Healing og annen alternativ medisin ⇒ Et desparat forsøk - hunden min.....

[Thyrin]

Nå har jeg trålet og mast på alle hundeforum jeg vet av og alle jeg kjenner med hundeerfaring og får kun beskjed om å gjøre alt det vi alt har prøvd eller beroligende medisiner.....

Hunden vår har et avsindig stressnivå som vi ikke får ned - uansett hvordan vi trener.....
Og det har han hatt siden vi fikk han som 4,5mnd gammel valp.
Sitter egentlig igjen med to "diagnoser"
1) hundeutgaven av adhd
2)resultat av underutviklede testikler

(et 3dje alternativ som jeg i utgansgspunktet ikke har tenkt så mye på men..... om det evt er "noe" her som plager han.... Vi vet jo at det er noe her -iallefall til tider)

Har lest litt om blomstermedisin og homeopati - men det jeg finner går stort sett på angst/redsel eller fordøyelse..... Og det er ikke problemet.
Såkalte lykkepiller/beroligende til hund går jo også mer på angst/redsel, og jeg har ikke lyst til å dope ham - jeg vil ha han "stressfri"

Så - er det noen her som har erfaring med healing eller annen type alternativ medisin til hund med slike symptomer?

[Heksepusen]

Nå skal ikke jeg være skrå sikker på om forsllaet mitt hjelper på dyr da.
Men her i familen har vi veldig hell med akupnktur på et overkativt barn.
Så kansje det er en ide og forhøre seg litt om det?

Ellers vet jeg at haeling hjelper enormt mye på stress og angt på hund, min har lid av sprasjonsangt fra matfar og vi var vel heldig som ikke trengte mer en 3 behandlinger på hunden vår.

[Thyrin]

Tusen takk for svar

Har tenkt på akupunktur.... Bare litt skeptisk med tanke på hvordan han er når han får massasje.
Ikke at jeg tror det fungerer likens, men om man faktisk hadde vært nødt til å dope han ned for å få satt nålene uten å punktere han helt........

Nå er det ikke angstrelaterete problemer vi har....
Det er et stressnivå som ligger konstant i bunn.....
Men er jo mulig healing hjelper på det og.....

Om noen faktisk i tillegg vet av noen som driver med slik behandling av dyr i midt-norge tar jeg i mot navn også med takk :mozilla_smile:

[Astarte]

Hvilken type rase er det? Noen raser er mer utsatt for dette enn andre, men jeg er på ingen måte noen ekspert...

Først vil jeg bare si at jeg føler med deg. Og så vil jeg takke deg for at du er en ekte dyreelsker som søker å løse ting, enn å plassere hunden bort.

Du nevner massasje her, har du forsøkt Tellington Touch? Det skal være beroligende og bra for stress.

Har du undersøkt hormonnivåer? Noen hannhunder reagerer bra på tilskudd av testosteron, eller "kjemisk kastrering". Kastraksjon kan også i noen tilfeller fungere.

Hva sier dyrlege?

(Og våre hunder reagerer også på "andre ting" )

[Astarte]

Noen linker om tellington-metoden:
http://www.ttouch.com/
http://www.canismajor.com/dog/ttouch.html
http://www.tellingtontouch.co.uk/

Det er masse mer, hvis du googler.

[30cm]

Teo er like stressa nå 7 år etter at vi fikk han som valp da han var omkring 6-7 uker, har aldri ant at det har gått an å gjøre noe med det.

[Astarte]

Teo er kastrert, er han ikke? Hadde det i så fall noen effekt?

[30cm]

Han er kastrert ja, men merka ikke så stor forskjell.

[Astarte]

Nei, det er kanskje veldig individuelt det der. Jeg har pratet med folk som har sett store forbedringer, og andre som ikke merker noe. Jeg er ikke sikker på om det har noe med når de blir kastrert heller.

Men det er vanskelig å være stressa og ikke få fortalt hvorfor eller hvordan man har det.

[30cm]

Ja, vi må ha han i bur når vi får besøk, han hopper folk ned og skal sitte i fanget.

[GJEST]

Jeg har, og har hatt hunder i flere år. også stressede hunder.

Hvilken rase er det?

Det kan godt hjelpe å kastrere. Noen blir ikke roligere, mens det hjelper veldig på mange.

Jeg tror ikke det er noe paranormalt med dette iallefall.

Men hvordan trenes han? Får han nok lange turer?
Leker dere f.eks "kaste pinne" el.l? Det er IKKE bra for stressede hunder, og gjør dem enda mer oppjagede og stressede.

