BA. skrev:frkmarte skrev:Jeg vet at mange av dere ikke vil tro dette, så jeg gidder ikke engang å fortelle i detaljer. Dere spør om noen har prøvd dette, og det gjorde jeg for mange år siden, og det skjedde absolutt ingenting mens vi holdt på glasset. Ingen bevegelser, bortsett fra de vi selv laget og skremte oss selv. Derfor avsluttet vi heller ikke, kanskje hadde det ingenting å si uansett. For alt jeg vet, ville dette skjedd uansett hva vi gjorde, men iallfall sluttet det ikke før jeg fikk et mediums hjelp nesten et år senere.
I løpet av dette året var jeg redd for å være alene, redd for å sovne, selvskadende, fullstendig uten energi og jeg var ikke meg selv. Jeg og min beste venninne opplevde så mye som jeg den dag i dag ikke vet om jeg klarer å tro på, en del av meg tenker at det var vår ville fantasi som fant det hele på, det var som å leve i en film slik jeg ser tilbake på det.
Vi fikk noe etter oss, hva enn det var, bryr meg ikke. Det var ikke noe som noen burde ha etter seg, - iallfall ikke noe noen skulle bringe frem på egenhånd, ved bruk av slike brett. Dere åpner opp for ting dere ikke engang vet hva er. Så vær så snill, for deres egen skyld, ikke la nygjerrigheten ta overhånd.
Hva andre tror vet jeg ikke, men jeg gidder ikke stille noe særlig tvil om dette. Det er din opplevelse, og den virker helt sannsynlig på meg.
Hvis du ikke avsluttet seansen, slik du synes du burde, så tenkte du muligens litt på dette og ble engstelig av den grunn. Så lenge du la mye vekt på den manglende avslutningen, så ble dette en selvoppfyllende profeti.
Du fikk ikke sove fordi du var engstelig, og når du fikk beroligende svar hos et medium, så ble du roligere, og fikk sove trygt igjen.
Mye av disse andre tingene du beskriver kan også komme av at du var nervøs, og denne nervøsiteten kan forsterkes ved at du ser noe går galt. Det er nok ingen grunn til å tro at det hadde med ouijabrettet å gjøre, men rett og slett med din egen frykt.
Huff, jeg ser at jeg ligger veldig bak ved å svare på dette NÅ, men bedre sent enn aldri..
Jeg er helt sikker på at noen av tingene vi opplevde ikke var annet enn fantasien vår, men først og fremst kan jeg avvise at det kom av angsten min for at vi ikke hadde avsluttet. Det tok omtrent en måned eller halvannen før noe begynte, i mellomtiden her var alt som normalt. Det som var rundt oss viste seg for oss, sjeldent i begynnelsen, men nærmere daglig mot slutten. Vi opplevde ting som umulig kunne komme av angst eller frykt og min familie som jeg da fortsatt bodde hos, ble selv "omvendt" til å tro på det paranormale etter at de opplevde aktivitet når de var rundt meg. Jeg kan nevne alt fra småting som noen som satte seg på senger eller skuffer og skap som åpnet og lukket seg på egenhånd, med flere vitner.
Jeg kan med hånden på hjertet (dessverre) si at jeg selv ville vært veldig skeptisk til slike historier hadde jeg hørt det fra andre, men heldigvis er det kun jeg selv og mine nærmeste som "trenger" å tro på det. Vi var der, vi så det med egne øyer