Religion & livssyn ⇒ Får man dårlig karma av å ta selvmord?

[TheMartine]

Vi vet du mener det, Nighthawk. Det er ikke noe poeng i å gjenta seg selv i samme tråd.

[Eaglespirit]

Selvmord er for egoistiske, selvopptatte og delvis ødelagte individer. Intet normalt menneske er selv-destruerende. Det ligger ikke i vår natur.

Ja, sant det, men blir så forbanna på sånne en må fær å plukk opp over alt i et rom

[hammie89]

Vel, jeg overlevde mitt forsøk, og velger å tro det er en mening med det. I dag sitter jeg med en flott samboer, grei jobb, familien begynner å løsne opp ( på den positive måten ), planer om barn, og har det egentlig veldig bra. Man kan altid lure på hvordan det vil være å dø. Men tror ikke det er store forskjellen mellom å ta ditt eget liv, at noen gjør det for deg, dør naturlig eller ved en ulykke. Er selv glad for at jeg sitter her den dag i dag. Og at man har på papirer at man har hvert innlagt på sykehus for noe slikt, vil følge deg hele livet. kall det gjerne karma.

[Konto avsluttet]

Men i Norge har vi ikke dødsstraff.


Også heter det fortsatt å begå selvmord.

Burde det vert dødsstraff for selvmord ?

Ja, det burde det vært

[hammie89]

dødsstraff burde hvert innført i norge, men ikke for alle tilfeller. Selvmord blir det jo litt vanskelig å gi dødsstraff for Men dødsstraff for de som begår grove straffebrudd... dvs mord osv burde hvert en mulighet. pedofile og overgripere burde bare blitt kastrert:P

[Me1991]

Selvmord er for egoistiske, selvopptatte og delvis ødelagte individer. Intet normalt menneske er selv-destruerende. Det ligger ikke i vår natur.

Er ikke denne beskrivelsen av selvmord noe trangsynt? Årsaken til at en person begår selvmord er når smerten og lidelen blir så sterk at en ikke ser noen annen "utvei". Det betyr ikke nødvendigvis at man er selvopptatt og egoistisk hvis en begår selvmor. På den ene siden er det dårlig gjort ovenfor de som står deg nær og smerten man påfører de rundt seg, men på en annen side er smerten/lidelsen personen føler uutholdelig og der og da ser denne personen ingen annen utvei. Denne personen er ikke ødelagt, men trenger hjelp, hjelp til å komme inn på rett spor. Det er på ingen måte en utvei, men i det øyeblikket ser alt svart ut og individet er da avhengig av hjelp, hjelp fra folk rundt seg. Selv om man ikke nødvenigvis har vært der selv tror jeg det er viktig å prøve å sette seg inn i andres situasjoner før man trekker så raske konklusjoner.

[Grevinne]

Hva om ens vei i livet er å ta selvmord, som Moonstone skriver? Kanskje fordi de pårørende skal erfare smerten og hjelpeløsheten?

[GJEST]

Leste en bok om livet etter døden, som inneholdt mye interessant, som kunne rimt, hvem vet, men det var spennende iallefall...

UANSETT, der ble det sagt, at de som tok livet av seg, valgte å bryte ut av den livsoppgaven de hadde fått, før de skulle, og måtte da ta testen "om igjen" ved neste liv.
Dvs, ingen vits i å avslutte, fordi da måtte du tilbake og begynne på nytt, oppleve problemer og dritt eeenda en gang, og utsette seg selv for eeenda mer pining, FORDI man var på jorden for at sjelen skulle lære og erfare noe, og avbrøt man bare oppgaven selv, ved å ta livet sitt.... vel, da hadde man ikke løst oppgaven man skulle.
Fordi alle kom til jorden for forskjellige oppgaver.

Så jeg tror, at HVIS det finnes et liv etter døden, og vi reinkarneres, så er det nettopp slik.

Jeg er derimot også åpen for at det kanskje overhode ikke finnes noe liv etter døden, og at dette her ikke er noe som skal gi mening, og da spiller det selvfølgelig ingen rolle om hvor vidt man tar livet av seg, eller ei.

