Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ En opplevelse jeg delte med samboer, på tur i Norge..

[Halvorjj]

Tenkte jeg skulle dele med dere en historie jeg og min tidligere samboer delte sommeren 2009, da vi var på rundreise med ryggsekk og lavbudsjett "vestlandet rundt."

Vil bare først si at det er vanskelig for meg å dele denne historien som jeg har villet skrive her lenge, fordi jeg får tårer i øynene og lange vonde frysninger bare av å tenke på det.

Jeg og Marianne, som hun heter, bestemte oss for at vestlandsturen skulle begynne med 2 netter i Stavanger så vi lette etter billige hoteller. Og fant det billige, og over 120 år gamle Rogalandsheimen Gjestgiveri. Et koselig lite hotell, med få og sjarmerende rom som bærer preg av at det er noen år gammelt. Mener å huske vi hadde romnummer 10 eller 11, uansett fikk vi et rom i 3 etasje, helt innerst i en etasje med kun 2 rom. Egen veranda hadde vi også.

Nå til saken. Natten på dette gjestgiveriet er den verste natten i mitt liv, uten tvil. Tror det samme gjelder for Marianne, men hun blir bare sur når jeg tar opp temaet, og vil aller helst ikke snakke om det. Det skjønner jeg godt.
Jeg våknet første gangen klokka 01, badet i svette og hadde vage minner av et mareritt. Senere våknet Marianne, vekket meg mens hun gråt og fortalte at hun hadde hatt mareritt. Dette gjentok seg to ganger, før jeg selv våknet med MYE tydeligere minner av marerittet, det jeg husker er en eldre mann (50- 70 år) som stod ved siden av sengen min og kikket på meg. Han virket ikke sint, men blikket hans hadde mer en viss forakt, eller virket nedlatende. Han var kledd i brune bukser, hvit skjorte og bukseseler. Han virket "dratt" i ansiktet, som du blir hvis du for eksempel jobber 40 år på sjøen. Værbitt kanskje det heter? Jeg følte meg meget uønsket, og følte meg nesten som skyldig i å ha gjort noe galt. Uansett, jeg følte at hans tilstedeværelse var så ekte at jeg ikke visste om jeg drømte eller var våken, så jeg presset meg selv hele tiden til å holde meg så mye våken som mulig for å unngå dette marerittet.

Jeg har hatt søvnparalyse en gang tidligere, så jeg er helt sikker på at det ikke var dette det dreier seg om. En annen grunn til at jeg vet det kommer her..
En av de siste gangene jeg våknet, våknet også Marianne samtidig som meg. Blek som et laken og det var tydelig at hun ikke hadde det bra. Vi snakket litt om marerittene og det viste seg at vi hadde drømt om samme mann. Bare at i hennes "drøm" stod mannen ved siden av henne og pekte og lo når hun prøvde å strekke seg etter mobilen for å se hva klokken var. Marianne gråt og hadde det vondt, jeg tvang meg selv til å holde meg våken både for min og hennes del, og jeg er mer og mer sikker på at ingen av oss drømte så veldig mye, men at det faktisk skjedde. Jeg gikk deretter ut på verandaen og satt der i flere timer for å unngå å sove der noe mer..

Kanskje ikke noe "skummel" historie for dere, men uansett den verste natten i mitt liv. Er det noen her som har overnattet på det hotellet?

[Diffusa]

Spennende historie Halvorjj.

Jeg har ikke overnattet der selv. Det er dette som ligger i musegaten ikke sant?

Må nevne det at jeg synes paratreffet som er planlagt uti Juli, August heller burde holdes der

[ludoburgero]

Herregud, det er jo der mamma har fått ny jobb som nattevakt!
Fo real, fo real!

Jeg kan tilogmed sikkert fikse billigere overnatting... eh... føler jeg sier noe jeg ikke kan stå for nå... men jeg kan i det minste iallefall undersøke. For de er visst veldig greie de som jobber der

[Diffusa]

Hehe, jeg skrev nettopp i trefftråden at da kunne hun reservere

[ludoburgero]

Fascinerende, Halvorjj.

Snakket nettopp med min mor, og delte din historie med henne.
Hun ville høre med bestyreren om de noen gang har hørt noe slikt skje tidligere der.
Selv har hun sovet nede i første etasje, og det har ikke vært noe bemerkelsesverdig akkurat med det, og hun opplever hotellet som et med gammelt preg, men likevel som hjemlig og med varm atmosfære. Det eneste er at det er et kontor der som de synes virker noe kaldt og upersonlig.

