Religion & livssyn ⇒ Noen med erfaring eller tanker rundt begrepet karma?

[Ankh]

Jeg har oppdaget at jeg stadig oftere tenker karma, dvs at mine handlinger og gjerninger slår tilbake i det livet jeg lever.
En god gjerning her og der dukker opp som lykke og hell lenger nede på livets sti og motsatt.
Vet jo at mange livssyn og religioner også bruker karma som en sentral del, bl.a buddhismen.
Har også tenkt tanken om kristendommens 10 bud indirekte er hjelpemidler for å oppnå god/bedre karma tilsvarende muslimenes lover og regler.
Det er jo da fristende å tenke at selvmordsbombing og diskriminering skaper veldig dårlig karma som igjen har skapt en steinørken med fattigdom og krig.
Selve ordet karma høres også fremmed ut, så jeg lurte litt på hvor det stammer fra.
Er det flere som har opplevd feedback fra ens handlinger i et litt større perspektiv enn at folk blir glade når man er snill mot dem?
Kan en god handling i en situasjon skape en god livssituasjon i en helt annen sammenheng?
Er de ulike livssyn og religioners lover, bud og regler egentlig bare hjelp til å skape en god karma?
Har også opplevd både at folk går gjennom livet fra den ene katastrofen til den andre, mens andre seiler på en rosa sky og alltid kommer seirende ut.
Positiv vs negativ tankegang basert på tidligere erfaring, eller påfyll og tapping av karma?
Hva mener dere om karma?

[Moonstone]

Karmabegrepet kommer jo fra Østlig mystikk/Visdom.
Karmabegrepet er vel de fleste kjent med i dag, og tar for seg "gjeld" etter handlinger fra ett liv til et anet, og bygger veldig på dualisme-prinsippet også, at det finnes MINST 2 sider av en sak.
Kald & varm danner en helhet, Opp & Ned danner en helhet osv.
Om man er for eks offer i et liv, blir det omvendt i et anet, der offeret blir overgriperen.
Dette er for at "sjelen" ønsker en HELHETLIG forståelse og erfaring av situasjonen, og ikke bare EN av sidene. Får man bare "kald", erfarer man ikke helheten uten å erfaren motsetningen, som i dette tilfelle er "varm"
Ytterpunkter altså, man har jo også selvfølgelig nyanser mellom de, som "lunkent"
Livet ser da ut til å ville erfare seg selv, ALT gjennom og som oss, siden livet/Universet faktisk ER alt.
Det å ønske å få et "hvileliv" som man ikke blir kasteball mellom de fysiske dualismene, kan jeg forstå at noen lengter etter.
MEN, vi må ikke glemme at de faktisk HAR en funksjon, ellers hadde ikke vi, som livserfarere kunnet erfare egentlig noe som helst, værtfall ikke kunnet DEFINERE noe av våre omgivelser..

[ludoburgero]

Ett av mine favorittemner, Ankh!

Er det flere som har opplevd feedback fra ens handlinger i et litt større perspektiv enn at folk blir glade når man er snill mot dem?

Ja. Det blir vanskelig å forklare, men jeg skal forsøke.
Omfattende, dette å se konsekvensen av sine handlinger i større perspektiv - kanskje da tidsperspektiv i tillegg til ringeffekter, ikke bare lokalt - men å observere dette. Det er kanskje ikke lett for noen av oss, men enkelte ting havner i "retur". Altså, karma. Og noen av disse reaksjonene er ikke til å unngå kan være en konsekvens av sine egne handlinger.

Jeg mener karma er faretruende nærme det man kan dele opp som tiltrekningskraft, fokus, intensjon og selvinnsikt. Vi kaller det jo også på norsk, i ordtaket, at man høster som man sår.

I alle tider har mennesker ønsket å se for seg at det er en større overstyrende kraft som setter disse kreftene i sving. Noen kaller det skjebnen. Hvis jeg skal gi slipp på disse tilbøyningene som jeg også er litt svak for, så havner det ned til at det objektivt sett ikke finnes noen grunn til å tro på skjebnen. Og da virker det mer ut som et uttrykk for vår egen følelse av å ikke strekke til og ha så mye kontroll over omgivelsene og våre egne liv som vi ønsker. Fordi vi er så mange.

De som har forsøkt å "aktivt bruke karma" vet nok hva jeg snakker om her?

