Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva ropte namnet mitt

[larsianer]

Hei

For noen år tilbake så hadde jeg en opplevelse som jeg aldri kommer til og glemme, det som skjedde var at jeg og noen kompiser var og kjørte moped, og vi hadde "vær vår tur til og kjøre mopeden"

da det endelig ble min tur, så kjørte jeg etter en mosegrodd grusvei, da det ikke bodde folk ved denne strekninga, bare 3 gamle kirkegårder,som ligger langs hele denne veien
når jeg kom fram til snuplassen, ved veis ende, så begynnte jeg å kjøre tilbake, da plutselig syntes jeg noen rope namnet mitt, men jeg brydde meg ikke om det.
men så plutselig så hørte jeg noen ropenamnet mitt engang til, helt sakte, klart og tydleig.
det var stemmen til en kvinne/dame jeg hørte..men på en annen måte så hørtes det ut som det var trærne som laget lyden,"litt vanskelig og forklare"

så når det skjedde så skjønnte jeg at jeg hadde sett noe som jeg var veldig usikker på hva var, så jeg begynnte å kjøre fortere mot plassen dær guttan satt.men det var enda et godt stykke igjen.

jeg hørte "hun" rope namnet mitt ca 2-3 ganger til,. og det hørtes fantastisk flott og avslappende ut, liksom lyden kom ut av bladene på trærne, når hun liksom ropte namnet mitt.

så da blei jeg så nervøs å usikker at jeg bare måtte snu meg, og se hva det var,

da så jeg en dame/kvinne i et slags grått forkle og en kjole, som var lang og litt lysere grå. og hvit/grått langt hår, og hun var på en måte grågjennomsiktig, hele skikkelsen."vanskelig å forklare"

så svede hun over veien på skrått, hun beveget ikke føttene, hun bare skrevet, så flaug ho bare så vidt over veien.
da blei æ nærvøs som bare det, jeg så fram, på veien, snudde meg igjen, da sa det bare liksom flak flak, så hadde ho, liksom svede 2ganger over veien på skrått, sånn at ho kom nærmere mæ.
dæ æ så fram på nytt igjen, for og fulge veien, så snudde æ mæ kjapt, da blei det på nytt, flak flak.ho hovra over veien på nytt igjen, på skrått,slik at ho kom enda nærmere.

da blei æ så redd at æ ga full gass på mopeden, og tilslutt så kjørte æ av kjeden, og når mopeden stoppa, så kunne jeg se guttan stå å vente ved neste sving, og da følte æ mæ "safe"igjen, og viste liksom at ingen ting ondt skulle skje.

er det noen som har noen forklaring til hva dette var, da dette ikke er første gang noe slik har hendt meg, jeg ikke bruker narkotika, og vet at jeg ikke er galen.

[Moonstone]

Du vet nok selv hva dette kan være.
Gjør litt research i emnet gjenferd/Ånder, og gjør deg selv opp en mening.
Ikke ta andre sine svar for gitt, for de kan villede.

[larsianer]

har lurt på dette nu i snart 5 år..noen som har en formening om hva det kunne være?

[Heksepusen]

Kansje det var noen som vile gi seg tilkjenne en hjelper eller modernatur selv.

[larsianer]

Kansje det var noen som vile gi seg tilkjenne en hjelper eller modernatur selv.

da blir det vel til at jeg aldri finner ut av det..er det noen som har sett noe lignende?

[Asbjørn]

Tenk på følgende :

Hvordan VILLE du ha kjørt om du ikke merket noen som ropte ?

Ville du kjørt fortere og "galnere" enn nå siden du merket noen som ropte ?

Ville risikoen for at du ville kjøre for fort - og kansje omkommet vært tilstede om du ikke ble distrahert ?

Isåfall, KAN det ha vært hjelpere, som stoppet noe galt fra å skje, - nettopp fordi det enda ikke var DIN tid til å dø.

Slik at distraksjonen kansje var det som gjorde at du ikke skadde deg, eller kjørte alvorlig gale...

Bare en tanke... fordi det er ofte slik en hjelper kan gripe inn- distrahere deg fra den ulykka som nesten var i ferd med å skje...

A

[Mentalist.]

