Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Din historie :D

[Siimen]

Jeg ønsker å høre din historie om noe skummelt du har opplevd eller hørt. Fordi for mange kan det være vanskelig å snakke med foreldre og venner om sånt, fordi de rett og slett utelokker det. Men her kan du skrive ned din historie og få gode tips av andre, vi/jeg ønsker å høre din/deres historie! :mozilla_smile:

[Siimen]

Jeg kan jo begynne med min historie.
Historien er sann og skjedde i huset mitt på rommet mitt.

Jeg var kanskje 9-10 år da dette skjedde, og kl var kanskje 2 eller 3 på natten. Jeg våknet opp av en slagst grunn og så mellom sprinklenne på køyesengen min. Der så jeg mamma som stod ved bokhyllen min. Jeg tenkte at hun kanskje så etter en bok å lese før hun la seg. Så jeg sa "mamma, mamma hva gjør du?". Men ingen svarte. Mamma/skikkelsen stod helt stille vendt mot bokhylla og jeg så hele kroppen bort sett fra hodet, fordi der hodet skulle være var en av sprinklene. Jeg spurte igjen" mamma?" men fortsatt ingen svarte. Jeg reiste med opp fra sengen, men da var det ingen der. MEn da jeg la meg ned igjen så jeg personen. jeg presset hodet ned i madrassen får å se om skikkelsen hadde noe hodet, men det hadde den ikke.
Jeg var som sagt 9-10 år og ble skremt av det jeg så. SÅ jeg snude meg mot veggen og tvang meg selv til å sove.

Dette var den første og den eneste gangen jeg har /hadde sett henne. Og det som gjorde dette enda mer virkelig en det virket var at skikkelsen hadde på seg akkurat de samme klærne som min mor hadde på seg samme dag. Og på den tiden hadde jeg sett på film at de kløyp seg i armen vis de trodde at det var en drøm, og det gjorde jeg. Det var ikke noe drøm.
Senere har jeg følt et nærvær av noen når jeg har vært i kjelleren og alene hjemme. Og min bror mener å ha sett en liten skikkelse utenfor rommet sitt på nattes tid :mozilla_surprised:

Dette var da min opplevelse, nå vil jeg gjerne høre deres! :mozilla_laughing:

[christinechristine]

Jeg har opplevd ganske mye egentlig, men ikke noe superdramatisk. I barndomshjemmet mitt har vi en "skøyer", har bodd der i så mange år at det ville blitt en lang beretning, men kort fortalt smeller han med utgangsdøra (den er låst, alltid), jeg har sett ett stearinlys bli tent på rett for mine øyne, det var ganske creepy, hårføneren har på magisk vis hoppet ut av kurven sin, plugget seg i og fønet litt (det var når mamma var alene hjemme), mamma opplever også at noen romseterer og går i gangen når hun er alene (dette har ikke skjedd meg), litt hamring i vegger (men egentlig bare ett par episoder med det), en glassbolle ble dyttet i gulvet rett for mine øyne, en høytaler kom flyvende (ikke som om den ble kastet, mer som om den ble dyttet hardt ned fra bordet og mot meg, og da så mamma det også), en radio ble skrudd på en gang. Mest småepisoder, men i den store sammenheng nok til at jeg hatet å være der.

Mer konkrete hendeleser jeg har hatt har vært hos svigers, men der vet jeg jo hvem jeg har med å gjøre. Han er veldig fysisk, man hører når han er ute å går. Han har kommet gående mot meg to ganger (så jeg har hørt han med tunge fotrinn), han har kjeftet på meg for å "ta meg til rette" å låne en rettegang en gang, en gang jeg våknet der mener jeg bestemt at jeg så en skikkelse ved tv-en, men når man nettopp har våknet kan man ikke ta det for god fisk heller. Han dyttet opp dodøren første gang jeg var på besøk der (før jeg visste at det var en gjenganger der), da stod den klossen på låsen rett ut (jeg hadde jo låst døra) og han har slått i veggene når jeg er på den samme doen. Harmløs men definitivt det mest konkrete jeg har opplevd. Alt i barndsomshjemmet mitt er jo bare mistenkelige episoder hvis du skjønner, men i dette huset har jeg hatt helt konkrete møter.

