Fakta, teori & skepsis ⇒ Kan en sjel vende om?

[Vimse]

Har et spørsmål jeg har lurt på i mange år.
Dersom en sjel kommer til jorden og føler at den har kommet på feil sted,- f. eks i feil familie, kan den da vende om?
Grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg fikk et barn for mange år siden som døde i det de kaller krybbedød da hun var 9 mnd gammel. Hun var misfornøyd med tilværelsen hele sitt korte liv. Det var akkurat som om hun var kommet på feil sted,- inn i feil familie. Hun trivdes rett og slett ikke i det hele tatt. Det var ikke noe fysisk eller psykisk galt med henne, det ble bekreftet av leger. Hun var bare misfornøyd med sin tilværelse jevnt over og trivdes ikke blant oss uansett hva som ble gjort for å gjøre henne fornøyd.
Vet ikke om noen kan svare meg på dette, men hadde satt pris på noen tanker rundt det likevel.
Mvh Vimse

[Moonstone]

Det tror jeg så absolutt, at energi/sjel kan angre.
Energien som bygget opp det fysiske barnet ditt ønsket nok bare den opplevelsen, bli fysisk en liten stund, for å så vende tilbake til energi-verden igjen.
Alt skjer for en grunn.
Alt har en årsak.

[Purka]

Det finnes feil hos barn som dør i krybbedød, som ikke nødvendigvis kan avdekkes like lett. barn som har "usynlige tarm problemer som gjør at de spiser og spiser men ikke klarer å ta til seg næringen av maten. denne tilstanden fører ofte til store smerter inkludert konstant sult, som ikke heller er en behagelig følelse. Disse barna har ofte også veldig vondt i korsryggen. Noe som heller ikke er synlig, men som kun kan oppdages ved at smertene rett og slett forminskes ved å gå til kiropraktor med babyen. det er en ukjent sammenheng med kolikk og krybbedød. det som iallefall skjer er at hjernen til disse barna utvikler en slags giftig substans, som sendes ut i blodsystemet og fører til lammelse i muskler og organer. barnets hjerte stanser og lungene slutter å fungere.
jeg er sikker på at disse fysiske smertene hun gikk igjennom, var grunnen til hennes mistrivsel. dere var en viktig støtte for henne i den vonde tiden. Så små barn kan ikke si at de har vondt og hvor de har vondt. Alt de kan gjøre er å gråte. Og dersom smerten er for ikke, vil de ikke engang kunne klare å gråte. Et slikt barn kan bli gradvis lammet, men også dø i løpet av minutter.

Alt i alt så har hun det godt nå. ingen mer smerter.
Hun hadde bare for store ubehag til å vise glede over deres tilstedeværelse. ikke tro hun ikke likte dere. Det gjorde hun. dere var alt hun hadde og det viktigste hun hadde i sitt korte liv.

håper du har fått svar på spørsmålet ditt nå.

[Grevinne]

Jeg tenker at alle dødsfall har en fysisk grunn, et hjerte slutter å slå av en eller annen årsak. Men jeg tror at det fysiske som medfører døden, har rot i det åndelige, og at døden kommer når den skal, uansett.
Har sett såpass mange dødsfall, og hvordan og når personene dør, at jeg ikke tror det er tilfeldig.

Men er fullt ut like tungt for pårørende, og langtfra alle har en tro å støtte seg til.

Vil også få kondolere, og si det var trist å høre om ditt tap.

[Vimse]