Tror på alt du sier Med etter tanke faren til beste kompisen min har hatt same opplevelse, og bare han tenker tilbake gjør han redd. Noen blir kanskje hvist dette for en grunn, hvis du prøver og tenke hva grunnen kunne vært.
Men det var noen her som sa du burde undersøke ånder. det ville jeg ikke gjort, det gjør det være.
Mit tips prøv og komme deg over redselen for den kan Sitte der hele dit liv, derfor ber deg ikke oppsøke Ånder På nett eller virklighet, for akuratt nå har du nok og tenke på

[larsianer]

Tror på alt du sier Med etter tanke faren til beste kompisen min har hatt same opplevelse, og bare han tenker tilbake gjør han redd. Noen blir kanskje hvist dette for en grunn, hvis du prøver og tenke hva grunnen kunne vært.
Men det var noen her som sa du burde undersøke ånder. det ville jeg ikke gjort, det gjør det være.
Mit tips prøv og komme deg over redselen for den kan Sitte der hele dit liv, derfor ber deg ikke oppsøke Ånder På nett eller virklighet, for akuratt nå har du nok og tenke på

jeg har tenkt mye på hva som kan være grunnen,men vet fortsatt ikke noe,ånder har jeg ikke noe tro på
så det blir jeg ikke å undersøke, og det som er så rart at jeg er meget super skeptisk til paranormale ting,jeg vet jo at paranormale ting er ikke eksisterende.men hvær gang æ tenke det så dukker det opp "glimt" i hodet, over det æ har sett opp gjennom årene! redselen er dær men jeg vet at selve redselen ikke er farlig,og kan gjøre meg bokstavelig talt ingenting.

noen ganger så kan jeg føle hviklet humør folk er i,eller egentlig så har jeg bare merka folk med aggresivt og eller meget surt humør,feks jeg kan føle at det stikker i hele kroppen på en faktisk nesten, vond måte hvis noen blir/er jævla sur,spesielt i traffiken

Bør æ dra tilbake dær æ å guttan kjørte moped for 10år siden,og se om ting skjer en gang til?
æ har vel totalt ca 3-4paranormale ting som har skjedd meg gjennom livet,har også hatt en fantastisk opplevelse som jeg ikke klarer å fortelle om.pga min fornektelse av det paranormale

jeg vet hvordan mekanikk fungerer og jeg forstår det,det er LOGISK. alt som har med logikk å gjøre vet jeg at går,paranormale ting er totalt ulogisk for meg,så dvs i at det er umulig

Håper noen kan si noen ord!!

[Heksepusen]

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si men at du kansje ( skriver kansje fordi ikke har hver tilsted når ting skjer) du opplever paranormale ting, men forsatt ikke helt er klar til og mota.
Men uasett så er det helt i orden og være en smule skeptis til ting man opplever, hjeren fungerer jo på de merkligste måter og ja det er lurt og kjekke alt før man går og sier man har opplevd noe som er paranormalt.

Dette med at du merker forkjellige sinssteminger kan jo lingne litt på det man kaller empat da, men noen mennsker selv om dem ikke er Empat. er utrolig flinke til og snappe opp hvordan sinsstemninger er.

Men jeg vil si at du er enormt flink til og besktive ting du opplever.
Uansett lykke til.

[Thulr]

Tror på alt du sier Med etter tanke faren til beste kompisen min har hatt same opplevelse, og bare han tenker tilbake gjør han redd. Noen blir kanskje hvist dette for en grunn, hvis du prøver og tenke hva grunnen kunne vært.
Men det var noen her som sa du burde undersøke ånder. det ville jeg ikke gjort, det gjør det være.
Mit tips prøv og komme deg over redselen for den kan Sitte der hele dit liv, derfor ber deg ikke oppsøke Ånder På nett eller virklighet, for akuratt nå har du nok og tenke på

jeg har tenkt mye på hva som kan være grunnen,men vet fortsatt ikke noe,ånder har jeg ikke noe tro på
så det blir jeg ikke å undersøke, og det som er så rart at jeg er meget super skeptisk til paranormale ting,jeg vet jo at paranormale ting er ikke eksisterende.men hvær gang æ tenke det så dukker det opp "glimt" i hodet, over det æ har sett opp gjennom årene! redselen er dær men jeg vet at selve redselen ikke er farlig,og kan gjøre meg bokstavelig talt ingenting.

æ har vel totalt ca 3-4paranormale ting som har skjedd meg gjennom livet,har også hatt en fantastisk opplevelse som jeg ikke klarer å fortelle om.pga min fornektelse av det paranormale

jeg vet hvordan mekanikk fungerer og jeg forstår det,det er LOGISK. alt som har med logikk å gjøre vet jeg at går,paranormale ting er totalt ulogisk for meg,så dvs i at det er umulig

Håper noen kan si noen ord!!

