karina skrev:Men du snakker om kompromisser; er det ikke det Frankrike nå praktiserer da? Det var vel snakk om et totalforbud mot alt av slør, men de endte opp med å forby det som skjuler ansiktet og ikke det som skjuler håret. I forhold til før da "alt" var lov. Det er jo et kompromiss.
Det er kanskje det. Godt å se at et totalforbud ikke likevel ble et totalforbud...

Reagerer egentlig mest på at et totalforbud kommer som forslag i utgangspunktet.
Og jeg er hjertens enig med deg i at folk skal få bestemme selv hva de skal ha på seg så lenge det ikke går utover andre, men det er jo nettopp her sakens kjerne ligger. Jeg vil tørre å påstå at det i vårt vestlige samfunn går utover andre når man ikke kan identifisere den man prater med. Denne tvangen man alltid kommer tilbake til er jo også en del av dette så klart, men som du sier så går jo det begge deler. Men førstnevnte er kanskje det mest sentrale.
Nja... er det ikke bare simpelthen det at vi ikke er vant med dette, og at det er fremmed for oss - og dermed vanskelig å forholde seg til? Ellers er jeg jo enig i resonnementet, og jeg mener også at det er tryggest å kunne identifisere den man prater med. Uten at jeg forsøker å rettferdiggjøre total tilsløring av ansikt og alt, så vil jeg likevel påpeke at det vesentlige her tror jeg er det vi ikke er tilvente - slik det jo ofte er når såkalte fremmedkulturelle går i møte med vår egen kultur.
For nøytralitetens skyld vil jeg likevel poengtere det, selv om jeg først og fremst er enig med deg.
En annen ting (noe jeg har vært veldig slem med i en tidligere tråd) er det at jeg mener man fullt og holdent kan få kle seg nøyaktig som man vil - men at man må tåle reaksjonene og holdningene som er rundt det også. Det er lite å gjøre med, og man lærer seg å både leve med reaksjonene med tiden - samt at holdningene/aksepten endres også - og man velger selv om man vil drite litt mer i hva andre tenker, eller for den saks skyld føyer seg litt etter hva folk flest anser som akseptabelt.
Poenget er jo at ingen er fri til å gjøre _nøyaktig_ hva de vil uten grenser, da det bryter med å ta hensyn til andre - men at det samtidig selvfølgelig bør være frihet til å gjøre nøyaktig hva man vil, parallelt med det faktum. Grensen bør jo i alle tilfeller være at man utfolder seg der det faktisk er rom for det, og der man med en viss vurdering føler man kan gjøre det man vil, om det står i fare for å støte noen. Ikke sant? F.eks. i dette tilfelle er det mer akseptabelt å gå hundre prosent tilslørt i andre deler av verden enn akkurat i Norge eller Frankrike, og da bør også disse gå litt mer varsomt frem. De har likevel valget mellom å integrere seg bedre i vår kultur eller gå sin egen vei. Jeg er faktisk veldig glad for at folk har denne muligheten, jeg!
karina skrev:ludoburgero skrev:Vi bør faktisk kunne stole på at menn ikke tvinger kvinnene sine og behandler dem som eiendeler, og vice versa.
Syns dette var en litt komisk formulering, med "kvinnene SINE" og "ikke behandler dem som eiendeler" i samme setning, men det var vel bare et uhell, eller hva? :mozilla_wink:
Jeg kunne jo selvfølgelig sagt at det var gjort med vilje, litt sånn pun intended...
men... det hadde vært å lyve - og jeg ser den slurvete og tydeligvis ubevisste tvetydigheten der!
Ja, la oss bare kalle det et lite uhell...
Selvfølgelig bør vi kunne stole på det, men vi KAN jo ikke det. Vi burde jo kunne stole på at folk ikke dreper, voldtar eller slår barna sine, men vi lener jo oss ikke tilbake og satser på at folk ikke gjør det fordi det er vanlig skikk og bruk å la vær. I wish, men sånn er det jo ikke. Så jeg syns ikke det argumentet holder helt mål egentlig.
