Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Uri Geller

[avva]

Vet ikke så mye om Uri Geller, men hvis han sier han kun er illusjonist, så er det bra. I boken jeg kjøpte på bilboteket for 1 krone, "Om meg selv", så skriver han om en serie hendelser i boken som han ikke har en naturlig forklaring på. Så han tror nok selv at unaturlige ting har inntruffet i livet hans selv om det han driver med er kun illusjoner. I boken får du se bilder av bla.a. ufo'er, 3 stk utenfor et lufthansa jetfly. Bildet er ganske bra, men kan være juks.

For å si det med Gellers ord: "Jeg satt på venstre side i et Lufthansa Jetfly. Shipi satt ved siden av meg. Nikon-kameraet mitt var under setet hans. Met ett steg kameraet til værs og stanset i luften foran meg. Både Shipi og jeg fikk sjokk. Jeg tok det i hendene og tenkte det kanskje var et signal til meg om å gjøre ett eller annet." Han så ikke noe utenfor, men tok allikevel bilder fordi han følte han skulle det. Det var her bildet av 3 ufo'er åpenbarte seg senere når han fremkalte filmen.

Han sier også tidlig i boken at han opplevde noe spesielt i hagen som barn. >>Først en skingrende ringende lyd i ørene, så et sterkt sølvskimrende masse av lys på himmelen. Det var som om andre lyder stoppet opp, og trærne sluttet å svaie i vinden. Lyset kom ned mot ham, farven var strålende, med ett følte han en smerte i pannen og ble slått bakover og mistet bevisstheten. Han gikk tilbake til hagen mange ganger i håp om å se det igjen, men så det aldri. Men noe rart skjedde ifølge ham selv i hagen, det var spesielt etter dette at fenomener inntraff.

Det er flere som har testet ham på dette tidspunkt da boken kom ut; Dr. Harold Putoff, Russel Targ, David Bohm, John Hasted, J. G. Taylor. Som sier at de har registrert noe utenom det vanlige. Men det var på 70-tallet, i henhold til selvbiografien.

I boken skriver han blandt annet at de forsøkte å stoppe farten på en passasjerbåt. Alle som var rundt Geller fokuserte på det samme. Om de holdt hverandre husker jeg ikke. Men båten sakket ned, og til slutt stoppet den. En tid etter begynte den å gå igjen. Den var ingen god forklaring på det som hadde skjedd bortsett fra at noe som vanligvis ikke skjer hadde inntruffet, uten at det hadde hatt noen skadelig effekt på maskinen. Det var bare besynderlig hendelse.

Nesten som det får meg til å tenke på en uskadelig intelligent design bak Geller effekten. Fordi det skjer bare på en harmløs måte. Han sier selv, "jeg tror ikke - det er mulig jeg er naiv på dette punktet - at disse intelligensene, overveldende som de er, vil tillate at det blir brukt på skadelig vis". Da snakker han ikke bare om seg selv, men om slike krefter generelt.

[livingdeaddoll]

En tanke: tenk om dette trikset kun virker ved direkte sendt show?

Det er faktisk ikke direktsendt dette uansett. Senkveld blir spillt in på torsdagen før.

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men tenkte sånn i forhold til når det blir sendt på lufta, er ikke så god på å ordlegge meg. For når det vises på TV på fredag, vil jo det programmet ha mange seere. Mange som holder samme tanke til samme tid, men for et opptak eller liknende vil du kun ha din egen tanke til disposisjon..

[Isan]

Han sier også tidlig i boken at han opplevde noe spesielt i hagen som barn. >>Først en skingrende ringende lyd i ørene, så et sterkt sølvskimrende masse av lys på himmelen. Det var som om andre lyder stoppet opp, og trærne sluttet å svaie i vinden. Lyset kom ned mot ham, farven var strålende, med ett følte han en smerte i pannen og ble slått bakover og mistet bevisstheten.

Akkurat det der minnet da veldig om beskrivelsen av et epileptisk anfall. Jeg skal ikke ha noen mening om saken, annet enn at jeg vet at man kan ha enkeltanfall en gang eller så uten å bli epileptiker.

Men stort med temaet å gjøre, har det jo ikke. Så jeg skal ikke gå videre med det.

[ludoburgero]

En tanke: tenk om dette trikset kun virker ved direkte sendt show?

Det er faktisk ikke direktsendt dette uansett. Senkveld blir spillt in på torsdagen før.

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men tenkte sånn i forhold til når det blir sendt på lufta, er ikke så god på å ordlegge meg. For når det vises på TV på fredag, vil jo det programmet ha mange seere. Mange som holder samme tanke til samme tid, men for et opptak eller liknende vil du kun ha din egen tanke til disposisjon..

Ja, akkurat den idéen der synes jeg er interessant!
At flere tanker kan konsentreres om samme ting og utrette noe!