Et MUST innen hundeverdenen, og enkelte raser krever mer av det enn andre, og stressede hunder krever enda mer igjen, er hjernetrim. Det skal ikke rare greiene til, men mental stimuli er et must.
Legg godbiter i gresset han kan snuse seg fram til. Kjøp en kong (en leke på dyrebutikken) du fyller med godis, så han må bruke nesa og hodet for å få snudd den for å få ut godisene.
Nå er sommeren her, og det er plenti av mentalleker dere kan finne på utendørs.

Svømming er også god treningsform for det fysiske, dersom han er glad i vann.

Det kommer og an på, er dette en bruksrase? Brukshunder bør brukes skal de være rolige og fornøyde. Bære kløv i fjellet, hjernetrim, spor, etc. Bruk den.

Tenk også på hvordan du er mot han. Ikke rop med høy stemme eller vær oppfarende og urolig selv. Det smitter av på hunden. Snakk rolig til den, og vær rolig i væremåte mot han.

Skal dere ut, vent til han roer seg, før du tar på bånd etc. Ikke kjeft, bare vent. Det kan ta lang tid i begynnelsen, men etterhvert vil han lære.

Sosialisering er ekstremt viktig.
Å stenge han i bur før gjester kommer, er en ond sirkel som gjør vondt verre.
Avtal heller med gjestene at de kommer, dere øver på det, de kommer inn, og de overser han TOTALT inntil han er roligere.

Dette bør dere huske på selv og. Kom aldri inn døra hjemme for å "heeeeeei hvordan har det gått, mammas gutt " etc.
Overse han. overse at han er glad for at du er hjemme. overse det helt.
Når han er rolig kan du "hilse" på han.

Når han skal ut av buret, la han sette seg rolig før du åpner grinda.
Ikke slipp han ut når han "står" på burdøra.

Øvelse gjør mester. Men å stenge de inne blir ofte en dum, og lettvindt løsning som ikke kommer noen godt med.

Jeg vet det er slitsomt med stressede hunder, har selv slitt med en. Vi gjorde feil i å kaste pinner med han bl.a.

Det finnes og ting for å pakke i stikkontakten som gjør hunden mer rolig. Navnet er helt borte akkurat nå, men google, og du finner det nok raskt. Det kan hjelpe fint.

[Thyrin]

Tusen takk for mange svar :mozilla_smile:
Setter veldig pris på det.

Siden dette er et para-forum og ikke et hundeforum skrev jeg ikke mye spesifikt om hunden, med vilje....
Men siden det kommer spørsmål.....

Dalmatiner, født 31.01.05, vi har hatt han siden han var 4,5 mnd.
Han ble kastrert når han var 11 mnd gammel pga testikler som ikke kom ned.
Under kastrering viser det seg at testikler er underutviklet.
Vi har drevet med hjernetrim i utallige variasjoner.
Vi har gått og gått.
Han går løst så mye han vil - vi bor ekstremt fritt til.
Vi har drevet med "være-rolig-trening".
Vi er konsekvente.
Om noe ikke fungerer (vi prøver mer enn en gang ja) så prøver vi en annen metode.
Han oppnår _aldri_ noe ved å være i høygir.
Han er ikke nervøs eller har angst.
Han er underdanig. (altså ikke dominant - mener ikke kuet)
Han har godt med selvtillit.
Jeg kan telle de gangene han har blitt redd på en hånd. Og da har det vært et lettløst problem -f.eks en "skummel" benk som sto midt i skogen. Jeg satte meg på den og da var alt greit.
Han kan vise "dominante" trekk ved kos - legge labb oppå, _kreve_ kos, prøve å klatre opp i fanget (alt dette er ting han vet ikke er lov, og som han _aldri_ har fått lov til)
I møte med andre hunder vil han helst bare leke, og bryr seg ikke om hva den andre hunden mener om det. Det pussige er at andre hunder irettesetter ham ikke heller- det skal utrolig mye til!
Han er intelligent, han lærer. Men han strever hardt for å klare å gjennomføre, og han er spent som en stålfjær.
Kan ikke rose eller bruke godbit ved roligtrening, for da er han tvert i høygir igjen. Enhver form for oppmerksomhet eller (tilsynelatende) aktivitet sender ham rett i taket.

Og slik har han vært siden vi fikk han....
Og ja, vi har gjort feil med ham. Han er vår første hund.
Men vi har tatt råd og tips der vi har fått dem.
Om noe ikke har fungert, har vi prøvd noe annet.