Vi er mange mennesker som til mange tider har følt at livet går mer i motvind enn vår vei, og det er spesielt når vi ironisk nok tenker at vi skal ta kontrollen selv. Det kan virke som om når vi blir bevisst på hvor store tilfeldighetene og det store mangfoldet rundt oss er, så virker det bare mot sin hensikt å forsøke og ta kontroll over sitt eget liv. Og så merker vi oss at de som virker som å bare "flyte med" er de som har best kontroll likevel.

Livet er nemlig rart sånn, er det ikke?
At det virker som om + bare gir mer + og de store minus bare trekker med seg mer minus..?

Så jeg har forsøkt å eksperimentere litt med dette selv. De gangene jeg later som om jeg er mer glad enn jeg egentlig er, fungerer det svært dårlig. Nyttårsforsetter om at jeg skal være mer selskapelig har bare ført til at jeg ubevisst har isolert meg selv mer. Og de gangene jeg har følt på yndig lykke i livet har den fort fordampet i sin egen varmhet. Det er når jeg tar det for gitt hvor bra jeg har det at jeg har det bra, men da ser jeg det ikke for det det er heller.

Det er definitivt en følelse av å ikke ha kontroll, men samtidig så ironisk. Når jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på, så vet jeg også hvordan det er å bryte mønsterene. Men er det egentlig mønstere, eller er det å trå inn i andre mønstere? Slik jeg ser det er tilfeldighetene rokkelige, og derfor har jeg et veldig tvetydig syn på dette med forutbestemthet og rene tilfeldigheter. Det er en evig søken i dette livet å kjenne på konsekvenser og reaksjoner av sine egne handlinger, når de andres handlinger setter konsekvenser i sving for mitt eget liv igjen.

Nå føler jeg at det på en måte sklir litt ut dette, fordi jeg forsøker å legge til poenger som kanskje blir litt søkte for akkurat basis av tema, men jeg får en følelse av at det gir mening for meg ettersom jeg henter fra personlige erfaringer og observasjoner rundt emnet. Nemlig at karma egentlig dreier seg om mellommenneskelig kommunikasjon og relasjoner til hverandre og mye mer. Som du jo sier, så er det også brukt som begrep i f.eks. buddhismen.

Karma er så mangt, altså. Det er kanskje for alt vi vet noe uunngåelig, kanskje det ligger i alt?

Jeg høres kanskje litt narssistisk ut, kan hende, siden jeg sier at de gangene jeg opplever lykke og den vedvarer er når jeg tar den for gitt. Men jeg prøver bare å være ærlig.
Det jeg tror er at dette er nøkkelen til det store "mysteriet" at mye får mer.
Hvis vi vil strekke det enda litt lengre, kan vi se likheten med dette og prinsipper i at den sterkeste overlever. Og at nettopp dét også er "the Law of Attraction".

Kan en god handling i en situasjon skape en god livssituasjon i en helt annen sammenheng?

Definitivt. Vi er alle inspirasjon til hverandre, og vi kan hente inspirasjon fra hverandre.
Vi inspirerer og inspireres. Ikke bare dette, men vi henger alle sammen, vi er alle forbundet til hverandre på sett og vis, indirekte og direkte. Derfor blir det jo (banalt å si det) relativt sett slik at om man befinner seg i et miljø der det er svært få som har kontroll over sitt eget liv, så er det veldig enkelt å stå sterkere selv til tross for disse andres egen elendighet, hvis man ikke er svak nok til å trekkes til de samme mønsterene som de andre i dette miljøet.
Og vice versa.

Det vi altså trenger er en "utbryter" som er en god inspirasjon for andre mennesker.
En å se opp til. Hvilket også forklarer all ikoniseringen av popartister og kongelige og autoriteter og det som er, i vårt noe forvirrede samfunn med så mange valg og så mange kulturelle forskjeller.

Har også opplevd både at folk går gjennom livet fra den ene katastrofen til den andre, mens andre seiler på en rosa sky og alltid kommer seirende ut.

Nemlig! Det er det samme jeg sier ovenfor, bare at vi snakker med litt forskjellige ord.