Nå bor jeg i ett helt rent hjem, fantastisk

[k0mpe]

Må vell skrive en liten historie her også:

Meg og mine to søstre lå i senga til foreldrene våres og så på Løvenes Konge på TV'en. Vi ante ingen fred og ingen fare, da plutselig strømmen gikk.
Vi var ganske små, så vi var ganske vettskremte. Greia er at i overetasjen, i stua vår, hørte vi at alle fjernkontrollene falt ned på gulvet rett over oss. Liksom, den nøyaktige plastikk-lyden man hører når de faller ned.

Vi var vettskremte, men lyset gikk på igjen, men tven hadde bare skurr/sø på skjermen.
Vi var forresten hjemme alene, og vi fikk foreldrene våres til å komme hjem. Da de hadde gått opp å sjekket hva som hadde skjedd, var det absolutt INGENTING som hadde falt ned på gulvet oppe. De spurte naboene våre om de hadde mistet strømmen, men ingen hadde det....

[Siimen]

Jeg har opplevd ganske mye egentlig, men ikke noe superdramatisk. I barndomshjemmet mitt har vi en "skøyer", har bodd der i så mange år at det ville blitt en lang beretning, men kort fortalt smeller han med utgangsdøra (den er låst, alltid), jeg har sett ett stearinlys bli tent på rett for mine øyne, det var ganske creepy, hårføneren har på magisk vis hoppet ut av kurven sin, plugget seg i og fønet litt (det var når mamma var alene hjemme), mamma opplever også at noen romseterer og går i gangen når hun er alene (dette har ikke skjedd meg), litt hamring i vegger (men egentlig bare ett par episoder med det), en glassbolle ble dyttet i gulvet rett for mine øyne, en høytaler kom flyvende (ikke som om den ble kastet, mer som om den ble dyttet hardt ned fra bordet og mot meg, og da så mamma det også), en radio ble skrudd på en gang. Mest småepisoder, men i den store sammenheng nok til at jeg hatet å være der.

Mer konkrete hendeleser jeg har hatt har vært hos svigers, men der vet jeg jo hvem jeg har med å gjøre. Han er veldig fysisk, man hører når han er ute å går. Han har kommet gående mot meg to ganger (så jeg har hørt han med tunge fotrinn), han har kjeftet på meg for å "ta meg til rette" å låne en rettegang en gang, en gang jeg våknet der mener jeg bestemt at jeg så en skikkelse ved tv-en, men når man nettopp har våknet kan man ikke ta det for god fisk heller. Han dyttet opp dodøren første gang jeg var på besøk der (før jeg visste at det var en gjenganger der), da stod den klossen på låsen rett ut (jeg hadde jo låst døra) og han har slått i veggene når jeg er på den samme doen. Harmløs men definitivt det mest konkrete jeg har opplevd. Alt i barndsomshjemmet mitt er jo bare mistenkelige episoder hvis du skjønner, men i dette huset har jeg hatt helt konkrete møter.

Nå bor jeg i ett helt rent hjem, fantastisk

Veldig creepy! men samtidig veldig interesant det var en fin historie, men plages du enda vis du besker huset?

[Siimen]

Må vell skrive en liten historie her også:

Meg og mine to søstre lå i senga til foreldrene våres og så på Løvenes Konge på TV'en. Vi ante ingen fred og ingen fare, da plutselig strømmen gikk.
Vi var ganske små, så vi var ganske vettskremte. Greia er at i overetasjen, i stua vår, hørte vi at alle fjernkontrollene falt ned på gulvet rett over oss. Liksom, den nøyaktige plastikk-lyden man hører når de faller ned.

Vi var vettskremte, men lyset gikk på igjen, men tven hadde bare skurr/sø på skjermen.
Vi var forresten hjemme alene, og vi fikk foreldrene våres til å komme hjem. Da de hadde gått opp å sjekket hva som hadde skjedd, var det absolutt INGENTING som hadde falt ned på gulvet oppe. De spurte naboene våre om de hadde mistet strømmen, men ingen hadde det....

HM, bor dere enda i det huset? i så fall, merker dere ting enda?

[Ukjennt]

Okå. Jeg har noe jeg vil fortelle som jeg ikke har fortalt til noen før. Er redd for at de vil tro jeg er sprø.

Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg eller hvorfor det skjer, men kanskje jeg får svar her?

Etter jeg har ligget i ro en liten stund, å jeg reiser meg opp og trekker pusten feider liksom synet mitt bort, og det blir sort i noen hundredeler. Når jeg får synet tilbake ligger jeg enten på gulvet, stirrende opp i taket eller i sofaen tyggende på en av putene. En gang datt jeg faktisk mens jeg gikk og våkner litt etter med å se søsteren min som var i rommet stirrende forskremt på meg. Jeg har kræsja med en komode også. Det er skikkelig creepy altså! Er det noen som vet hva det er?