Har lest og lest på nett, og jeg har kun funnet et tilfelle som har lignet.
Det var en pomeraninan.
Det er stor forskjell på 3 kg "uten" dressur (utstillingsdressur det gikk på, men hadde aldri hatt noe lignende på tross av lang erfaring med rase) og 35kg med dressur.
Det eneste jeg finner av faglitteratur som stemmer med hunden min er diagnosen ADHD.
Det er bare det at hunder i europa/skandinavia "har ikke" adhd, og blir jo dermed ikke diagnostisert eller medisinert for det.
Jeg vil ikke medisinere hunden for noe han ikke har - det er egoistisk!
Det vil bare undertrykke det han plages med, ikke løse problemet.
Alternativet til medisinering er avlivning.
Vi kan ikke omplasserer en hund som lider av så mye stress.
Det blir bare å vidreføre problemet.
Hunden lider av å ha så mye stress i seg.
Og på sikt er det stor sannsynlighet for at det vil føre til alvorlig sykdom.
Og i tillegg har jeg ikke helse til å ha en slik hund.

Jeg elsker hunden min.
Jeg vil at han skal være en harmonisk del av familien.
Og ja, jeg er desperat.
Men samtidig - jeg må tenke på hundens beste og desverre også økonomi.
Så om noen vet om noe som kan fungere som fortrinnsvis er i midtnorge (i værstefall i elverums-omerdådet) så er jeg evig takknemmelig.

Jeg føler meg som verdens dårligste hundeeier akkurat nå, for alt som blir sagt på norske hundeforum går på over- eller understimulering....
Og streng tatt - vi har vel prøvd begge deler og alt i mellom.

Det er ikke sånn det skal være å ha hund.
All kosen er borte.
Det er ikke meningen at hunden skal bli superstressa av å bli kost med.

Beklager at dette ble langt.
Og om det ble rotete.
Jeg er utslitt og rett og slett ulykkelig.

Men nå vet dere iallefall hva dere svarer på.....

[GJEST]

Det jeg fikk følelsen av, er at dere kan gi han for lite positiv oppmerksomhet. Du sier du ikke kan trene han positivt, med godbit eller ros, fordi da blir han stressa. Vel, han blir glad. Ekstra glad siden han ikke ser ut til å få den positive trening han trenger. Hunder må få ros og oppmerksomhet ved å gjøre ting riktig, selv om de blir så glade at de stresser seg opp igjen. Skal de aldri få utløp for glede, vil det iallefall gå over til masse stress.

Adhd tror jeg bare er tull. Dette er noe menneskeskapt, hos mennesker, som kanskje i stor skala er laget av legemiddelindustrien. Jeg tror ikke noen mennesker er født med adhd, de kan bli rastløse og stressede av diverse faktorer, men selve adhd diagnosen føler jeg leger vil gi urolige barn i hytt og pine. Mennesker er da forskjellige! Likeså hunder.
kanskje bare ER han slik. At dere ikke kan se kosen i han, selv om han er stresset, er trist. Det føles litt som om du har gitt ham opp. Du sier han lider. Gjør han virkelig det, eller er det en egenskap du tilegner han, fordi du mener han er for urolig?
Kanskje trenger han ikke å gå løs alltid, og få løpe fritt, men mest i bånd-gåing?

En ting som ikke nytter er iallefall å gi opp, eller føle problemet i alt. Han er fremdeles den kjære hunden deres, og fremdeles en del av flokken, selv om han er en liten/stor vims.

Og en stresset Liten rase, er faktisk verre, enn en stresset stor rase, tro meg. Har vært borti begge deler. En stresset liten rase, løper i hundre over sofaryggen, hopper Over menneskene i sofaen, den er lynkjapp, du hverken får tak i den eller klarer se hvor den tar veien fatt.
En stor kanskje river ned koppene på bordet og tar litt plass akkurat der den står, men den løper ikke rundt sofaryggen og hopper oppå hodene til besøket.
Vær glad for det :mozilla_wink:

[Thyrin]

Det jeg fikk følelsen av, er at dere kan gi han for lite positiv oppmerksomhet. Du sier du ikke kan trene han positivt, med godbit eller ros, fordi da blir han stressa. Vel, han blir glad. Ekstra glad siden han ikke ser ut til å få den positive trening han trenger. Hunder må få ros og oppmerksomhet ved å gjøre ting riktig, selv om de blir så glade at de stresser seg opp igjen. Skal de aldri få utløp for glede, vil det iallefall gå over til masse stress.

