FILMER, BØKER OG MUSIKK ⇒ Sann kunst vs kommersialisme

[Moonstone]

Hei.

Som de fleste som har vært medlem her inne en stund vet, så er jeg musiker/artist.
Driver som sagt å lager ei plate med bandet mitt om dagen.
Jeg er veldig opptatt av å følge hjertet når jeg skal utrykke meg, med sanne følelser og ta opp genuine tema som opptar meg.
Tema kan handle om følelser, om situasjoner vi mennesker kan havne i, være et eventyr med et bestemt plot og høyere poeng, dilemma vi kan ha i livet.

Musikkstilen er overhode ikke kommersiell. Den er ikke hva som blir ansett som populær i disse dager. Det intresserer meg ikke heller.
Den kan være vakker, den kan være trist, den kan være optimistisk, den kan være hard, den kan være galskap.
Jeg MÅ utrykke meg på den måten som føles riktig for meg.

Det er kunst.

Jeg elsker det.

Når jeg gjør det, og alt føles RIKTIG, føles det som tiden stopper og at jeg er ETT med Universet.
Akuratt som om vi treffer samme svingning, nivå eller frekvens.
Det bruser i årene.

Et fåtall er intressert i kunst.
De er kun intressert i hva som er "inn" hva som er "kult"
Trend.
Hva som blir spilt på hitlista på radio'n.
De vil ha det enkelt, slik at man kan bruke det som bakgrunnsstøy på fest.
De må kunne danse til det, så det må være monotont og helst ha 4/4 disco rytme.
Det er værtfall inntrykket jeg har fått.
Det er intrykket mange jeg kjenner også har fått.
Erfaringen jeg har er at det er dype og filosofiske mennesker som er intressert i litt "utenom det vanlige" -musikk.
De enkle menneskene vil ha det enkelt.
De kompliserte menneskene vil ha det litt komplisert.
Jeg skal ikke ta alle under en kam, men det er min erfaring.
Men såklart, alt kommer også an på humøret.
Jeg kan høre på enkel AC/DC hvis jeg er i den "modusen"

Så vi som gjør kunst for kustens skyld, og ikke for profittens skyld blir veldig skjelden kjent.
Massene trenger oss ikke. De trenger trender å følge.
"Skift stil, spill noe som alle kan høre på da vel, så kan dere tjene penger på det"- har jeg hørt folk si.
Ja, man KAN gjøre det, snekre sammen en hit for å tjene massene.
Men er ikke det å selge sjela si?
Mange musikere jeg kjenner har akuratt samme dilemma.
De ønsker å kunne leve av det, men ikke til enhver pris. De selger ikke sjela si.
De må være tro mot seg selv.
I musikk-verden idag er det omtrent umulig å lage kunst for kunstens skyld, og leve av det.

Det er frustrerende.
Bare noen tanker og innsideopplevelser fra en litt lei og frustrert musiker.
Noen som har noen tanker rundt dette?

[Borte..]

.

[?]

om du føler for å lage musik som du selv trives med er vel det helt ok, men du kan ikke helt forvente at mennesker som ikke liker din musik ikke evner å forstå kunst.

om ungdommen i dag lytter til annerledes musik enn foreldregenerasjonen, som i og for seg også lyttet til annerledes musik enn sine foreldre, osv, osv, så er det vel bare snakk om fordommer og blokkeringer i ens eget hode om hva man syntes andre skal mene og syntes, like og ikke like.

hva som gjør en artist god er at vedkommende lager musik som fenger for den ene eller andre, som harmonerer med de forskjellige kulturer og individer.

du og jeg har totalt forskjellig musiksmak, men jeg har da vel ikke mindre peiling på kunst for det.

[Heksepusen]

Å dette hørtes veldig kjent ut kan man si Moon.
Nå er ikke jeg musikker da, men jeg kjenner igjen fasen der.
Jeg la ting på hhylla jeg netopp fodi jeg var så utrolig lei av og følge saueflokken.
Min koklusjon på ting har med årene blitt at man må gjøre det man trives med når man føler for det, livet og tiden er jo så alt for knapp til og følge flokken å være lik andre.

Min svoger og bande hans driver nå med en cd og han ene der fant ut at han skulle gjøre det slik resultat ble enormt bra og det hadde et enormt musikk perpektiv, selv om jeg ikke er noe enorm fan av hans type musikk så kan jeg ælig innrømme at de gutta og det bande har faktis vekket meg litt når det gjelder samk.

Så mitt råd Monn er at du får føle hjerte og følesen og blåse i alle andre det er slutt resultate som teller og det er det som gjør at man faktis vil drive med tingen.

