Universet & dets hemmeligheter ⇒ Utenfor vårt univers?

[Spooky<3]

Det er jo det gode gamle spørsmålet da, er det noen grense på universet vårt? I så fall hvor er den? Og Hva er utenfor? Ingenting? Men hva er ingenting?
Eller er universet uendelig? Hvordan går det an? Er det egentlig mulig at noe vare evig?
At det er uten grense?
Hva vil skje hvis man kommer seg utenfor denne grensen?

Er det ikke også mulig at vårt univers egentlig er et sort hull i et annet unnivers? At det sorte hullet har slukt alle planetene og stjernene som vi kjenner til, og laget en egen verden inne i seg selv?

En haug med spørsmål som har surra rundt oppe i hodet mitt en stund nå. Noen som har noen ideer?

[Gjest]

Det er jo det gode gamle spørsmålet da, er det noen grense på universet vårt? I så fall hvor er den? Og Hva er utenfor? Ingenting? Men hva er ingenting?
Eller er universet uendelig? Hvordan går det an? Er det egentlig mulig at noe vare evig?
At det er uten grense?
Hva vil skje hvis man kommer seg utenfor denne grensen?

Er det ikke også mulig at vårt univers egentlig er et sort hull i et annet unnivers? At det sorte hullet har slukt alle planetene og stjernene som vi kjenner til, og laget en egen verden inne i seg selv?

En haug med spørsmål som har surra rundt oppe i hodet mitt en stund nå. Noen som har noen ideer?

Ett velment råd " slutt å gruble på dette, du vil ikke finne noe svar" men DU kan komme til å gå fulstendig av hengslene.

[Moonstone]

Dette er spørsmål som mennesket har grublet over i alle tider, og som jeg selv har grublet er del over.
Fra vårt perspektiv blir det en umulig oppgave å finne ut av dette, hvor mange Univers som finnes, hvor stort det er, hva det egentlig er, og dets funksjon.
Men husk, ikke bare tenk OPPOVER i dimensjonene, tenk også NEDOVER.
Det finnes hele Univers og verdener nedover i materien også. En stein inneholder sinnsykt mange atomer og "tomt rom", ikke veldig ulikt oppbygningen solsystemene vi kan se oppover i dimensjonene.
Atomene kan være et slags "micro-solsystem" for mindre organismer INNE I materien.
Det får en til å tenke på om Solsystemene/stjernene vi ser på nattehimmelen er ATOMER inne i en anen gjenstand som vi er inne i.
Kanskje det gjentar seg slik i evighet til det uendelige?
Spennende å gruble over, selvom vi kanskje aldri finner svaret.
Men noen ganger er det reisen som er spennede, og ikke målet

[Asbjørn]

Her er en sak du bør kikke litt på :

Astronomene kan ikke forklare fenomenet som har fått navnet Dark flow – mørk strøm.

En mengde galaksehoper i vårt univers beveger seg i svært stor fart, og at de alle raser inn mot det samme punktet med en fart på 320 millioner kilometer i timen.

Samtidig finner ikke astronomene noe i Universet vi kan observere, som kan gi den gravitasjonspåvirkningen som skal til for at dette skal skje.
Uforklarlig

Den mystiske galaksehopstrømmen kan ikke forklares med dagens modeller for distribsjon av masse i Universet.

NASA-forskere har per i dag vist at 1400 galaksehoper er med i denne mørke strømmen.

Dette har fått forskerne til å sette frem en teori om at galaksehopene er utsatt for krefter fra masse som befinner seg utenfor det kjente universet, ifølge National Geograpics nettsider.

- Vi kan tydelig observere strømmen – og vi kan tydelig se at alt går i den samme retningen, sier Alexander Kashlinsky – lederen for forskerteamet ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland til nettstedet.

Les mer her :
http://www.aftenposten.no/viten/article3579076.ece

[Rosalind]

Dette spørsmålet har irritert meg siden jeg var syv. Og det har faktisk fått meg til å tro mer på "høyere makter" for vi vent ikke hva som er utenfor universet.

[Spooky<3]

Dette spørsmålet har irritert meg siden jeg var syv. Og det har faktisk fått meg til å tro mer på "høyere makter" for vi vent ikke hva som er utenfor universet.

Jeg husker godt en gang jeg var hos tanta mi, var vell rundt 8-9 år eller noe da. Da min mor og tanta mi begynte å diskutere dette. Men jeg hadde jo gått rundt å tenkt på dette selv, og hadde kommet opp med en teori. Kansje det var et rosa univers, med hoppeslått og popkorn.

Dette er jo ikke noe jeg tror på lenger, men da var jeg skråsikker.



Asbjørn: Takke for linken, interessant lesestoff.

[tomvidm]

Hvis jeg spør meg selv; har universet en ende? - da vil jeg vanligvis ha problemer med å forestille meg dette. Jeg løser dette svært enkelt med et annet spørsmål; er det en nødvendighet at noe har en ende? Og er ikke grenser og uendelighet kun idéer? Viktigst av alt; ikke legg mystikk i det.

[ludoburgero]

Hvis jeg spør meg selv; har universet en ende? - da vil jeg vanligvis ha problemer med å forestille meg dette. Jeg løser dette svært enkelt med et annet spørsmål; er det en nødvendighet at noe har en ende? Og er ikke grenser og uendelighet kun idéer? Viktigst av alt; ikke legg mystikk i det.

Akkurat dét tenker jeg også mye på.
I hvilken grad skulle det bety så mye, og hva skulle vi bruke denne kunnskapen til? Hvis vi kommer utenfor universet, så fins det jo mer - og hvis det stopper opp, hvordan kan det da mulig være noe utenfor? For min del virker det mest logisk ut at det er uendelig, og det er ikke vanskelig å forestille seg synes jeg. Eller, det er nok veldig individuelt.

