Religion & livssyn ⇒ snåsamannen, da?

[?]

hva sier mediumene til dette, som har favnet snåsamennen?

haha, jeg syntes jeg hører olaf mobbestad og co

http://www.kjendis.no/2010/09/14/kjendi ... /13389102/

[Asbjørn]

Snåsamannen er kjent som healer, - varme hender.
Men samtidig er han kristen, og følger bibelen :

- Umulig
- Det er umulig å snakke med de døde. Jeg har heller aldri prøvd og skal aldri gjøre det heller, sier Gjerstad i dagens utgave av VG.
<klippet ned bittelitt... >
Gjerstad, som selv er sterkt troende, hevder å ha hjulpet tusenvis av nordmenn med forskjellige plager.

Bibelen sier at man ikke skal ta kontakt med døde, eller "mane ånder" - eller hvordan det nå stod.

Så jeg ser ingen urimelighet i uttalelsene her,- da han tross alt er kristen !

En med en annen tro, - er ikke bundet av hva bibelen prediker, og må derfor kunne gjøre ting på sin måte, - slik som f.ex Prinsesse Märtha .

Hvis vi ser på tvprogrammer, som åndenes makt, og "det spøker" , og tilsvarende,- er det jo nettopp døde man tar kontakt med.

Olav Moldestad er heller ikke bundet av bibelen, - da han har en alternativ tro.

Og de som "renser hus" - eller "hjelper ånder over til lyset" - så er det jo også det samme,- man snakker med døde.

Men vå må skille litt her ; - det er ikke den døde kroppen man snakker med, men den dødes "vilje" - personlighet... som forlater kroppen når kroppen dør.
og det er denne personligheten som eventuelt går igjen....

A

[Borte..]

Så...snåsamannen tror på etterliv? På nyhetene kunne det virke litt motsatt, men jeg fikk bare med meg bruddstykker.

[ludoburgero]

Kanskje Snåsamannen er mest opptatt av det han faktisk vet at han kan?
Jeg er forsåvidt enig med ham i at man ikke bør kontakte døde. Det er min personlige mening også.

Det er en mening at folk dør og går over til den andre siden.
Da skal de antageligvis være der. Vi trenger ikke gjøre alt bare fordi vi kan.
Hadde vi gjort det, hadde kanskje ingen av oss eksistert den dag idag.

Det er ren og skjær egoisme som gjør at folk ikke gir slipp på mennesker som har passert.

[GJEST]

Har bare fått med meg bruddstykker av saken, men ser umiddelbart ikke noe galt med det. man kan være healer selv om man ikke tror på kontakt med døde. Man kan jo også tro på et liv etter døden, selv om man ikke nødvendigvis tror det går an å nå dem og kontakte dem for å snakke med dem. Så jeg ser ikke noe unormalt i dette.

Selv tror jeg heller ikke det går an å kontakte døde. Skulle gjerne opplevd det, absolutt.

[Tosak]

Regner med Snåsamannen ikke prøver å ta kontakt med Jesus heller da.(Å be til Jesus er jo en måte å ta kontakt).Han er jo ikke noe mer enn et menneske som har gått over på den andre siden.

[GJEST]

Det der blir kvervulering.
At kristne ber til Gud eller Jesus forbinder jeg ikke i at dem har kontakt med døde.
For å ha en kontakt, skal det gå begge veier, spør du meg.
Man har ikke kontakt med en avdød, selv om man snakker til vedkommende.

I tillegg vil jeg tro det for en kristen er noe mer med Jesus, enn en vanlig mann.

[Borte..]

Kanskje Snåsamannen er mest opptatt av det han faktisk vet at han kan?
Jeg er forsåvidt enig med ham i at man ikke bør kontakte døde. Det er min personlige mening også.

Jeg er også enig. Samtidig ser jeg poenget til de hundre og ørten som ønsker å ta kontakt med sine avdøde. F.eks. om vedkommende døde brått og mye av det som involverte en forble uløst. Ting som gjerne skulle ha blitt sagt osv. Tror det at mange glemmer inni mellom at man må sette pris på dem man har for plutselig er de ikke der lengre. Man vil jo ta farvel og få sagt det som skal sies ikke sant?
Så man går gjerne rundt og ikke tenker over den biten noe særlig før det plutselig inntreffer en. Så de føler at de ikke fikk utrykket seg selv om vedkommende og derfor tenker at de gjerne vil ha den sjansen for å få fred med seg selv. Det er egentlig veldig trist.

