Slikt kan det også sies, Bearchild
Jeg ønsker egentlig ikke å være hånende ovenfor noen religion i det hele tatt, men jeg mener det er på sin plass å være kritisk mot det og hvordan det praktiseres. Dessverre er det så typisk mennesker å gi etter for billige triks med fin fremføring/innpakning.
Alt med måte, sier de. Da snakker de som regel om usunn mat eller rusmidler eller andre såkalte fornøyelser. Det samme gjelder alt, spør du meg. En kan dø av vannsjokk ved å drikke for mye av det på kort tid, en kan kreft av gulrøtter (pga. betakaroten, men da er det snakk om usedvanlige høye doser), og fisk inneholder jo tidvis en del giftstoffer og kvikksølv, og olivenolje avgir kreftfremkallende stoffer dersom det brukes i steking på over 190 grader.
Dette er jo ting man anser som sunt, og jeg tror helt sikkert mange er overbeviste om at det er sunt å være god og kristen også - men så blir de etter hvert fanatiske, og Gud betyr gjerne mer enn menneskeliv. Vi ser at Jehovas Vitner er så prinsippfaste at de ikke tillater blodoverføring, og da er det kanskje best at at et menneske dør når det egentlig kan reddes. Vi hadde også vår alles kjære Bob Marley - en mann jeg har stor respekt for - som dessverre valgte heller å dø enn å behandles for kreft i tåa si etter han skadet den under en fotballkamp, hvor den bare ble verre og verre. Fordi det var imot hans overbevisning av naturreligionen han hadde sluttet seg til. Hvis "Gud" mente han måtte dø, så var det meningen. Da tenker jeg som så:
"Hvor går grensen?" Altså, det fins muligheter for å holde oss i live via medisiner og medisinske inngrep. Er dette i mot Guds vilje? Bare fordi man tar ansvar og gjør noe selv? Det er for meg veldig merkelig... hva om man ikke har mat da, og ikke får tak i mat uten å måtte låne penger eller stjele mat? Skal man da heller sulte ihjel fordi det er "Guds vilje"? Hvor går grensen, nok en gang? Jeg har ikke nok penger i kontanter til å kjøpe meg et hus, og jeg må etter all sannsynlighet på lik måte som de fleste andre ta opp et lån... er det Guds vilje at jeg ikke har det? Skal jeg flytte ut på gaten?
Alle lever på lånt tid, vi er her alle uten særlig større grunn enn at vi skal leve livet med omtanke for hverandre og oss selv. Kardemommeloven er bedre enn de ti bud, deal with it.
Jeg synes det er på tide at vi tenker litt over de overbevisningene vi har. Alt med måte, sier jeg, for all overdrivelse kan være skadelig, uansett hvor godt det er... hvor sunt det er... Vi må alle stoppe opp iblant og tenke gjennom hva det er vi gjør og hvor det er vi går.
Voldsestetikk er et godt eksempel på hvordan vi har klart å fremdyrke en hatskultur uten sidestykke, og vi må bare tøye grensene videre. Vi aksepterer de mest groteske grusomheter i underholdningens navn. Og kjærlighet er noe som tar seg best ut i gamle grinesanger.
Vi ønsker nok å være veldig tøffe, men glemmer ut at vi på innsiden er mennesker. Og så finner vi erstatninger i f.eks. religion eller rusmidler eller andre ting vi kan skrive ifra oss ansvaret over våre egne liv med. Alle disse fluktmidlene gjør ikke saken noe bedre.
Noe vi ikke må glemme oppi alt dette er at det finnes kristne som ikke er så dobbeltmoralistiske heller. De lever som vanlige mennesker og det er kanskje nettopp troen på Gud som gjør at de finner trygghet og holder seg borte fra andre mer alvorlige problemer i livet.