Jeg er sikker på at de som vet hvem dere er har noe å glede seg til.

[Moonstone]

om du føler for å lage musik som du selv trives med er vel det helt ok, men du kan ikke helt forvente at mennesker som ikke liker din musik ikke evner å forstå kunst.
om ungdommen i dag lytter til annerledes musik enn foreldregenerasjonen, som i og for seg også lyttet til annerledes musik enn sine foreldre, osv, osv, så er det vel bare snakk om fordommer og blokkeringer i ens eget hode om hva man syntes andre skal mene og syntes, like og ikke like.
hva som gjør en artist god er at vedkommende lager musik som fenger for den ene eller andre, som harmonerer med de forskjellige kulturer og individer.
du og jeg har totalt forskjellig musiksmak, men jeg har da vel ikke mindre peiling på kunst for det.

Jeg snakker egentlig ikke om musikk-smak.
Jeg snakker mer om musikken er laget med tanke på artistisk uttrykk eller om den er designet med overlegg mot kommersiell apell KUN for profitt.
Er det egentlig sann kunst da?
Blir ikke det litt plastikk i forhold til en som har hjertet sitt i det?

Musikksmak kan selvfølgelig være avhengig av generasjon, tilhørighet og kultur som du sier.
Men er det ikke litt rart at hvilken generasjon man tilhører skal bestemme hva som appelerer til en og ikke?
Kanskje eksponering og lettpåvirkelighet er mye av grunnen?
Min generasjons musikk appelerer nesten ikke til meg i det hele tatt.
Jeg hører faktisk på mye av det samme som faren min gjorde, og til og med tidligere musikk enn han gjorde også.
Folk slutter ikke å høre på Bach og Beetowen selvom de døde for et par hundre år siden.
Musikk er musikk, og er tidløst..

[ludoburgero]

Et fåtall er intressert i kunst.
De er kun intressert i hva som er "inn" hva som er "kult"
Trend.

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, neeeeiiiiiiii og atter neeeeiiiiiiiiiiiiiii!

Hva får deg egentlig til å gjøre dette, Moonstone? Gang på gang tar du for deg en hel grøt av alt som er tilgjengelig av... ja, det kan være hva som helst... og så grovt plasserer du alt bare i to kategorier - så fordømmer du den ene, selvkompilerte, kategorien mens du glorifiserer den andre.

Det er faktisk en stor fornærmelse mot alle andre kunstnere det du sier her.
Hvis "fåtallet var interessert i kunst" - VIRKELIG - så hadde ingen kunstnere lykkes, og alle malerier hadde hengt hjemme på kjøkkenet hos hver respektive kunstner til den dagen de døde. Det samme gjelder at ingen musikk hadde nådd massene i form av salg, men at kun garasjeband og støvete gamle menn med gitarer hadde holdt seg til små klubber der kun spesielt interesserte var.

Kan du ikke skille smak og sak?
Jeg bare spør.

Hva som blir spilt på hitlista på radio'n.
De vil ha det enkelt, slik at man kan bruke det som bakgrunnsstøy på fest.
De må kunne danse til det, så det må være monotont og helst ha 4/4 disco rytme.
Det er værtfall inntrykket jeg har fått.
Det er intrykket mange jeg kjenner også har fått.

Et inntrykk er ofte litt mer mangelfullt enn erfaring. Det er tydelig at du har distansert deg godt fra denne "gruppe og type mennesker" som du her snakker om. Jeg kan, og sikkert mange andre, kjenne oss godt igjen i det du skriver - men så grovt og unyansert er virkeligheten bare ikke.

Mye av den musikken som produseres er etter min egen mening også bare helt bedriten.
Spesielt den du sier de spiller på hitlistene. Men det er tross alt tilpasset massene, og dermed er allerede din påstand om at et fåtall er interessert i kunst slått bein under. For ethvert av disse kunststykkene (sukk...) må ha visse elementer som appellerer til noe hos noen.

Og det er faktisk det kunst er, Moonstone!
Noe som rører deg. Og jeg kan forsåvidt være enig dersom du mener at massesuggesjon og påvirkningskraft fra mennesker til andre mennesker spiller en stor faktor i hva gjelder populærkultur, men ingenting tilsier at dette IKKE er kunst. Uansett om det er kjedelig å innrømme, så er det faktisk kunst det også.

Jeg spør: hva er IKKE kunst?

Erfaringen jeg har er at det er dype og filosofiske mennesker som er intressert i litt "utenom det vanlige" -musikk.
De enkle menneskene vil ha det enkelt.
De kompliserte menneskene vil ha det litt komplisert.

Ofte sier det mer om livssituasjon enn hvordan et menneske liksom "statisk" er...
Så her er jeg dypt uenig med deg. Hvordan er et enkelt menneske, mener du?