Adhd tror jeg bare er tull. Dette er noe menneskeskapt, hos mennesker, som kanskje i stor skala er laget av legemiddelindustrien. Jeg tror ikke noen mennesker er født med adhd, de kan bli rastløse og stressede av diverse faktorer, men selve adhd diagnosen føler jeg leger vil gi urolige barn i hytt og pine. Mennesker er da forskjellige! Likeså hunder.
kanskje bare ER han slik. At dere ikke kan se kosen i han, selv om han er stresset, er trist. Det føles litt som om du har gitt ham opp. Du sier han lider. Gjør han virkelig det, eller er det en egenskap du tilegner han, fordi du mener han er for urolig?
Kanskje trenger han ikke å gå løs alltid, og få løpe fritt, men mest i bånd-gåing?

En ting som ikke nytter er iallefall å gi opp, eller føle problemet i alt. Han er fremdeles den kjære hunden deres, og fremdeles en del av flokken, selv om han er en liten/stor vims.

Og en stresset Liten rase, er faktisk verre, enn en stresset stor rase, tro meg. Har vært borti begge deler. En stresset liten rase, løper i hundre over sofaryggen, hopper Over menneskene i sofaen, den er lynkjapp, du hverken får tak i den eller klarer se hvor den tar veien fatt.
En stor kanskje river ned koppene på bordet og tar litt plass akkurat der den står, men den løper ikke rundt sofaryggen og hopper oppå hodene til besøket.
Vær glad for det :mozilla_wink:

Jeg skjønner hvordan du svarer.
Jeg ville mest sannsynlig gjort det selv.
Jeg hadde også skrevet et langt svar på det forrige innlegget du hadde skrevet, men det fikk jeg jo ikke poste siden ingen hadde postet i mellomtiden, eller noe sånt.

Du kan godt si at adhd er mennskeskapt.
Det er din rett å mene.
Men faktum er at det er den eneste diagnosen på hund jeg har funnet som stemmer!
Det er veldig godt mulig at det har noe å gjøre med underutviklede testikkler og fjerning av disse og dermed manglende hormonutskillelse å gjøre.
Faktum er at hunden har hatt dette underliggende stresset siden vi fikk ham, ingenting av det vi har gjort treningsmessig eller formessig har gjort noen forskjell på stresset.
Og den eneste "symptombeskrivelsen" som stemmer er faktisk adhd.
Og om du mener det er menneskeskap så kan du spørre to av mine venninner som har adhd og har " beskyldt" hunden min for å ha det i år nå.
Personlig har jeg lagt skylden på meg selv.
Og dermed også prøvd å gjøre noe med problemet.
Og om du virkelig mener at hunder ikke lider under stress, så anbefaler jeg deg lese og erfare mer om temaet.

Resten av det du skriver orker jeg ikke engang svare på nå.
Vil du overta ham er du hjertelig velkommen.
Men vær klar over at dette er faktisk ikke et innlegg skrevet av en ubetenksom, lite informer og lite engasjert unghundseier.

Jeg er klar over at du hverken kjenner hunden min eller meg, og jeg skjønner spørsmålene du stiller i forrige svar også, så jeg mener ikke virke irritert eller oppgitt.
Jeg setter pris på at du bryr deg.
Men alt dette har jeg lest på flere hundeforum - og desverre stemmer det ikke med vår realitet!
Jeg skrev inn på dette forumet i håp om å få tips om alternativ behandling av hund slik at vi slipper værst mulig utgang på dette.
Dette er ikke et nytt problem.
Det har pågått i 5 år.

[Kiara]

Du bør prøve å kontakte Sissel Grane som er dyretolk. Du finner henne på nettet. Da kan hun eller noen andre hun anbefaler, finne ut om det er noe som utløser stresset hans.. Er verd å prøve, om du vil teste ut noe alternativt!

Tror nok at hunder også kan lide av ADHD, som andre menneskesykdommer! De som har fått denne diagnosen i voksen alder, og da først blitt medesinert, er ganske lei seg for at dette ikke ble oppfanget i barndommen, så de kunne vært spart for mange problemer...

Prøv også healing... men søk etter seriøse healere! Og husk at det kan kreve flere behandlinger, da inngrodde problemer kan ta litt mere tid å løse...

Lykke til! Og jeg skjønner deg godt at det terer på kreftene, når du føler at du har gjort allt,, og ikke oppnådd målet.. Men test ut dette før du gir deg helt!