Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Finnskogens onde energier.

[Grevinne]

Jeg og, grevinnen - det vil si, jeg har bodd her i bøttevis av år, selv om jeg er annetsteds fra. Men er Myllargut-fela på Svullrya?

Jeg skal ikke si det sikkert, men mener det er på Finnskogen iallfall.

[marius'en]

Jeg og, grevinnen - det vil si, jeg har bodd her i bøttevis av år, selv om jeg er annetsteds fra. Men er Myllargut-fela på Svullrya?

Jeg skal ikke si det sikkert, men mener det er på Finnskogen iallfall.

Jeg og har lest det samme. Mener det var ei fele som hadde helt spesielle egenskaper, men jeg husker ikke helt hva som skulle skje hvis en testet den. Leste i allefall at den blir trygt oppbevart på ett eller annet museum på finnskogen, men om det er på Svullrya vet en ikke før en drar dit. Hvis det er et museum der, så vet sikkert de der hvor den oppbevares hvis den ikke er på svullrya.

[Grevinne]

Tok feil i forhold til hvor han var fra, var Telemark. Står masse her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Myllarguten

[marius'en]

Klarte å finne igjen adressa til det stedet der jeg har lest litt info:

www.finnskogen.net/skogen.htm

Og det er definitivt ikke Myllargutten det er snakk om på Finnskogen, og denne fela blir oppbevart andre steder enn på Svullrya.

Får sende ei mail til dette stedet og forhøre meg litt en dag.

Hilsen Marius

[Henriette86]

Klarte å finne igjen adressa til det stedet der jeg har lest litt info:

www.finnskogen.net/skogen.htm

Og det er definitivt ikke Myllargutten det er snakk om på Finnskogen, og denne fela blir oppbevart andre steder enn på Svullrya.

Får sende ei mail til dette stedet og forhøre meg litt en dag.

Hilsen Marius

Spennende!! hold oss oppdatert!! Men var det noe bra informasjon om Finnskogen på Skarnes biblioteket? tenkte kansje å ta meg en tur for å sjekke det eller kansje en tur på jessheim og se om de har noe der

[marius'en]

Klarte å finne igjen adressa til det stedet der jeg har lest litt info:

www.finnskogen.net/skogen.htm

Og det er definitivt ikke Myllargutten det er snakk om på Finnskogen, og denne fela blir oppbevart andre steder enn på Svullrya.

Får sende ei mail til dette stedet og forhøre meg litt en dag.

Hilsen Marius

Spennende!! hold oss oppdatert!! Men var det noe bra informasjon om Finnskogen på Skarnes biblioteket? tenkte kansje å ta meg en tur for å sjekke det eller kansje en tur på jessheim og se om de har noe der

Heisann. har ikke fått vært på biblioteket enda, men mulig jeg og jentungen tar en tur dit i helga. Har hatt litt annet å drive med som har vært høyere prioritert.
Men en mail til Finnskogen turistsenter burde jeg også klare å få til i løpet av helgen.
Skal si fra her hva jeg finner ut.

hilsen Marius

[blackcat]

Hei.
Håper dette innlegget ikke kommer dobbelt opp her da jeg ble logget av før jeg fikk publisert det første gangen.
Denne fela det er snakk om her er vel porkkala fela som tilhørte haltegutten vil jeg tro.
Det sies at han som var halt,noe som sikkert gjorde det vanskelig å gjøre nytte for seg i samfunnet på den tiden.Følte seg utenfor og søkte inn i musikkens verden.
På denne tiden fantes det mange store spillemenn på skogene og Haltegutten ønsket å bli den beste av dem alle.
for å oppnå dette,så inngikk han en kontrakt med djevelen,i bytte mot sjela si,så skulle djevelen lære han å spille bedre enn noen andre.
3 Torsdag netter på rad måtte haltegutten møte opp ved Kalneskverna og fossen der.
Det sies at den tredje Torsdagsnatta,rant fossen stor og brølende som aldri før og torden rullet over skogen og at det lyste et rart lys ved kvernhuset den natta.I lufta hørtes rare fremmedeartede toner.Djevelen satt da sammen med haltegutten og lærte han å spille.
Da morgenen rant,kom han hinkende ut av skogen blek og rar,med hånda krummet i et grep som de kalte spillemanns stilling.Porkkala fela hadde fått en anneledes klang i seg,sies det.
de sa den var blitt pukstemt,altså blitt stemt av djevelen selv.
Det var etter denne dagen at ryktet om halteguten som en umåtelig stor spillemann ble spredd rundt.Alle ville ha Haltegutten til å spille til dans og han ble fraktet rundt omkring enten med hest elelr med båt,der det var veisløst ble han båret gjennom ødemarka.
Den dagen da haltegutten døde,så låt det fremdeles fra fela hans,selv om hans hjerte hadde stilnet.Pulsu som kona hans het,bestemte seg for å gjemme fela hans slik at den aldri kom i menneske hender mer.Hun gikk ned til Røgden stranda og gjemte fela i en bergsprekk der og dekket over den med ei steinhelle.Der lå fela helt til en Tollbestyrer var ute for å bryte stein til den nye tollstasjonen i Rögdåfors.Han fikk øye på denne steinhella og slik fant de igjen porkkala fela.Den var medtatt av den lange tiden den hadde ligget der,men ble sendt til Stockholm og satt i stand igjen.Fela skal være utstilt på Kulturstasjon Finnskogen på Grue Finnskog.

