Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva skjer etter døden?

[FFlower]

Hei allesammen!

En nær venn av familien døde ganske nettopp av kreft, og såklart er det litt sorg.

Jeg er klar over at det ikke finnes noe konkret svar på det jeg skal spørre om nå, men jeg vil gjerne ha folks "teorier" eller tanker.

Hva skjer rett etter døden? Hva skjer med energien?
- Det jeg mener er; Hva må personen gå gjennom. Er det en slags seanse som foregår? At avdøde familiemedlemmer av den nylige døde tar i mot og "lærer" den det gjelder om den verdenen de nå er kommet til? Jeg har hørt det finnes ånder som ikke forstår at de er døde, og slik jeg forstår det må jo noen som nylig har dødd forstå på et vis at de er døde og kanskje få vite dette av noen som allerede er på den andre siden?

Kanskje litt vanskelig å forstå hva jeg mener her, men jeg syntes det er utrolig intressant å tenke på hva som skjer rett etter døden. Det må jo være utrolig fint å kunne møte de man lenge har savnet, men samtidig kan det jo være fælt å se de som fortsatt lever et fysisk liv sørge når man selv vet at man fortsatt eksisterer, bare på en annen måte..

Noen tanker om hva som skjer rett etter døden? Har også hørt at før noen sovner inn får de gjerne en slags video i hodet som går gjennom hele personens fysiske liv. Før en bekjent av familien døde skal personen visstnok ha sett ut som han drømte. Han fikk forskjellige uttryk i annsiktet - glad, trist, smerte, deretter roet det seg ned og personen fikk fred.

[GJEST]

Dette er vel et spm omtrent alle i hele verden stiller seg selv, men som ingen har svaret på...

[ludoburgero]

Jeg vet personlig ikke hva som skjer, men har jo hørt sin andel historier.

Noe skurrer med disse romantiske forestillingene om at livet skal passere i revy, tenker jeg...
men er ikke helt enig med meg selv heller. For hva om det bare egentlig er frykt for at man skal ha levd helt "forgjeves", siden man dør og alt bare forsvinner? Det er jo logisk at vi mennesker da knytter dette "revy"-greiene, reprisen av livets hendelser, i hodet.

En annen ting er jo at kanskje hjernen fungerer på den måten før den tar kvelden?
At den pumper ut alt den har lært, og alt vi har opplevd og følt i hele livet, at alt som ligger lagret der både bevisst og ubevisst, bare raser igjennom i en farlig fart, som - på lik linje som når man drømmer - føles som mye lengre? Ja, kanskje som en liten evighet i seg selv..?

Dette er tankene mine rundt hva som kanskje kan skje - og hva som kanskje ikke kan skje.
Historier jeg har lest fra andre er at de har sett et lys de går mot... de som har hatt nær-døden-opplevelser, og noen har sagt at de har faret gjennom verdensrommet, på en reise hvor de passerer stjerner. Og andre sier igjen at alt bare blir helt svart, men man ser ikke engang svartheten, fordi man ikke er i stand til å se den. Det er som å sove veldig lenge, sier noen andre pent, og andre tror på reinkarnasjon.

Jeg er også tilbøyelig for å tro på reinkarnasjon, men tror at det isåfall er slik at vi ikke automatisk husker tidligere liv, siden det er svært få av oss som kan si noe slikt.
Saken er jo da, som min far også har sagt, at det er jo HER OG NÅ man er bevisst. Det er nå man kan kjenne bevisstheten, det er akkurat DER DU ER OG DEN DU ER - NÅ - som teller.
Iallefall i dette livet.

Uansett om vi elsker å fundere på hva som skjer, så er det nok viktigst å fokusere på livet som vi har. Her. Nå.