Saken er nemlig den at dersom det fungerte slik at negativ tiltrakk seg positiv, og positiv tiltrakk seg negativ, hadde alt bare vært grått og "null", om du skjønner tankegangen?
Istedenfor er det helt logisk at negativ gir mer negativ og positiv gir mer positiv.
Det skaper mangfold og dualisme, og er mekanismer i naturen - og mentalt - hos oss mennesker som er der for at vi skal ha disse frie valgene. Eller følelsen av det, for de som ikke tror på fri vilje

(det gjør i det minste ting litt mer interessant og blir som et leketøy mens vi er her...)

Positiv vs negativ tankegang basert på tidligere erfaring, eller påfyll og tapping av karma?
Hva mener dere om karma?

Begge deler av det du sa der spiller stor rolle.
Påfyll og tapping er det mest interessante nå, fordi det andre er erfaringer, og gjort er gjort, spist er spist. Det er lite å gjøre med fortiden, men hvis vi skal forsøke å leve i nuet og fokusere på fremtiden (eller bare la den komme), så er vi strengt tatt nødt til å ha inspirasjon.

Vi må søke oss mot positive mennesker og la dette smitte.
Uansett hvor negativt innstilte vi er må vi aldri forsøke å trekke andre ned for å få oss selv til og føle oss bedre. Det er dessverre en uting mange mennesker gjør, både helt bevisst og med vilje og mer ubevisst uten å kanskje ville det selv. Det er disse onde sirklene, vet du.

Skifte miljø, tema og fokus. Få tankene på andre ting og komme tilbake sterkere.
Noe vi kanskje undervurderer?

Og nå snakker jeg veldig for min egen del, så det trenger ikke være slikt for alle.

[ludoburgero]

...bygger veldig på dualisme-prinsippet også, at det finnes MINST 2 sider av en sak.

Veldig enig med deg her!

Ytterpunkter altså, man har jo også selvfølgelig nyanser mellom de, som "lunkent"
Livet ser da ut til å ville erfare seg selv, ALT gjennom og som oss, siden livet/Universet faktisk ER alt.

Tja, vil nå livet det? Hva er livet i seg selv da? Snakker du om sjel? Universet "over" mennesket?
Eller en overordnet vilje som gjør oss mindre fri og valgdyktige?

Det å ønske å få et "hvileliv" som man ikke blir kasteball mellom de fysiske dualismene, kan jeg forstå at noen lengter etter.
MEN, vi må ikke glemme at de faktisk HAR en funksjon, ellers hadde ikke vi, som livserfarere kunnet erfare egentlig noe som helst, værtfall ikke kunnet DEFINERE noe av våre omgivelser..

Og igjen; veldig enig!

[?]

karma er vel ikke straff, ei heller noe som kan sees som dualistisk, i den grad at yin og yang ikke er adskilt men en balanse i enhet.

karma er i korte trekk prinsippet om at det ikke finnes en eneste rett linje i universet, og alt vender tilbake til sitt opphav.

men like fordømt kan man brenne av karmabuer, ved at man i utvikling, dharma, kan komme til et punkt hvor man ikke selv kan utsettes for noe som man ikke kan påføre andre. altså: man kan sende de buer ut i universet, men alikevel hindre dem i å komme tilbake, dersom man har kommet så langt i sin egen utvikling at man virkelig forstår prinsippene i dette, og man ved eventuelle karmautløsninger evner å ta dette som gaver, og ikke ta det som straff, samt det faktum at du aldri møter en skjebne som du ikke klarer å påføre din neste.

krever nok mere forklaringer, men altså, ha en god dag i sola.

[ludoburgero]

...med andre ord; tenk positivt, og positivitet smitter?

[?]

...med andre ord; tenk positivt, og positivitet smitter?

i basic, ja, men det hele handler om ens evner til å handle ut fra en overbevisning, og ikke ut fra edle tanker om å gjøre noe bra for andre. dette blir på sett og vis som et talent for å gi uten å kreve noe som helst tilbake. da hjelper det heller ikke å skryte av at man er så innmari flink og nestekjærlig.
denne balansen ligger desverre godt skjult hos mennesker, og inntil videre kan man bare forsøke å trene seg i å gjøre gode handlinger, uten å bruke for mye gode ord, og da selvfølgelig om seg selv og ens noble gjerninger.

men det hele handler vel i basic om at man aldri møter noen skjebne som en selv ikke er opphav til, og derved kan man granske sine tanker om hvordan man tenker om andre, som ikke passer inn i sitt eget verdensbilde.
lett å si at "slemme" bør ha juling og straff, men ut fra hvilket standpunkt er vi egentlig i stand til å dømme noen som helst, utenom oss selv, hvilket vi ofte er for partiske til å evne å gjøre objektivt.

forstsatt en flott høstdag.