Det finnes feil hos barn som dør i krybbedød, som ikke nødvendigvis kan avdekkes like lett. barn som har "usynlige tarm problemer som gjør at de spiser og spiser men ikke klarer å ta til seg næringen av maten. denne tilstanden fører ofte til store smerter inkludert konstant sult, som ikke heller er en behagelig følelse. Disse barna har ofte også veldig vondt i korsryggen. Noe som heller ikke er synlig, men som kun kan oppdages ved at smertene rett og slett forminskes ved å gå til kiropraktor med babyen. det er en ukjent sammenheng med kolikk og krybbedød. det som iallefall skjer er at hjernen til disse barna utvikler en slags giftig substans, som sendes ut i blodsystemet og fører til lammelse i muskler og organer. barnets hjerte stanser og lungene slutter å fungere.
jeg er sikker på at disse fysiske smertene hun gikk igjennom, var grunnen til hennes mistrivsel. dere var en viktig støtte for henne i den vonde tiden. Så små barn kan ikke si at de har vondt og hvor de har vondt. Alt de kan gjøre er å gråte. Og dersom smerten er for ikke, vil de ikke engang kunne klare å gråte. Et slikt barn kan bli gradvis lammet, men også dø i løpet av minutter.

Alt i alt så har hun det godt nå. ingen mer smerter.
Hun hadde bare for store ubehag til å vise glede over deres tilstedeværelse. ikke tro hun ikke likte dere. Det gjorde hun. dere var alt hun hadde og det viktigste hun hadde i sitt korte liv.

håper du har fått svar på spørsmålet ditt nå.

Purka:
Nå spurte jeg ikke etter svar på barnets fysiske tilstand, så noe svar kan jeg ikke se at jeg har fått her. Jeg er heller ikke særlig begeistret over at du uttaler deg slike ting her inne, for dette kan du umulig vite noe som helst om!!!

Moonstone:
Jeg føler selv at det kan være slik du nevner. Selv om vi aldri kan være sikre, så føler jeg det slik at hun var kommet på feil sted og derfor vendte om etter en tid.
Takk skal du ha!:))
Mvh Vimse

Ellers er jeg fremdeles interessert i andres tanker om dette. Men ikke kom med medisinske termer og forklaringer. Det er så lite interessant som det kan bli!! Dette er en tråd for det paranormale, ikke for medisinske forklaringer!
Vimse

[Moonstone]

Moonstone:
Jeg føler selv at det kan være slik du nevner. Selv om vi aldri kan være sikre, så føler jeg det slik at hun var kommet på feil sted og derfor vendte om etter en tid.
Takk skal du ha!:))
Ellers er jeg fremdeles interessert i andres tanker om dette. Men ikke kom med medisinske termer og forklaringer. Det er så lite interessant som det kan bli!! Dette er en tråd for det paranormale, ikke for medisinske forklaringer!
Vimse

Nei, medisinske forklaringer har du helt sikkert fått metta di med etter hendelsen kan jeg tenke meg...og i vrangstrupen?
Barnet ditt ønsket uansett hele opplevelsen det hadde. Energien hadde helt sikkert enten bestemt på forhånd at den bare ville inkarnere et meget kort tid for å så vende tilbake igjen til det formløse, eller rett og slett ombestemte seg pga at det kanskje ble FOR hardt i den fysiske verden igjen.
Det er derfor på ingen måte DERES feil som foreldre, så ikke klandre dere selv.
Det er bare Naturen som går sin gang..og noen ganger kan naturen virke hard og kynisk for oss som befinner oss midt i det, og kun har det perspektivet vi har her, gjennom sanser, tid og rom.
Dere vil nok uansett treffe/møte denne energien igjen, som var/er det avdøde barnet deres.
Dere har alltid vært sammen, og kommer alltid til å være det, på et eller anet plan/eksistensnivå.
Det stedet/eksistensnivået er vi alle ett

[Purka]

men det hørtes jo åpenbart ut som du trodde at barnet ikke trivdes i deres selskap. det er jo ikke en god følelse for noen å ha. men ikke si at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Krybbedød er noe min familie er veldig kjent med. men sorry da. dessuten skal du vite at dette forumet ikke er lukket og låst for bare overnaturlige forklaringer, men også for de naturlige.

skjønner du er bitter, men ikke hakk på folk som prøver å gi naturlige forklaringer på ting. Sjelevandring tror jeg fast på, men jeg har ingen ønsker om å tro at min søster døde fordi hun mistrivdes med familien sin og ville ha en ny. du er ikke alene med opplevelser rundt det temaet, og ikke alene med å lete etter svar. bare synd at du angriper andre som har en annen forklaring å trøste seg med.

