Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spøkelsenes klær og rekvisitter.

[Gjest]

Ok, så må jeg innrømme at jeg har mange rare tanker inni hodet mitt Det jeg har fundert ganske mye over nå, er spøkelsenes klær, og hvilke saker de har.

F.eks. hvorfor er nesten alle spøkelser kledt i svart eller grått? Du har noen som har på seg hvitt, men da er det nesten alltid "en dame med lang kjole". Jeg har aldri hørt om "Den grønne damen". Jeg har én gang opplevd å se noe brunt på et soøkelse, og én gang sett ei jente i helt hvitt. Men denne jenta hadde kort sommerkjole, og hvite sko, og det var som om det lyste solskinn rundt henne. Det var altså sommer der hun var (i gangen vår).
Noe jeg selv mener kan være svaret på de dystre klesfargene, er rett og slett tida de døde på. Tidligere var det spesielt ensfarvet svart og brunt som var vanlig. Det fantes svært lite mønstrete klær. Men, kvinnelige spøkelser har alltid fotsid kjole, gjerne med høy hals.

Så tilbehøret: Det brune jeg så, var en brun hjelm spøkelset hadde på hodet. Og det skulle vise seg at det var en russisk soldat fra 2.verdenskrig vi hadde med å gjøre. Men hvorfor hadde han lang frakk, av ikke militær-type OG hjelm?

Og det er ikke uvanlig å høre musikk i forbindelse med spøkelser. Hvorfor spiller de alltid piano? (Selv om det ikke er piano i nærheten....) Gitar, sitar, lutt, ukulele, og div fløyter var da mye mer vanlig! For ikke å snakke om harpe..... Har du hørt om den Harpespillende damen ?

Og det med lukt. Jeg kjente sist helg at "noen" lager kjøttkaker, uten at det var noen i 2. etasje der lukta kom fra. Og soldaten jeg var med å drive ut stinket av eldgammel svette, våte ullkær (han var alltid våt, som om han kom rett fra regnet) og ikke minst.... råtten løk! Men, det vanlige er tung parfymelukt i forbindelse med spøkelser.

Noen tanker om dette? Eller noen som har opplevd noe av det jeg nevner, eller noen andre klær, slukter, musikk?

[Ankh]

Angående farger, så tror jeg det henger sammen med hva vi oppfatter som svart/grått/hvitt.
Havet f.eks oppfattes som blått selv om vannet er fargeløst.
Man kan også vinkle det mot energier.
Har energier farger, og i såfall hvilke?
På samme måte som tv-signalet, mobilnettet, internett osv overføres fargeløst antar jeg at det samem gjelder for mange gjenferd.

Den grønne damen kan man lese om "overalt" spesielt på hjemsøkte hotell.
Mitt favoritthotell har også sin grønne dame.
Mistenker mange hoteller for å finne opp historier for å spre litt "reklame" mens andre er ekte.

[DamageDone]

F.eks. hvorfor er nesten alle spøkelser kledt i svart eller grått? Du har noen som har på seg hvitt, men da er det nesten alltid "en dame med lang kjole".

Det er fordi det er sånn spøkelser blir fremstillt i filmer og historier. Det blir akkurat som med utseendet til feks aliens. De skifter utseende i takt med hvordan Hollywood fremstiller de.

[Gjest]

F.eks. hvorfor er nesten alle spøkelser kledt i svart eller grått? Du har noen som har på seg hvitt, men da er det nesten alltid "en dame med lang kjole".

Det er fordi det er sånn spøkelser blir fremstillt i filmer og historier. Det blir akkurat som med utseendet til feks aliens. De skifter utseende i takt med hvordan Hollywood fremstiller de.

Jammen, det er jo slik jeg selv ser dem, ikke pga at jeg har sett dem slik på tv / film..... De eneste gangen jeg har sett dem anderledes, er en russisk soldat som hadde brun hjelm. Og, kom jeg på i går: En ung mann som hadde på seg lys beige bukse og rød genser. Jeg var bare 7, og så han hengende, der han riktignok hadde hengt seg et par mnd tidligere.

[Atmi]

Nå ser jeg ikke spøkelser selv. Men de historiene jeg har hørt om mine "avdøde" som er blitt sett - de har ikke svart og hvitt. De har lilla og brunt - og det er fargene som gjør at vi gjenkjenner dem når barn forteller å ha sett dem... Så jeg tror ikke det er vanlig at spøkelser blir sett i svart hvitt. De gangen jeg selv har "tankesett" så har det også vært med gule oljeklær, musekofter, sort/brun kjole etc. Så jeg tror ikke det er vanlig at de kommer i sort/hvitt - det tror jeg evt er måten du selv omgjør det du sanser til syn - hvilket etter min tro betyr at du ikke ser spøkelser, men at du sanser dem, og derfra lager et bilde som om du så dem. Jeg tror det er vanlig innenfor mye paranormalt - syner er ofte ikke egentlig syner men tankesyn.

