ludoburgero skrev:Fascinerende, Lilja!
Jeg vil nødig bruke noen smileyer her, siden det dreier seg om en ulykke.
Det kan jo se litt feil ut, da. Opplever at flere og flere rundt meg blir "klarsynte".
Alt "samler" seg om dagene, jeg merker det overalt rundt meg.
Noen andre som merker dette? Ikke meningen å ta fokus vekk fra emnet, jeg ville bare stille spørsmålet som et tillegg, og håper ikke du synes jeg sporer av i tråden din. Nå tar jeg en smiley
Begrepet "spore av" i denne sammenheng er vel helt greit!
(ok, den var billig, men kunne ikke dy meg...)
Jeg kjenner jeg har blandete følelser rundt hele greia. Jeg er selvsagt ikke glad for at en ulykke har skjedd, men samtidig må jeg jo innrømme at det føles godt å endelig få en bekreftelse av denne typen. Det at det ikke er omkomne gjør det nok litt lettere å tillate seg å føle litt glede, selv om jeg ikke kan få poengtert nok at det ikke er hendelsen som gleder meg.
(Kjenner jeg er bittelitt redd for å bli misforstått og stemplet som kynisk her...)
Snakket med Asbjørn på chatten i natt, og som jeg sa til han, har jeg litt problemer med å se nytteverdien i å få servert denne type informasjon. Ikke angikk denne hendelsen verken meg selv eller noen rundt meg direkte, og dessuten kunne jeg ikke bruke informasjonen til noe som helst.
Jeg hadde ingen mulighet til å få forhindret dette.
Tipper NSB hadde fått litt å le av til fredagskaffen hvis jeg hadde tatt en telefon dit, for å si det sånn
Tror jeg ender med å velge bare å ta det som et tegn på at "noe" endelig skjer igjen, etter laaange tider med para-tørke for mitt vedkommende.
Kiara skrev:Spennende Lilja! Har du opplevd sånne forvarsler før?
Ja, har fått varsler tidligere, men aldri så konkret som denne gang. Må innrømme at jeg satt lenge og vurderte før jeg postet det, følte meg egentlig litt... rar, kanskje
Det at jeg valgte å legge det inn her, kom som et resultat av at "noe" pusha meg veldig til å gjøre det. Tok to døgn fra jeg fikk dette "synet" til jeg fikk rota meg til å lage innlegget, men er veldig glad for nå at jeg fikk gjort det!
Tidligere har det vært sånn at ting har skjedd
før det det har gått opp for meg at "dette visste jeg jo skulle skje".
Når det kommer til varsler som angår mine nærmeste, har jeg hatt flere og sterkere opplevelser. Samtidig har jeg heller ikke da fått noen detaljert "informasjon", mer en knute av angst i magen som forsterker seg over en periode, fram til det skjer noe, og den slipper taket. Egentlig er det bare slitsomt! Så lenge jeg ikke vet hverken
hva som skal skje, eller
hvem det dreier seg om, kunne jeg like gjerne vært det foruten...
Jeg fikk med meg denne også, men dette er ikke "min" ulykke, det er jeg ganske sikker på.
Først og fremst fordi jeg hele tiden var ganske sikker på at ingen kom til å omkomme.
(ikke spør meg hvorfor jeg ikke skrev det i det første innlegget, det burde jeg jo ha gjort...)
Med vennlig hilsen Lilja
-som er litt sjokkert over at ikke skeptikerne har slaktet meg enda
)
