Fakta, teori & skepsis ⇒ To typer mennesker - gode og onde?

[Moonstone]

Godt og ondt er bare noe vi har skapt å forholde oss til.
Det er et spørsmål om verdier og om vi skal bevare gamle verdier og tradisjoner eller bytte dem ut med nye, eller justere på det vi oppfatter som godt og vondt. I utgangspunktet burde jo lover og regler stå i tråd med hva vi oppfatter som godt og vondt, men det er ikke alltid sånt.

Helt riktig mann.
Begrepene "godt og ondt" er skapt av OSS for å ha et system og forholde oss til, og dømme situasjoner og hendelser etter, men har ingen virkelighet utenfor vårt menneskesinn.
En hendelse er bare en hendelse. HVA hendelsen er og betyr,er opp til betrakteren og bedømme etter SITT verdensbilde og verdier.
Universet sier ikke at "dette er ondt, og dette er godt", det er det kun vi som sier.
Universet bidrar bare med stedet for hendelsen, tiden for hendelsen, og selve hendelsen.
Det skaper et øyeblikk for oss så vi kan erfare det, tolke det og bedømme det..slik at vi kan erfare oss selv i forhold til hendelsen..

[ludoburgero]

Riktig, men vi må også tenke på hva som er rett og galt i forhold til hva vi gjør med jorden.
Selv om den ikke har noe menneskesinn.

Så mye kan tyde på at riktig og galt finnes, når vi klarer å se konsekvensene av handlingene våre. Ikke bare i forhold til hverandre, men også til dyrene og naturen og alt på jorden. Etter hvert har vi jo kanskje erobret både månen og andre planeter også, så man kan jo stille seg selv spørsmålet - om ikke alt dette er drevet av en større bevissthet?

Vi mennesker er i ferd med å bli "guder". Dette forklarer også at jorden ikke vil gå under i 2012, tror jeg. Ettersom vi er gitt teknologi og avansert redskap til å avverge (og ødelegge, da...) det meste av katastrofer rundt oss. Det er dette "ønsket om å verne oss selv og hverandre" (les: kjærlighet) som er en pådriver for at vi har det så godt og er så beskyttet.

Jeg tror definitivt den bevisstheten som ligger bak er ren kjærlighet.
Og den velger jeg, i mitt stille menneskesinn, å kalle god.

[Moonstone]

Riktig, men vi må også tenke på hva som er rett og galt i forhold til hva vi gjør med jorden.
Selv om den ikke har noe menneskesinn.
Så mye kan tyde på at riktig og galt finnes, når vi klarer å se konsekvensene av handlingene våre. Ikke bare i forhold til hverandre, men også til dyrene og naturen og alt på jorden. Etter hvert har vi jo kanskje erobret både månen og andre planeter også, så man kan jo stille seg selv spørsmålet - om ikke alt dette er drevet av en større bevissthet?
Vi mennesker er i ferd med å bli "guder". Dette forklarer også at jorden ikke vil gå under i 2012, tror jeg. Ettersom vi er gitt teknologi og avansert redskap til å avverge (og ødelegge, da...) det meste av katastrofer rundt oss. Det er dette "ønsket om å verne oss selv og hverandre" (les: kjærlighet) som er en pådriver for at vi har det så godt og er så beskyttet.
Jeg tror definitivt den bevisstheten som ligger bak er ren kjærlighet.
Og den velger jeg, i mitt stille menneskesinn, å kalle god.

Derfor er det så viktig og forstå livet mekanismer og naturlover, for å se hvordan det er best å leve i forhold til dem, hvis målet vårt er å overleve som art.
Om vi ønsker å overleve som art, og beholde livet som vi kjenner det, er der "riktig" og omstille oss etter naturlovene og leve i harmoni med Gaia/Jorda og dens systemer.
Om vi IKKE ønsker å overleve, og driter i hva som skjer med kloden og livet her, vil det være "galt" og omstille oss etter Jordas system og naturlover.
Våre intensjoner og mål bestemmer hva som vil være "riktig" vei og "gal" vei å gå, for å nå dette målet.
Og dette med bevissthet er jeg enig i.
Se bare på hvor mange "mindre" bevisstheter og små samfunn/systemer som finnes rundt oss, og tenk på hvor mange "større" bevisstheter og systemer som eksisterer...Vi er bare en liten brikke i altet.
Det er nok mange faktorer som er med på å drive oss, og en av dem er følelsen man kaller Kjærlighet.