Jeg er av den oppfatning at vi setter våre egne begrensninger, og at vi faktisk SETTER begrensninger på alt også. Bare at det vesentlige er hvor vi velger å sette begrensningen.
Sikkert noe kronglete forklart, men for å ta et eksempel:

Fisk. Jeg skal forklare hva fisk er. Begynner jeg å forklare det for mye har vi kommet ned i organismer og atomer, og da har vi forklart det så grundig at det blir dissekerende og ikke lengre kan anses for å være relevant nok for å beskrive en typisk fisks kjennetegn.

Når universet sies å være uendelig, så begrenser jeg det ved å nemlig utelukke denne "grensen" som må stanse det. Da kan det fortsette i all evighet, og måten jeg kan forestille meg dette på er rett og slett bare å se for meg at det fortsetter... og fortsetter... og fortsetter... og bare akseptere det. Det blir dermed min "begrensning"; at jeg kan tenke det ihjel men likevel ikke finne noe stoppested. For hvorfor skulle jeg det? Når alt kommer til alt, kan det for all del stanse, og kanskje det finnes ingenting utenfor også... men det virker usannsynlig synes jeg, siden ingenting også må være "noe".

Hvis det derimot skulle være endelig, og begrenset, så kanskje vi ender opp på samme sted som vi startet etter å ha gått langt nok i én retning? Ikke ulikt som at jorden er rundt, så kanskje universet også er rundt? Det er forsåvidt en mindre spennende tanke... og den mest spennende er jo hva som er "utenfor" universet - for det vil jo si at det er større enn det vi ser, og hvordan skal vi sette grensen for hva som er utenfor det igjen? Det ikke-fysiske?

[Rosalind]

Dette spørsmålet har irritert meg siden jeg var syv. Og det har faktisk fått meg til å tro mer på "høyere makter" for vi vent ikke hva som er utenfor universet.

Jeg husker godt en gang jeg var hos tanta mi, var vell rundt 8-9 år eller noe da. Da min mor og tanta mi begynte å diskutere dette. Men jeg hadde jo gått rundt å tenkt på dette selv, og hadde kommet opp med en teori. Kansje det var et rosa univers, med hoppeslått og popkorn.

Dette er jo ikke noe jeg tror på lenger, men da var jeg skråsikker.



Asbjørn: Takke for linken, interessant lesestoff.

:like

[?]

Det finnes ikke èn rett linje i universet.

[steini93]

Universet er energi, og energi er evig.
Universet=Energi
Mennesker= Energi
Gud=Energi
Hvis det skulle være noe som er utenfor så er det også energi.
Energi har ikke noen lengder som kan måles, energien er bare der.

Du kan måle hvor mange volt det er i et batteri, men du kan ikke måle lengden på energien ettersom den er evig.
For en type energi omformer seg til en annen type energi. Som feks varme energi.
Ja dette ble vell mye energi, men det er jo fordi alt er energi :mozilla_laughing:

Jeg er ingen forsker, dette er kun min oppfattelse.

I min teori er det energien som er svaret på alt.

[Borte..]

Dette spørsmålet har irritert meg siden jeg var syv. Og det har faktisk fått meg til å tro mer på "høyere makter" for vi vent ikke hva som er utenfor universet.

Jeg husker godt en gang jeg var hos tanta mi, var vell rundt 8-9 år eller noe da. Da min mor og tanta mi begynte å diskutere dette. Men jeg hadde jo gått rundt å tenkt på dette selv, og hadde kommet opp med en teori. Kansje det var et rosa univers, med hoppeslått og popkorn.

Dette er jo ikke noe jeg tror på lenger, men da var jeg skråsikker.



Asbjørn: Takke for linken, interessant lesestoff.

Haha eller kanskje det er slik som en av disse tullingene fra dagbladet tenkte:

Jeg trur muligens at vi er inne i en diger livmor, å vi er vitne til lys som stråler inn i vår mors kroppsåpning

[Appelsin]

Tror det finnes uendelig mange univers og dimensjoner. Det er kanskje enklere å forestille seg "uendelighet" dersom en tenker at alt det fysiske er projeksjoner av bevissthet - at universet er et slags hologram. Og viss våre fysiske kropper er en del av hologrammet, vil det jo være "umulig" å bevege seg utenfor. Du vil alltid befinne deg i projeksjonen og den vil virke uendelig.

[ludoburgero]

Tror det finnes uendelig mange univers og dimensjoner. Det er kanskje enklere å forestille seg "uendelighet" dersom en tenker at alt det fysiske er projeksjoner av bevissthet - at universet er et slags hologram. Og viss våre fysiske kropper er en del av hologrammet, vil det jo være "umulig" å bevege seg utenfor. Du vil alltid befinne deg i projeksjonen og den vil virke uendelig.

Spennende teori. Liker tanken!

[markoberto]

Det kan være vanskelig for noen å forestille seg uendelighet. Men på en annen side er det også vanskelig å forestille seg enn grense, og att det ikke finnes noe bak. Det må jo være ett slags tomrom etter grensen (eller?), og i så fall, fortsetter tomrommet utover uendelig? da kommer man tilbake til uendelighetsproblemet. Du stiller et fantastisk spørsmål, som får det til å gnage i mange hoder! Ett uendelig univers kan være vanskelig å forestille seg, men av å til når jeg funderer over det, kan jeg forestille meg det i ca under ett sekund, og imens er det som om nakkehårene reiser seg. For tanken på enn uendelig verden, er virkelig utrolig.