[Asbjørn]

Etter jeg har ligget i ro en liten stund, å jeg reiser meg opp og trekker pusten feider liksom synet mitt bort, og det blir sort i noen hundredeler. Når jeg får synet tilbake ligger jeg enten på gulvet, stirrende opp i taket eller i sofaen tyggende på en av putene. En gang datt jeg faktisk mens jeg gikk og våkner litt etter med å se søsteren min som var i rommet stirrende forskremt på meg. Jeg har kræsja med en komode også. Det er skikkelig creepy altså! Er det noen som vet hva det er?

Jeg tror nok dette har mer med kroppen din å gjøre, enn noe paranormalt.

At synet forsvinner når du reiser deg, kan være blodmangel, eller andre årsaker som intreffer når du reiser deg.

Jeg må på det sterkeste anbefale deg å søke lege for dette, da jeg tror dette er en medisinsk sak,
kansje bare en bagatell, men det vet man ikke før en lege har vurdert det.

Dette er ikke et tema for oss her på paranormal FØR en lege har sjekket deg ut 100% og kan si med sikkerhet at det ikke er noe som helst medisinsk.
Jeg som administrator vil også se kopi av legeerklæring før jeg tillater videre diskusjon om dette i paranormal sammenheng.

Asbjørn
Admin paranormal.no

[ludoburgero]

Jeg har opplevd veldig mye forstyrrende da jeg var liten, men det kan også være psykologisk.
Altså hallusinasjoner og lignende. Barn ser de rareste ting. Uansett så fascinerer det meg like mye uansett hva det er og var, og selv i voksen alder har jeg opplevd en del ting som har forbløffet meg.

Mye av det jeg har opplevd sitter ganske "impregnert i sjela mi", om jeg kan få si det sånn...
Det som opptar meg mest er drømmene jeg har hatt, og det er også psykens kraft.
Har sett en del ting skje og jeg tror mye av det kan skyldes såkalt "ESP" og andre ting. Hvis vi må sette navn og definisjoner på det, har jeg sett telekinese, jeg har opplevd telepati mange ganger (og jeg gjør det stadig vekk enda, omtrent hver dag, jeg kan forutse veldig mye, og jeg tror det er første gang jeg sier det sånn "offisielt", men det er liksom ikke noe viktig... det føles bare naturlig for meg likevel), jeg har opplevd en del ting som kan forklares som paranormalt også, f.eks. å se skikkelser/spøkelser/eller.hva.enn.det.skal.kalles, gå ut av kroppen for et lite øyeblikk, ha samme drømmer som andre samme natt, og alt dette er spennende.

Jeg er litt fed up av uttrykk som "det finnes mer mellom himmel og jord", men det er bare fordi det er så jævla diffust og generelt og sier egentlig ingenting. Nesten retorisk. Og så har jeg hørt det så forbanna mange ganger, pluss at jeg er lei av at folk gjør det til en slags "spesiell ting" og at de må påpeke så notorisk hvor spesielle de føler seg. Det er sikkert litt slemt sagt av meg, men jeg er litt lei av at folk er så egoistiske og sentrerer alt rundt seg selv. For meg virker det ut som en sinnslidelse å dyrke seg selv så intenst som mange gjør. For all del, ingen tvil om at det er perfeksjon og selvtillit som driver mange og får dem til å gjøre et bedre arbeid, men igjen så er det forskjell på å rope og skrike ut om det til hele verden og heller ikke klare å ta imot kritikk eller kritiske spørsmål - enn å være en som driver med sitt uten å måtte intenst skryte uhemmet av det til enhver tid... være ydmyk... kunne være så sikker på seg selv, men likevel ikke måtte rakke ned på andre eller forsvare seg, dyrke egoet sitt og promotere seg som om de var et fjols av en gimmick med sceneopptredener og som lager business utav andres uvitenhet og elendighet og fortapelse.

For dem er det sikkert noen av. Så fikk jeg sagt det også.
Jeg tror at alle har uendelig med potensiale i seg, men at de bare må finne det.

Finnes ikke ett jævla menneske her inne som er noe bedre enn noen andre.
Oops, der sa jeg det også. Jaja. Nå er det gjort; sosialt selvmord. Du er unik, som alle andre.
Et tabubelagt samtaleemne eller noe.

