskesinnet?

Hvis teraputen kommer med ledende spørsmål så vil man vel også få det svaret man ønsker, dette er ihvertfall et problem innen hypnose.

Menneskesinnet er såpass komplisert og et mysterium i seg selv uten at det nødvendigvis bør være snakk om noe så spennende som et tidligere liv man kommer i kontakt med.

Jeg synes ihvertfall man bør være kritisk til slike metoder som konkluderer med at dette er bevis på tidligere liv.

Jeg synes det er greit å være generelt kritisk. Spørsmålet mitt var også egentlig litt kritisk; hvorfor det er forskjellige oppfatninger av hvor man har vært/ hvor man havner. Egentlig er det vel ingen som har kommet med konklusjoner vedrørende tidligere liv, men hvorfor noe skal være mer troverdig enn noe annet forstår jeg ikke..?

[Arven]

Ettersom jeg har skjønt det så er noe av ideen at vi alltid skal være sammen med de samme menneskene ( les sjelene ), i ulike roller, igjennom alle livene våre. Bror kan ha vært mamma i forrige liv. Dersom dette stemmer så er det sannsynlig at vi blir gjenfødt i samme land, istedet for å dukke opp over hele verden.

[Moonstone]

Reinkarnasjon kan også for all del eksistere, og jeg heller mot tanken, men hver gang jeg begynner å stille meg selv spørsmålet om hvorfor jeg gjør som jeg gjør, tenker som jeg tenker, føler som jeg føler - så kommer jeg alltid frem til at alt sammen er basert på en rekke mønster som gjentas... og ikke minst at det hele bunner i en søken etter en trygg tilværelse hvor man føler sikkerhet over sin identitet og kobler det til opphav og omgivelsene.

Viktige ting du er inne på her Ludo.
Vi velger nok helt klart verdensbilde ut fra egne ønsker, og ut fra ting som bunner i for eks dødsangst. Det kan til og med være slik at vi velger det helt ubevisst.
Dette ble diskutert en del i tråden "Hvorfor den sannheten vi har?", som jeg lagde.
Intressant OG viktig tema..

Kanskje vi utspiller den største komedien som noensinne har skjedd i hele universet som rase?

Ja..som Dante i diktsamlingen "The Divine Comedy"

[Multatuli]

Synes egentlig det er litt trist at et seriøst program som Schrødingers katt kaster seg uforbeholdent på denne trenden. At dette blir applaudert her er forståelig, siden dette er et forum for overtro.

Der hvor troen på reinkarnasjon kommer fra er ikke dette en gave, men en straff. Litt pussig da at dette hos oss fremstilles som så positivt.

Skjønner vel heller ikke dette ønsket om at ens forfedre ikke skal ha funnet hvile i døden - som er det man må forstå det som om man tror på "gjengangere" og "ånder" som kommuniserer med de "opplyste" (les: synske).

At disse synske da skal være i stand til å be den hvileløse forfader om å gå inn i lyset virker ganske meningsløst siden de også hevder å være i stand til å kommunisere med de som allerede er på den andre siden. Hvorfor skal han gå inn i lyset, og dermed forlate jordelivet, om det ikke betyr noen endring? Og hvem har forresten sagt det er et lys? Kanskje er det et stort mørke?