Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Mørke skikkelser.

[Alocado]

Jeg vet ikke om det passer inn under shadow people fordi det er ikke snakk om skygger.
Det går ikke an å se gjennom de her skikkelsene...

Ene skikkelsen gikk fra å være fysisk (jeg støtte/kræsja borti en) til å kunne gå gjennom en dør rett etter. Den lignet et menneske i omrisset, bare at alt inni er kullsvart. Ingen detaljer. Ikke ansikt, tær eller fingrer. Skikkelsen er svært høy (minst 2 meter eller litt mer) og stor.
Den angrep x-en min fryktelig brutalt og to venner av meg. Som ikke ville være venner med meg i ettertid pga opplevelsene. Det var vondt å miste dem. Jeg har tenkt mye på det...

Jeg har også lurt veldig på noen små vesen som var rundt meg før.
I forskjellige størrelser og former. Disse har sorte øyne og munn. Alle tennene er skarpe såvidt jeg kunne se. De kryper i taket, på veggene, går og løper. De snakker ikke så mye, men knurrer. Mørke, dype knurr og hvesing. De sier navnet mitt. Da jeg gjorde noe de ikke likte så knurret de navnet mitt veldig sint frem. Hørte ingenting når jeg holdt meg for ørene.
Jeg likte ikke disse vesnene særlig fordi de var så plagsomme.

Flere venner av meg begynte å se slike i nærheten av meg, uten at jeg hadde nevnt noe om mine opplevelser. Da kunne de tro jeg var gal... Og jeg kunne påvirket dem. Det ville jeg ikke.

Jeg lurer på... Tiltrekkes disse skikkelsene av meg fordi jeg overhodet ikke tror på gud eller jesus?
Kan det ha noe med saken å gjøre? Eller er jeg helt på bærur nå?! For de virker onde, samtidig som de aldri skader meg. Det hendte de tok på meg. Rørte på huden min. Og stimlet seg ofte tett rundt meg så jeg ikke så noe annet i rommet. Veldig intense og plagsomme.

Føler sterk forakt da jeg hører snakk om gud og jesus og jeg har aldri likt kirker.
Jeg ble fysisk kjempedårlig da min mormor tok meg med til kirken da jeg var barn.
Følte et voldsomt sinne og hat husker jeg. Holdt meg fast i kirkeporten og nektet å gå inn. Følte meg kvalm og skikkelig dårlig. Husker jeg "ble svart" innvendig. Så kun mørke da jeg gikk mot kirken.

Inni kirken da presten holdt preken om satan og gud, ble jeg illsint da han snakket negativt om satan. Jeg reiste meg opp og bannet i det lange og brede til presten. Kalte ham en løgner og at satan ikke var slem. At det var en stygg ting å si osv.
Min mormor tok meg i armen og vi gikk raskt ut av kirken. Hun turde aldri å ha meg meg siden. Hun har fortalt meg alt dette, og jeg husker mye av det selv.
Hun har sagt at hun aldri siden har blitt så flau og sjokkert som hun var der.

Jeg smiler av det nå, men jeg forstår ikke hvorfor jeg føler slik forakt for kirker.
Det har vært der så langt tilbake jeg kan huske. Jeg gruer meg faktisk til min søsters bryllup i sommer. Ikke noe god følelse. Det skal holdes i overnevnte kirke...

---------------------------------------------------------------------

Besøkte en katolsk kirke (i Kristiansand) i 2006. Følte meg helt rolig da jeg gikk bort til kirkeporten med min samboer. Han gikk til kiosken da presten (Olav) ville ha litt tid med meg alene.
Olav slapp meg inn, og vi gikk opp trappene til leiligheten hans der inne. Gamle bøker.
Han fulgte nøye med på meg. Han virket veldig vis/klok der han satt. Og gammel. Blasse, gamle øyne som har sett mye. Han hadde vært gjennom litt av hvert i løpet av livet. Hvis jeg minnes helt riktig hadde han også vært med på eksorsisme.

Han skvettet helligvann på meg og strøk det på huden min. Jeg hatet ham. Og det føltes iskaldt i blodårene mine. Jeg sa det rett ut. Han sa at han var beskyttet og var ikke redd meg.
Jeg fortalte ham at jeg ikke hadde tenkt å gjøre ham noe som helst.
Men hva jeg tenkte var helt annerledes. I tankene mine la jeg hendene rundt halsen hans og klemte til mens jeg så ham dø. Og jeg nøt det med iskald ro.
Vi snakket lenge sammen om de spesielle, uforklarlige hendelsene i livet mitt. Han lyttet og var veldig flink til å spørre.

Da Olav noen timer senere viste meg (+ min samboer) inn i sakrestiet, skjedde det noe rart inni meg. Jeg følte et hat så sterkt at jeg nesten dirret. Jeg kikket raskt opp mot veggene og så de kristne bildene på veggen til høyre. Kjente hatet vokse fort. Fikk lyst til å klatre opp på veggen og klore, bite og flerre bildene i stykker. Men jeg stod helt rolig og bare nistirret.
I tankene var bildene ødelagt for lengst.
Min samboer var kjempeblek og måtte sette seg ned. Olav stod inntil og trøstet. Han spurte hva vi følte og jeg svarte ærlig.
Min samboer sa at han følte seg svak og skikkelig dårlig da vi kom inn der.
Jeg sa til Olav at jeg hatet rommet. Han tok oss med ut derfra, vi tok farvel og han ba oss ringe ham senere.