[blackcat]

Hei.
Tror nok ikke det er sannheten.Det har vært eksperter der og tatt både jordprøver og andre tester uten at de har klart å gi noe svar på hvorfor det ikke gror noe i dette korset.Faktisk så finnes det ting mellom himmel og jord som ikke kan forklares og dette korset er tydeligvis en av dem.
For de som absolutt vil til Valgunaho som det skrives på norsk,så blir det arrangert turer dit.Vet ikke helt hvem som tilbyr dem,men det burde vel kunne undersøkes med noen av de aktørene som er nevnt i noen andre innlegg her.Til dem som er interessert i en tur dit,husk det er sterke krefter i sving der,så vær forsiktig.Selv presten måtte gi opp og ble jaget bort derfra og kreftene er der enda den dag i dag.For de som tror dette bare er et forsøk på å skremme noen,så får dere tro det.Kommer dere dit så forsøk å ta med en stein derfra hjem og se om dere kommer derfra med den.Er mange som har forsøkt,men måtte pent legge den tilbake igjen.

PS.Er ingen som tjener penger på dette,korset ligger der fritt tilgjengelig for alle og enhver og det koster ikke penger å få se det.Er kun hvis du tar en guidet tur at du må betale for det.

Jeg har en teori. vel og merke kun en teori. i og med at det finnes folk der som leier ut hytta si til mturister, for å se på korset, så kanskje de rett og slett heller ugressmiddel i korset eller arsenikk. Bare for å holde turistene interresserte. Og hvem vet om de også sniker seg til å luke litt hver dag for å fjerne hva som enn måtte dukke opp. det så forresten ikke ut som korset var inngjærdet.
Er det bare meg som synes dette lukter ?

Dessuten er det også mulig å skjære dype dype renner formet som kors og fylle inn med sand og stein. Da er det tross alt bare kaktuser nsom vil trives der. Prøv å sett en kaktus der, så får man se hva som skjer.

Synes dette lukter Amityville. Amityville har ikke plaget noen andre familier enn Lutz familien. Så det er merkelig at folk tror på det tøvet enda. ketcham var også dessuten ikke bosatt i amityville. BANG goes that theory!!!

Ikke tro alt man hører. noen tjener penger på dette.
Skal forøvrig sette inn litt fakta om Amityville, så dere lærer å skille facts from fiction

[marius'en]

Litt tilbakemelding angående Finnskogen. Jeg sendte mail til det turistsenteret jeg noterte adressa til i tidligere innlegg, og fikk etter ei god stund svar. Svaret var, at alle betalende kunder fikk siste nytt angående disse stedene.
Med andre ord, er en bare nyskjerrig på disse stedene, og kansje selv ønsker å bare ta en tur dit på egenhånd eller i gruppe utenom dette turistsenteret oppe ved Skasen, så er det ingen vits å spørre de om noe. hehe. Der er det bisniss og itte no anna...

Men kunne vært spennende å dra dit og teste ut litt teorier da. Tenk f.eks. å prøve seg på å ta med seg en liten stein fra ruinene der oppe... Hvis kreftene er sterke og på plass den dag i dag, så burde en merke noe.
Kansje en arrangert tur i fellesskap med noen forumister herfra hadde vært noe? Tatt med seg telt og greier. :mozilla_surprised:

[blackcat]

Hei jeg har funnet historien om Valgunaho på nettet,på svensk,men håper det går greit å lese for de fleste.Har også funnet et tlf nr til guidet tur dit,vet ikke om dette er i bruk,men kan sikkert finne ut av det den som ønsker.Det er et svensk tlf nr for den som lurer på det
Guidning 0564 - 310 70

Link til den svenske siden som tilbyr turen www.sodrafinnskoga.se



Välgunaho
Nå står bare grunnmuren igjen. Her spøkte det så ille at torpet ble revet og fraflyttet. Kopper og kar ble kastet vegg i mellom, og da presten prøvde å velsigne torpet, smalt kaffekjelen fra ovnen og rett i hodet på ham så bibelen ble kastet vekk. Kreftene var så sterke at murpipa ble kastet over låvetaket.