Jeg har aldri møtt et eneste menneske som er enkelt.
Tenker jeg det, har jeg bare ikke oppdaget alle sidene ved dette mennesket enda.

Så vi som gjør kunst for kustens skyld, og ikke for profittens skyld blir veldig skjelden kjent.

Det er jo fordi dere velger det selv. Du distanserer deg fra markedet med vilje, i god tro om at musikken din blir bedre av den grunn. Bedre kan den nok for all del være også - helt seriøst - men du må promotere den. Ofte er det snakk om å "få en fot innforbi", og mange store artister har lykkes med å gjøre noe litt halvkommersielt og mer lyttervennlig først, for så å vise sitt sanne jeg.

Færre har lykkes med det omvendte; å være et sjeldent band med spesiell musikk som har blitt oppdaget som noe kjempestort. Og de har som oftest vært svært flinke med å tilpasse seg markedet etter hvert og siden. Et eksempel på dette er Pink Floyd. Disse tidene er over...

Massene trenger oss ikke. De trenger trender å følge.
"Skift stil, spill noe som alle kan høre på da vel, så kan dere tjene penger på det"- har jeg hørt folk si.
Ja, man KAN gjøre det, snekre sammen en hit for å tjene massene.
Men er ikke det å selge sjela si?

Jo, det er kanskje det. Å selge sjela si. Og jeg støtter det ikke.
Men skulle du ikke helt ærlig ønske du kunne leve av noe du elsker å gjøre? Nemlig kunsten din...

Mange musikere jeg kjenner har akuratt samme dilemma.
De ønsker å kunne leve av det, men ikke til enhver pris. De selger ikke sjela si.
De må være tro mot seg selv.
I musikk-verden idag er det omtrent umulig å lage kunst for kunstens skyld, og leve av det.

Tja, det blir hva du gjør det til. I de aller fleste spørsmål, ikke bare om musikk og kunst, så er det snakk om å være selvoppofrende kontra det å tenke seg og sitt beste. Det er alltid deg og dem, og det er et faktum du aldri slipper unna. Hele livene våre bruker vi på å finne gyldne middelveier og kommunikative løsninger for å la flyten være begge veier.

Det trenger slett ikke være sånn at det å være "tro mot seg selv" motgår det å være "tro mot massene". For det du kan gjøre er å kommunisere ditt budskap til verden på en måte både du selv føler du forstår, samtidig som du legger til elementer som gjør det enklere for de andre å forstå.

Det måtte vel vært det optimale?

Det er frustrerende.
Bare noen tanker og innsideopplevelser fra en litt lei og frustrert musiker.
Noen som har noen tanker rundt dette?

Javisst er det det, men nå har jeg delt mine tanker rundt det.
Håper det var konstruktivt for deg. For det var iallefall sånn ment.

[?]

jeg er også litt lei meg fordi ingen forstår hvilket utrolig talent jeg er, så da er jo alle de andre bare nerder som ikke forstår sitt eget beste.

[Svartepus]

Hvis man lager akkurat sånn musikk man selv vil, som gjør at man føler seg i ett med universet osv., hvordan blir det da om man plutselig blir oppdaget, spredd rundt på Youtube o.l. og havner på topp 20? Har man da solgt sjela siden man plutselig har blitt en del av den musikken saueflokken hører på? Den musikken som er in og kuul?

Det er vel et lite paradoks i at kunstnere gjerne vil leve av kunsten sin, men samtidig er livredd for å selge sjela og bli kommersiell. Skal man leve kun av kunsten sin er man avhengig av at svært mange vil kjøpe den, og det betyr såpass mange at man blir en av de kuule og trendye. Så kanskje løsningen er å velge å være litt "smal", og heller ha en annen jobb i tillegg. Da kan man tjene en slant på kunsten sin uten å risikere å bli trendy.

Jeg er mer opptatt av at artister/band har en egenart og et tydelig talent. Hvor trendye de er driter jeg egentlig i. Jeg hører både på velkjent og "trendy" musikk, og musikk som er mer ukjent. Jeg er kanskje en god blanding av enkel og komplisert da, siden jeg har så mangfoldig musikksmak :mozilla_cool:

Og så kan det jo også gå sport i å være "annerledes" og se litt ned på saueflokken. Det er jo også litt enkel tankegang. "Jeg - den seriøse kunstneren, og alle de andre som ikke er like komplisert som meg"... Jeg tror det er svært få som ikke har egne meninger og bare dilter etter andre for å passe inn, og de trenger ikke være enkle heller. Det kan handle om dårlig selvtillit og redsel for å bli utstøtt, og for alt man vet kan det hende at de lytter til helt annen musikk enn vennene når de er alene. It's more than meets the eye! :mozilla_wink:

[Moonstone]

jeg er også litt lei meg fordi ingen forstår hvilket utrolig talent jeg er, så da er jo alle de andre bare nerder som ikke forstår sitt eget beste.

