Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva skjer etter døden?

[Moonstone]

Håper vi uansett klarer å løse Mysteriet en gang for alle, så vi kan vite helt sikkert hva vi har å forholde oss til, slik at vi kan gå fra det å TRO til det å VITE.
Det spørs bare om alle hadde klart å forholde seg til en sannhet som ikke stod overens med hva de tidligere trodde..

[camillah]

ja, det håper jeg og.. men da kan jo også spørre seg om man ¨vil vite sannheten¨?
for som du skriver ;

Det spørs bare om alle hadde klart å forholde seg til en sannhet som ikke stod overens med hva de tidligere trodde..

for det er det ikke sikkert alle hadde klart.. hvertfall ikke fanatikere..
men den setningen der gjelder jo så mye annet og, som ånder, ufo osv.... er vi egentlig klare for sannheten?

[Moonstone]

ja, det håper jeg og.. men da kan jo også spørre seg om man ¨vil vite sannheten¨?
for som du skriver ;

Det spørs bare om alle hadde klart å forholde seg til en sannhet som ikke stod overens med hva de tidligere trodde..

for det er det ikke sikkert alle hadde klart.. hvertfall ikke fanatikere..
men den setningen der gjelder jo så mye annet og, som ånder, ufo osv.... er vi egentlig klare for sannheten?

Mange hadde nok ikke godtatt det så lett, avskrevet det og prøvd å fortsette som før.
Hadde nok blitt hysteri en del steder i verden ja, blasfemi trusler, borgerkriger, regjeringsskifter og sosiale omveltninger.
Instutisjoner bygget opp på de gamle tros-retningene hadde nok kjempet imot.
En slik sannhet hadde nok måtte kommet snikende inn over mange år..

[GJEST]

så da tror du egentlig at man bare dør.. nothing more... finito...?

Jeg vet ikke hva jeg selv tror, skal jeg være dønn ærlig. Jeg FRYKTER at det er nothing more-finito, ja. og det gjør meg hysterisk livredd, for jeg har kjempeangst for døden.
Men vil liksom ikke lure meg selv til å tro noe annet heller, så lenge jeg ikke har noen "beviser" eller noe, bare for å roe meg selv, fordi jeg klarer ikke roe meg selv. jeg måtte hatt bevis, eller opplevd så konkrete ting at jeg virkelig fikk en aha-opplevelse, skjønner?

Derfor er jeg av den typen som går og ØNSKER at jeg skal oppleve noe VIRKELIG spøkelsesgreier el.l, for å kunne overbevise meg, hvis du skjønner?

[kristiane]

Mange delte oppfatninger og meninger om hva som skjer etter døden,og ingen har hittil kunnet komme med et konkret svar på denne gåten. Samtidig er vi mennesker så totalt uenige om akkurat dette spørsmålet,grunnet personlig overbevisninger,religion,os.v at temaet får like mange synsinger og overbevisninger også.
Hovedsaken er at hver enkelt får tro og mene det de vil,og det har man selvsagt lov til. Det finnes forskjellige meninger om dette,og ingen kan si til andre at de tar feil! Fordi det finnes ingen svar,og kanskje vil man aldri få et svar på hva som skjer etter døden,heller. Er kanskje en mening med akkurat dette. Det er MIN overbevisning... Jeg spurte en gang en spirituell prest om hvorfor jeg ikke husket noe fra sist jeg var på den andre siden(Jeg er spiritualist som nevnt tidligere). Han hadde iallefall et svar som var ganske interessant,enda han heller ikke husker sine tidligere tilbakekomster til den andre siden: "Hadde du husket hvordan det var der,ville du aldri villet tilbake til jordelivet igjen". Han hadde en formening om at dette måtte være årsaken.

Jeg tror iallefall at livet fortsetter etter dette. At man overlever døden. Min tanke og overbevisning er at man kommer ikke til jorden i et liv,vokser opp,drar nytte,erfaringer,stifter familie,tar utdanning,får jobb,blir gammel og til slutt dør "og thats it". Livet er så fantastisk både på godt og vondt,selve opplevelsen av å være her og delta er såpass fantastisk at jeg er overbevist om at det finnes mere for oss den dagen vi går over til den andre siden. Hvorfor skal vi oppleve det vi gjør på jorda i det livet vi har fått her og nå,bare for å oppleve at den dagen man dør så er "alt bare svart"? Finito?