[Thulr]

Den er litt kjip å få levert dersom man faktisk sliter med noe slikt.
Du forstår vel at dette får "de positive og friske" til å fremstå som egoistiske bedrevitere som klandrer alle som har sykdommer for å ha påført seg selv disse sykdommene?

Satt på spissen, men likevel noe i det. For det er faktisk mange som sliter med sykdom og er psykisk svak som prøver alt de kan for å være positive. Noen klarer det faktisk også, men likevel blir de ikke friske. Skal vi da bare godta det og være selvrettferdigende?
"Jaja, da prøvde de ikke hardt nok, trist, men sant. Pytt, pytt..."

Du misforstår hva jeg skriver. Jeg sier ikke at alle sykdommer er selvforskyldte.. Men jeg sier at man ved sin mentale innstilling kan bidra til å fjerne sykdommer fra sin kropp. Det handler ikke bare om å være positiv, men også om andre ting.

Ta f.eks. psykriatrien i dagens Norge. Her gir man en fullstendig feil "hjelp" til folk som kanskje har hatt mye motgang i starten av livet og som har opplevd mye traumer. Å dope ned folk på degenererende og avhengighetsskapende medikamenter er noe av det som gjøres mest. Og det har ingen positive effekter, hverken for pasienten, eller for samfunnet som helhet. Det kan kanskje være et middel - på kort sikt - for å hindre at alvorlig forstyrrede mennesker gjør noe de ikke burde, men på lang sikt har disse metodene ikke noe positivt å tilføre samfunnet. Det løser ingenting. Isteden er det andre - mer naturlige og menneskevennlige - metoder som må inn.

Dessuten er det nok av fysisk veldig friske mennesker som likevel er svært negative.
Noen ganger henger det ikke så åpenlyst og lett sammen som at et friskt sinn er en frisk kropp.
Hvis man snur på flisa da... da blir det ikke like enkelt:

Vel, det er jo ingen regel for at negative folk blir syke. De kan være mentalt sterke på andre måter.

Det er i mange tilfeller også terapi for det psykiske å gjøre noe bra fysisk.
Sex er et eksempel på det. Trening er et annet eksempel. Litt mosjon, en joggetur.
Likevel er det de som fremdeles ser realistisk på ting og lar seg bukke under for at verden på sine måter er grusom, selv om de er aldri i så god form. Ingen har vel plutselig forandret seg over natta og tenkt: "Jøss, jeg smilte og lo så mye igår at AIDSen min forduftet helt, gitt!"

Vel, det skal jo litt mer til enn en latterkule eller to.. Og det er jo også sånn at om man lever på potetgull og cola hver dag, så vil det nok ikke hjelpe hvor positiv man prøver å være. Og hvis man kun lever av en sånn diett så tror jeg man blir deprimert ganske fort ja.

[ludoburgero]

Den er litt kjip å få levert dersom man faktisk sliter med noe slikt.
Du forstår vel at dette får "de positive og friske" til å fremstå som egoistiske bedrevitere som klandrer alle som har sykdommer for å ha påført seg selv disse sykdommene?

Satt på spissen, men likevel noe i det. For det er faktisk mange som sliter med sykdom og er psykisk svak som prøver alt de kan for å være positive. Noen klarer det faktisk også, men likevel blir de ikke friske. Skal vi da bare godta det og være selvrettferdigende?
"Jaja, da prøvde de ikke hardt nok, trist, men sant. Pytt, pytt..."

Du misforstår hva jeg skriver. Jeg sier ikke at alle sykdommer er selvforskyldte.. Men jeg sier at man ved sin mentale innstilling kan bidra til å fjerne sykdommer fra sin kropp. Det handler ikke bare om å være positiv, men også om andre ting.

Nei, jeg tror ikke jeg misforsto. Det kan godt være at jeg formulerte meg slik at du oppfattet det som å diskutere mot det du sa, men det var egentlig mer ment som et tillegg, om du skjønner?

Det jeg sier her er slik folk kan oppfatte og tolke slike utsagn.
Dessuten synes jeg du har helt rett i at det beste er å være positiv, men saken er at det er veldig lett å si sånn når man endelig har kommet dit selv. Spesielt fordi det hjelper oss å forbli der. Ja, som positive altså. Fordi både negativitet og positivitet eskalerer og mangedobler seg.

Ta f.eks. psykriatrien i dagens Norge. Her gir man en fullstendig feil "hjelp" til folk som kanskje har hatt mye motgang i starten av livet og som har opplevd mye traumer. Å dope ned folk på degenererende og avhengighetsskapende medikamenter er noe av det som gjøres mest. Og det har ingen positive effekter, hverken for pasienten, eller for samfunnet som helhet. Det kan kanskje være et middel - på kort sikt - for å hindre at alvorlig forstyrrede mennesker gjør noe de ikke burde, men på lang sikt har disse metodene ikke noe positivt å tilføre samfunnet. Det løser ingenting. Isteden er det andre - mer naturlige og menneskevennlige - metoder som må inn.