Jeg fortalte min samboer at jeg ville rett hjem. Det ble litt mye på en gang og jeg ville sortere tankene mine. Han var ikke sen om å bli med. Vi har snakka mye om dette i ettertid.
Han har sagt at han aldri har opplevd noe overnaturlig før jeg ble sammen med ham.
Han var skikkelig skeptiker før. Og han prøver å bli det igjen. Fordi han frykter det han har sett og opplevd. Og han ønsker å tro at det er tull. Det er tryggere.

Send meg gjerne PM om dere kan ha noe svar på dette.

Jeg er ikke gal for de som er fristet til å mene det. Det var den første logiske forklaringen jeg kom på også, så derfor oppsøkte jeg psykolog. Håpet hun skulle si at jeg hadde hallusinert.
Hun hadde ingen forklaring på fenomenene jeg hadde opplevd, og hun sa også at det skremte henne at jeg snakket sant. Hun viste meg faktisk at hun hadde gåsehud på armene.
Derfor oppsøkte jeg to psykologer til for å være helt sikker, og jeg fikk lignende svar derfra.
Så da er det utelukket.

[NightHawk]

Det sies at man er ikke gal om man lurer på det selv. Er man gal melder ikke det spørsmålet seg.

[Ankh]

Det er ihvertfall veldig spesielle opplevelser du har hatt, uansett hva det er.
Den klassifiseringen jeg har brukt:

http://www.thingsthatgobumpinthenight.c ... ation.html

Skriver dette:

6) Diabolicals: This is a touchy subject because this usually gets into the realm of religious belief. Most western religions call them “Demons”, Islamic religions call them “Djin”, Celtic beliefs call them “Elementals”. Whatever you believe in, these entities have never been human and therefore cannot really be called “ghosts”. They are mean and powerful and will usually disguise themselves to hide their intentions (at first). It is STRONGLY recommended that you do not attempt to study this type of entity unless you are a seasoned investigator. Even then you should have some pretty strong spiritual assistance for these ones.

7) Shadow People: It is a common belief that these being are not ghosts. Even though a tremendous amount of fear is reported when dealing with these beings. Some say they are inter-dimensional beings, others say that they are just a different type of “diabolical”. So little is known about these being that this is all just speculation and conjecture. Moving shadows are seen all the time, but these are not “shadow people”. The Shadow person phenomenon is very specific. They seem to step out of the “shadows” and solidify right before you, becoming a 3-D shadow. I hope to be able to “shed some light” on the subject of shadow people (bad pun intended).

Jeg har i ulike tråder forsøkt å belyse ulike sider av åndeverdenen for på en eller annen måte få et fastere grep om hva ting er og hvordan det henger sammen.

Denne tråden:

https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =1&t=21294

omhandler definisjonen av godt og ondt og ideer rundt dette.
Jeg vet at kirken sendte en eksorsist til et hjemsøkt bygg i nærheten for å forsøke å rense det, men det var totalt mislykket.
Vet ikke hvor stor innsats de la i det, har vel en mistanke om at de ikke tok det særlig seriøst og at innsatsen ble deretter.
Det var samme bygget jeg ble med i og la ut EVP og bilder, dessverre av lav kvalitet.
Det er også sånn at det ikke virker som noe ondt i de tre som er i bygget, det er bare ubehagelig for de som er der og de vil ha dem vekk.
mrlee/spiritwalker har sagt seg villig til å forsøke å rense bygget, men sjefen der vil ikke ha så mye oppmerksomhet og er tilbakeholden til slike ting.
Men med en gang hun bestemmer seg for å forsøke så vil sannsynligvis mrlee bli tilkallt.

Tilbake til deg, så advares det på det sterkeste mot å ta opp kampen mot slike vesener med mindre man vet hva man gjør, mulig noen her på forumet kunne tatt en reading eller noe på deg???

Mine tanker og ideer om dette:
Det første jeg tenker er at du har en klebeånd på deg, som både styrer og tiltrekker seg litt av hvert.
Tar man utgangspunkt i energi-ideene som brukes om fenomenene, så må fenomenet mates av en ytre energi og det kan være:
1-Følelser og egenenergi, fremprovosert av fenomenet selv (Det lar deg bli sinna slik at det kan spise av den energien det da skapes)
2-Bosted, med tanke på om du bor nær vann, ved/under høyspentlinjer, har kilder som genererer IR-lyd (f.eks i skuddlinjen av en tunnell) osv.
3-Din egen reaksjon på fenomenet (tiltrekkes du innerst inne av fenomenet/synes du det er "spennende", eller ønsker du "egentlig" å få det fjernet.

Det hadde også vært interressant å høre om du i ditt liv en eller annen gang har vært i en situasjon som kan ha startet fenomenet.
Vært på et hjemsøkt sted en gang? Lekt med ouija brett? Søkt ånder for "spenning"? Vært åpen og mottagelig? (vet at mange som renser tar et beskyttelsesrituale først), Vært på steder eller opplevd dramatiske ting (bilulykke, brann, ulykke), Finnes det andre personer i familien du kan har arvet evner av slik at du egentlig "kun" er et medium?

Mange slike spørsmål må du stille deg før du kommer i mål med hva som skjer.

Jeg er også overrasket over ditt møte med skyggemennesker. Det finnes svært liten dokumentasjon over dem, og ditt dramatiske møte er muligens en "verdenssensasjon" både fordi du har opplevd den skifte form fra å krasje inn i den til å gå gjennom dører og fordi det har vært et veldig konkret tilfelle.
Ofte vil noe som er for godt til å være sant, nettopp ikke være det, men samtidig så er det ingen grunn til at ikke du også skulle oppleve noe unikt.


Personlig så har jeg