[Dj_Devil]

Og så er det vel ikke ondskap når noen gjør "gale" valg i panikk. Folk reagerer veldig forskjellig når de er under sterkt press, som f.eks. ved katastrofer. Noen kan gjøre de utroligste ting i ren panikk, og ende opp med å skade både seg selv og andre.

Det verste er at det ofte kan være tilnærmet så svart-hvitt i en krisesituasjon. Jeg mener å ha hørt at folk flest faller inn i en av to roller ved katastrofetilfeller: De rolige hjelpende eller de paniske hjelpe-seg-selv-folkene. Sistnevnte er ikke verken onde eller egoistiske, de bare kobler ut i panikk og tenker ikke klart. En instinktiv fluktreaksjon kanskje?

Vi er jo dyr på mange måter.
Ser jo selv på katten vår.
Han er en veldig usikker katt å skvetter av det meste. Pågrunn av det så går han i "panikk" modus veldig ofte. Å man ser at han da springer, koste hva koste vill mot dit han vet er utgangen. Om vindue er igjen. Ja da gjør han sitt beste på å smelle i vindue i håp om å komme gjennom ford.
Men om man skriker\sier høyt "mons" til han (er det han heter) så er det som om at panikk moduset blir glemt ett øyeblikk å så finner ut at han skal ut. å da går han fattet mot vindue å venter på å komme ut.

Det panikk moduset ser vi hos mennesker også. Foreldre som velter biler for å redde ungene. Folk som tramper ned andre for å komme seg frem. Når vi er i det panikk moduset så vil eg tro at selv den snilleste personen kan drepe. For å redde seg selv eller noen di er glad i. Å da er man ikke nødvendigvis en slem\ond person. Men det er mer den evnen å takle panikk modus. Noen går ikke inn i panikk modus. Å det er gjerne dem man ser utretter di mest fantastiske gjærningene i katastrofer. For dem ser hva dem kan gjøre fremfor å redde sitt eget skinn.
Eller kanskje en mer kontrolert panikk modus?

[Borte..]

Mor Teresa (minus det kontroversielle)= god person

Adolf Hitler= ond person

[ludoburgero]

Hva om de fikk barn?

[Borte..]

Split personality?

[Hecate]

Og så er det vel ikke ondskap når noen gjør "gale" valg i panikk. Folk reagerer veldig forskjellig når de er under sterkt press, som f.eks. ved katastrofer. Noen kan gjøre de utroligste ting i ren panikk, og ende opp med å skade både seg selv og andre.

Det verste er at det ofte kan være tilnærmet så svart-hvitt i en krisesituasjon. Jeg mener å ha hørt at folk flest faller inn i en av to roller ved katastrofetilfeller: De rolige hjelpende eller de paniske hjelpe-seg-selv-folkene. Sistnevnte er ikke verken onde eller egoistiske, de bare kobler ut i panikk og tenker ikke klart. En instinktiv fluktreaksjon kanskje?

Hmm...det er helt riktig som du skriver.
Kanskje det egentlig er slik at godhet er en bevisst verdinorm, men så fort en "mister hodet" og handler i affekt eller instinkt, opphører det vi definerer som godhet? At bevissthet er en forutsetning for godhet?

Jeg er forsåvidt enig med andre her at onskap og godhet egentlig bare er noe vi har definert ut fra egne verdinormer og kultur. Men det sies jo at det er vår evne til å skille rett fra galt, ondt fra godt osv som er nettopp det som skiller mennesker fra øvrige dyr. Skjønt, det er jo liknende verdier blant dyr også, spesielt flokkdyr eller sosiale dyr.

[ludoburgero]

Kanskje det egentlig er slik at godhet er en bevisst verdinorm, men så fort en "mister hodet" og handler i affekt eller instinkt, opphører det vi definerer som godhet? At bevissthet er en forutsetning for godhet?

Ja, det er det samme jeg er inne på når jeg sier dette, bare at du utdyper mine tanker om det nå, føler jeg...

Jeg tror definitivt den bevisstheten som ligger bak er ren kjærlighet. Og den velger jeg, i mitt stille menneskesinn, å kalle god.

, så vi er nok ganske enige

Da står vi igjen med at ingenting kan være godt eller ondt av seg selv, men at bevisstheten som forutsetter og er kjærlighet, må applikeres til de som kan bruke den.

En ting jeg lurer på med dette, er om det ikke går an å være så fra bunnen av på det dypeste bare god, alltid være så klar og bevisst, at man ikke trenger å løfte en finger for å la denne kjærligheten/godheten bare strømme igjen hele seg og inspirere andre. Tror du det er mulig?

