Andre paranormale saker ⇒ Sunnhet

[karina]

Kom til å tenke på dette her om dagen.

Mange kjenner seg sikkert igjen i det å kunne huske og ha hatt en interesse for det paranormale helt siden de var bittesmå. Jeg har nå vært her i over seks år, og selv om jeg alltid har tenkt mye, har jeg tenkt UTROLIG mye på den tiden. Reflektert og diskutert frem og tilbake om hvert eneste lille tema man kan finne her inne, og skrevet vanvittig mange innlegg, mange flere enn dem som vises her(det gjelder jo mange), for forumet har blitt ryddet mange ganger i løpet av denne tiden, og mange innlegg har forsvunnet.

Så lurer jeg på, hvor sunn er all denne funderingen egentlig? Selv føler jeg at det har gitt meg innsikt, og jeg er glad for at jeg har gjort det. Det gjør at jeg har tenkt over ting som folk uten paranormale interesser ikke har tenkt over, og jeg tror at det alltid er godt for hodet å stille seg selv noen spørsmål uten svar.

Jeg kan også se en viss prosess i refleksjonsperioden; ettersom jeg ble eldre har jeg blitt mer skeptisk, og stiller flere spørsmål ved det jeg opplever. Tror ikke ubetinget på alt jeg får høre, og er heller ikke like kompromissløs som før. Dette mener jeg er sunnhet, og jeg er glad for at jeg har åpnet(eller lukket, alt ettersom) meg såpass, for det gjør at jeg føler at beina mine er mer plantet på jorden, og at det jeg faktisk TROR på, er mer troverdig for meg selv eller andre.

Men alle har kanskje ikke denne utviklingen? Jeg mener overhodet ikke å opphøye meg selv, men jeg tror at det kanskje er lettere å finne utvikling i tro-prosessen hvis man samtidig har en utvikling i personlighet, som man jo har når man går fra tenårene til voksen. Hvis jeg først hadde fattet interesse for det paranormale i en alder av 30, ville jeg kanskje ikke utviklet interessen på samme måte?

Man kan jo lett ende opp med å miste hele kontakten med virkeligheten, og det er jo umulig sunt. Å finne paranormaliteter i hver eneste lille bit av tilværelsen, ende opp med å fullstendig lure seg selv, og dermed til slutt leve i en virkelighet som egentlig ikke finnes?

Jeg føler at denne litt merkelig interessen har gitt meg innsikt, men det er jo ikke nødvendigvis slik. Jeg vil til og med si at det kan være ganske farlig, hvis man ender opp i helt feil spor. Noen tanker rundt dette?

[Nephandi]

Jeg tror faktisk det ikke er usunt å ha en virkelighets paradigme som skilles i fra den som de fleste har. Om man tror det paranormale er over alt og tar inn Englene et sted, Alvene et annet sted og delfinene bak, hver handling er et tegn og det er Ånder overalt, helt greit. Det som er usunt er hvis man ikke greier å leve i den verden andre lever i, hvis noen ser alle som drager i menneskeform men ingen andre vet det, så er det helt greit det så lenge det ikke plager personen som tror det og de ikke plager andre me det, hvis de kan arbeide, ha venner og andre forhold og er lykkelige, hvem bryr seg hvordan de ser virkeligheten, mest sannsynelig så er virkeligheten en illusjon uansett. Hvis noe ikke plager noen eller hindrer en på noen måte så er det ikke usunt, hvis det plager, hundrer eller er til sjenanse da kan man begynne å se litt nermere på om det ikke lenger er sundt.

[karina]

Men det er jo de som kanskje ikke vil klare dette skillet?

Det er jo en risikabel greie, sånn sett.

[Nephandi]

Det er ikke noe mer sannsynelig at man går over til å være en plage for seg selv eller andre om man har en helt mundan paradigme eller om man ser magisk på verden. Og hvis man først ser magisk på verden, hva er egentlig så mye værre om man ser alt som tegn og Ånder's verk enn om man ser alt som skapelsen til Gud og alt som skjer er vilien til en Gud. Eneste forskjellen er at det ene er godtatt i samfunnet og er en måte veldig mange lever på mens det andre livsynet er uvanelig.

[Isan]

Nå er jo ikke det de to eneste alternativene, da. Det er mange som ikke tror på noen av delene. Og i tillegg har du all verdens nyansevarianter. (Vet at det var nesten smør på flesk )

[Nephandi]

Akkurat, jeg mener at hvordan folk tror verden fungerer er ikke viktig, det som er viktig er at de fungerer i verden.