Fint at du belyser dette! Jeg er av akkurat samme mening.
Personlig kjenner jeg også folk som har gått på (og andre som enda går på) SSRI-preparater, og det er liten tvil om at dette har gjort vondt verre i mange av disse tilfellene.

Det blir som "kjemisk fortrengelse". Følelser som ikke får utløp.
Kan de ikke i verste fall skaffe seg en boksepute? Og i beste fall finne noen som kan gi dem omsorg?

Oppofrende mennesker er i dag sjeldent.
Vi har kanskje ødelagt det som er av menneskelige relasjoner ved denne stadig mer distanserte kulturen hvor vi isolerer oss for å ha noe som ironisk kan kalles sosialisering.
Sosiale medier - jeg hater uttrykket. Og så sitter jeg her, alene foran en skjerm, og skriver dette innlegget. Ironien i det hele er her også komplett latterlig, men enkelt og praktisk er det.
Selv om det burde vært diskutert rundt en kaffe under noen par øyne.

Ikke at dette alene har forårsaket slike "pilleløsninger" og ønsker, men jeg tror absolutt det har utgjort sin del. Stress har også gjort det. Og en gjennomgående paranoia light blant folk, generelt, som forteller dem at de er alene her i livet. Og så blir det selvoppfyllende profetier det også, som så mye annet. Flere årsaker her, og løsningen er ikke i pilleform.

Senest idag kunne Dagbladet melde om at en hodepinetablett til dagen vil kunne risikere tykktarmskreft med 20%. En hodepinetablett til dagen, ja...
Sørgelig nyhet, spør du meg... men smak og behag. Jeg moret meg mest over kommentarene i debattfeltene nedenfor artikkelen hvor en av de lød slik:

Panthera Leo:
"Et sunt og mosjoner dagleg."


Hvor neste respons er:

Mikke Mus:
Kan du få det i pilleform? Mosjon tar lang tid og er anstrengende. Ikke alle som gidder det. En pille orker de fleste å svelge.


Øystein Furevik:
Om du ikkje gidd mosjonere litt for å halde deg frisk har du vel eigentleg berre deg sjølv å takke om du blir sjuk.

Litt ansvar må¨det gå an å ta for eiga helse.

(knis! Øystein Furevik så ikke ut til å se Mikke Mus sitt innlegg som satirisk...)

Mats:
Jeg er helt enig med Mikke Mus. Men en pille høres ut som litt mye arbeid. Har dere noe jeg kan puste inn istedet?



http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyhe ... /14630054/

Vel, det skal jo litt mer til enn en latterkule eller to.. Og det er jo også sånn at om man lever på potetgull og cola hver dag, så vil det nok ikke hjelpe hvor positiv man prøver å være. Og hvis man kun lever av en sånn diett så tror jeg man blir deprimert ganske fort ja.

Ja, men så kan man diskutere i evigheter også om hva som er viktigst:
Det psykiske eller det fysiske (livsstilen, kroppslige aktiviteter, ernæringen)?
Eller en salig og fin kombinasjon?

Noen får kreft uten å ha eiet en eneste mobiltelefon, kun spist sunt og gått masse tur.
Andre lever til de er 99 år og har røykt fra de var 12, jobbet på fabrikk og spist ferdigmat hele livet.

Tror ikke det finnes noen fasit. Enkelt og greit

[Thulr]

Det jeg sier her er slik folk kan oppfatte og tolke slike utsagn.
Dessuten synes jeg du har helt rett i at det beste er å være positiv, men saken er at det er veldig lett å si sånn når man endelig har kommet dit selv. Spesielt fordi det hjelper oss å forbli der. Ja, som positive altså. Fordi både negativitet og positivitet eskalerer og mangedobler seg.

Positivitet trenger ikke ha noe med å gå rundt med et glis om munnen hele tiden. Det dreier seg mer om en instilling man har.

Sosiale medier - jeg hater uttrykket. Og så sitter jeg her, alene foran en skjerm, og skriver dette innlegget. Ironien i det hele er her også komplett latterlig, men enkelt og praktisk er det.
Selv om det burde vært diskutert rundt en kaffe under noen par øyne.

Ja, den "gammeldagse" praten er og blir den beste uansett.

Senest idag kunne Dagbladet melde om at en hodepinetablett til dagen vil kunne risikere tykktarmskreft med 20%. En hodepinetablett til dagen, ja..

Forundrer meg ikke. Jeg har alltid skydd alt av piller og tabletter, og de få gangene jeg er syk dreier det seg kun om influensa.

Noen får kreft uten å ha eiet en eneste mobiltelefon, kun spist sunt og gått masse tur.
Andre lever til de er 99 år og har røykt fra de var 12, jobbet på fabrikk og spist ferdigmat hele livet.
Tror ikke det finnes noen fasit. Enkelt og greit

Nei, livet er jo ganske komplisert. Og de eksemplene du kommer med viser ganske godt at innstillingen også betyr noe for helsa.