Du er. Du eksisterer. Gjør det beste utav det

[Tosak]

Hjemme hos Gud av Neale Donald Walsh er en fantastisk bok som gir mange svar på hva som skjer etter døden: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produ ... Id=2614559

[GJEST]

Hjemme hos Gud av Neale Donald Walsh er en fantastisk bok som gir mange svar på hva som skjer etter døden: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produ ... Id=2614559

Du kan ikke påstå at denne boka GIR SVAR på hva som skjer etter døden, for det er jo reint bull-shit. Boka gir kanskje svar på hva FORFATTEREN TROR skjer etter døden, men dessverre, det betyr nok ikke at denne boka gir alle svar, og at denne boka er den eneste riktige!!

jeg har faktisk den boka selv. Har lest den. Den handler, så vidt jeg husker, om en forfatter som har "samtaler" med gud, i hodet sitt, og dermed påstår ¨å "få vite" hva som skjer etter døden etc.
Boka var kjempedårlig i mine øyne, og er åpenbart skrevet av en kristen fanatiker som dessverre, som mange andre, har bikket over, og kanskje glemt å ta medisinen sin.

Jeg har derimot lest en annen bra bok, husker ikke forfatter, men tror den het Livet etter Livet. Den var bra, men selv ikke der kan jo vi stå og påstå at DEN BOKA gir alle svar, og DEN BOKA er det eneste riktige. For det kan jo ingen vite, selv ikke forfatteren selv, sant.

[camillah]

Hva skjer rett etter døden?

Det er et spørsmål du kan få så mange forskjellige meninger om og som alle mener at de har rett..
Hvis en person sier til deg at det og det skjer.. tror du på det da?
jeg tenker litt, at si en person hevder og ha svarene (som egentlig mange gjør), hvordan kan DU vite at DEN personen har rett??
Du kan ikke vite det, uansett.. Ting oppleves forskjellig fra person til person, selvom det er samme hendelsen..

Noen tanker om hva som skjer rett etter døden

Ja, jeg har jo hørt mye forskjellig.. Har hørt at man får vite alt man trenger og vite..
Familiemedlemmer kommer og du får hilst på dem igjen (noe jeg inderlig håper)..
at du får vite liksom hele eksistensen av livet, hvorfor vi er her, hva er meningen med livet, alle de spørsmålene vi egentlig stiller oss her nede på jorden..
men så klart, kan jo hende at vi bare dør. alt blir svart, you are no more... du bare dør rett og slett....
det syns jeg er en veldig trist tanke..
Så JEG personlig velger å ikke tro det..
Jeg tror at når vi dør så skjønner vi meningen med livet.. og møter tidligere familiemedlemmer før vi går videre til neste reise av livet vårt... jeg tror livet vårt består av mange reiser (liv) til du har lært det du skal lære, skjønt det du skal skjønne osv...

[Moonstone]

Jeg har mange tanker og formeninger om hva jeg tror skjer etter det vi kaller døden.
Det er skrevet mange bøker om hva enten noen tror, eller hva religion og tradisjon sier, personlige opplevelser sier, teorier sier, om hva som skjer både fysiologisk, psykologisk og metafysisk med døden.

Vi kan bare studere de forskjellige teoriene og tradisjonene, lage våre egne utfra dette, filosofere over det selv, og summen av dette blir hva vi tror skjer i dødsøyeblikket, og om det skjer noe etterpå.

Svaret på dette spørsmålet er så stort og omfattende at jeg tror vi aldri kommer til å komme i mål her i å besvare spørsmålet.

Det eneste en kan gjøre er å jakte på svaret, søke overalt, og gjøre opp sin mening om hva man TROR.

[camillah]

men jeg blir hvertfll ganske frustrert av å tenke på hva som skjer... noen ganger kan jeg bli gal av det.. hehe.. litt sånn når jeg tenker på hvor stort universet er...for uansett, så får vi aldri vite det før vi dør alikevel.. så da må vi vel bare finne den sannheten vi selv tror på, er rolig med og klarer å leve med

[Kiara]

Veldig enig i det du skrev camillah! Kunne skrevet det ordrett selv..