Siden hun er ganske nyansatt per definisjon der, så er hun ikke så kjent oppe i 3. etasje,
men hun sier at dere har nok oppholdt dere på rom nr. 15. Rom 10 og 11 har ikke veranda, og det er etter det hun sier bare rom nr. 15 som er det største, som har veranda.

Utover dette har jeg ingenting å tilføye akkurat historien din, for jeg vet ikke hva det kan ha vært, men har hørt lignende historier selv. Og når det gjelder å ha samme drøm - om det da var en drøm - så er det noe jeg er svært "bevandret" med, da jeg har hatt samme drøm som andre flere ganger.
Og dette samme natt. Noe jeg har skrevet om på forumet tidligere.

Jeg skal ikke legge ut om dette nå, siden det blir litt avsporing fra tema, siden du ikke er helt sikker på om det var en drøm. Og den følelsen der er ekkel. Tror de fleste av oss til tider har vært usikker på om noe var drøm eller ekte. Og for alt vi vet, så kan det hende at slike ting faktisk skjer, og at anledningen byr seg ekstra godt når man er utsatt for å være i tvil om man drømmer eller ikke... på natten, altså... ja, da snakker man om taktiske spøkelser

Eller hva?

[Halvorjj]

Hei, takk for svar. Ja, rom nr 15 kan sikkert stemme, hukommelsen svikter selvsagt iblant.
Stemmer at det er dette som ligger i museumsgaten ja, ikke langt fra togstasjonen såvidt jeg husker.

Jeg følte jo der og da at det var en drøm. Men det er jeg mindre sikker på nå, ettersom Marianne ga meg beskrivelse av denne mannen hun hadde drømt om, som stemte nøyaktig overens med min. Vi la ikke ord i munnen på hverandre, og ikke noe i historien er usant. Marianne hadde mareritt støtt og stadig, og var ikke fremmed for å våkne gråtende, men da handlet det stort sett om meg i rollen som "bad guy". (Helt ufortjent selvsagt ) Jeg derimot, har aldri mareritt og har ikke hatt det siden. Så det var en veldig spesiell natt.. Vi snakker jo dessuten om en over 100 år gammel bygning, så det virker jo ikke helt usannsynlig eller hva? (Har lett med lys og lykt på nettet før jeg skrev dette, men det er aldri omtalt noe slikt om R-heimen før.)

Forresten så er jeg helt enig i at bortsett fra denne natten var det en varm og god atmosfære, og absolutt et hyggelig hotell med bra service og god frokost. Jeg er jo ikke ute etter å sette ut dårlige rykter.

[ludoburgero]

Hei, takk for svar. Ja, rom nr 15 kan sikkert stemme, hukommelsen svikter selvsagt iblant.
Stemmer at det er dette som ligger i museumsgaten ja, ikke langt fra togstasjonen såvidt jeg husker.

Hei igjen!
Da har jeg noe nytt å meddele

Først vil jeg bare si at det var feil med rom nr. 15 også. Beklager.
Du har rett i at det er to rom øverst, og det blir dermed rom nr. 14.
Stemmer også at det ligger i Muségata, rett ovenfor Stavanger Museum, et steinkast unna NSB.

Jeg skjønner at du ikke er ute etter å sette dårlige rykter. Det ble ikke tatt slik i det hele tatt

Siste jeg hørte nå ikveld var følgende sitater:
"Det spøker på rom nr. 8 også." og "Er det han gamle sjømannen med brun vest?"
Du skjønner, det jobber visst en svenske der som sier han har jevnlig besøk av denne mannen. Han følger visstnok med ham ut på verandaen også når han skal røyke.

Det er her det blir interessant, folkens! Kanskje vi burde legge en tur hit?

For det er snakk om en temmelig klar skikkelse dette her. Den gamle sjømannen er der titt og ofte, men han er beskrevet av de ansatte som en "vittigper" og ikke noe å bry seg om. Faktisk er det mulig at de har "lokalisert" ham også, de mener kanskje dette er en gammel, anerkjent skipsreder i byen fra forrige århundre. De ansatte har et nokså avslappet forhold til ham og mener at han føler seg hjemme der, og det er visst han de har bilde av hengende på veggen nede på gjestgiveriet også.

Dere er altså ikke alene om å ha sett ham i det hele tatt, du og henne.
Kanskje det kan revurderes om det hele egentlig var en drøm, ja...