[zind]

Å halleluja for noen flotte innlegg ? !!!

Siterer dette i stor skrift jeg;

karma er i korte trekk prinsippet om at det ikke finnes en eneste rett linje i universet, og alt vender tilbake til sitt opphav.

[Borte..]

Jeg prøver å gjøre mitt beste slik at jeg får igjen for det..altså uten å be om noe tilbake om det er forståelig? Fordi at man tenker at er man snill med alt og alle...for det meste..så slipper man kanskje å måtte sitere life's a bitch hele halve tiden. Så langt har man opplevd at karma's the real bitch, men samtidig ikke. Fordi det løser seg jo på en eller annen måte. Kanskje det er karmaen sin måte å si; joda...du skal få igjen du også

[zind]

Det som virkelig er tøft og en utfordring er nok gjerne karma som henger igjen flere liv tilbake, de store tingene ved oss selv som vi ikke forstår fordi de ikke har opphav i dette livet. Men, den som søker finner svar og at det hele gir mening. De som har forstått trenger muligens ikke en gang å søke svarene da de vet at meningen i ting uansett er der.

Mange innenfor alternativmiljøet snakker om at vi har kommet til en tid der vi har mulighet til å forløse oss fra karma, samt at karmaen nå kommer umiddelbart i stedet for flere liv senere. Litt bakvendt og motsiende, men tanken er at ting akseleres fortere og at vi er inne i en tid der det gamle kan legges bak oss en gang for alle (noe som medfører at mange opplever heftige ting rundt tidligere karma som må løses opp i for at frekvensen skal kunne økes). Hva tenker dere om dette?

[Borte..]

Det som virkelig er tøft og en utfordring er nok gjerne karma som henger igjen flere liv tilbake, de store tingene ved oss selv som vi ikke forstår fordi de ikke har opphav i dette livet. Men, den som søker finner svar og at det hele gir mening. De som har forstått trenger muligens ikke en gang å søke svarene da de vet at meningen i ting uansett er der.

Hmm...jeg har faktisk ikke tenkt så mye angående det temaet. Så hvordan søker man etter svar?

Mange innenfor alternativmiljøet snakker om at vi har kommet til en tid der vi har mulighet til å forløse oss fra karma, samt at karmaen nå kommer umiddelbart i stedet for flere liv senere. Litt bakvendt og motsiende, men tanken er at ting akseleres fortere og at vi er inne i en tid der det gamle kan legges bak oss en gang for alle (noe som medfører at mange opplever heftige ting rundt tidligere karma som må løses opp i for at frekvensen skal kunne økes). Hva tenker dere om dette?

Så med andre ord at man har en tendens til å alt på en gang da eller? Jeg tenker at det hadde vært en fin ting å kunne bare lire av seg all "ekstra bagasjen" i en fart og ikke ha den at man må gå gjennom ørten liv før alle synder blir lagt i glemmeboken Hva skjedde med tilgivelse liksom?

[Asbjørn]

Mange opplever at karma virker å endres for tiden.
Det KAN komme av 2012 - skiftet i tidsaldre...
Vi har nå levet i fiskenes tidsalder, - med det det har medført.
Vi er i ferd med å gå over i vannmannens tidsalder, - noe som gjør at ting endres - på mange områder.
( overgangen har vi hatt lenge, - og den vil forttsette en tid enda... 2012 er bare "toppen på haugen" - vi skal ned på andre siden etterhvert - og for alvor leve i vannmannens tidsalder.

Karma - etter mitt syn, er sjelens måte å oppleve / lære flere sider av samme sak.
I ett liv er man en morder, i et annet blir man myrdet - nettopp for å få se begge sider av saka.

I et annet liv er man "på bunn av den sosiale stige" - i et annet er man på topp...

og slik fortsetter det, - inntil man har fått se flere sider av forskjellige saker.

Mange ser på "Karma" som om du gjør noe galt i dette liv, vil du få straff i neste.
Men karma er ikke straff, men heller å få erfare den andre sida av saka.

Totalt blir det balanse, ying/yang.

Og ying / yang er en viktig del av karma,- uten det mørke, får man ikke kontraster mot det lyse.

