Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Åndelig aktivitet på steder der mange mennesker går bort?

[marius'en]

Satt her og tenkte og leste innlegg her, og jeg lurer på hva dere andre tenker om det...:

Er det mere åndelig aktivitet på steder der mange mennesker går bort til stadighet, både på dramatisk og fredelig vis? Da tenker jeg på steder som sykehus, sykehjem osv.
På slike steder vil jo mange folk dø, mange sikkert på rolig og greit vis, men sikkert mange på dramatisk og brutalt vis, f.eks. på et sykehus.
Noen som vet om noe slikt? Helsepersonell, eller noen som kjenner helsepersonell? Og hvis det er lite aktivitet på slike steder; Hvorfor er det slik? Er det stedets atmosfære som gjør at åndene finner sin riktige vei videre, eller...?

En annen ting er jo dette med krig og brutale hendelser i forbindelse med krig; Det er ikke akkurat "vanlig" å høre at det går igjen soldater på geografiske steder som har opplevd krig, trefninger osv for min del i allefall. Eneste jeg har lest her og andre steder, er det at i enkelte militærleirer oppleves det litt rare ting i enkelte bygninger. Også i Norge. Ett eksempel på dette skal være et lite kystfort på Tjøme i Vestfold, der det til og med står en advarsel/påminnelse til de som kommer inn i en gammel befalsforlegning (trur det var det bygget hadde fungert som) som lyder: "se opp for Fritz". Her er det vistnok en tysk soldat som går igjen og lager rabalder innimellom. Denne soldaten døde under krigen i det han ble drept av en mine i et minefelt på dette kystfortet. Ikke sikker på om han faktisk het Fritz, eller om dette bare var et kallenavn denne ånden fikk av de som møtte han.

Ellers finnes det utallige militære anlegg som ble bygget under krigen i norge der det ble benyttet krigsfanger til tvangsarbeid som anleggsarbeidere, og disse både levde og døde under temmelig grusomme forhold i lokale fangeleirer osv. En kan lure på hvorfor ikke flere av disse sjelene henger igjen i bunkere, tidligere fangeleirer og mørke fjellanlegg osv. Er skjeldent vi hører om dette i allefall. Har sett mange bilder tatt av krigshistorisk interesserte mennesker i forskjellige fjellanlegg osv som de vil dokumentere med kamera før anleggene forfaller enda mere, og typiske "orber" er det mange av pga ofte høy luftfuktighet osv. og det er ikke skjeldent en ser tåkefenomener fra fotografens pust, eller fra den fryktelig fuktige lufta. Enkelte føler det som litt "guffent" når de er dypt inni anlegg uten alt for bra belysning og temmelig falleferdige omgivelser, men har hittil ikke lest at noen har opplevd noe de vil kalle paranormal/åndelig opplevelse.

Noen som har flere tanker om dette?

[Gjest002]

Ja, dette har jeg hørt om at skjer og jeg har hørt fra sykehuspersonal at det hender det stryker noe/noen forbi i korridorene der... Tenker vel som du at mange har dødd der. Har også hørt at der det har skjedd spesielle ting har det satt spor og at det henger mye igjen der...

[Heksepusen]

Ja dette er vel noe å fundere over noe jeg også har gjort til tider.

Sykehus har jeg veldig blanded opplevelser med og jeg vet ikke helt hvorfor det til tider er veldig fredelig på slike steder for også bli helt kaos.

Jeg har faktis opplevd og hvert på sykehus hvor enkelte steder har hvert fryktelig rolig ene dage og siftet til nesten kaotis inntrykk av aktivitet neste dag.
Jeg hadde en gang en teori om at dette kom av at energien vi mennsker gir i fra oss veklsler såpass mye at det faktis kan på virke aktiviteten
Man har jo alt fra fødsler til brutal død på et slikt sted og det har kansje noe med dette å gjøre.

Dette med gammle miltærleier og steder det har hendt mye uroligheter har nok litt med rest energien å gjøre også vil jeg tro.

Men dette tema er jo så spennende å tenke over da.

[Thyrin]

Jeg "kjenner" et sykehjem personlig, og det er del sagt at det skal gå igjen en.
Ikke opplevd han selv, selv om jeg må si jeg syntes kjelleren var motbydelig (garderobene er der nede)
Men er det nå bare en på 60 år så er jo ikke det så ille

Kjenner til 2 steder som er tidligere militærleirer der det definitivt er noen som går!

Det ene stedet er flyttet noen hundre meter og omgjort til restaurant - og han som er der har jeg både sett og hørt.

Det andre stedet er velkjent for sitt spøkelse; Vaterholmen i Nord-Trøndelag.