Men som sagt, dersom vi har noe liv etter livet.... ja, da tror jeg selvmord er en dårlig ide, fordi man da må gjennom samme dritten enda en gang. (altså, at man antageligvis har fått en dritt-oppgave så man ble veldig nedfor og trist, og derfor valgte selvmordsløsningen. mens poenget var man skulle lære av det livet.)

[GJEST]

Hva om ens vei i livet er å ta selvmord, som Moonstone skriver? Kanskje fordi de pårørende skal erfare smerten og hjelpeløsheten?

Personlig tror ikke JEG at man får en livsoppgave der meningen er å ta livet av seg selv. Nettopp fordi, uten å vite om sin egen livsoppgave, ikke kan vite av seg selv, at nettopp det var selve oppgaven. jeg tror heller ikke at man får et liv og en oppgave for deretter å ta sitt liv.
Da tror jeg man har feilet i oppgaven man er gitt.

Skal pårørende erfare smerte og hjelpesløshet tror jeg overmaktene river deg vekk brått og brutalt når situasjonen er inne for det, og ikke at du selv skal finne det riktige tidspunkt for å såre de nærmeste.

[ludoburgero]

Selvmord er for egoistiske, selvopptatte og delvis ødelagte individer. Intet normalt menneske er selv-destruerende. Det ligger ikke i vår natur.

Er ikke denne beskrivelsen av selvmord noe trangsynt? Årsaken til at en person begår selvmord er når smerten og lidelen blir så sterk at en ikke ser noen annen "utvei". Det betyr ikke nødvendigvis at man er selvopptatt og egoistisk hvis en begår selvmor.

Jo, du har nok noe rett i at det blir sneversynt dersom man ikke tar med resten.
Du utdyper det jo litt her nedenfor selv, men likevel er det, som NightHawk sier, en egoistisk og selvopptatt handling gjort av (ikke bare delvis) ødelagte individer. Jeg er uenig i at mennesket ikke er selvdestruktivt, for vi er alle det til en viss grad og i gitte situasjoner, mener jeg.

En trenger ikke å være et ondt menneske for å havne i en situasjon der en blir så selvsentrert at en ikke ser hvordan en sårer andre mennesker rundt seg, men det må gå an å forholde seg litt objektivt til dette så vi fremdeles beholder en habil og velfungerende fornuft...
Empati og sympati er svært forskjellig akkurat her, der empati er såpass omfattende at det også inkluderer et flersidig perspektiv på en situasjon og ikke bare blir medynk med selvmordskandidaten.

På den ene siden er det dårlig gjort ovenfor de som står deg nær og smerten man påfører de rundt seg, men på en annen side er smerten/lidelsen personen føler uutholdelig og der og da ser denne personen ingen annen utvei. Denne personen er ikke ødelagt, men trenger hjelp, hjelp til å komme inn på rett spor. Det er på ingen måte en utvei, men i det øyeblikket ser alt svart ut og individet er da avhengig av hjelp, hjelp fra folk rundt seg. Selv om man ikke nødvenigvis har vært der selv tror jeg det er viktig å prøve å sette seg inn i andres situasjoner før man trekker så raske konklusjoner.

Noen vil ikke hjelpes. Det å hjelpe noen kan være et krevende arbeid og kan i verste fall gjøre vondt verre. Noen vil nok ha bringt såpass mye skam og ødelagt selvrespekten i et selvmordsforsøk de har overlevd, slik at de enda en gang havner i en ond sirkel hvor de ønsker å ta livet sitt fordi de føler seg enda mer miserabel enn forrige gang.

Når det svartner helt for et menneske er det i mange tilfeller ingenting annet enn saklig motgang som hjelper dem, slik at de forstår hvordan de sårer menneskene som er glad i dem hvis de skader seg selv eller ønsker å ta livet sitt. Det kan så klart slå helt galt og ende fatalt da også, men det har aldri vært lett å være et menneske. Og forholdene vi har med andre mennesker påvirker både dem og oss, og derfor kan det være farlig å enten være helt selvoppofrende eller på den annen side helt oppslukt av egoet sitt. Fordi vi må se oss selv i et større perspektiv og forstå at andre også har følelser.