[Vimse]

men det hørtes jo åpenbart ut som du trodde at barnet ikke trivdes i deres selskap. det er jo ikke en god følelse for noen å ha. men ikke si at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Krybbedød er noe min familie er veldig kjent med. men sorry da. dessuten skal du vite at dette forumet ikke er lukket og låst for bare overnaturlige forklaringer, men også for de naturlige.

skjønner du er bitter, men ikke hakk på folk som prøver å gi naturlige forklaringer på ting. Sjelevandring tror jeg fast på, men jeg har ingen ønsker om å tro at min søster døde fordi hun mistrivdes med familien sin og ville ha en ny. du er ikke alene med opplevelser rundt det temaet, og ikke alene med å lete etter svar. bare synd at du angriper andre som har en annen forklaring å trøste seg med.

Det er helt riktig det at jeg sa at barnet ikke trivdes. Men å komme med medisinske forklaringer var ikke det jeg var på jakt etter. Mitt spørsmål var om en sjel kan vende om og det har ingenting med naturlige forklaringer å gjøre. Jeg tror og føler at noe slikt var tilfelle her og at hun rett og slett vendte om. Om det er tilfelle eller ei kan diskuteres til Dovre faller, for det får vi ikke noe svar på på denne siden. Men forhåpentligvis på den andre.....
Jeg er absolutt ikke bitter, men jeg fikk nok av medisinske forståsegpåere den gangen det skjedde. Alle hadde en mening om at det var sikkert årsaken, eller det... Det er faktisk ingen som vet den eksakte årsaken til at slikt skjer. Det har vært forsket veldig mye på det og noen teorier er kommet frem. Men det er ingen vits i å spekulere over slikt i ettertid,- er nå min mening.
Jeg beklager at din familie også har mistet barn i krybbedød. Det er en fæl opplevelse for alle som rammes av dette. Det er godt dere har en medisinsk forklaring å trøste dere til. Jeg forstår godt at du ikke ønsker å tro at din søster ikke trivdes med familien sin. Det har ikke noe å gjøre med alle barn som dør i det vi kaller krybbedød. Dette var noe jeg følte ene og alene,- i mitt tilfelle. Det er rett og slett en sjel som er kommet til verden på feil tid og sted. Slik føler jeg det:) Dette tror jeg er indiviuelt for enhver.
Mvh Vimse

[Sol]

Først vil jeg bare si at jeg føler med dere - Vimse og Purka, som har mistet nære på den måten.

Vil skrive noe om MINE tanker rundt dette...

Jeg mistet selv et søsken som døde ved fødselen. Vi fikk ikke vite da om det var en gutt eller jente (var litt annereldes på 70-tallet), og vi fikk heller ikke hatt noen begravelse. Det var et søsken som bare forsvant....

For noen år siden snakket jeg med ulike personer som jobber som medium, hver for seg i ulike sammenhenger, og fikk vite av flere at "min bror" var med meg. De forklarte at han døde ved fødselen, mest sannsynlig fordi han skulle komme tilbake til familien senere som ny baby.

Min mor har i etterkant sagt at hun var sikker på at det var en gutt hun skulle få, og hun hadde allerede gitt babyen navn.....

Jeg tror at av en eller annen årsak skulle ikke min bror bli født der og da.....om det var han selv som valgte det eller en annen "kraft" vet jeg ikke.....

Jeg tror på at sjeler lever flere jordiske liv, kommer tilbake til jorden flere ganger, og ofte til samme familie/slekt....noen ganger for å lære noe selv, noen ganger for å hjelpe andre på jorden, eller begge deler. Så hvorfor skal de ikke kunne "vende om" også hvis noe blir feil ift. hva som var planlagt og forventet i forkant...???

Jeg gleder meg i allefall over at han er med meg "fra den andre siden".

[Kiara]

Hei Vimse :mozilla_smile: Jeg har alltid trodd på flere liv, og at vår sjel har et liv på andre siden. Har lest en del om dette, og for meg virker det ganske logisk og greit å forstå.