Her kommer hele historien
Det sies det var kvinnen i huset som de kalte Blind Marit som var en såkalt trollkjærring som de sa og som fikk dette til å skje.Hun drev å foret usynlige med mat som hun stappet inn i sprekker i veggene og i gulvet.Marit var blind og påsto at hun "så" en kvit bukk på stuegulvet som ingen andre kunne se.Spøkeriene startet visst da hun ikke lenger greide å styre disse maktene,sies det.



Källa: STYFFE, TORLEIF, Ur: Klippt och skuret om norra Värmland II, 1993, Från: VB, den 15 juli 1988.


--------------------------------------------------------------------------------

Spökerierna på Välgunaho
Av Torleif Styffe

Det var på våren 1901 som de riksbekanta spökerierna på gården Välgunaho i Röjden började. Då bodde en äldre man, en blind gumma och en tjänsteflicka där. Husgeråd tog till att fara omkring i huset, kärl vräktes omkull och porslin krossades - det var som om de döda tingen hade fått liv.

Ja, jag har läst på min läxa i ett gammalt exemplar av Finnbygden, innan jag besöker ruinerna av det gamla finntorpet. Britt-Marie Röjder går några steg före och visar vägen. Vi följer en stig som går in på andra sidan vägen från handarbetsaffären räknat. Gården Välgunaho låg uppe på en bergssluttning ett stycke från de andra gårdarna.

- Farfar var dräng däruppe, innan spökerierna började, berättar Britt-Marie. När han kom dit senare märkte han inget särskilt, då han satt inne i stugan, men när han hade gått ut och just stängt dörren efter sig, hörde han ett kraftigt brak. Han gick in tillbaka, och där låg en av de väggfasta bänkarna på golvet - sprucken. Den hade flugit upp i taket och sedan slängts i golvet, så den sprack.

- Ett annat vittne såg hur en vattenså bars genom rummet, men den som bar syntes inte.

Radiotjänst gjorde reportage om händelserna 1942 i serien "Tro't den som vill".

- Farfar tyckte att de bredde på, och han menade att det hade de inte behövt, eftersom det var nog märkligt ändå, säger min guide.

Vi kommer fram till stället, där den gamla gården låg. Allt som finns kvar mellan träden är grundstenarna och en nedrasad mur. Nog verkar här fridfullt, så det förslår. Här finns inget som leder tankarna till spökerier.

Vittnesmål
Det finns många vittnesmål om de mystiska händelserna på Välgunaho 1901, och Finnbygden berättar om en lärare, som beslöt att övernatta på gården. Kanske skulle han kunna få slut på eländet. När han lagt sig och knäppt händerna för att be om den Högstes beskydd, kom en kaffebrännare farande och slog honom på fingrarna. Då lär han ha åkallat någon helt annan än han först hade tänkt.

En tullare berättar om ett besök i stugan - en stor trebent kaffekokare for ut på golvet, så att kaffe och sump stänkte. Han ställde den tillbaka med kommandot "Stå kvar!", men då fick han en smäll på fingrarna av en kolraka. Han svor till, och då hördes ett väldigt oväsen - det var en stor säng, som kom farande och reste sig på ände.

Ingen förklaring
Någon förklaring till allt detta fick man aldrig, trots att dåtidens lärde (som väl inte var dummare än dagens) kom till ort och ställe för att studera fenomenet. Man använde alla upptänkliga sätt för att få slut på eländet - böner, riter, skottlossning och besvärjelser, men spökerierna fortsatte. Allt var en enda röra, och det gav sig inte förrän huset revs och flyttades.

- Även kreaturen släpptes lösa och blev ledda ut ur ladugården som av osynliga händer, säger Britt-Marie.

Några kilometer bort ser vi gårdarna i Rikenberget. Även där inträffade samma sak fast 20 år senare - korna släpptes ur ladugården hur hårt de än bundits fast på kvällen, och det hjälpte inte vad man än ställde för föremål framför dörren. En kraftig stabbe blev flyttad flera gånger, och inte ens en stadig stötta mot dörren förmådde hålla emot.

"Små grå"
Britt-Marie kan också berätta om hur Nitaho-Jussi en gång gick med ett sällskap upp mot Välgunaho. Han bad dem gå tyst för att inte störa "de små grå". Då var det ändå en som sparkade till en sten, och det sades, att hans hus brann ner just vid samma tidpunkt.

Hon talar också om hur mycket krångel det blev med en buss, som var på väg från Röjden. Det visade sig snart, att en av turisterna i bussen hade plockat med sig en sten från spökstället, och när dessa väl avlägsnats ur bussen, kunde färden gå vidare utan missöden.