Artig å se at jeg traff en nerve hos enkelte også

[Heksepusen]

Har vi ikke alle et eller annet talent som ingen forstår da? Jeg har følt det slikt mange ganger jeg da.

[Moonstone]

Har vi ikke alle et eller annet talent som ingen forstår da? Jeg har følt det slikt mange ganger jeg da.

Ja, du sier noe.
Alle ønsker å få mulighet til å få brukt det, og bli annerkjent.
Hva var det du følte at du måtte legge på hylla da Hekse?

[Heksepusen]

Å jeg har tro det eller i drevet med dans i min ungdom men når jeg føler at jeg må inn i en bås for å bli godtatt da ville jeg ikke mer, i dag kan jeg si at hadde jeg forsatt så hadde jeg hvert i en bås hvor man kan utrykke seg slik man vil.

[?]

jeg er også litt lei meg fordi ingen forstår hvilket utrolig talent jeg er, så da er jo alle de andre bare nerder som ikke forstår sitt eget beste.

Artig å se at jeg traff en nerve hos enkelte også

tror ikke du har pirket i andres nerver, enn dine egne.
dessuten er det greit at du likte zappa, men det er ikke sikkert zappa likte deg.

han var et unikum, og ingen andre enn zappa kan spille zappa, med unntak av dweezil.

men altså, du kan jo lage en låt for saueflokken, som skaffer deg noen millioner, og så kan du trekke deg tilbake og lage den musikken du ønsker å lage.

[youtube]<object width="480" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/y9P2V0_p6vE&hl ... ram><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/y9P2V0_p6vE&hl=nb_NO&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed></object>[/youtube]

[Svartepus]

Man føler seg misforstått, men det er jo ikke dermed sagt man er det. Det kommer vel an på hvem man spør. Jeg kan forstå tanken bak å klæsje en rød malingsflekk på et ark og kalle det kunst, eller lage 10 minutter med stillhet og kalle det musikk, men det er ikke dermed sagt at det imponerer meg eller faller i smak. Jeg respekterer dem som kunstnere og har ingen problemer med å kalle det ekte kunst, men jeg vil nok aldri møte opp på utstillingene eller konsertene deres så lenge de velger å uttrykke seg på den måten. Men antakelig vil de samme kunstnerne føle at jeg ikke forstår dem fordi jeg ikke setter nok pris på det de forsøker å uttrykke.

Og så er det dessverre sånn at noen "kunstnere" bare mangler totalt talent. De kan mene selv at de er sendt til jorden for å opplyse folk med sin geniale kunst, og at de som ikke er enig mangler peiling på kunst, men de er rett og slett ikke dyktig nok.

Men er ikke litt av vitsen med å være en ekte kunstner at man skal være litt lidende og misforstått? Som jeg var inne på før er det kanskje ikke så stas lenger hvis for mange "forstår" det man driver med. Da blir man kanskje redd for at man har mistet grepet, laget litt for enkel og lettfordøyelig kunst og, skrekk og gru, blitt allemannseie og kommers...?

[Moonstone]

Nå handlet ikke denne tråden nødvendigvis om at jeg føler meg misforstått som kunstner.
Den var mer rettet til Kunst VS Kommers.

Skal det være et sant uttrykk for kunstens skyld eller skal det være et kunstverk i buisness?
Man har faktisk et musikkmarked som er pill råttent og kynisk tvers gjennom.
KUN profitt som er målet.
Finne nyeste trend, finne pene folk, produser en megahit for dem, høst inn penger.
Kynisk som faen.
Man har faktisk egne "hitmakere" som man kan leie som kan produsere en hit for seg.
De har sittet å studert hva som funker, en "hit-formel"
Er dette kunst i ren form?
Kunst i buisness kanskje.
De spyr ut hit etter hit på radio'n, forer massene med plastikk.

Dette gjør mange musikere frustrerte og forbannet på hele jævla industrien.
Mange nekter å godta hvordan det har blitt, og kjører eget løp UTEN noen produser og plateselskap fordi vi VET at man kan bli tvunget til stilskifte osv.

Det er takk og lov MYE lettere å være indipendent på om dagen, med gode dataprogram som Pro-logic hvor man kan ta opp alt selv, bygge eget studio.
Da får man i det minste all kontroll selv, men står selvsagt alene i markedsføringen og distrubisjon.