Men iallefall det jeg har forstått ut fra dette, er at vi planlegger selv vårt liv her på denne siden, før vi blir født! Utfordringer lager vi oss selv for å utvikle sjelen vår. Og vonde følelser finnes ikke på den andre siden, som egentlig er hjemme. Så allt sånnt må vi hit for å føle og lære! Vi har visstnok 5 utganger på livet, som vi har lagt inn i livsplanen vår. Det gjør at vi kan forlate livet her tidlig eller sent i livet. Det er en av grunnene til at noen hadde flaks og ikke nådde flyet som krasjet, eller overlevde mirakuløst en eller annen ulykke, eller ble frisk av en alvorlig sykdom, (du skjønner hva jeg mener vel?)..

Så ja jeg tror ditt barn hadde planlagt allerede før hun kom hit, å forlate denne verden i krybbedød, samt at du selv hadde lagt inn dette tøffe tapet i ditt liv her på jord, for å utvikle din sjel.. Det høres sprøtt ut at vi selv velger oss vanskelige skjebner, men vi skal vist være ganske overmotelig når vi er hjemme, fordi vi ser på livet her som bare et kort opphold, og kun for å utvikle oss videre!

Men det var nok ikke det at hun ikke likte dere at hun forlot dere! Det var bare et skritt videre på veien i hennes og deres utvikling... Selvfølgelig en dårlig trøst for oss som er igjen med sorgen og skal klare å leve videre!

[ludoburgero]

men det hørtes jo åpenbart ut som du trodde at barnet ikke trivdes i deres selskap. det er jo ikke en god følelse for noen å ha. men ikke si at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Krybbedød er noe min familie er veldig kjent med. men sorry da. dessuten skal du vite at dette forumet ikke er lukket og låst for bare overnaturlige forklaringer, men også for de naturlige.

skjønner du er bitter, men ikke hakk på folk som prøver å gi naturlige forklaringer på ting. Sjelevandring tror jeg fast på, men jeg har ingen ønsker om å tro at min søster døde fordi hun mistrivdes med familien sin og ville ha en ny. du er ikke alene med opplevelser rundt det temaet, og ikke alene med å lete etter svar. bare synd at du angriper andre som har en annen forklaring å trøste seg med.

Ikke at jeg bryter noe taushet her, for den er allerede forsøkt brutt,
men her er jeg veldig, veldig enig med Purka. Og jeg vil si det rett ut at det er noe litt sykt over å komme med helt hinsidige og svevende forklaringer på noe slikt som dette.


Vimse:

Jeg synes det er veldig trist det som har skjedd med barnet, men det kan ikke være noe du har lagd en teori om selv for å bedre takle det som skjedde? Det er sikkert veldig trist å høre på forståsegpåere som du sier, men du kommer med en teori du tydelig vil ha bekreftelse på.
Og det er ikke alltid sånn at ting som er de mest behagelige stemmer.

Realitetene er ofte slik at ting skjer, og så må man innse at situasjonen er så jævlig hard som den faktisk er, men at livet går videre for de som er igjen. Og det innebærer ikke at man driter i det. Ingen bagatellisering inni bildet. Vi har lov å vise sorg, vi har lov å kjenne på den, og vi bør bearbeide den for å lettere se veien videre. Livet er ikke rettferdig, og det finnes kanskje ikke noen grunn til å tro at alt fikser seg av seg selv og at alt har en mening. Det er lett at hele verdensbildet rakner når man innser dette, og mange av oss liker å ha et anker plassert godt til kjent jord der vi alltid kan vende tilbake til kjente og trygge omgivelser, rent mentalt og følelsesmessig, slik at vi kan takle problemene ved å se vekk ifra dem når vi møter dem. Vanskelige situasjoner oppstår, og vi rettferdiggjør dem med svevende forklaringer.