Gläntan i skogen som låg där så fridfullt blir plötsligt lite skrämmande. Vi går därifrån, och jag lovar, att jag inte stoppade på mig några stenar vid Välgunaho, och nog lyfte jag lite extra på fötterna på vägen ner för att inte sparka loss några stenar.

[blackcat]

Dette er mine egne bilder tatt ved korset i Röjden.De er tatt i 2005 og er det noen som har nyere derfra,så hadde det vært moro å sammenligne dem for å se hvor mye det er vokst til i dette korset på disse 5 årene som har gått siden da.Bak denne innhengningen på korset går en sti inn i skogen,der føltes det litt mer udda som de sier i Sverige.Det ser ut som det er noen rester etter en gammel bebyggelse til høyre inne der,virket litt velorganisert disse steinhaugene til at de var lagt slik av naturen.Men jeg vet ikke om det faktisk har vært bebyggelse der engang i tiden.

Vi kjørte over fra norsk side og til Fall i Sverige,på veien passerte vi en holme som kalles kjerringholmen i sjøen Rögden.For lenge siden så ble den visst brukt som gravsted.

Håper bildene mine er synlige nå,har litt problemer med online hostingen her,dumt en ikke kan bare laste opp bilder fra pc direkte til innleggene sine

[marius'en]

Dette er mine egne bilder tatt ved korset i Röjden.De er tatt i 2005 og er det noen som har nyere derfra,så hadde det vært moro å sammenligne dem for å se hvor mye det er vokst til i dette korset på disse 5 årene som har gått siden da.Bak denne innhengningen på korset går en sti inn i skogen,der føltes det litt mer udda som de sier i Sverige.Det ser ut som det er noen rester etter en gammel bebyggelse til høyre inne der,virket litt velorganisert disse steinhaugene til at de var lagt slik av naturen.Men jeg vet ikke om det faktisk har vært bebyggelse der engang i tiden.

Vi kjørte over fra norsk side og til Fall i Sverige,på veien passerte vi en holme som kalles kjerringholmen i sjøen Rögden.For lenge siden så ble den visst brukt som gravsted.

Takk både for historiene og bildene. Bildene av korset kom tydeligvis ikke frem, så de funker tydeligvis ikke av en eller annen grunn.

Har du vært på de hjemsøkte gårdsruinene selv forresten?

hilsen Marius.

[blackcat]

Ruinene på Välgunaho holder jeg meg langt unna.Jeg er ikke av den skvetne typen,men disse har jeg for stor respekt for til å oppsøke.De energiene som måtte finnes der ønsker jeg ikke hverken å få med meg tilbake hjem eller oppsøke.De som vil må gjerne gjøre det,men heller tar jeg ei natt i kjelleren på Bekka tror jeg enn å oppsøke Välgunaho frivillig.

[marius'en]

Ruinene på Välgunaho holder jeg meg langt unna.Jeg er ikke av den skvetne typen,men disse har jeg for stor respekt for til å oppsøke.De energiene som måtte finnes der ønsker jeg ikke hverken å få med meg tilbake hjem eller oppsøke.De som vil må gjerne gjøre det,men heller tar jeg ei natt i kjelleren på Bekka tror jeg enn å oppsøke Välgunaho frivillig.

Ja, jeg er enig i at det er greit å være litt forsiktig, spes hvis det er tydelig at krefter der kan påvirke oss i det fysiske liv. Synes jeg ser for meg at noen tar med seg en minigraver ut dit og virkelig går amok. DA burde det bli rabalder da. Eller kansje ikke... hvem vet. Men er ikke mange som har gått ut offentlig i nyere tid og fortalt om noe derfra, og det er jo rart hvis det er SÅ fort gjort å irritere krefter der ute. Burde jo ha vært en eller annen offentlig granskning og, siden kreftene tydeligvis gjør stor skade, og da er det jo faktisk en helsefare og fare for tap av store verdier (hus som brenner ned osv) for folk som drar dit. Burde vært gjerdet inn og satt opp varselskilt der i dagens overbeskyttende verden.

Har kun lest meg frem til ei dame som dro dit for å titte og kjenne på energiene. Ho var av det følsomme slaget, men ho hadde da med seg en skeptisk venn som ikke tok det like alvorlig. Disse to merket visstnok ikke noe spesiellt der. Trur ikke de akkurat rotet rundt i steinene eller no, men de var i allefall der. De syntes det var et rolig og temmelig fredelig sted, spesiellt skeptikeren.

[sparks]

Bor i Finnskogen å var en tur på Röjden nå i helgen for å se på ruinen på välgunaho, tok en del bilder, mine venner påstår att dem ser noe merkelig på det ene bilde jeg tok.