Dette er ikke ensbetydende med at man må bry seg mindre om seg selv.
Tvert imot, fordi alt slår begge veier.

[ludoburgero]

Hva om ens vei i livet er å ta selvmord, som Moonstone skriver? Kanskje fordi de pårørende skal erfare smerten og hjelpeløsheten?

Det synes jeg er provoserende sagt, fordi med et slikt argument kan man tillate og akseptere alle slags grusomheter bare fordi det "eventuelt kan ha sin betydning fordi det var ment å skje".
Slikt aksepterer jeg ikke. Har nulltoleranse for at andre skader seg selv eller andre, uansett hvor forståelig det kan være.

Utifra et menneske som er så langt nede, bør man ikke stakkarsliggjøre dette mennesket enda mer. For det er det som i mange tilfeller skjer hvis vi syr puter under armene og skal tilby omsorg. Det betyr heller ikke at man skal krenke vedkommende, men vi bør vel kanskje forsøke å se det i et annet perspektiv enn at "det kanskje var en mening med det".

Helt jævlig om alt skulle ha en såkalt eventuell mening.
Da kan man gjøre hva som helst og bare satse på at alt går slik det skal da... eller?

[Chronii]

Selvmord har ingenting med egoisme å gjøre, jeg blir forbanna når folk sier sånne tåpelige ting. Når man har det så vondt at man tar livet av seg, har man ikke styrke nok til å tenke på hva andre kommer til å føle om dette.

Det å si at selvmord er egoistisk er å presse en allerede liggende, såret person enda lenger ned i gjørma.

[Atmi]

Selvmord har ingenting med egoisme å gjøre, jeg blir forbanna når folk sier sånne tåpelige ting. Når man har det så vondt at man tar livet av seg, har man ikke styrke nok til å tenke på hva andre kommer til å føle om dette.

Det å si at selvmord er egoistisk er å presse en allerede liggende, såret person enda lenger ned i gjørma.

Det er jeg ikke enig i. Jeg tror at sannheten om konsekvenser av sine handlinger er en god ting. De som ikke har prøvd enda har nå tross alt ikke utført handlingen, og jeg kan ikke se noe galt i at andre uttaler seg i forhold til det de planlegger å gjøre - det har de så med i sin beslutning. Når det gjelder de som allerede har prøvd å ta sitt eget liv, og ikke klart det - så er jeg rimelig sikker på at de har sett hvor hardt det har gått inn på folkene rundt seg.

For de som allerede har gjort det, så er de døde, og jeg tror det er greit vi har en mening om det.

Jeg syns det er mye verre å antyde at noen er ment å ta selvmord - DET skremmer meg det.

[Chronii]

Suicide is NOT a Selfish Act -
It is an Act of Desperation
by Someone in Intense Pain

by Kevin Caruso

The pejorative, disrespectful, and ignorant statements that we are assaulted with concerning suicide angels are in abundance…and are disquieting to cope with on a daily basis.

You’ve heard them many times, statements about suicide being “a sin,” “a crime,” “an act of self-murder,” etc. Well, let me address one more ignorant statement – that suicide is a “selfish” act.

WRONG.

Suicide is a desperate act by someone who is in intense pain and wants their pain to stop. That is a HUMAN response to extreme pain, not a selfish one. And over 90 percent of the people who die by suicide have a mental illness at the time of their death, so they are not thinking clearly.

Saying that a person who had severe clinical depression, schizophrenia, bipolar disorder, PTSD, or a similar illness was engaging in an act of selfishness when they died by suicide – even though their thought process, mood, and judgment were greatly affected by their mental illness – is not only inaccurate, but downright cruel, to both the suicide angel and the suicide survivors.

And those who use the word “selfish” are merely helping perpetuate the STIGMA associated with suicide.

A suicidal action that manifests from intense, excruciating, unbearable pain associated with a serious mental illness has nothing to do with selfishness. Period.

[Atmi]

Jeg er litt usikker på hva du mener med artikkelen du har limt inn. Tenker du at det er en fasit?