Gode poeng her.? skrev:men, koker ikke dette ned til at det finnes tusener av mennesker der ute som forsøker å leve opp til sine kunstneriske forbilder, og om man ikke klarer å få tilfredsstilt sin drøm om berømthet så er det altså andre mennesker som ikke forstår seg på kunst.
en kunstner er i størst grad en som kan skape noe anvendelig, og kunsten er vel ikke å skape noe som er så abstrakt at ingen forstår det, annet enn de som later som.
om man er en kunstner, så bruker man vel minimalt med sin tid til å kritisere andres holdninger overfor ens egen kunst, sogar ved å kalle dem sauer eller hjernevasket, og istedet skaper man impulser for å inspirere sine medmennesker.
når det er sagt er det vel også slik at de største kunstnere i verdens historien faktisk døde i fattigdom, og først ble kjent og verdsatt etter sin død, både hva gjelder musikere, bildekunstnere, skulptører, osv.
men altså, man kan bare ikke forvente at ethvert kjellerband, eller alle som har råd til gitar eller farger og pensler skal være å anse som kunstnere utenfor familiealbumet og julekveldsvideoen sammen med tantene.
En kunstners drøm er ikke nødvendigvis det å måtte nå opp til sine idealer eller tjene seg søkkrik og berømmelse.
Det kan være en stor byrde for kunsteren, og ta fokus vekk fra det som er mest viktig, nemlig det å uttrykke, bli annerkjent og få tjangsen til å bli sett/hørt.
Mange ønsker ikke berømmelse, bare anerkjennelse.
Det er en vesentlig forskjell.
Hvis man tar et band som Rush for eks, de ble egentlig aldri populære, men de skaffet seg en undergrunns fan-skare og respekt innen musikkbransjen, musikere og målgruppen de ønsket å nå.
Og de er sykt dyktige musikere, teknisk sett.
Ja, det å skape impulser og få ut et budskap hos andre mennesker er helt klart et ønske hos kunstnere.
Men problemet er igjen det å ikke bli hørt. Radio har for eks retningslinjer på hvor lang en sang skal være, og da blir en opplysende sang på 12 min vanskelig å få gjennom.
Publikumet for en slik låt ER HELT SIKKERT DER, men de får aldri tjangs til å få hørt det.
Mange graver ikke dypt nok til å finne skjulte skatter innen musikk og kunst, og tror at alt som finnes blir spilt over radio og på underholdnings program på TV.
Det vi mangler i vår kultur er en arena for kunstnere å få budskapet sitt ut til alle, uansett om det er en potensiell "hit" eller ikke.
Uansett om det leder til profitt eller ikke.
Festivaler kan klart være tingen, men dit kommer kun de mest kjente gruppene, for å trekke mennesker.
Man har småfestivaler som "Uhørt-festivalen" og "Emergenza-festivalen", men det kunne helt klart vært flere av dem, og litt mer seriøse festivaler som ble holdt for usigna,ukjente band..
Det kryr av bra musikk overalt, men de blir ikke hørt eller oppdaget pga dette dynastiet som platebransjen har bygget opp.
Helt hull i hodet at DE skal bestemme..