Men tror faktisk sykehus er verre enn både sykehjem og militærområder generelt.
Nå skal det jo sies at det finnes mange historier fra steder der det har stått store slag da.

[marius'en]

Takk for svarene til dere begge. Ja jeg tenker kansje slik at energiene som blir igjen "utbalanseres" litt og ting ikke er så ille som en skulle tru siden kansje de fleste av oss føler seg temmelig trygge i et sykehus, selv om en kansje er alvorlig syk. Det er jo et miljø der en har en voldsom omsorg og omtanke fra personalet osv, så det er kansje lettere å gå videre på fredelig vis fra slike steder som sykehus og sykehjem... ? Bare en teori. Spennende tanke i allefall. Det er ikke godt å si om dette er noe de helseansatte snakker så mye om seg i mellom eller utad... Har forøvrig ikke ligget på sykehus hittil selv, så jeg har ikke opplevd noe.

[child_in_time]

har du hørt no om gratangsfjellet ? ligger i sør troms

[marius'en]

har du hørt no om gratangsfjellet ? ligger i sør troms

Nei, trur ikke jeg har hørt om det stedet. Hva er det der? en militærleir?

[kristiane]

Tror ikke det har noen betydning om man har gått bort "her eller der",jeg
Selv om jeg som helsepersonell faktisk har opplevd noe som fikk oss alle på jobb til virkelig å bli ettertenksom...
Mulig du kan ha noe interessant i spørsmålet ditt,med tanken på at det er naturlig nok flere dødsfall på sykehus/hjem-altså at flere kan gå bort samtidig. Men ellers tror jeg personlig at åndelig aktivitet beror på hvor bunden den avdøde var til livet/mennesker og omgivelsene den ble revet vekk fra,dersom man prater om å gi seg til kjenne etter sin død. Men dette er som sagt mine tanker rundt spørsmålet ditt

[marius'en]

Tror ikke det har noen betydning om man har gått bort "her eller der",jeg
Selv om jeg som helsepersonell faktisk har opplevd noe som fikk oss alle på jobb til virkelig å bli ettertenksom...
Mulig du kan ha noe interessant i spørsmålet ditt,med tanken på at det er naturlig nok flere dødsfall på sykehus/hjem-altså at flere kan gå bort samtidig. Men ellers tror jeg personlig at åndelig aktivitet beror på hvor bunden den avdøde var til livet/mennesker og omgivelsene den ble revet vekk fra,dersom man prater om å gi seg til kjenne etter sin død. Men dette er som sagt mine tanker rundt spørsmålet ditt

Ja, jeg skjønner hva du mener. Og på et sykehus eller syehjem så er vel mange (i allefall de som har alvorlige lidelser eller er veldig gamle) ganske klare over hva som kan/vil skje, og mange er nok da også litt forberedt på at døden kan komme når som helst. Da er det ikke sikkert en blir "sittende fast" i den åndelige verden på samme måte som enkelte andre gjør. Hva var det som skjedde på jobben din, siden det tydeligvis fikk deg og de andre til å tenke dere om?

Hilsen Marius

[kokosyklus]

Når det gjelder sykehus kan en grunn være at prester ofte samtaler med de døende og at det kan bidra til en viss ro og aksept for at man skal dø og gå videre. Jeg mener ikke at dette nødvendigvis har med kristendom å gjøre, men at det bidrar til fred hos den som dør.

Jeg kjenner kun til en historie hvor det stadig ringte på et bestemt rom på gamle Rikshospitalet. Det var og en pleier som så en gammel oversykepleier vise seg i korridoren.

-sykepleier-

[30cm]

Har hørt det spøkte på gamle riksen, som nå er jevna med jorda, og i den gamle delen på A-hus.

[kristiane]

Få dager etter et dødsfall,ringte det flere ganger fra rommet avdøde hadde bodd på. Dette opplevde vi som var på jobb den dagen

[marius'en]

Få dager etter et dødsfall,ringte det flere ganger fra rommet avdøde hadde bodd på. Dette opplevde vi som var på jobb den dagen

Ja det kan jeg tenke meg var noe spesiellt for dere. hehe. Ikke greit når åndeverden tar noen telefoner. Regner med at dere ikke fikk svar, hvis dere i det hele tatt tok dere bryet å ta opp røret:-)

[kristiane]

Det var altså ikke telefonen fra rommet,men det var som om noen dro i ringesnora... tredje gangen jeg gikk inn for å stenge av,gikk alarmen!

[marius'en]

Det var altså ikke telefonen fra rommet,men det var som om noen dro i ringesnora... tredje gangen jeg gikk inn for å stenge av,gikk alarmen!

Ahh,, skjønner:-) Ikke greit når spøkelsene maser om hjelp hele tiden. hehe.