Sier ikke dette for å sverte historien din om at sjelen ikke likte seg her, men sier det fordi jeg mener det er best å kunne forholde seg åpen til at realitetene ikke alltid kan forklares med noe såkalt meningsfullt. Ikke noe umiddelbart iallefall. Sånn sett kan alt få sin mening, fordi det er vi selv som tillegger det meninger. Vi har årsaker, konsekvenser og reaksjoner, og vi gjør opp våre meninger og har våre tanker om ting som skjer med oss og rundt oss. Men når alt kommer til alt er det vi selv som styrer dette. Og det er et stort ansvar å bære - men ikke for deg alene - for alle av oss.

Vi kan jo konkludere med at du kanskje er inne på noe, men det forandrer ikke det faktum at det som har skjedd har skjedd. Ofte kan de medisinske forklaringene være de beste å ta til takke med, for at man ikke skal bli ukritisk og ikke få bearbeidet det som skjedde på riktig vis.

For jeg tør å påstå at mange av de problemene vi møter, spesielt emosjonelt, dukker opp nettopp pga. en flukt fra common sense, der vi fyller smertelige og ubegripelige opplevelser med forklaringer på de tomrommene... forklaringer som føles mest behagelige, enten de er logiske eller de er flyktige... slik at man lettere skal takle det. Men så er det jo noe som heter at ærlighet varer lengst, ikke sant? Og da kommer realitetene best til. Det samme gjelder det medisinske, som tross alt beskriver ting veldig i detalje basert på studier av anatomi og biologi og mye annet... mye som er veldig konkret.

Og uansett hvor urettferdig livet er, så er det beste å gjøre det beste utav det.
Jeg, som alle andre, har også disse fluktveiene fra tid til annen. Noen forsøker å se det mystiske i det, og dveler lengre enn nødvendig med smertene. Noen blir fanget av sin egen sorg og kommer aldri helt utav den. Andre ler av det som skjer, går videre og holder hodet sitt høyt. Noen forsøker å ikke ta livet så alvorlig. Andre ser ikke alvoret i noen ting, selv når det trengs driter de i å ta ting alvorlig. Noen av oss ender opp som narssisister, andre som likegyldige, noen som bitre, noen som hatske... og noen vil bare gjøre det bedre for alle andre rundt seg, uansett hvor jævlig de selv har hatt det.

Vi har alle våre måter å takle det på. Og en god start er nok å snakke om det.
Du har jo åpnet for dialog med dette innlegget, det synes jeg er positivt.

[Grevinne]

Hei Vimse :mozilla_smile: Jeg har alltid trodd på flere liv, og at vår sjel har et liv på andre siden. Har lest en del om dette, og for meg virker det ganske logisk og greit å forstå.

Men iallefall det jeg har forstått ut fra dette, er at vi planlegger selv vårt liv her på denne siden, før vi blir født! Utfordringer lager vi oss selv for å utvikle sjelen vår. Og vonde følelser finnes ikke på den andre siden, som egentlig er hjemme. Så allt sånnt må vi hit for å føle og lære! Vi har visstnok 5 utganger på livet, som vi har lagt inn i livsplanen vår. Det gjør at vi kan forlate livet her tidlig eller sent i livet. Det er en av grunnene til at noen hadde flaks og ikke nådde flyet som krasjet, eller overlevde mirakuløst en eller annen ulykke, eller ble frisk av en alvorlig sykdom, (du skjønner hva jeg mener vel?)..

Så ja jeg tror ditt barn hadde planlagt allerede før hun kom hit, å forlate denne verden i krybbedød, samt at du selv hadde lagt inn dette tøffe tapet i ditt liv her på jord, for å utvikle din sjel.. Det høres sprøtt ut at vi selv velger oss vanskelige skjebner, men vi skal vist være ganske overmotelig når vi er hjemme, fordi vi ser på livet her som bare et kort opphold, og kun for å utvikle oss videre!

Men det var nok ikke det at hun ikke likte dere at hun forlot dere! Det var bare et skritt videre på veien i hennes og deres utvikling... Selvfølgelig en dårlig trøst for oss som er igjen med sorgen og skal klare å leve videre!