Og ja, så tror jeg fremdeles litt på det å si sin mening. Det er kanskje derfor jeg er her.
Tolk "her" som du vil. Det er ikke sikkert det er ment så mye dypere enn som bare "her".
Som i her-her. Her på forumet. Her og der.

[Siimen]

Etter jeg har ligget i ro en liten stund, å jeg reiser meg opp og trekker pusten feider liksom synet mitt bort, og det blir sort i noen hundredeler. Når jeg får synet tilbake ligger jeg enten på gulvet, stirrende opp i taket eller i sofaen tyggende på en av putene. En gang datt jeg faktisk mens jeg gikk og våkner litt etter med å se søsteren min som var i rommet stirrende forskremt på meg. Jeg har kræsja med en komode også. Det er skikkelig creepy altså! Er det noen som vet hva det er?

Jeg tror nok dette har mer med kroppen din å gjøre, enn noe paranormalt.

At synet forsvinner når du reiser deg, kan være blodmangel, eller andre årsaker som intreffer når du reiser deg.

Jeg må på det sterkeste anbefale deg å søke lege for dette, da jeg tror dette er en medisinsk sak,
kansje bare en bagatell, men det vet man ikke før en lege har vurdert det.

Dette er ikke et tema for oss her på paranormal FØR en lege har sjekket deg ut 100% og kan si med sikkerhet at det ikke er noe som helst medisinsk.
Jeg som administrator vil også se kopi av legeerklæring før jeg tillater videre diskusjon om dette i paranormal sammenheng.

Asbjørn
Admin paranormal.no

Jeg er helt enig med Asbjørn. Jeg tror du bør gå til lege for å først finne ut om det er noe med kroppen din, men samt. litt spennende.
Lykke til :mozilla_wink:

[Siimen]

Jeg har opplevd veldig mye forstyrrende da jeg var liten, men det kan også være psykologisk.
Altså hallusinasjoner og lignende. Barn ser de rareste ting. Uansett så fascinerer det meg like mye uansett hva det er og var, og selv i voksen alder har jeg opplevd en del ting som har forbløffet meg.

Mye av det jeg har opplevd sitter ganske "impregnert i sjela mi", om jeg kan få si det sånn...
Det som opptar meg mest er drømmene jeg har hatt, og det er også psykens kraft.
Har sett en del ting skje og jeg tror mye av det kan skyldes såkalt "ESP" og andre ting. Hvis vi må sette navn og definisjoner på det, har jeg sett telekinese, jeg har opplevd telepati mange ganger (og jeg gjør det stadig vekk enda, omtrent hver dag, jeg kan forutse veldig mye, og jeg tror det er første gang jeg sier det sånn "offisielt", men det er liksom ikke noe viktig... det føles bare naturlig for meg likevel), jeg har opplevd en del ting som kan forklares som paranormalt også, f.eks. å se skikkelser/spøkelser/eller.hva.enn.det.skal.kalles, gå ut av kroppen for et lite øyeblikk, ha samme drømmer som andre samme natt, og alt dette er spennende.

Jeg er litt fed up av uttrykk som "det finnes mer mellom himmel og jord", men det er bare fordi det er så jævla diffust og generelt og sier egentlig ingenting. Nesten retorisk. Og så har jeg hørt det så forbanna mange ganger, pluss at jeg er lei av at folk gjør det til en slags "spesiell ting" og at de må påpeke så notorisk hvor spesielle de føler seg. Det er sikkert litt slemt sagt av meg, men jeg er litt lei av at folk er så egoistiske og sentrerer alt rundt seg selv. For meg virker det ut som en sinnslidelse å dyrke seg selv så intenst som mange gjør. For all del, ingen tvil om at det er perfeksjon og selvtillit som driver mange og får dem til å gjøre et bedre arbeid, men igjen så er det forskjell på å rope og skrike ut om det til hele verden og heller ikke klare å ta imot kritikk eller kritiske spørsmål - enn å være en som driver med sitt uten å måtte intenst skryte uhemmet av det til enhver tid... være ydmyk... kunne være så sikker på seg selv, men likevel ikke måtte rakke ned på andre eller forsvare seg, dyrke egoet sitt og promotere seg som om de var et fjols av en gimmick med sceneopptredener og som lager business utav andres uvitenhet og elendighet og fortapelse.