Som nevnt lengre opp her i tråden,så er min personlige tro at vi kommer "hjem"/til den andre siden,når vi dør. Vi blir tatt i mot av våre kjære som allerede er der. Det finnes intet hat,misunnelse,men fred og kjærlighet. Jeg tror det er sånn. Andre her har allerede fortalt her hvordan de tror det er på den andre siden,og jeg er enig i mye av det! Jeg tror også at man blir reinkarnert til et nytt liv den dagen vi er klar for å komme tilbake til jorden i et nytt liv,for på den måten å lære mer. For jeg tror vi er her for å lære. For at sjelen skal bli godere,renere,os.v...

Sjelen skal utvikle seg. Den skal utvikles for å bli kall det gjerne ren kjærlighet! Derfor er man her i nye liv på jorden. For å lære,og jobbe med opgaver som er nødvendig for sjelens utvikling. Dette gjør du i det livstemaet du gjennomlever i dette livet. Selv er jeg overhodet ikke redd for å dø! Bare redd for å forlate alle de jeg er glad i,for tidlig! Selve døden skremmer meg ikke,og det er jeg glad for. Jeg mener bestemt at livet fortsetter,bare i en annen dimensjon,og jeg har en personlig mening om at jeg får møte igjen mine kjære,og at det er fint å være der.
Andre mener at alt er slutt,og alt er bare svart og man merker absolutt ikke noen ting,at man skal gjenoppstå på dommedag. Jeg kan ikke og vil ikke protestere på disse utsagnene,da man skal respektere de forskjellige meningene,og ingen har mer rett enn andre.

[Tosak]

Hjemme hos Gud av Neale Donald Walsh er en fantastisk bok som gir mange svar på hva som skjer etter døden: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produ ... Id=2614559

Du kan ikke påstå at denne boka GIR SVAR på hva som skjer etter døden, for det er jo reint bull-shit. Boka gir kanskje svar på hva FORFATTEREN TROR skjer etter døden, men dessverre, det betyr nok ikke at denne boka gir alle svar, og at denne boka er den eneste riktige!!

jeg har faktisk den boka selv. Har lest den. Den handler, så vidt jeg husker, om en forfatter som har "samtaler" med gud, i hodet sitt, og dermed påstår ¨å "få vite" hva som skjer etter døden etc.
Boka var kjempedårlig i mine øyne, og er åpenbart skrevet av en kristen fanatiker som dessverre, som mange andre, har bikket over, og kanskje glemt å ta medisinen sin.

Du skal selvfølgelig få mene at boken er bullshit, men for min del tviler jeg ikke på at forfatteren faktisk snakker med Gud eller kilden som mange liker å kalle det.

"Vår egen" Jon Schau har også liknende samtaler med Gud.Og han er definitivt ingen kristen-fantatiker.Selvsagt kan det være bullshit at de prater med Gud, men mye av det som kommer frem i Schaus bok og NDWs bøker virker veldig logisk for meg, ut fra mine livsserfaringer.

Du har kanskje hørt om Morten Eriksen, han hadde "hva skjer etter døden" som tema på sin live mandagsmeditasjon nå sist.Hans mening om dette er veldig på linje med det som kommer frem i boken til Neale Donald Walsh, "hjemme hos Gud".

Men selvfølgelig, kan godt hende jeg blir lurt når jeg stoler blindt på disse menneskene, hvem vet.

[ludoburgero]

Hva om vi ikke klarer å løse mysteriet da? Hva om vi ikke får svar?

Og hvilken rolle spiller det om man får vite hva som skjer med oss i det døden inntreffer?
Da dør man jo uansett - og da kommer man jo "dit" man får vite om.


Absurd.

Uansett, det er nå vi lever. Vi eksisterer sammen. Dere som er her samtidig som min tid på jorden.
Vi er her sammen og vi har hverandre. Det er en mening nok i seg selv for meg.

Jeg har hørt andre har fått "bevis" for liv etter døden. Jeg bruker ikke anførselstegn på det fordi jeg synes det er tåpelig, men hva slags bevis er det egentlig lurer jeg på, dersom man kommer tilbake likevel. For per definisjon er døden slutten på livet. Da kommer man ikke tilbake. Ergo..?