Vi går over i en ny tidsalder, - noe som og betyr at vi også får en karma som går på andre ting enn de vi har hatt til nå, selv om mye fremdeles vil være det samme. Bare mer avansert.

Det er som på skolen, - hvert klassetrinn gir deg en viss kunnskap, som du senere må bruke for å få enda mer kunnskap. Og har du ikke lært hva 3 + 7 er, eller 24 /3 , så blir det enda mer vanskelig å foreta formel-regning hvor man har flere ukjente...

derfor ; karma er lærdom / erfaring.
og den bygger stadig på seg.

Det er sjela di som henter inn kunnskapen du får i ditt liv, - og sammenligner med det du har hentet inn i tidligere liv, ( og i kommende liv ).

Totalt sett får man lærdom av det meste... og enkelte ting blir terpet på gang på gang...

A

[Svartepus]

Jeg har ei venninne som egentlig har et innholdsrikt og bra liv med fast jobb, god lønn, gode venner, egen leilighet, katt osv. Det eneste hun mangler er mann og barn, og jeg skjønner jo at det kan føles som et stort hull i livet. Spesielt når det blir det eneste man fokuserer på. For det er der jeg begynner å tenke karma. Istedet for å sette pris på det hun har, dyrker hun det negative og kan til tider være nesten som en energivampyr i selskap med andre. Jeg har mer enn en gang følt meg tygd og spyttet ut igjen etter å ha vært sammen med henne, fordi hun fokuserer veldig på alt det negative. I tillegg mener hun at jeg har det så mye bedre, og det få henne til å føle seg enda mer negativ. Bortsett fra at jeg ikke lenger er singel, har jeg ingenting i livet mitt hun ikke har. Men istedet for å glede seg på andres vegne (skape litt god karma rundt seg), trykker hun seg ned i elendigheten og tar andre rundt seg med seg på nedoverturen.

Kan det være at hun skaper så dårlig karma rundt seg at hun bare bidrar til å hindre mulighetene rundt seg? Eller evt rett og slett ikke ser mulighetene gjennom de mørke brilleglassene hun tar på seg? Kanskje hadde hun opplevd mer medgang i livet dersom hun hadde snudd litt på tankemønstrene sine... Og hva kan man gjøre for å snu dette? Uansett hvem som prøver å "trøste" henne, så får de alltid tilbakemeldinger av typen "det er lett for deg å si, for du har jo... (sett inn det som passer, f.eks. mann, barn eller mer fritid)".

Kanskje har hun karma fra tidligere liv som hun sliter med eller noe, men jeg tror hun kunne fått et mye bedre liv dersom hun sluttet å innbille seg at alle andre har et perfekt liv og at hun går glipp av så mye gøy hele tiden.

Jeg har ikke noen egentlig peiling på karma, men dette er tanker jeg har gjort meg. Mulig jeg bommer totalt, men skitt au.

[ludoburgero]

Jeg vet ikke om jeg tør påstå det, men føler at jeg og ? snakker om noenlunde det samme her, bare at jeg helt sikkert gikk mer rundt grøten og at jeg ikke så det i et flere-livlig perspektiv.

Det samme gjelder at det zind her skriver er veldig gjenkjennelig hos meg, og jeg er til en veldig stor grad enig. Eneste er at jeg ikke har erfaring med inkarnering og hva dette innebærer, så jeg har aldri klart å bruke andre kilder å søke i enn akkurat dette livet jeg lever nå.

Så det er sånn sett et mer omfattende perspektiv ? har på dette, og jeg tror jeg skjønner hva budskapet er. Når så Asbjørn entrer og oppsummerer det med at vi nå går inn i "min" tidsalder... ... så kjenner jeg meg også igjen i det som beskrives her. Nettopp fordi jeg har lenge merket forandringene og overgangen nå. Glad for at Lars Rolle skrev en artikkel om Vannmannens tidsalder for noen år siden - første gang jeg leste dette tror jeg at jeg var i Stjørdal i 2005 og satt i en liten kjellerleilighet og leste det. Og det er få øyeblikk i livet mitt jeg kan huske tilbake på og erindre rike detaljer rundt, men akkurat da jeg satt og leste artiklene om Vannmannens tidsalder på Lars Rolle sine hjemmesider, ble jeg så oppslukt at det har på en måte satt seg som en slags "hjørnestein" i livet mitt av hva minner angår. Og jeg skjønner ikke helt hvordan. Det må ha vært fordi det var såpass endevendende gjenkjennelig at det ses på av meg, ubevisst, som den gangen jeg lærte noe helt nytt.