For dem er det sikkert noen av. Så fikk jeg sagt det også.
Jeg tror at alle har uendelig med potensiale i seg, men at de bare må finne det.

Finnes ikke ett jævla menneske her inne som er noe bedre enn noen andre.
Oops, der sa jeg det også. Jaja. Nå er det gjort; sosialt selvmord. Du er unik, som alle andre.
Et tabubelagt samtaleemne eller noe.

Og ja, så tror jeg fremdeles litt på det å si sin mening. Det er kanskje derfor jeg er her.
Tolk "her" som du vil. Det er ikke sikkert det er ment så mye dypere enn som bare "her".
Som i her-her. Her på forumet. Her og der.

Dette var et nytt men samt. veldig interesant innlegg. Jeg må si meg enig i mye av det du skriver, spesielt det med at uansett vilke evner man har er man fortsatt like mye verd en andre :mozilla_smile: Du må fortsette å stå for det du sier, og igjen, det var et flott innlegg :mozilla_wink:

[Siimen]

Jeg kanj jo også skrive ned en liten historie jeg hørte av min bror.

Han lå over i et gammelt hus med et søskenbarn der min bestefar vaks opp. Det hus er i dag vort ferie hus, men det var det ikke den gang. Vi pusset opp huset litt da vi kjøpte det, men denne lille historien skjedde før det, da huset bestod av gamle ting.
I så fall, de lå oppe i andre etasje da de plutselig hørte at møblene neden under begynte å flytte på seg. Han fortalte at de så på hverandre, men sa ingen ting.

Men etter at vi pusset opp har værken de eller jeg hørt eller kjent noe :mozilla_wink:

Kan det ha noe med de gamle møblene å gjøre? at noe kanskje hanger i gjen i dem ?

[Siimen]

Flere historier ?

[k0mpe]

Må vell skrive en liten historie her også:

Meg og mine to søstre lå i senga til foreldrene våres og så på Løvenes Konge på TV'en. Vi ante ingen fred og ingen fare, da plutselig strømmen gikk.
Vi var ganske små, så vi var ganske vettskremte. Greia er at i overetasjen, i stua vår, hørte vi at alle fjernkontrollene falt ned på gulvet rett over oss. Liksom, den nøyaktige plastikk-lyden man hører når de faller ned.

Vi var vettskremte, men lyset gikk på igjen, men tven hadde bare skurr/sø på skjermen.
Vi var forresten hjemme alene, og vi fikk foreldrene våres til å komme hjem. Da de hadde gått opp å sjekket hva som hadde skjedd, var det absolutt INGENTING som hadde falt ned på gulvet oppe. De spurte naboene våre om de hadde mistet strømmen, men ingen hadde det....

HM, bor dere enda i det huset? i så fall, merker dere ting enda?

Bor fortsatt i huset ja. Merker til lite aktivitet i huset. Men har en følelse at det er noe som følger etter søstra mi, det har nemlig spøkt alle stedene hun har bodd. Hun tror det er min oldemor... Rare greier

[Siimen]

Må vell skrive en liten historie her også:

Meg og mine to søstre lå i senga til foreldrene våres og så på Løvenes Konge på TV'en. Vi ante ingen fred og ingen fare, da plutselig strømmen gikk.
Vi var ganske små, så vi var ganske vettskremte. Greia er at i overetasjen, i stua vår, hørte vi at alle fjernkontrollene falt ned på gulvet rett over oss. Liksom, den nøyaktige plastikk-lyden man hører når de faller ned.

Vi var vettskremte, men lyset gikk på igjen, men tven hadde bare skurr/sø på skjermen.
Vi var forresten hjemme alene, og vi fikk foreldrene våres til å komme hjem. Da de hadde gått opp å sjekket hva som hadde skjedd, var det absolutt INGENTING som hadde falt ned på gulvet oppe. De spurte naboene våre om de hadde mistet strømmen, men ingen hadde det....

HM, bor dere enda i det huset? i så fall, merker dere ting enda?

Bor fortsatt i huset ja. Merker til lite aktivitet i huset. Men har en følelse at det er noe som følger etter søstra mi, det har nemlig spøkt alle stedene hun har bodd. Hun tror det er min oldemor... Rare greier

Vis dere føler ubehag bør dere kanskje spørre etter en prest eller klarsynt :mozilla_wink: men jeg har også hørt at det går ann å gå rundt i uset og lese fra bibelen
lykke til uansett