Selv har jeg dødsangst, og jeg mente at jeg kunne faktisk forestille meg hvordan det var å dø da jeg var liten. Det var bare til å dykke nok ned i mitt eget sinn og forestille meg den dypeste, mørkeste, stilleste tomhet som fantes. Ingenting der. Som det var før jeg ble født. Før jeg allerede var en sædcelle i min fars pung som snek seg inn i noe som heller ikke var utviklet hos mamma, hvor de begge enda ikke var deler av henholdsvis farmor og farfar, mormor og morfar, og den tiden før disse heller ikke var blitt et lite fragment av oldefedrene og tippoldefedrene mine.

Vi kunne tatt det så langt tilbake til at vi alle hadde hatt en samme opprinnelse, en primitiv skapning. Og så kan vi jo lure oss ihjel på hvordan denne bevisstheten oppstod... hvordan vi ble gitt denne flotte egenskapen (eller forbannelsen) som gjør at vi er bevisst på vår egen eksistens... som får oss til å tenke etter... kjenne etter... føle... og derav igjen analysere, motivert emosjonelt, som resulterer i rasjonell og fornuftig tankegang, pga. vår evne til å distansere oss fra det emosjonelle. Paradoksale greier. Tungt å tenke på, men likevel der i oss alle.

Tja... hva er dette livet da? Hva gjør vi her? Og hvor ender vi?
Det er ikke en eneste av dere som kan si hvor dere var før dere ble født, med mindre dere går i regresjon eller allerede har en sterk følelse av å ha levd før. Og hva slags inkarnasjon var dette, da? Er dere sikre på at dette var deg? Og hvorfor husker vi det ikke alle sammen, automatisk?

Er det for å fokusere på dette livet vi allerede lever i nå?

Ja, det tror jeg isåfall. Hvis reinkarnasjon eksisterer, noe jeg er svært tilbøyelig for, så tror jeg at vi ikke skal tenke så mye på det. Vi kommer neppe til å huske dette livet heller, og vi dør.
Kanskje vi fødes på ny og på ny, i all evighet, og kanskje tiden ikke eksisterer slik vi forholder oss til den. Men kanskje også at tiden er lineær, at alt har sin begynnelse og opprinnelse, og at når vi dør så kortslutter alt og vi vil aldri huske alt dette vi opplevde i dette livet.

Så må vi tenke at uansett hvor midlertidig alt da føles - og kanskje også i de mørkeste stunder forgjeves - fordi vi en gang skal dø (nå bruker jeg min egen dødsangst som kilde her), så kan vi trøste oss med at følelsene og øyeblikkene er de viktigste. For det er de som aldri kommer tilbake, og alt er "once in a lifetime". Ikke et eneste øyeblikk av ditt liv kan duplikeres, og uansett hvor mange bilder og videoklipp du har fra fortiden, vil det alltid nettopp være det;

Fortiden. Og spøkelsene etter den. Vi kan gledes over minnene vi har, men de varer også bare mens vi lever. Det kommer en dag hvor ingen av oss som sitter her og leser dette lever lengre, og vi kan kanskje aldri erindre dette igjen. Så la oss glede oss over erfaringene, det vi lærer, minnene - og aller mest disse øyeblikkene vi opplever sammen.

Det er kanskje bare naturens krefter i sving, og tiden som går sin gang.
Men vi kan alltid velge å se det som noe magisk. Da blir det magisk i seg selv.
Og så kan vi ånde og leve for det for alt det er verdt.

Jeg vil gjerne vise fingeren og pisse litt på døden. For den er her ikke enda.
Vi tar den senere, og så fokuserer vi på det vi har heller. Hvis ikke blir vi som disse kristne som går glipp av all moroa eller disse dumsnille menneskene som vender det andre kinnet til for en plass i himmelen. Vi skal ikke finne oss i allverdens dritt fordi vi har valget til å heller fokusere på å ha det bra - HER - HER OG NÅ, HER OG NÅ, HER OG NÅ.

For evig og alltid til døden plugger oss ut. Zap, zap! Skifte ikke kanal nå!
Det er så mye bra som foregår her, og du er stjernen i dette showet.

[lysglimt]

Håper vi uansett klarer å løse Mysteriet en gang for alle, så vi kan vite helt sikkert hva vi har å forholde oss til, slik at vi kan gå fra det å TRO til det å VITE.
Det spørs bare om alle hadde klart å forholde seg til en sannhet som ikke stod overens med hva de tidligere trodde..