[Gjest]

hvilket etter min tro betyr at du ikke ser spøkelser, men at du sanser dem, og derfra lager et bilde som om du så dem. Jeg tror det er vanlig innenfor mye paranormalt - syner er ofte ikke egentlig syner men tankesyn.

Ok, så det at du, som ikke ser spøkelser selv, tenker deg dem i andre farger, tolker du dit hen at jeg ikke ser dem, siden jeg er enig med folkelitteraturens valg av farver? Hmmmmm... hvordan kunne jeg allerede som 3 åring kunne se et svart spøkelse, og som 5-åring, og fortsatt ikke ante hva et spøkelse var, helt klart, så et spøkelse som var mørk grått? Og som 7-åring, da fortsatt ingen hadde fortalt meg om spøkelser, kunne se nok et grått et? Og, hvorfor heter det: Den grå dame i Brekkeparken (Skien), eller den hvite dame utenfor Hammerfest? Og flere grå / svarte spøkelser på Fefor høyfjellshotell? (Som mange ansatte, og gjester har sett?). For at vi ikke er enige med deg og ditt fargevalg, som du bare tenker deg, siden du ikke har evnen til å se dem? Og hvorfor beskrev 7 stykker jeg jobbet med, et spøkelse på akkurat samme måte, inkludert farger på klærne, lukt og følelse av slag / kveling, UTEN at vi hadde snakket sammen om noe av dette før! (Vi skrev det ned, hver for oss). Og mener du at han jeg så, som hadde hengt seg, som hadde beige og rødt på seg, var den eneste jeg virkelig så? For det er jo langt ifra farger man forbinder med spøkelser....

Noen spøkelser "bare" sanser jeg. Men tro meg, det er himmelvid forskjell fra å sanse dem, og se dem! Som det er forskjell å se dem mot å lukte, kjenne fysisk nærvær (f.eks. slag og spark), eller høre dem (noe jeg sjeldent gjør). Det mest virkelighetsnære er å se dem, og jeg VET når jeg gjør det, mot når jeg bare senser dem, eller tror jeg ser dem.....

[Atmi]

hvilket etter min tro betyr at du ikke ser spøkelser, men at du sanser dem, og derfra lager et bilde som om du så dem. Jeg tror det er vanlig innenfor mye paranormalt - syner er ofte ikke egentlig syner men tankesyn.

Ok, så det at du, som ikke ser spøkelser selv, tenker deg dem i andre farger, tolker du dit hen at jeg ikke ser dem, siden jeg er enig med folkelitteraturens valg av farver? Hmmmmm... hvordan kunne jeg allerede som 3 åring kunne se et svart spøkelse, og som 5-åring, og fortsatt ikke ante hva et spøkelse var, helt klart, så et spøkelse som var mørk grått? Og som 7-åring, da fortsatt ingen hadde fortalt meg om spøkelser, kunne se nok et grått et? Og, hvorfor heter det: Den grå dame i Brekkeparken (Skien), eller den hvite dame utenfor Hammerfest? Og flere grå / svarte spøkelser på Fefor høyfjellshotell? (Som mange ansatte, og gjester har sett?). For at vi ikke er enige med deg og ditt fargevalg, som du bare tenker deg, siden du ikke har evnen til å se dem? Og hvorfor beskrev 7 stykker jeg jobbet med, et spøkelse på akkurat samme måte, inkludert farger på klærne, lukt og følelse av slag / kveling, UTEN at vi hadde snakket sammen om noe av dette før! (Vi skrev det ned, hver for oss). Og mener du at han jeg så, som hadde hengt seg, som hadde beige og rødt på seg, var den eneste jeg virkelig så? For det er jo langt ifra farger man forbinder med spøkelser....

Noen spøkelser "bare" sanser jeg. Men tro meg, det er himmelvid forskjell fra å sanse dem, og se dem! Som det er forskjell å se dem mot å lukte, kjenne fysisk nærvær (f.eks. slag og spark), eller høre dem (noe jeg sjeldent gjør). Det mest virkelighetsnære er å se dem, og jeg VET når jeg gjør det, mot når jeg bare senser dem, eller tror jeg ser dem.....

Jeg svarer det jeg tror - hvis jeg sier noe annet da lyver jeg for deg. Jeg er her for å diskutere, ikke bekrefte andres evner, eller konkurrere om hvem som har mest evner.

Hvis du er skråsikker på dine egne grenser mellom å se og sanse - da trenger du ikke forholde deg til det jeg sier. Du trenger heller ikke bli indignert av det jeg sier - jeg har kun den informasjonen du har gitt å forholde meg til, du har levd det.

