Jeg tror nok dette temaet har vært tatt opp før, men jeg synes det er et interessant tema som fortjener å tas frem. Inspirasjonen hentet jeg fra et innlegg av Gaute i cannabistråden der han sier følgende:
Jeg mener at å anse alle psykisk syke og ustabile som misforståtte mennesker med spesielt åpne sanser for det åndelige, er å dra det vel langt. Det finnes sikkert en del åpne mennesker som ikke stoler på egne evner og blir diagnostisert som psykisk syk, men å helt utelukke muligheten for at psykisk sykdom finnes er temmelig dristig. Det finnes kanskje også noen åpne mennesker som sliter så mye med alle inntrykkene de mottar fra åndeverdenen at de utvikler psykisk sykdom, men da er det fremdeles snakk om sykdom selv om den er utløst av åpenheten deres.Gaute skrev:
Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan være så mangt. Psykiatrien har opp gjennom årene oppkonstruert en vedtatt sannhet om at enhver ikkefysisk opplevelse er sykdom dersom en er nykter....eller sanseforvridning om en er påvirket. Stort sett er dette kun ikkefysiske virkeligheter eller kanskje gamle minner/trosystemer fra barndommen eller fra tidligere /parallelle liv. Dette vet jeg flere eksempler på. Kjenner også en klarsynt som har jobbet i psykiatrien i over 20 år som mente at ALLE av de "syke" som ser eller hørte ting kun var 'åpne'.
Men det er klart at man ikke skal ta kaleidoskopiske jungeldyr for god fisk heller om en tar syre her til lands. Poenget mitt er at man skal aldri si aldrig uansett om en er nykter eller ikke. Vi blir fortsatt flasket opp med mange usanne "sannheter" i dette enfoldige vestlige samfunnet.
Hvis psykisk sykdom er misforstått åpenhet for det åndelige, hva er da fysisk sykdom? Er det også noe åndelig? Vi mennesker er da både fysiske og psykiske vesener, og i den kroppen vi har fått utdelt her på jorden vil jeg tro at psyken også kan bli syk på lik linje med kroppen.
Hva tror dere?