Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva kommer det av?

[FFlower]

(Vet ikke helt om dette er det riktige stedet å lage dette emne under)

Jeg tror ikke bare det er meg som får følelsen av at noen/noe følger skikkelig med på deg og en slags panikkfølelse brer seg utover kroppen din og du begynner å småløpe litt istedet for å gå. Slik er jeg veldig ofte når jeg skal ned trappen til 1.etasjen. Når jeg har beveget meg ut av rommet kan jeg få en kjempe sterk følelse av at noe "følger med" på meg, og jeg får en angstfølelelse over meg, og jeg tripper litt fortere ned trappen enn jeg vanligvis gjør.

Hva kommer det av? Er det bare hodet vårt som spiller oss et puss, eller kan det faktisk være noe åndelig over det?

[Asbjørn]

Forfølgelses-tanker er faktisk ganske vanlig, og kommer ofte av at vi underbevisst hører ekko av egne skritt...
Og dermed stopper disse skrittene bak oss, når vi stopper, og da blir det enda mer skremmende...

Så begynner vi å løpe, - og det gjør og skrittene bak oss.... like fort, og like bak...

Ekkoet kan egentlig komme fra hvorsomhelst, men har vi følelsen av å bli forfulgt, vi hjernen plassere lyden "bak" oss...

Selvfølgelig kan det skje at man faktisk blir forfulgt også, men det er faktisk mer sjelden...

A

[FFlower]

Ok, takk for svar!

[sliten]

"Selvfølgelig kan det skje at man faktisk blir forfulgt også, men det er faktisk mer sjelden..."

Som det gamle ordtaket sier:
Selv om jeg er paranoid, behøver ikke det bety at de andre IKKE er ute etter meg ..............

[Kiara]

FFlower, jeg tror og mener at det du føler er bare psykisk! Jeg har et klart eksempel selv..

Etter at jeg så en høy skikkelse her i huset vårt, ble jeg veldig på vakt og forventet at denne sto og lurte på meg div. plasser i huset. Men så tenkte jeg at hvis den gjorde det, så hadde den sikkert vært der før jeg "så" den også! Og jeg følte meg da ikke overvåket før... hvorfor skulle jeg det nå?

Jeg fant altså ut at om jeg gikk rundt og tenkte på det, så ville det absolutt føles som noen sto og snek på meg, og jeg fikk ståpels av tanken. Men når jeg fant ut at tankenes fantasi skaper slike følelser, og at dette var bare tull å gå rundt å innbille seg... så slapp denne ekle følesen taket, og jeg kunne igjen gå rundt alle steder i huset uten å føle meg overvåket! Jeg er aldri redd lenger, selv om jeg plutselig kjenner at noe eller noen er rett ved meg. Det har aldri vært noe farlig med det før, og er ikke det nå heller!

Du må bestemme deg for at du ikke bryr deg! Hvis noen er nyskjerrig på hva du driver med.. ja så la dem bare være det, så lenge du ikke blir fysisk plaget!

Jeg glemte å tilføye: ja det kan være noe åndelig som gjør at du føler dette, men du føler like gjerne dette hvis du tenker i sånne baner.. Velger du å tenke at dette er bare en idiotisk tanke som jeg innbiller meg, så slipper du å føle sånn. Det virket iallefall for meg. Og som sagt så tenker jeg også at vil noe stå å se på meg, så må de nå bare gjøre det! Jeg bryr meg ikke!

[FFlower]

Okei, skal teste ut rådene dine Kiara!