Det er ren og skjær egoisme som gjør at folk ikke gir slipp på mennesker som har passert.

Det er fullstendig menneskelig at folk ikke klarer å gi slipp på mennesker som har passert. Det tenkes at hele poenget med konseptet med å ta kontakt med de døde er for å nemlig klare å gi slipp. Få en avslutning.


Min kritikk går mer til dem som utnytter dette og som utnytter disse menneskene som er i en sårbar situasjon. Alle med vett vet at mennesker i sårbare situasjoner og som er selv veldig sårbar, ikke klarer alltid kunsten å tenke rasjonelt! Det er kvalmt å tenke på at mennesker kan være så kyniske at man skal brødfø seg selv på andres elendighet.

[Tosak]

I tillegg vil jeg tro det for en kristen er noe mer med Jesus, enn en vanlig mann.

Jo, men da kan Martha Louise f.eks mene at alle som har gått over på dem andre siden er noe mer enn "vanlige mennesker"

Og hvis man ber til Jesus uten å få svar, hva er poenget med bønn da?

[ludoburgero]

Kanskje Snåsamannen er mest opptatt av det han faktisk vet at han kan?
Jeg er forsåvidt enig med ham i at man ikke bør kontakte døde. Det er min personlige mening også.

Jeg er også enig. Samtidig ser jeg poenget til de hundre og ørten som ønsker å ta kontakt med sine avdøde. F.eks. om vedkommende døde brått og mye av det som involverte en forble uløst. Ting som gjerne skulle ha blitt sagt osv. Tror det at mange glemmer inni mellom at man må sette pris på dem man har for plutselig er de ikke der lengre. Man vil jo ta farvel og få sagt det som skal sies ikke sant?

Det du sier her rører ved essensen ved det hele, og det er mye av grunnen til at jeg
"har blitt sånn jeg er", som helt sikkert mange vil se som bittert og tvert og vanskelig av meg:
at man skal være åpen og nesten gjennomsiktig ærlig og alltid kunne tørre å si sin mening til hverandre. Jeg ønsker at alle forteller hverandre hva de synes om hverandre og hva de betyr for dem. For viktigheten med dette glemmes ofte, og jeg har selv vært offer for å miste mennesker rundt meg uten å få ordnet opp i løse tråden og ubesvarte spørsmål.

Offer, sier jeg, ikke bare fordi jeg selv har holdt tilbake, men også fordi de andre har det.
Det går like mye begge veier, og vi ser sjeldent hele bildet før vi får det på avstand.

Så man går gjerne rundt og ikke tenker over den biten noe særlig før det plutselig inntreffer en. Så de føler at de ikke fikk utrykket seg selv om vedkommende og derfor tenker at de gjerne vil ha den sjansen for å få fred med seg selv. Det er egentlig veldig trist.

Ja, det er veldig trist, men også egoistisk. Egoistisk ønsker jeg herved å bruke som et nøytralt ladet ord, altså helt i tråd med slik definisjonen er - uten å tillegge det negativ karakter.

Det er ren og skjær egoisme som gjør at folk ikke gir slipp på mennesker som har passert.

Det er fullstendig menneskelig at folk ikke klarer å gi slipp på mennesker som har passert. Det tenkes at hele poenget med konseptet med å ta kontakt med de døde er for å nemlig klare å gi slipp. Få en avslutning.

Selvfølgelig er det menneskelig! Og forståelig.
Vi bruker likevel ofte å si disse tingene på en meget sympatisk ladet måte... at ting er "menneskelig", sier vi. Og så mener vi at vi bør kunne se gjennom fingrene på noe ved hjelp av å bruke dette utsagnet... eller å akseptere noe... "det er menneskelig å feile". Og alle gjør feil.

Ja, jeg kan ikke begynne å kritisere for mye rundt dette, for da virker det som om jeg setter meg på min høye hest og tror at jeg er noe bedre. Det er jeg altså ikke, og det prøver jeg på ingen måte heller å formidle. Poenget mitt er at det å gi slipp på noen er ikke alltid å vende ryggen til.
Noen forlater hverandre til fordel for karrierer, andre forlater hverandre fordi vennskapet rett og slett ikke lengre fungerer så bra som det en gang gjorde. Det å "måtte" la noen gå sin egen vei er noe vi alle må gjennom til en tid til annen.