OK... følgende tanke-eksperiment, da:
Hvis vi ikke stoler på at de gjør det, og er mistenksomme over at slike ting faktisk skjer,
skjer det i mindre grad bare av den grunn da? Isåfall - hvorfor?
Det som jo hadde vært avgjørende var om folk rapporterte om faktiske forhold, ikke at vi går rundt og frykter, antar, spekulerer og synser om at ting muligens skjer. Det er klart - har man mistanke om slike forhold, bør man definitivt gripe inn. Argumentet mitt er likevel at det er bedre å gi tillit til at folk gjør de riktige tingene, for det å være mistenksomme er vi allerede nok mot hverandre. Jeg ville understreke at det gjaldt generelle holdninger og ikke faktiske forhold.
Jeg har også innsett, som jeg skrev i startinnlegget, at mange av kvinnene som bruker f eks niqab ikke er undertrykte og faktisk sterke. Det er jo fint, og all respekt til dem for det, men er det da helt ok at man er så indoktrinert i forhold til noe som likevel i seg selv fremmer et usunt syn? (Altså dette med at mannen er svak og kvinnen har så sterk seksualitet at hun må dekkes til for ikke å friste mannen) Det blir så primitivt på en måte, og det føles litt galt å berømme det. Altså, jeg hadde blitt litt sur på det synet hvis jeg var mann jeg, for de fleste menn er jo ikke sånn. Eller er du uenig?
Veldig godt spørsmål!
Jeg vil svare nei. Det er ikke greit, og hvis vi har forstått grunnlaget for denne tildekningen riktig (noe jeg mange ganger tror hauses opp og feiltolkes - men kanskje ikke i dette tilfelle for det), så er det egentlig ganske latterlig i mine øyne. Det er bare å spille videre på det vi kaller for "gamle fordommer", men sånn sett er det jo generelt riktig at menn har en nærmest jegeraktig dragning mot kvinner fra naturens side. Vi er jo på sett og vis bygget sånn - og JEG PERSONLIG mener at kjernen i debatten ofte dreier seg om vi skal prøve å nøytralisere kjønnenes funksjon fordi vi har fått det for oss at det er mest riktig og rettferdig ("likestilling") eller om vi skal velge å styrke funksjoner vi allerede har - på sterkt adskilt vis - mann og kvinne.
Om det kom noe utydelig frem nå, så er det ikke dermed sagt at jeg personlig mener jeg støtter den ene "levemåten" bedre enn den andre, selv om min personlig mening er at debatten dreier seg om nettopp disse to ytterpunktene av kjernen. Ting er ikke så enkelt, og jeg mener at begge måter "å leve på" kan gagne oss, på både den ene og den andre måten, fordi alt har jo både sine fordeler og ulemper
Jeg er ikke personlig veldig for eller imot, jeg bare stiller spørsmål jeg. Fordi jeg ikke helt klarer å gjøre meg opp en mening. Syns det fins gode argumenter både for og imot. Min erfaring er at folk er folk uansett, og at det ikke er så innmari stor forskjell på oss.
Neimen det er jo nettopp det da;
Hva slags klare meninger er det egentlig å ha om dette?
Det hele dreier seg jo bare om at vi tilnærmer oss en slags identitetsfølelse når man diskuterer i slike debatter som dette her, fordi vi selv er både menn og kvinner, og fordi vi både kjenner oss igjen i fellestrekkene (maskulin kontra feminin) og at vi vet vi har våre "egne" sterke sider.
...og som du sier: likhetene mellom alle (hvis det var det du mente, på tross av kjønn?)
Mulig dette her ble bare babling, men sånn er det når klokken er kvart over 3 på en søndag og man ikke får sove fordi man har to mjauende katter bæljende rundt i leiligheten

Vel, jeg er ikke helt i vater selv etter jobbing igår og intens og tett espressodrikking, så jeg sovnet vel ikke før 3 og måtte opp kl. 06:30. Så mye mulig dette ble rotete av meg, men jeg syntes nå innlegget ditt var veldig godt jeg - eneste var at jeg helt på tampen klarte å lese "marijuana katter" og at de var "bæsjende" rundt i leiligheten... så jeg tror det er på tide å droppe forumaktivitetene for noen timer for min del