Helt enig med deg her, Kiara
Men kan du si litt mer om det du har lest i forhold til 5 utganger? Betyr det at vi kan "velge" når vi vil forlate livet?
Kan du gi noen tips til litteratur om dette?

[?]

Har et spørsmål jeg har lurt på i mange år.
Dersom en sjel kommer til jorden og føler at den har kommet på feil sted,- f. eks i feil familie, kan den da vende om?

En sjel, av hvilket det trengs flere kombinasjoner for å skape viljeførende enhet, som i dette tilfelle et barn, kan ikke ta feil, og det angrer heller intet, da universet i såfall ville være ganske annerledes om det fantes "anger" med unntak av det som menneskene navngir som en billig løsning på å bearbeide dårlig samvittighet, ofte for å oppnå tilgivelse, som igjen er et aspekt av skyldgivning.

En sjel, av hvilken trenger en skapeevne og det skapte for å manifestere, velger kun predestinasjoner, i lokale områder, og derfor skjer det ikke noe tilfeldig, hverken i det små eller det store.
Den frie viljen er et begrep som man legger på seg selv med et ønske om å være individuel, men den frie viljen er ikke mere fri enn at det handler om et "pensum" alle på et tidspunkt må gjennom, selvfølgelig med erfaringsmessig og dertil forskjellige konstallasjoner, og den frie viljen begrenses kun til tidspunktet man manifesterer i forhold til dette pensumet.

Følelesesmessig ønsker man å ha en knagg å henge ting på, men i evigheten så skal man nok lutres og læres med mye rare ting, og her er det at man oppfatter ting totalt forskjellig, og hver og ens perspektiv blir ståsted for at samme opplevelse blir annerledes.

Død i svangerskap, krybbedød, og tidlig død, er ofte en assorti for å dele eterlegeme med andre søsken eller nære familiemedlemmer, eller det kan også i kosmisk sammenheng sees som karma, selv om man fra et lidende ståsted ofte ikke evner å overskue evigheten i forhold til at man selv er opphav til forskjellige hendelser.

Siden du spurte, svarte jeg ut fra egen viten.

Konklusjon er at reinkarnasjon er en lovgitt logisk utviklingsspiral, som ikke overlater noe til tilfeldighetene.

[Kiara]

Hei Grevinne! De bøkene jeg har lest om dette, er skrevet av Sylvia Brown. Jeg har lest Livet på den andre siden, Klarsynt, og Synske barn. Har kjøpt dem fra Tanum bokklubb.

For meg gav disse bøkene meg en forklaring på det meste jeg har lurt på... Og jeg påpeker altså,, for meg! Så jeg påstår ikke at alle som leser disse vil føle det samme..

Sylvia Brown er født synsk, men ville ikke være synsk, før hun ble overbevist om at hun faktisk kunne hjelpe andre med sine evner, da hun var rundt 20. Hun har en hjelper som har gitt henne all informasjon hun har med den andre siden, som altså er hjemme for oss alle. Hun er nå en eldre dame med nedarvet synske i familien 300 år tilbake i tid. Hun har et barnebarn som var hennes elskede bestemor! Spennende bøker som jeg anbefaler sterkt!

Jeg selv er ikke synsk tror jeg. Men har hatt veldig mange opplevelser fra voksen alder, som bare har økt i intensitet etterhvert... Ikke fordi jeg har lett etter opplevelser, men de kommer bare alltid når jeg minst venter det, og er forberedt! Og mitt barn fikk sine doser opplevelser ganske tidlig, så jeg måtte bare gjøre dette ufarlig for han, og derfor også lete etter svar! Og her har jeg funnet mye som faktisk gir meg forklaringer som kan føles ok for meg!

[Grevinne]

Takk for svar, Kiara :mozilla_smile:
Begynte å lese en av bøkene til Sylvia Brown engang, husker ikke hvem, men syntes den fort ble litt for "spacet" for min del. Er riktignok noen år siden, og det du har gitt et lite innblikk i her nå, virker spennende, så kanskje jeg skal gi bøkene hennes en sjanse til...