Det beste du kan gjøre er å erkjenne at at det er ting her i verden som ikke kan forklares like godt. For det er det faktisk. Har selv hatt opplevelser som jeg overså fordi jeg ikke kunne forklare dem, men i dag er jeg fullstendig overbevist om at det finnes en åndeverden.
Og jeg synes faktisk dette med en åndeverden er veldig logisk. Men det har jo også mye med at jeg har forsket en del på dette. Folk som ikke har lest noe særlig om dette og ikke har fått en del impulser, vet følgelig også mindre.

Du trenger heller ikke å gå rundt å være redd for åndelige eksistenser. Noen ånder kan selvsagt være dårlige, men i ditt tilfelle skjedde det jo ikke noe skummelt.

[Atmi]

Jeg har hatt lignende opplevelser og spesielt en husker jeg veldig godt fordi det ble litt pinlig. Inni meg så reagerer jeg nok litt annerledes en deg. Vet ikke helt hva som gjør det, men jeg er ikke like nysgjerrig, jeg.. bare aksepterer at det skjer så jeg sjekker ikke og kan derfor ikke si om det var noen eller noe der.

Jeg var på universitetet den ene gangen, det var fullt av folk i gangen og jeg gikk ut fra en forelesning. Da jeg hørte noen rope navnet mitt - litt som du sier - på en merkelig måte, som om jeg hørte det tydelig men likevel ikke kunne feste meg helt ved hvor det kom fra. Men på den annen side så var det flere hundre mennesker der og jeg tok for gitt at det var noen bak meg som ropte på meg. Så jeg snudde meg og sa noe som "hva?" - og fikk bare noen merkelige øyne fra studievenninnen min - hun forsto ikke noe. Jeg hørte det igjen og snudde meg, men ingen innrømte å ha ropt på meg.

Ikke vet jeg hvem eller hva som ropte, og strengt tatt kan jeg ikke vite om det var noen egentlig sammenheng med det som skjedde etterpå. Men kort tid etterpå reiste jeg hjem, og under turen hjem så hadde jeg en masse med informasjon om hendelser som hadde skjedd med en type jeg hadde kontakt med på den tiden. Jeg visste om noen svært negative hendelser som jeg ikke hadde noen som helst forutsetning til å vite. Utrolig merkelig. Han tok kontakt på kvelden og jeg kunne fortelle ham det han skulle fortelle meg.

Merkelig. I ettertid har jeg tenkt at det var en sammenheng - jeg tror at den som ropte på meg, gjorde det for å få min oppmerksomhet slik at jeg ble i stand til å ta inn den informasjonen som kom etterpå. Det var ikke sånn at jeg kanskje trodde disse tingene hadde skjedd hos ham, jeg visste - med 110% sikkerhet. Klart at det hender jo at vi bare vet ting, men det var litt spesielt dette her, så jeg tror kanskje at jeg trengte det ekstra puffet for å ta det inn - hadde jeg fått slike tanker i min normale virretilstand med ørten tankeballer i luften på en gang, så tror jeg at jeg hadde ristet det av meg. Men denne stemmen, det at det ble så pinlig når jeg stadig spurte folk om de hadde ropt - det skapte liksom en... en slags usikkerhet i meg eller noe. Og jeg tror at det gjorde meg underfundig nok til å være i den stemningen jeg trengte for å fristille tankene nok til at det gikk inn.

Så - min teori er at noen ganger så skjer ting for å vekke oss litt. Vi har så mange baller i lufta på en gang og kanskje vi noen ganger bare trenger å stoppe opp et lite øyeblikk.

Nå var din opplevelse annerledes, det eneste som var likt var jo stemmen som ropte. Men jeg tror likevel at "de" - være seg hjelpere eller spøkelser eller hva det måtte være - kan gjøre slikt for fange vår oppmerksomhet. Akkurat hvorfor det skjedde når du var ute å kjørte moped - nei det vet jeg ikke. Kan tenkes det skulle være et bevis? Når ting skjer som jeg ikke finner mening i så tenker jeg ofte at kanskje det bare er for å bevise - så vi skal klare å tro på at det er mer der ute enn vi kan ta og føle på.

Jeg merker at i noen perioder så er jeg så overbevist om det paranormale, jeg bare vet, med største sikkerhet at det finnes. Men i de periodene jeg begynner å lure på meg selv, da er det faktisk de episodene uten noen forklaring, som sitter i og blir beviset mitt. For uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det - de episodene kom fra ingensted - det var ikke noe jeg ønsket, tenkte på eller som på annen måte kan begrunnes i menneskelige prosesser. Det var liksom bare helt sprø ting som skjedde når kroppen og sinnet mitt var en helt annen plass. Så kanskje at denne opplevelsen var nettopp en slik - for å sette et spor i deg, noe du kan ha som en sikkerhet de gangene du mister troen på ting?