Hva som historisk står nedskrevet er for meg revnende likegyldig, jeg har også et avmålt forhold til at Jesus gikk på vannet. Jeg tror det jeg ser og hører i min krets, ikke det jeg leser i gamle skrifter. Hvorfor gikk Jesus på vannet hvis ingen kan gjøre det nå? Kan det hende han ikke gikk på vannet? Eller kan det hende at Moses ikke delte havet? Eller skal vi ta alt vi leser og hører for sannhet?

Atmi

[thurizas]

SER IKKE ENERGIEN SOM SVART/HVITT BILDE MEN SLIK ENERGIEN LIKTE Å KLE SEG OG DET I ALLE REGNBUENS FARGER SAMME GJELDER MED GJENSTANDER DU SER ENERGIEN HAR DET ER DET DEN BRUKTE MEST I SITT DAGLIGE VIRKE SAMME SOM EN STUEPIKE VIL RYDDE STILLE STOLER PERFEKT HOLDE ORDEN PÅ SAKER OG TING MEN GRUNNEN TIL AT DET OFTE BLIR OMTALT SOM SVART/HVIT ER MÅTEN EN PERSON OPPFANGER ENERGIEN SOM REGEL ER DET KANSKJE BRØKDEL SEKUND OG REGISTREINGEN HANDLER IKKE OM FARGER MEN DET DU FØLER/SER

[storms]

En intressant problemstilling dere diskuterer som reiser mange nye spørsmål.
Hvorfor har "spøkelser" klær?
Trenger de klær på den andre siden?
Er det klærne de ble begravet i?
Hvorfor ser vi eldre døde mennesker som yngre ?
osv osv..

Jeg tror dette er viktige spørsmål som kan gi god opplysning og sette mange tanker i sving. Jeg tror Atmi's skepsis er sunn. Desverre kan syn ha mange årsaker fra dagfantasier, psykiske lidelser til det mer udefinerbare som de fleste putter i kategorien "syn". Ved å diskutere disse spørsmålene kan mange finne svar og forklaring. Mange kan kanskje erkjenne at det er et ønske om å se som ligger bak og mange kan finne enda dypere fasinasjon for det de ser og opplever.

Selv tror jeg det er mange forklaringer til klesvalg. Jeg tror de aller fleste "syn" er tolkning av rest-energier. Energier som gir bilder for noen, og følelser for andre. Jeg tror hjernen leter febrilsk etter å sette navn og bilde på inntrykkene og at i mange tilfeller er det vi selv som kler på personene ut i fra en historisk vurdering. Jeg tror også fargevalget henger nøye sammen med styrken på energiene.

Vi ser ofte det vi vil se og nettopp derfor er det sunt å ha litt skepsis. Men en må ikke bli så skeptisk at en stenger ut inntrykkene og avfeier dem allerede i porten som tull.

Jeg tror også at en god postmann ringer 2 ganger på døra, men at posten er og forblir den samme.

[sliten]

Jeg lurer på om man ikke mange ganger ser det man "vil se" eller er disponert for å se. At det er noe som er felles for alle, som oppleves, men at det farges alt ettersom den enkelte er innstilt. I middelalderen - og i katolske land i dag - så man helgener, Maria, engler, Kristus; så var det en tid rundt år 1900 og senere at mange begynte å se såkalte spøkelsestog, -fly, -sykler, -biler. Litt nærmere vår tid, og UFO'ene dukker opp. At krefter eller hva man kaller det, ikler seg fremtoning etter hvordan det teknologiske nivået er, eller etter hvordan det er størst sannsynlighet for at folk vil få opplevelse ved å se dem. Noe sånt. I tillegg til at gode, gamle spøkelser alltid er der i tillegg.
Jeg tror ikke det er mulig å fotografere dem, i hvert fall må det være svært sjeldent forekommende. For jeg tror ikke at de er "i den ytre virkelighet", så når du ser dem, så ser du dem ikke med øyet, men det er en kraft som påvirker synsnervene inne i hjernen direkte. Det er en "blitz" eller "smell" som slår rett inn i synssenteret i hjernen, og derfor kanskje er fargene eller fremtoningen eller klærne farget eller påvirket av våre tradisjoner, det som forventes - det er altså en slags "ur-smell" som skjer inne hodet, og så blir det ikledd en fremtoning alt ettersom det som skal til å påvirke oss i en eller annen retning. En vil se en UFO, en annen en engel, en tredje et spøkelse, en fjerde en helgen.
Noe sånt.
Men så har du disse "uregjerlige" gangene, da, at flere ser en ting, eller at en ting sees over mange år, eller at noe virkelig synes å fanges opp på bilde eller film. Men det gjelder kanskje bare en liten del av det som skjer, slik at 90 % faller inn under min teori om "tidstypisk fargede fremtoninger".