Nå kan jeg fortelle hvorfor jeg har valgt å tro på liv etter døden. Jeg har alltid gjort det, så lenge jeg kan huske. Hvorfor jeg gjorde det allerede som barn vet jeg ikke! Men iløpet av årene som jeg hørte beskrivelser av nær døden opplevelser, ble troen enda sterkere. Og det at de som mener de vet hva som skjer etter døden og beskriver dette, er opplysninger de har fått gjennom å ha ført folk tilbake til tidligere liv gjennom hypnose. De har da fått både døden deres i tidligere liv beskrevet, og hvordan de har blitt motatt på andre siden av gamle kjente og kjære. Samt beskrivelser om livet på andre siden, før du evnt. velger å innta et nytt liv her på jorden. Og det gjør vi for å utvikle sjelen vår,, på godt og vondt!

Og ut fra disse beskrivelsene, så er det ikke døden som er vanskelig... det er visstnok fødselen som er det tøffe!

Mange mennesker dør brått og uventet, mange dør av demens-sykdommer og med andre sinnsforvirrende sykdommer! Disse skal vistnok kunne ha problemer med å forstå at de er døde.. De som dør uventet, skjønner vel ganske fort at de er døde, men de som dør forvirret skal vel ha noe mere problemer med det, og må noen ganger hjelp for å komme over i lyset.

Og dette velger jeg da å tro er riktig! Men uansett hva andre mener og skriver, får jeg jo ikke noe sikkert svar på det før jeg selv dør..

[camillah]

Og dette velger jeg da å tro er riktig! Men uansett hva andre mener og skriver, får jeg jo ikke noe sikkert svar på det før jeg selv dør..

nei, og da til slutt så må man nesten bare finne roen som funker for en selv..

husker en periode, jeg var livredd for å dø.. jeg var rett og slett fra meg noen ganger...
men nå så er jeg ikke det.. jeg vil jo abslolutt IKKE dø, men jeg går hvertfall ikke og tenker på det og gruer meg.. har funnet min ro med det og det er jo da at jeg får sett alle mine kjære igjen og få svar på det jeg lurer på ang vår eksistens..

[GJEST]

har funnet min ro med det og det er jo da at jeg får sett alle mine kjære igjen og få svar på det jeg lurer på ang vår eksistens..

Hva om du ikke får sett igjen alle dine kjære? Hva om det ikke er noe mer?

[camillah]

Hva om du ikke får sett igjen alle dine kjære? Hva om det ikke er noe mer?

nei, da er det veldig synd.. men jeg tror ikke at det er sånn..

[Moonstone]

Hva om du ikke får sett igjen alle dine kjære? Hva om det ikke er noe mer?

nei, da er det veldig synd.. men jeg tror ikke at det er sånn..

Derfor velger vi ofte "sannhet" ut fra slike ønsker om hva vi VIL skal være sant, og personlighet, mål i livet, filosofier, arv, mijlø..mange faktorer som spiller inn på hvem vi ønsker å være og hva vi ønsker skal være sant.
Det som er fint er at vi nå lever i en tid hvor vi faktisk KAN VELGE SELV, og ikke MÅ ta kun en av mulighetene eller ferdigtenkte "sannhetene"

[GJEST]

Kunne ikke sagt meg mer enig, moonstone, og derfor bekymrer disse tankene meg selv. Skulle ønske jeg naivt kunne tro på noe, fordi JEG VIL det skal være sånn, men jeg er for realistisk og ærlig mot meg selv til det. Jeg vet at å tro bare for at det skal føles bedre, ikke helt er meg. Jeg må vite, for å føles bedre, jeg klarer ikke tro, uten å ha grunn for det. Og jeg har ingen grunn, når det gjelder dette temaet, dessverre...

[camillah]

Skulle ønske jeg naivt kunne tro på noe, fordi JEG VIL det skal være sånn, men jeg er for realistisk og ærlig mot meg selv til det. Jeg vet at å tro bare for at det skal føles bedre, ikke helt er meg. Jeg må vite, for å føles bedre, jeg klarer ikke tro, uten å ha grunn for det. Og jeg har ingen grunn, når det gjelder dette temaet, dessverre..

så da tror du egentlig at man bare dør.. nothing more... finito...?