[larsianer]

Ja jeg tenker av å til på det som skjedde, men jeg ser ikke det logiske, og da blir ting så vanskelig,
men uansett jeg tenkte jeg sku fortelle en historie som skjedde meg ca 1år før overnemte historie'!

æ va vel ca 15 år, så skullle æ ut å kjøre på mopeden, som var det jeg elska over alt på jord da jeg var ung,jeg kjørte ALDRI med hjelm, da jeg virkelig kan beherske kjøretøy,og har faktisk aldri skadet meg eller kræsja,men uansett
æ hoppa på gammelmopeden og begynnte å kjøre,men da var det jeg hørte den kvinnelige stemmen før første gang,men det var en litt anderledes stemme denne gangen, og ho sa tydelig men på en måte som bare var i hodet mitt,men det verket og banket i tiningene på en måte som nesten var ond, men det føltes godt på en måte,mest godt
Dette gjentok seg 3-4 ganger og til slutt så trudde æ at æ va blitt galen, så æ henta min hjelm, som lå nedstøvet i skapet mitt.
når æ begynnte å kjøre så va det litt glatt,æ hadde kjørt i ca 15mins, så sku æ kjøre ned en lang bakke,æ ga full gass og så sku æ bremse, bremsa låste seg og jeg mista totalt kontrollen, mopen gikk sidelengs med låst bakhjul, og til slutt klarte jeg ikke mere, jeg blei kasta av mopeden,flaug i lufta,landa med ræva i asfalten,med ryggen først, så slo æ haue i asfalten så hjelmen blei ødelagt.

men æ bare reiste mæ opp, og kjørte vidre, totalt uskadet,da tenkte jeg mye på det jeg hadde opplevd/hørt

jeg setter stor pris på alle som har noe å si,føler at jeg har fått noen svar på noe av det jeg lurer på

[Kiara]

Det virker jo som at du har noen som passer på deg, og advarer deg i situasjoner som du virkelig trenger en advarsel i.. Du kan nok takke henne for hjelpen!

Sett pris på det du har opplevd, og vær lydhør heretter... Vi har alle hjelpere, men de fleste får ikke høre dem. De får kanskje bare en følelse av at de må ikke gjøre sånn eller sånn, og så velger man kanskje bare å overse den følelsen..

[larsianer]

Da føle æ at æ har fått svar på det jeg har lurt på!
jeg har vel en hjelper eller 2!
Ho som sa til meg at jeg sku ta på hjelmen,ho hadde en stemme som på en måte kom fra innimeg en plass, og liksom så gikk stemmen rundt i hodet mitt"ta på hjelmen"osv osv
Ho som ropte namnet mitt hadde en fantastisk stemme, nesten lokkende og så var det som en måte at bladene i trærne rista når stemmen kom, og det var på en måte behagelig og skummelt,det var nesten som om skogen sang"vanskelig å forklare"

så æ trur det e 2kvinnelige hjelpere æ har,kan det stemme?æ har også hatt det veldig lett med å få kontakt med det motsatte kjønn

jeg har også lest om empater på nettet og dær står det at en empat er 100% sikker på at han/hun er empat, og hvis det er det minste tvil så er man ikke empat,dvs at æ ikke e empat.
det sto også noe om at alle vil/ønsker å ha paranormale evner, så derfor er det litt lett å begynne å lure-

æ e vel skyldig ho dama som ga meg beskjed om å ta på hjelmen en takk,gudene vet hva som ville skjedd hvis jeg ikke hadde den på,æ trur æ ville slått mæ helse laus
kan man få kontakt med sine hjelpere?
e det mulig å bli hypnotisert slik at jeg kan gjenfortelle historien når ho ropte namnet mitt?
æ e iallefall villig til det,hvis mulig
det e bare synd at æ bare trur på logikk,æ slit med å forstå ting som ikke er 100%logisk

men uansett Takk for gode svar

[Kiara]

Det skal være mulig å bli hypnotisert. Men det spørs jo om du finner noen i nærheten av deg som kan det.. Men søk på nettet og se hva du finner.

Jeg har har ikke klart å få kontakt med min hjelper/hjelpere. Men det skal gå an såvidt jeg har forstått. Men det krever vel mye trening og meditasjon. Og så må man jo forstå hva en ser.. Det gjør ikke jeg! Jeg ser bare mer og mer, men jeg forstår ikke hva jeg ser. Så jeg skulle nok hatt hjelp fra folk som driver med sånnt, for å lære å bruke og forstå sansene rett!

Problemet er bare at det blir for dyrt når en må reise bort for å gå på kurs, eller samlinger.