Nok om akkurat dét. Jeg vet iallefall såpass at ingenting "gråer seg ut" mer enn balansen selv, og at vi ikke styrer balansen. So much for free will, fordi vi er til en viss grad overstyrte av universelle krefter og naturen i seg selv. Uansett hvor nært vi er beslektet til guder med all vår kraft og potensiale for manipulasjon av naturen rundt oss.

Jeg er ganske sikker på at det er noe i 2012-greiene og Vannmannens tidsalder og at karmabegrepet har endret seg over tid. Vi trenger ikke måtte forstå det i et innsnevret perspektiv som at vi bare er mer observante på vår natur og endringene som medfølger nå, men informasjonssamfunnet kan likevel takkes mye for den åpenheten og tilgjengeligheten vi har rundt oss. Vi når stadig nye høyder, men hvert fjell har sin topp, og jeg tror vi nærmer oss veiens ende. Ikke for å fyre opp under dommedagsbålet, men noe ligger i lufta og bare venter på å komme ut av dvale - og kanskje vi alle da får all karma i retur, nå i skrivende stund, og frem til da? Og da ER det jo - i definisjonens objektive karakter, vel og merke - nettopp DOMMEDAG!

Vi får vår dom. Vi opplever karma. Og jeg synes faktisk at det er mye som tyder på at vi nå får karma i det livet vi lever. Jeg har aldri kjent noen tidligere liv, som sagt, men jeg hører dere som har andre erfaringer si så. Og jeg velger å tro at det ligger noe i det.

Karma er kanskje for innholdsrikt til å bare definere som årsak og konsekvenser...
Karma er kanskje livet i seg selv?

[zind]

Hmm...jeg har faktisk ikke tenkt så mye angående det temaet. Så hvordan søker man etter svar?

Njah... det er jo det som gjerne er litt vanskelig da, hehe. Jeg var heldig å få bekreftet noen av mine tanker hos et medium som har klart å gripe tak i noen essensielle ting fra mine tidligere liv. I mange år hadde jeg bare diskutert enkelte ting med andre, bl annet mamma, og på sett og vis utelukket at det kunne stamme fra dette livet. Sånn ironisk nok tror jeg svaret gjerne kommer når en har løst opp den karmiske floken, når man har vært gjennom et aldri så lite helvete og først etterpå klarer å få aha-opplevelsen og skjønne hvor mye man har lært. Men å finne ut hvor noe konkret stammer fra, som i hvilket liv og hvilke hendelser, krever antageligvis mye sjelsgranskning, eller hjelp fra noen (regressjon, klarsynte osv) ? Uansett må man vel ha en ha en slags oppfattning av hva ting har utspring i selv, slik at andre evt bare kommer med bekreftelser? Eller, det er nå det jeg tenker

Så med andre ord at man har en tendens til å alt på en gang da eller? Jeg tenker at det hadde vært en fin ting å kunne bare lire av seg all "ekstra bagasjen" i en fart og ikke ha den at man må gå gjennom ørten liv før alle synder blir lagt i glemmeboken Hva skjedde med tilgivelse liksom?

For å sitere en masse bøker og alternativfolk så sies det at karma ofte tar mange liv. Det trenger jo slett ikke være karma fra det forrige livet ditt som plager deg, men mye eldre karma du først nå prøver å løsne opp i via diverse livssituasjoner. Ofte jobber vi med de virkelig store tingene i mange, mange liv, og det skjer vel ikke sjeldent at vi graver oss enda dypere ned i det. Fordi vi nå nærmer oss en ny tidsalder slik Asbjørn nevner, så sier de at det er mulig å lire av seg all den ekstra bagasjen som du nevner. Noen går så langt som å si at karmaen slettes enkelt og greit bare man spør om det (kryon sier dette). Så da er vi jo inne på tilgivelse som du sier Men altså, vi må ikke glemme at det er vi selv som er med på å bestemme når og hvordan vi skal ta tak i gammel karma, så får vi heller tilgi oss selv for at vi ikke alltid klarer å lese våre egne hint og gjøre ting riktig første gangen, andre gangen, tredje gangen osv...