Mennesker dør, og i ren egoisme ønsker vi å holde dem tilbake fordi vi trenger dem.
Eller vil ha dem her, rett og slett.

Min kritikk går mer til dem som utnytter dette og som utnytter disse menneskene som er i en sårbar situasjon. Alle med vett vet at mennesker i sårbare situasjoner og som er selv veldig sårbar, ikke klarer alltid kunsten å tenke rasjonelt! Det er kvalmt å tenke på at mennesker kan være så kyniske at man skal brødfø seg selv på andres elendighet.

Helt enig! Det er så grusomt at det finnes ikke ord for å beskrive det omfattende nok.

[ludoburgero]

...men de handler vel i god tro...
Og det er vel menneskelig det og...

[Bearchild]

Det hele koker litt ned til hvorvidt det finnes noe "liv" etter døden for min del. Hvis så er,- hva skjer med ens frie vilje? Er det sånn at man må svare dersom et medium vil snakke med en..?

Jeg er så egoistisk at jeg gjerne vil "spøke" når jeg er død. Eller.. jeg vet jo ikke om jeg vil det når jeg først er død.. men nå tenker jeg ihvertfall sånn. At jeg vil følge med på mine etterkommere. Snike rundt og minne dem på min eksistens. Og kanskje tilogmed bli spurt til råds. Jeg vil ikke bli glemt..
Men siden jeg ikke har snøring på hva "etter døden" egentlig innebærer så kan det jo være at jeg endrer oppfatning om dette. At jeg ikke vil "snakke" med noen. Er det ikke bare å la være da?

Eller- hvis jeg dør på "en mystisk måte" og familien ikke vet hva som skjedde, så vil jeg sikkert ha lyst til å fortelle dem hva som hendte.
Hvorfor skal "åndeverdenen" ha lov til å kontakte de levende og ikke motsatt..?

[sliten]

Ha'kke lest hele tråden, bare noe av det siste. Datteren min på 21 døde for en måned siden. Vi spilte "Oh sister" med Bob Dylan/EmmyLou Harris i begravelsen. Sjekk opp teksten. Den summerer opp hele "greia", what it's all about.
De to siste linjene er:
"Time is an ocean but it ends at the shore
You may not see me tomorrow."
::::::::
Og for dem som orker hele teksten:

Oh sister when I come to lie in your arms
You should not treat me like a stranger
Our Father would not like the way that you act
And you must realize the danger.

Oh sister am I not a brother to you
And one deserving of affection ?
And is our purpose not the same on this earth
To love and follow His direction ?

We grew up together
From the cradle to the grave
We died and were reborn
And then mysteriously saved.

Oh sister when I come to knock on your door
Don't turn away you'll create sorrow
Time is an ocean but it ends at the shore
You may not see me tomorrow.

[Moonstone]

Snåsamannen trenger vel strengt tatt ikke å uttale seg om et felt han ikke vet noe om?
det virker ikke som om han har noe alternativ eller spirituell forståelse og oversikt i det hele tatt.
I intervjuer jeg har sett, virker han ganske uvitende om hvordan han i det hele tatt klarer å helbrede og hvem mekanismer som er i sving innen helbredelse.
Om han ikke en gang vet slikt innen sine egne evner, hvordan kan han da uttale seg om andre evner han ikke besitter?
Vet også at han har tradisjonell Kristen tro, og det synet har vanskelig med å godta reinkarnasjon og sjeletilstander mellom liv, som gjenferd angivelig skal være.
Jeg kan jo se hvorfor, fordi det tar jo bort hele poenget med belønning/straff konseptet til demiurgen Yaldabout/Jahve/Gud.
Folk vil jo helst fortrenge ting som kan sette spørsmål ved troen, og ønske det ikke er sant.

[sliten]

Hvis du spør meg (og det finnes ingen grunn til at du skulle gjøre det), så virker Snåsagubben SLITEN (akkurat som meg) når det er snakk om helbredelsene sine, det virker som om han sliter med det, som om det er en plage, han er ikke akkurat noen lystig fyr, så det virker somm han heller er under en ond herres velde.