[Chronii]

Selvsagt finnes det gode og onde mennesker.

[abrj]

Det finnes nok både gode og onde sider blant alle mennesker, men det blir litt sånn Yin/Yang over hele situasjonen; det er ikke sort/hvitt. Og slik jeg ser det kan det endre seg. Hvis du leter kan du nok finne gode sider hos Hitler (han var fantastisk til å verbalt få folk med seg i sine velmaktsdager, og kunne gi flotte gaver til folk) og vonde sider hos Buddha (hvem drar vel fra kone og barn uten å si noe?).

[Moonstone]

Det finnes nok både gode og onde sider blant alle mennesker, men det blir litt sånn Yin/Yang over hele situasjonen; det er ikke sort/hvitt. Og slik jeg ser det kan det endre seg. Hvis du leter kan du nok finne gode sider hos Hitler (han var fantastisk til å verbalt få folk med seg i sine velmaktsdager, og kunne gi flotte gaver til folk) og vonde sider hos Buddha (hvem drar vel fra kone og barn uten å si noe?).

Gode poeng her, som jeg mang en gang har prøvd å få frem selv.
Godt og ondt er bare menneskelige forestillinger om ytterpunkter som man kan måle handlinger og ideer ut ifra, som varierer fra sted til sted, tid, og enkeltmenneskers perspektiv, kultur og etiske idealer.
Å si at noen mennesker er grunnleggende negative eller positive er naivt.
Det er mange nyanser og faktorer i spille her.
Det finnes ikke en fellesmålestokk for slikt, og vi burde ivertfall ikke bruke utdaterte 4-5000 år gamle målestokker fra da samfunnet var helt annerledes og fanatisk religiøst..

[Purka]

hva med den grå delen? / hva med den tredje "rasen"?
den passive soffa slitern som verken redder seg selv eller andre, fordi han sitter så godt?
mennesket som verken er ond eller god. bare lat, tafatt og fjern?

Nå måtte jo selfølelig jeg også sette det på spissen. Fordi samfunnet har aldri bestått av bare 1. og 3. klasse. Middelklassen eksisterer også

[ludoburgero]

Hva med hyklere? Sannheten er ikke enkel.

Far mishandler og dreper sine barn,
men donerer milliarder til veldedighet og jobber som lege, redder liv til daglig på akutten.
For eksempel.

Hvor kommer bevissthet inn i bildet? Man kan støtte en organisasjon som driver dyreeksperimenter eller som finansierer terrorisme, selv om de profilerer seg som en organisasjon som samler inn penger for kreftsyke barn. Hvor grusomt hadde ikke det vært? Skyldig uten å vite om det...

I det små støtter vi alle både gode og onde ting her i livet. Fordi vi alle er connected.
Fordi vi alle gjør så mye som fører til så mye annet, uten at det holder seg innenfor vår rekkevidde av kontroll. Fordi handlingene våre har konsekvenser i ringeffekter utover vår fatteevne, og selv om vi ikke gjør noe - kan det være like ille.

Tenk på alle de liv DU kunne reddet om du hadde tatt deg en utdannelse til å være ambulansepersonell - gjør det deg ond fordi du lot være og heller ble baker?
Og hvis du allerede jobber ombord i en ambulanse... hva om du ble ferdig med utdannelsen ett år tidligere, og en du kjente døde men kunne ha blitt hentet av deg dersom du ikke hadde tøyset vekk ett år bare på fyll og fanteri uten at du visste hva du ville bli?

Hva om du ikke betalte 62 kroner for den øla ute på byen som kunne forsørget et barn i Somalia i 2 år, så lite som det koster med mat der nede? Tenk hvor menneskeliv du drikker vekk hver kveld du er på byen! Hele landsbyer! Eller tenk på alle de gangene du kjøper deg noe luksuriøst... f.eks. mat på restaurant som kanskje koster 290 kroner for en tallerken med noe småtteri du egentlig kunne diska opp selv hjemme for en brøkdel av prisen? Hvor mange menneskeliv kunne du ha redda med den pengesummen da? Du hadde vel vin til maten også?

Jaja. You all get the fucking points.

Hva er godt? Hva er ondt? Og hva er ikke det?

[Hecate]

Den enes død, den andres brød.
Nå kan du jo trekke inn den andre tråden din, Ludo, om hvorvidt alt er forutbestemt.
Vi må ha karmaenergi til å drive maskineriet, så dualisme er en god energitransformator.