Det håper jeg også. Jeg liker å tro at det finnes en essens i alle religioner som kan føre folk til å løse det mysteriet. Slik at de ikke trenger å oppgi religonen sin, siden den er viktig for mange.. For meg virker det som at religiøse mennesker uansett religion har blitt for opptatt av reglene, på bekostning av åndeligheten. Mulig jeg bommer helt der forsåvidt.

Kanskje er det ingenting å løse heller, kanskje vi er en manifestasjon der livet selv(det Gudommelige Selvet)?,erfarer seg selv som fysisk form i endeløse varianter og former..

Kan det være at det Gudommelige Selvet søker tilbake til seg selv og at vi merker denne dragningen og får oss ut på en åndelig vei..

Morsomt å filosofere over dette her..

[Moonstone]

Håper vi uansett klarer å løse Mysteriet en gang for alle, så vi kan vite helt sikkert hva vi har å forholde oss til, slik at vi kan gå fra det å TRO til det å VITE.
Det spørs bare om alle hadde klart å forholde seg til en sannhet som ikke stod overens med hva de tidligere trodde..

Det håper jeg også. Jeg liker å tro at det finnes en essens i alle religioner som kan føre folk til å løse det mysteriet. Slik at de ikke trenger å oppgi religonen sin, siden den er viktig for mange.. For meg virker det som at religiøse mennesker uansett religion har blitt for opptatt av reglene, på bekostning av åndeligheten. Mulig jeg bommer helt der forsåvidt.

Helt klart at det virker som om folk er mer opptatt av reglene og de religiøse dogmene enn det som er det virkelig essensielle, nemlig spiritualiteten.
Uten den blir det bare et tomt skall.
Det er forhåpentligvis nettopp de tomme dogmene og unødvendige reglene som forsvinner om vi faktisk finner sannheten rundt døden en gang.

Kanskje er det ingenting å løse heller, kanskje vi er en manifestasjon der livet selv(det Gudommelige Selvet)?,erfarer seg selv som fysisk form i endeløse varianter og former..
Kan det være at det Gudommelige Selvet søker tilbake seg selv og at vi merker denne dragningen og får oss ut på en åndelig vei..
Morsomt å filosofere over dette her..

Livet erfarer seg selv SOM og GJENNOM oss, det skal være sikkert.
Jeg tror på et slags naturlig resirkuleringssystem av all energi og bevissthet som bygger opp all materie, så alt vender tilbake til Kilden/The One Mind til slutt i en evig runddans og bevegelse.
Det er ikkenoe å "fortjene" og ingen "straff", kun en naturlig syklus.
Men såklart, det er noe jeg tror, selvom vitenskapen for så vidt også er inne på det med energi aldri går tapt, kun skifter form. Om bevisstheten vår "er inne" i denne energien vites ikke med sikkerhet, så da er ikke evig liv bevist vitenskapelig.
Og ja, å filosofere over sånt er konge

[lysglimt]

[/quote]
Livet erfarer seg selv SOM og GJENNOM oss, det skal være sikkert.
Jeg tror på et slags naturlig resirkuleringssystem av all energi og bevissthet som bygger opp all materie, så alt vender tilbake til Kilden/The One Mind til slutt i en evig runddans og bevegelse.
Det er ikkenoe å "fortjene" og ingen "straff", kun en naturlig syklus.
Men såklart, det er noe jeg tror, selvom vitenskapen for så vidt også er inne på det med energi aldri går tapt, kun skifter form. Om bevisstheten vår "er inne" i denne energien vites ikke med sikkerhet, så da er ikke evig liv bevist vitenskapelig.
Og ja, å filosofere over sånt er konge [/quote]

Jeg er inne på noe lignende av disse ideene selv. Men på den annen side så er det bare ideer og tanker. Så det spiller egentlig ingen rolle, hvis du skjønner hva jeg mener.. Jeg tror ikke dette mysteriet blir løst ved å tenke seg fram til det.. Det må erfares, hvis det da er noe å erfare..
Det å "skrelle" bort egoene i alle sine former tror jeg er essensielt.. Særlig i forhold til fordommer mot andre og eventuelt deres tro, og i forhold til seg selv ikke minst..
Hva vitenskap angår så er det mindre viktig for meg.. I åndelig sammenheng i alle fall. Skal man følge vitenskapen kan man likegreit finne seg en passende religion å følge.. Hvis regler appellerer altså.. Hvorfor bytte ut et regime mot et annet?
På sikt tror jeg vitenskapen også vil måtte peke mot en indre innsikt på et vis. Noe udefinerbart.. Det er mine tanker..